Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg 1.1: Riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker

Ernst Sneve har i brev av 12. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved Sandnes skole i Sør-Varanger kommune.

I klagen anføres at det manglet plomberinger på samtlige stemmeurner ved Sandnes skole. Urnene sto innelåst med stemmesedler i fra søndags kveld til mandag. En navngitt person hadde hånd om nøkkelen til rommet der urnene sto innelåst. Klageren kjenner ikke til at andre i tillegg har hatt tilgang, men mener at dette uansett er et alvorlig brudd på valgloven. Klageren mener at dette kun kan resultere i omvalg.

Stemmestyret ved Sandnes skole har protokollert følgende:

"Da urnen skulle plomberes for oppbevaring over natten, viste det seg at det plomberingsutstyr som var mottatt, ikke kunne brukes.

De avgitte stemmer fra første valgdag ble så opptelt, og viste seg å være i alt 103 - ett hundre og tre - stemmesedler.

Etter en rådslagning mellom valgstyrets medlemmer ble man enig om følgende:

Urnen med stemmesedlene samt annet valgmateriell ble innlåst på eget rom. Med på dette var alle styremedlemmene. Nøkkelen til dette rom ble oppbevart av lederen.

Før valglokalet ble åpnet neste dag, ble på ny stemmesedlene opptalt, og hadde det samme antall på 103."

Sør-Varanger valgstyre behandlet klagen i møte 12. september. Etter å ha rådført seg med fylkesvalgstyrets sekretær fattet valgstyret følgende enstemmige vedtak:

"Valgstyret tar til etterretning manglende forsegling av valgmateriellet natten mellom 11. og 12. september.

Rapporten fra et enstemmig stemmestyre tas til etterretning. Valgstyret kan ikke se at det er gjort feil som vil påvirke valgresultatet for Sandnes valgkrets."

Valgstyret uttaler at man vil innskjerpe rutiner i samband med fremtidige valg - blant annet påse at materiell sendt stemmestyrene er funksjonelt.

Departementet viser til forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 34 annet ledd som lyder:

"(2) Valgmateriell skal forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Forseglingen skal foretas på en slik måte at ingen får adgang til det forseglede materiellet uten at dette etterlater seg tydelige merker."

Departementet konstaterer at det som skjedde på stemmestedet ikke er i samsvar med bestemmelsen i valgforskriften. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har påvirket valgresultatet. Departementet anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Ernst Sneve over gjennomføringen av stortingsvalget ved Sandnes skole i Sør-Varanger tas ikke til følge.

Linda Rønning har i brev av 27.august 2005 til Ås kommune klaget over gjennomføring av forhåndsstemmegivningen ved Ås rådhus.

Klageren mener at de prosedyrene som ble fulgt er et brudd på prinsippet om hemmelig valg. Stemmeseddelkonvolutten ble, sammen med valgkortet, lagt i en oransje vinduskonvolutt. Denne ble deretter lagt i valgurnen. Hun mener at dette gjør det mulig å etterspore hennes og andre stemmegivninger, ved at det lar seg gjøre å koble valgkort og stemmegivning ved behandlingen av stemmene.

Ås valgstyre har avgitt følgende uttalelse om klagen:

"Etter Ås Valgstyres oppfatning følger den beskrevne håndteringen valglovens § 8-4 og valgforskriftens § 27 om fremgangsmåten ved stemmegivningen, fullt ut.

Ved valgstyrets prøving av forhåndsstemmegivningen ble valgkort og uåpnede stemmeseddelkonvolutter skilt. De uåpnede, anonyme stemmeseddelkonvoluttene ble deretter lagt i en forseglet urne. Disse ble først åpnet i forbindelse med opptellingen. Valgforskriftens § 35 om at det skal være minst to personer tilstede ved åpning av stemmegivninger ble ivaretatt."

Departementet viser til forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 27 femte ledd annet punktum som lyder:

"Stemmemottaker skal deretter legge stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ned i en omslagskonvolutt, lime den igjen og legge den i en forseglet urne i velgerens påsyn."

Valgforskriften § 35 annet punktum fastsetter at det skal være to personer tilstede når forhåndsstemmegivninger åpnes.

Departementet kan ikke se at det er påvist brudd på regelverket når det gjelder mottak og behandling av forhåndsstemmer i Ås kommune, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Linda Rønning over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen ved Ås rådhus tas ikke til følge.

