Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Dokument nr. 3:14 (2004-2005).

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse om måloppnåelse i kriminalomsorgen blant annet viser at straffegjennomføringen ikke fullt ut tilfredsstiller de mål og forutsetninger som Stortinget har satt om hurtig straffereaksjon og faglig innhold i soningen. Interne samordningsutfordringer, sviktende rutiner og manglende forvaltningssamarbeid vanskeliggjør rehabiliteringsprosessen for de straffedømte. Komiteen ser med bekymring på dette.

Komiteen har videre merket seg at Justisdepartementet ser alvorlig på funnene i undersøkelsen, og i sine kommentarer til rapporten forsikrer om at man vil arbeide for å forbedre kvaliteten i kriminalomsorgen. Komiteen mener at departementets holdning i saken er konstruktiv og nødvendig. Det er positivt at flere tiltak allerede er iverksatt blant annet for å styrke forvaltningssamarbeidet og for å sikre tilstrekkelig kvalifisert bemanning i fengslene i årene fremover.

Det er viktig at man på alle nivå i kriminalomsorgen arbeider aktivt for å nå de mål og forutsetninger som er satt av Stortinget. Ikke minst er dette viktig for å gi den enkelte straffedømte best mulige forutsetninger for et kriminalitetsfritt liv etter endt soning.

Det er etter komiteens mening svært positivt at det for fremtiden skal utarbeides en bedre statistikk for tilbakefall til ny kriminalitet etter straffegjennomføring. Kunnskapen som slike undersøkelser vil gi, danner et godt grunnlag for å forbedre og eventuelt korrigere innholdet i kriminalomsorgen.

Komiteen tar Dokument nr. 3:14 (2004-2005) til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er mange forhold i Riksrevisjonens Dokument nr. 3:14 (2004-2005) som er bekymringsfulle. Det mangler etter disse medlemmers syn en gjennomgående helhetstenkning som ivaretar de overordnede mål. Det vises i den anledning til avvik innen hurtig straffereaksjon, ikke gjennomført iverksetting av dommer i henhold til gitte krav og mangel på strategiplanverk.

Disse medlemmer er opptatt av at 5 av 6 regioner innen Kriminalomsorgen i 2003 ikke overholder kravet om overføring av varetektsfanger til fengsels­celler innenfor gitte frister. Likeledes viser disse medlemmer til at variasjonen innen de respektive regioner også innehar store forskjeller mht. programarbeid. Likeledes at "20 % av fengslene og friomsorgskontorene oppgir at programarbeidet ikke er dekkende for domfeltes behov".

Siden forutsetningen for bruk av programarbeid er at det skal tilføre den innsatte noe som kan bidra til å endre egen livsstil, er det etter disse medlemmers syn viktig at programmene gir nettopp denne effekten. Siden det er tvil om det, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå dagens bruk av programarbeid i norske fengsler for å undersøke funksjonaliteten av disse, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte."

Disse medlemmer er også bekymret for innspillet fra friomsorgskontorene når det gjelder bruk av konfliktrådsmegling. Det vises til følgende uttalelse: "Nær halvparten av alle friomsorgskontorene oppgir at konfliktrådsmegling i liten grad fungerer på en hensiktsmessig måte. Det kan tyde på at ordningen med samfunnsstraff, herunder konfliktrådsmegling, ikke fungerer slik som forutsatt".

Dette bekymrer disse medlemmer, som derfor fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå ordningen med konfliktrådsmegling for å se om denne fungerer i henhold til forutsetningen, og gjennomgå ordningen med bruk av samfunnsstraff, herunder oppfølging av brudd på vilkår for samfunnsstraff."

Disse medlemmer vil avslutningsvis vise til at 65 pst. av fengslene og 90 pst. av friomsorgskontorene ikke hadde utarbeidet strategiplaner i 2003. I innspill fra berørte parter vises det til at rapporteringen er lite hensiktsmessig. Det hevdes at "30 % av fengslene og over halvparten av friomsorgskontorene opplyser at det i liten grad finnes rutiner for kvalitativ rapportering. Flertallet av regionene mener at det blir lagt for stor vekt på kvantitative mål, noe som resulterer i at viktige aspekter i arbeidet med straffegjennomføringen ikke synliggjøres".

De tilbakemeldinger som er beskrevet ovenfor, bekymrer disse medlemmer sterkt. Det forutsettes at slikt manglende plan og styringsverktøy, samt rutiner for rapportering, kan ramme oppfølgingen av de innsatte. Dette vil igjen ramme både den innsatte og kriminalomsorgens forventninger til hverandre.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sørge for å oppklare de eventuelle uklarheter som finnes og således sørge for at de mål som er satt, tydeliggjøres, så vel for de innsatte som for kriminalomsorgen.