Anne Siig Meen har i brev av 17. september 2005 til Troms fylkesvalgstyre klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved Storsteinnes rådhus i Balsfjord kommune.

Klagen gjelder manglende stemmesedler i stemmeavlukket ved stemmegivningen søndag.

Klager avga stemme ca. kl. 18. Hun fant da ikke stemmesedler for Kristelig Folkeparti, som hun ønsket å stemme på, i det avlukket hun gikk inn i. Derimot var Det norske Arbeiderparti representer med to bunker. Etter kontakt med en valgfunksjonær fant hun stemmeseddel for Kristelig Folkeparti inne i et annet avlukke.

Hun fortalte sin mann om det som hadde hendt. Da han skulle avgi stemme ca. kl. 18,30 manglet - ifølge klageren - stemmesedler for Kristelig Folkeparti i samtlige avlukker (fire i alt). Mens han lette etter stemmesedler, kom en valgfunksjonær med en bunke stemmesedler for Kristelig Folkeparti.

Ifølge klager har to andre velgere opplevd tilsvarende forhold.

Ifølge klager har en valgfunksjonær uttalt at Kristelig Folkepartis stemmesedler manglet i ett av de fire avlukkene i en kort periode. Dette stemmer ikke med klagers egne erfaringer.

Klager ønsker med klagen å påpeke behovet for en gjennomgang av rutinene for opplæring av valgfunksjonærer og gjennomføring av valg.

Valgstyret har innhentet uttalelse fra stemmestyret om det inntrufne. Stemmestyrets leder har forklart at det ble oppdaget ett tilfelle der stemmesedlene for et parti lå bak stemmeseddelbunken for et annet parti i ett avlukke. Dette ble ordnet av stemmestyrets leder da forholdet ble oppdaget. Det presiseres at dette gjaldt kun ett av fire stemmeavlukker.

Valgstyret har vedtatt at de tar saken til orientering. De peker på at det inntrufne ikke kan antas å ha betydning for valgresultatet.

Det er opplyst fra kommunen at stemmesedler for et parti var skjult av et annet partis stemmesedler i en kort periode i ett av de fire stemmeavlukkene. Klageren gir uttrykk for at feilen var mer utbredt. Uansett omfang er dette en feil i forhold til hvordan en feilfri gjennomføring av valget skal skje. Stemmestyret skal inspisere stemmeavlukkene og påse at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle godkjente valglister. I praksis er det imidlertid ikke mulig å gjøre dette mellom hver velger.

Det er ikke dokumentert at det som har skjedd førte til at klageren eller andre velgere måtte avgi stemme til et annet parti enn det de ønsket å stemme på.

Departementet finner derfor at det ikke er påvist forhold som har hatt betydning for valgresultatet, og tilrår at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret er enig i departementets vurderinger.

Klagen fra Anne Siig Meen i Balsfjord kommune tas ikke til følge.

Liv Oddny Fjeld har i brev av 12. september 2005 til valgstyret klaget på at hun ikke var oppført i manntallet for Hole kommune. Hun opplyser å ha flyttet til kommunen fra Oslo 6. januar 2005.

Kommunen opplyser i brev av 21. september 2005 til klageren at hun er registrert i folkeregisteret med bostedsadresse i Oslo, og at hun derfor ikke er stemmeberettiget i Hole. Kommunen bekrefter på telefon til departementet at dette er bekreftet av folkeregisteret i Oslo.

Det følger av valgloven § 2-4 at de som har stemmerett skal manntallsføres i den kommunen der de var folkeregistrert som den 31. mai i valgåret.

Departementet legger til grunn at klagerens flytting fra Oslo til Hole ikke er blitt registrert, og at hun fortsatt er registrert som bosatt i Oslo. Det var følgelig korrekt at hun ikke ble manntallsført i Hole kommune ved årets valg.

Departementet viser til ovenstående, og rår til at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger.

Klagen fra Liv Oddny Fjeld tas ikke til følge.

Jan Erik Aas har i epost til Stortinget klaget på gjennomføringen av stortingsvalget 2005 i Nittedal.

Klageren anfører at forholdene etter hans mening ikke var tilrettelagt for hemmelig valg. Alle partilistene lå samlet på to bord, med fritt innsyn fra andre velgere. Følgelig hadde man ikke anledning til å velge liste i hemmelighet. Først etter å ha valgt liste kom man til avlukket, der ingen lister var utlagt.

Velgeren følte et sterkt ubehag ved dette.

Nittedal valgstyre behandlet klagen i møte 19. september 2005. Valgstyret vedtok å oversende klagen til departementet og å vise til valgstyrets vedtak i møte 13.09.05, hvor dette spørsmålet ble behandlet på bakgrunn av en muntlig henvendelse. I henvendelsen ble det gitt uttrykk for de samme synspunkter som i klagen fraAas.

Kommunen fremhever at folk ble sluppet fram til bordet med stemmesedler en og en, og at det var også slik at man hadde anledning til å ta med seg flere stemmesedler inn i avlukket hvor man valgte stemmeseddel, eventuelt rettet på den og brettet den.

Kommunen mener at valget tilfredsstilte lovens krav når det gjelder at det skal være hemmelig. Imidlertid registrerer kommunen synspunktene og det ubehag som klageren og den nevnte henvendelsen gir uttrykk for. Derfor vedtok valgstyret på sitt møte 13.09.05 følgende:

"Valgstyret vil peke på valglovens § 9-5 (3) første setning: "Velgeren skal i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på". Det betyr at stemmeseddelen må ligge slik at ingen kan se hvilken stemmeseddel en velger tar fra bordene med stemmesedler. Rådmannen bes i god tid før neste valg utarbeide regler for hvordan valglokalene skal innrettes slik at det ikke kan reises tvil om at lovens krav blir oppfylt."

Valgloven § 9-5 tredje ledd fastsetter at velgeren i "enerom og usett" skal brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilke valgliste velgeren stemmer på.

Om utlegging av stemmesedler i valglokalet har departementet uttalt følgende i valghåndboken punkt 12.5:

"Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket, hver godkjente liste stemmesedler i en bunke for seg. Stemmesedlene kan imidlertid også legges ut på ett eller flere bord - hver godkjente listes stemmesedler i en bunke for seg. Det er meget viktig at bordet i så fall er avskjermet på en slik måte at andre som oppholder seg i valglokalet, ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar."

Den benyttede måten å legge ut stemmesedler på, kan ikke sies å være i direkte strid med lovens ordlyd, men er etter departementets oppfatning ikke i tråd med intensjonene i valgloven.

Etter departementets syn er den ordningen som er beskrevet i brevet fra Nittedal valgstyre - og som ble benyttet ved årets valg - lite egnet til å ivareta kravet om hemmelig valg. Dette fordi bordet med stemmesedler ikke var avskjermet. Å slippe velgerne frem til stemmeseddelbordet en og en kan ikke anses som et fullgodt alternativ til avskjerming selv om velgerne kan ta med seg flere stemmesedler og således skjule hvilket parti de stemmer på. Det vil kunne oppfattes som lite betryggende av velgere som er opptatt av hemmelig valg. Departementet har merket seg at valgstyret er opptatt av problematikken og forutsetter at man legger opp til bedre rutiner ved fremtidige valg.

Det er ikke opplyst noe på at velgere ikke har avgitt stemme eller stemt annerledes enn de ellers ville ha gjort på grunn av stemmesedlenes plassering i valglokalet.

Departementet tilrår at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger.

Klagen fra Jan Erik Aas tas ikke til følge.

Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi har i brev av 5. september 2005 klaget på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Skjervøy kommune.

Klagen gjelder to forhold:

  • 1. Valgurnen var ikke forseglet. Urnen var ifølge klageren lukket med 2 knuter med hampetråd og en hengelås. Da velgeren spurte hvorfor urnen ikke var forseglet, svarte kontorsjefen at de kunne forsegle. Han hentet forseglingsvoks og kom ved et uhell til å brenne av tråden overfor knuten. Klageren stiller spørsmål om dette er forsvarlig. Hun reagerte også på at hun ikke fikk ta tilbake stemmegivningen som var lagt ned i urnen.

  • 2. Klageren reiser spørsmål om hun skulle ha skrevet under på en liste etter at hun hadde avgitt stemme. Hun ble ikke tilbudt dette.

Skjervøy valgstyre bekrefter klagerens fremstilling av det som skjedde i forbindelse med stemmegivningen. På grunnlag av et ønske fra klageren ble urnen forseglet med lakk i klagerens påsyn. Uheldigvis ble tråden som lukke urnen brent av. Tråden ble straks erstattet med ny tråd.

Velgerens krav om å få tilbake stemmegivningen ble avvist.

Valgstyret presiserer at urnen ble oppbevart trygt og sikkert, og at ingen uvedkommende hadde tilgang til urnen.

Departementet viser til forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 27 femte ledd, som fastsetter at urner som brukes ved forhåndsstemmegivningen skal være "forseglet". Det er ikke fastsatt nærmere regler om hvordan forseglingen skal være. Bruk av lakk og segl er således ikke påbudt. Det avgjørende må være at urnen er forsvarlig forseglet.

Det er ikke opplyst noe som tyder på at det er skjedd noe ureglementert med innholdet i urnen

Valglovgivningen regulerer ikke direkte hvilket tidspunkt en velger må anses å ha avgitt stemme, og hvoretter det er for sent å ta stemmen tilbake. Etter departementets oppfatning må det likevel anses å følge av lovens system at stemmen er avgitt når den legges ned i urnen.

Valgloven inneholder ikke noe krav om at velgeren skal underskrive på en liste for avgitt forhåndsstemmegivning. Det var derfor etter departementets oppfatning ikke feil at velgeren ikke ble tilbudt å skrive under på at stemmen var avgitt

Departementet anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Skjervøy kommune tas ikke til følge.

Stan Stancheff har i brev av 13. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget i Oslo.

Klageren hevder at valget er gjennomført i strid med EMK Art, 6 14 og Tilleggsprotokoll 1 til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter. Klageren anfører at valget ikke har vært hemmelig, ut fra følgende forhold:

  • – Stemmeurnene var uplombert

  • – Valgsedlene var åpne (ikke lagt inn i konvolutt)

  • – Flere velgere gikk sammen inn i stemmeavlukket

  • – Velgerne måtte ikke signere i manntallet eller legitimere seg

  • – Antall opptalte stemmer tilsvarer ikke stemmer som var krysset av

Klageren krever omvalg.

I samme brev krever klageren også at Stortinget behandler klage på kommunestyrevalget, samt valg av ordfører, i 2003 i Oslo.

Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte 27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn. Fra dette siteres:

"Det klages på at stortingsvalget 2005 ble gjennomført i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjon Art 6 og Art 14 i tilleggsprotokoll til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter. Klager finner stortingsvalget i Oslo ugyldig og krever omvalg.

Klager anfører at det nye stemmesystemet førte til at det ikke var hemmelig valg. Stemmeurnene var uplomberte og stemmesedlene ble ikke lagt i konvolutt. Flere velgere gikk inn i stemmeavlukket sammen og velgerne måtte ikke signere i manntallet eller legitimere seg. Videre anfører klager at antall opptalte stemmer ikke tilsvarer antall avkryssede velgere. Det opplyses også at klager klagde over de samme forhold ved kommunestyrevalget i 2003.

Det følger av valglovens § 9-8 at alt valgmateriell skal oppbevares og transporteres på betryggende måte. Valgloven stiller ikke krav til at valgurnene skal forsegles i løpet av valgdagen, dette skal kun gjøres etter endt stemmegivning søndag dersom valget foregår over to dager, jf valgforskriftens § 33 og 34. Stemmestyrene har imidlertid et ansvar for at det er etablert betryggende rutiner for oppbevaring av innholdet i valgurnene.

Når det gjelder klagen over åpne stemmesedler (ikke lagt i konvolutt) er dette en endring i valgloven som ble vedtatt av Stortinget. For øvrig vises det til valgforskriftens § 19 (2) der det fremkommer at stemmesedlene som skal brukes på valgtinget produseres på en slik måte at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen. Stemmesedlenes utforming ved stortingsvalget i Oslo tilfredsstiller kravene i valgforskriftens § 19. Sak om stemmesedlenes utforming ved stortingsvalget 2005 ble behandlet i valgstyrets møte 31. mai 2005 sak 19.

Stancheff klager over at det var flere velgere i valgavlukket samtidig. I henhold til valglovens §§ 8-5 (1) og 9-5 (5) "kan velgere som har behov for det, selv be stemmestyret om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt". Denne endringen i valgloven ble vedtatt 18. april 2005 og er en innstramming av reglene for hjelp i valglokalet fra tidligere valg. Ved gjennomføringen både av forhåndsstemmegivningen og i valglokalene på valgdagen ble denne bestemmelsen fulgt. Det var oppslag utenfor valglokalene der det fremgikk at reglene for assistanse var endret, og at det ikke var anledning til å være flere i stemmeavlukket samtidig. Dersom en velger ikke ville rette seg etter regelverket ble velgeren avvist. Bystyrets sekretariat har ikke fått tilbakemeldinger på at dette har vært et problem verken ved forhåndsstemmegivningen eller i valglokalene.

Det klages også over at velgerne ikke måtte signere i manntallet eller legitimere seg. I henhold til valglovens §§ 8-4 (2) og 9-5 (2) skal valgstyret/valgfunksjonærene sette kryss ved rett navn i manntallet. Valglovens stiller ingen krav til at velgeren skal legitimere seg, men valgfunksjonærene i valglokalene kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg.

Valgstyret behandlet i møte 16. september 2005 sak 44 valgstyrets møtebok for stortingsvalget 2005. Av møteboken fremkommer det at avviket mellom opptalte stemmer og kryss i manntallet i henhold til stemmestyrenes møtebøker var på 19 flere opptalte stemmer enn kryss i manntallet.

I henhold til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne stortingsvalget i en kommune ugyldig dersom det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som ikke er mulig å rette.

De påklagede forhold anses ikke å ha hatt innvirkning på utfallet av valget og direktøren anbefaler valgstyret på denne bakgrunn å ikke ta klagen til følge.

...."

Siden klagen ikke er endelig behandlet av valgstyret når riksvalgstyret treffer sitt vedtak, legges administrasjonens saksfremlegg og utredning til grunn.

Departementet har følgende merknader til klagen:

Valgloven § 1-1 fastsetter at lovens formål er å legge til rette for at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Etter departementets syn er valglovens regler på dette punkt fullt ut i tråd med de krav Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller og som klageren henviser til.

Det er fastsatt i valgloven § 9-5 hvordan stemmegivningen skal foregå i valglokalet på valgdagen. Systemet bygger på at velgeren i enerom og usett skal velge sin stemmeseddel, gjøre ønskede endringer, brette sammen seddelen, ta den med til en valgfunksjonær som stempler den og så selv å legge den i urnen. Når Oslo kommune fulgte dette systemet var det i overensstemmelse med valglovens bestemmelser.

Systemet med stemmegivning uten konvolutt ble for øvrig vedtatt av Stortinget sommeren 2002. Bakgrunnen for endringen var forslag fra Valglovutvalget i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte som departementet fulgte opp i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

Valglovutvalget viser til at det er viktig at prinsippet om hemmelig valg ivaretas ved et system uten stemmeseddelkonvolutt. Utvalget peker på at dette kan sikres gjennom praktiske tiltak som å sørge for en kvaliteten på stemmeseddelpapiret som gjør at stemmeseddelen ikke er gjennomlesbar etter at den er brettet sammen. Stemmesedlene bør også innby til sammenbretting. Videre bør velgerne oppfordres til å brette stemmesedlene. Endelig påpeker utvalget at det er viktig at velgerne selv er påpasselige.

Departementet fulgte som nevnt opp utvalgets forslag overfor Stortinget. I Innst. O. nr. 81 (2001-2002) har Kontroll- og konstitusjonskomiteen ingen særskilt merknad på dette punktet.

En stemmeseddelkonvolutt er ingen nødvendig forutsetning for hemmelig valg. Skal valget bli hemmelig, kreves det imidlertid, som Valglovutvalget peker på, at visse andre forutsetninger er til stede. Stemmesedlene må ikke være gjennomlesbare når de er brettet sammen. Og like viktig er det at velgerne selv er påpasselige med å sikre hemmelighold for sin stemme ved å brette stemmeseddelen på riktig måte.

Etter departementets syn var det ingen ting å utsette på stemmesedlene som Oslo kommune brukte.

Det er ikke et krav etter valgloven at stemmeurnene skal være plombert i stemmelokalet. Grunnen er at når urnen er full, skal det være mulig å tømme innholdet over i en større oppbevaringsenhet. Valgloven bygger ellers på at de valgfunksjonærer som personlig er til stede i valglokalet utgjør en garanti for at det ikke skal forekomme fusk. De er flere sammen og skal kontrollere hverandre. De skal eksempelvis overvåke at urner ikke åpnes i den hensikt å se hva velgere har stemt.

Derimot er det påkrevd med forsegling når valgmateriell skal fraktes, for eksempel mellom stemmestedet og valgstyrets lokaler. Hensynet plomberingen skal ivareta er sikkerhet for at det ikke skjer noe ureglementert med innholdet i urnen. Det er ikke stilt av hensyn til hemmelig valg.

Klageren har ikke utdypet sin anførsel eller angitt nærmere i hvilke tilfelle det var flere velgere inne i avlukket samtidig.

Valgloven § 9-5 femte ledd fastsetter at en velger som har behov for det, selv kan be stemmestyret om nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Dersom velgeren har en alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning, kan han/hun kan i tillegg peke ut en ekstra hjelper blant de som er til stede i valglokalet. En representant for stemmestyret skal alltid være med inn i avlukket når velgeren har behov for assistanse, og det er velgeren selv som skal ta initiativ for å få hjelp. Departementet viser til valgstyrets redegjørelse der det fremgår at det ikke er rapportert om brudd på reglene på dette området.

Valgloven § 9-5 annet ledd første punktum fastsetter at stemmestyret skal sette et kryss i manntallet. Velgeren skal ikke signere i manntallet.

Valgloven § 9-5 annet ledd annet punktum fastsetter at stemmestyret kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg. Det er ikke fastsatt nærmere krav til legitimasjon i loven. Det avgjørende er at stemmestyret må være sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være.

Klager har anført at antall opptalte stemmer ikke tilsvarer antall stemmer som var krysset av. Klageren har ikke utdypet sin anførsel eller angitt nærmere hvilke tall som ikke stemmer overens.

Valgstyret har i møte konstatert at det er opptalt 19 flere stemmesedler enn det er satt kryss i manntallet. Denne uoverensstemmelsen er uten betydning for resultatet av valget i Oslo.

Departementet vil tilrå at klagen over stortingsvalget ikke tas til følge.

Klageren fremsatte i 2003 klage over kommunestyrevalget og valg av ordfører i Oslo. Klagen over kommunestyrevalget ble behandlet av departementet og ikke tatt til følge ved brev av 27. oktober 2003, da det ikke var dokumentert feil som kunne ha betydning for utfallet av valget i Oslo. Klagen over ordførervalget ble avvist ved brev av 7. november 2003 fra Oslo kommune, fordi klageren ikke ble ansett å ha klagerett. Det er de samme klagene som fremsettes på nytt.

Departementet viser til at riksvalgstyrets og Stortingets kompetanse etter valgloven er begrenset til å vurdere forhold i tilknytning til stortingsvalg, jf. valgloven §§ 13-1 og 13-3. De to klagene foreslås derfor avvist på formelt grunnlag.

  • 1. Klage fra Stan Stancheff over stortingsvalget i Oslo tas ikke til følge.

  • 2. Klage fra Stan Stancheff over kommunestyrevalget og ordførervalget i Oslo i 2003 avvises.

Troms Rød Valgallianse (RV) v/Jens Ingvald Olsen har i brev av 5. september 2005 til fylkesvalgstyret bedt om at det blir vurdert om en aksjon iverksatt av Fremskrittspartiet (FrP) i Troms er i samsvar med valg­reglene i Norge. I brevet hevdes det at FrP betaler kr 200 til personer som fyller bensin på bilen sin.

RV ber også om at brevet blir oversendt til ledelsen for OSSEs valgobservatører som var Norge i forbindelse med stortingsvalget.

Troms FrP har i brev av 15. september gitt tilsvar til RVs klage. Det opplyses at de har gitt et tilbud til bilistene om å refundere det de måtte betale for bensinen utover kr 8 pr. liter. Tilbudet ble gitt alle bilister, og det var ikke knyttet noen betingelser til det.

Valgloven § 13-1 åpner adgang til å klage over "forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget". Etter departementets oppfatning er klageadgangen begrenset til å gjelde forhold valgmyndighetene - lokalt eller sentralt - har ansvaret for. Partienes valgkampaksjoner faller utenfor området for valglovens klageregler, med mindre det kan dokumenteres at de er koblet til feil valgmyndighetene har begått i forhold til de plikter de er pålagt. Det er etter departementets oppfatning politiet og påtalemyndighetene - og i siste instans domstolene - som må avgjøre om det foreligger brudd på straffelovens bestemmelser om valgfusk o.l.

På denne bakgrunn vil departementet tilrå at klagen avvises da den gjelder forhold som ikke kan påklages.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klagen fra Troms RV over Troms FrPs aksjon der de refunderer en del av bilistenes bensinutgifter, avvises.

Hanne Victoria Hølaas har i brev av 15. september 2005 til Troms fylkesvalgstyre påklaget gjennomføringen av stortingsvalget ved Stakkevollan skole, Tromsø.

Klager har en kombinert syns- og hørselshemming, og er derfor avhengig av assistanse i stemmeavlukket. Det forhold at hennes ledsager ikke fikk bistå henne uten at en valgfunksjonær var til stede inne i avlukket ble en ekstra stressfaktor som forsterket hennes opplevelse av utrygghet og mangel på mulighet til å gjennomføre et hemmelig valg. Hennes generelle oppfatning av stemmelokalet var kaos og stor trengsel.

Av plassmangel inne i stemmeavlukket valgte hun å forholde seg kun til valgfunksjonæren. Hun mener valgfunksjonæren avslørte manglende formidlingsevne når det gjaldt tilrettelegging for stemmegivningen, noe som førte til at hun avga stemme til et annet parti enn det hun ønsket å stemme på. Hun mener at valgfunksjonæren viste at hun skulle ta stemmeseddelen som befant seg under partinavnet og ikke over.

Etter å ha avlagt stemmen, oppdaget hun at hun at hun hadde benyttet feil stemmeseddel. Dette fordi hun hadde tatt med seg en ekstra seddel fra den samme bunken som hun benyttet seg av. Hun bad om å få bytte stemmeseddel, men dette ble ikke imøtekommet fra stemmestyrets side. Det eneste de kunne gjøre, var å sende en merknad til valgstyret, en merknad som ikke kunne etterkommes.

Hun ønsker nå å få endret sin stemme slik at den blir registrert for det partiet hun ville ha stemt på.

Klagen har vært forelagt Tromsø kommune. I brev av 21. september 2005 til fylkesvalgstyret uttaler kommunen:

"Klagen har vært forelagt stemmestyret i krets 06 Stakkavollan og vedkommende medlem av stemmestyret som møtte velgeren har forklart at velgeren ble tilbudt hjelp da hun ankom valglokalet. Stemmestyrets representant var med velgeren inne i stemmeavlukket og førte velgerens hånd over stemmeseddelkassetten for å ”vise” plasseringen av stemmesedlene. Velgeren ønsket deretter å gjennomføre valghandlingen på egen hånd, hvoretter stemmestyrets representant gikk ut av stemmeavlukket. Velgeren avga sin stemme og forlot valglokalet.

Senere samme dag møtte velgeren på nytt opp i valglokalet og ønsket å få stemme om igjen da hun mente å ha tatt feil stemmeseddel ved stemmegivningen. Dette ble avvist av stemmestyret."

For øvrig peker kommunen på at samtlige stemmelokaler i kommunen har minst ett stemmeavlukke som er utstyrt med stemmeseddelkassetter merket med blindeskrift av den typen som leveres av Blindeforbundet.

Det følger av valgloven § 9-5 femte ledd at velger som har behov for det, kan be stemmestyret om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Velgere som lider av alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan i tillegg til en representant for stemmestyret peke ut en hjelper blant de som er til stede i lokalet.

I situasjoner hvor informasjon skal formidles, kan det oppstå misforståelser. Dette synes å være tilfelle i denne saken, hvilket er å beklage. Departementet kan, ut fra det som er beskrevet, ikke se at valgfunksjonæren har opptrådt i strid med regelverket.

Når en stemmeseddel er stemplet og lagt i urnen, er det ikke adgang til å ta den ut. Det er heller ikke adgang til å gjøre endringer mht antall opptalte stemmesedler på grunnlag av ønske fra en velger.

Departement anbefaler at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret er enig i departementets vurderinger av klagen.

Klagen fra Hanne Victoria Hølaas i Tromsø kommune tas ikke til følge.

Gro Evensen har i e-post av 12. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved Hellerud videregående skole i Oslo kommune.

Det klages over den nye valgordningen der stemmeseddelkonvolutten er fjernet og erstattet med at stemmeseddelen skal brettes. Klageren mener at dette fører til at valget dermed ikke blir hemmelig. Hun hevder også at det ikke ble gitt skikkelig informasjon om den nye valgordningen da hun avga sin stemme, og som en følge av dette brettet klager stemmeseddelen feil slik at listens navn var synlig.

Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte 27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn. Fra dette siteres:

"Bystyrets sekretariat har vært i kontakt med inspektør på Hellerud videregående skole og det opplyses at en representant for stemmestyret til enhver tid var plassert ved inngangen for å orientere om den nye organiseringen av valget som ble benyttet første gang i 2003. Ved inngangen var det dessuten utplassert to store plakater med orientering om at stemmeseddelkonvolutter ikke lenger skulle brukes og at stemmesedlene skulle brettes og stemples. I 2003 var det betydelige problemer i forbindelse med bretting av sedlene, men ved årets valg gikk det greit. På Hellerud videregående skole ble det ikke registrert velgere som hadde problemer med å forstå orienteringen fra stemmestyret og plakatteksten.

Fra statlig og kommunalt hold har det, i forkant av valgdagen, vært omfattende informasjon på TV, i aviser og i husstandsbrosjyrer om valgordningen og om hvordan velgerne skal brette stemmesedler.

I henhold til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

På bakgrunn av ovennevnte anses de påklagede forhold ikke å ha hatt noen innvirkning på mandatfordelingen. Direktøren anbefaler valgstyret å ikke ta klagen til følge."

Valgloven § 1-1 fastsetter at lovens formål er å legge til rette for at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det følger av valgloven § 9-5 hvordan stemmegivningen skal foregå i valglokalet på valgdagen. Systemet bygger på at velgeren i enerom og usett skal velge sin stemmeseddel, gjøre ønskede endringer, brette sammen seddelen, ta den med til en valgfunksjonær som stempler den og så selv å legge den i urnen. Når Oslo kommune fulgte dette systemet var det i overensstemmelse med valglovens bestemmelser.

Systemet med stemmegivning uten konvolutt ble vedtatt av Stortinget sommeren 2002. Bakgrunnen for endringen var forslag fra Valglovutvalget i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte som departementet fulgte opp i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

Valglovutvalget viser til at det er viktig at prinsippet om hemmelig valg ivaretas ved et system uten stemmeseddelkonvolutt. Utvalget peker på at dette kan sikres gjennom praktiske tiltak som å sørge for en kvalitet på stemmeseddelpapiret som gjør at stemmeseddelen ikke er gjennomlesbar etter at den er brettet sammen. Stemmesedlene bør også innby til sammenbretting. Videre bør velgerne oppfordres til å brette stemmesedlene. Endelig påpeker utvalget at det er viktig at velgerne selv er påpasselige.

Departementet fulgte som nevnt opp utvalgets forslag overfor Stortinget. I Innst. O. nr. 81 (2001-2002) har Kontroll- og konstitusjonskomiteen ingen særskilt merknad på dette punktet.

En stemmeseddelkonvolutt er ingen nødvendig forutsetning for hemmelig valg. Skal valget bli hemmelig, kreves det imidlertid, som Valglovutvalget peker på, at visse andre forutsetninger er til stede. Stemmesedlene må ikke være gjennomlesbare når de er brettet sammen. Og like viktig er det at velgerne selv er påpasselige med å sikre hemmelighold for sin stemme ved å brette stemmeseddelen på riktig måte.

Etter departementets syn var det ingenting å utsette på stemmesedlene som Oslo kommune brukte.

Valgloven har ingen regler om hvordan informasjon om valgavviklingen skal finne sted. I forkant av valgdagen har det både fra statlig og kommunalt hold vært omfattende valginformasjon på TV og i aviser. Alle landets husstander har også mottatt en brosjyre om valgordningen og hvordan stemmeseddelen skal brettes.

Som Oslo kommune påpeker ble det også informert om ordningen i valglokalet. I tillegg var det på hver enkelt stemmeseddel en anvisning på hvor man skulle brette seddelen og brettestedet var falset. Plasseringen av stempelfeltet på baksiden av stemmeseddelen var også en indikator på hvordan stemmeseddelen skulle brettes.

På bakgrunn av den omfattende informasjon som er kommet fra både statlige og kommunale myndigheter om hvordan stemmegivningen foregår på valgdagen, bør velgerne ha hatt gode muligheter til å tilegne seg den nødvendige kunnskap om ordningen. Departementet vil understreke at velgerne også har et ansvar for å følge med på den informasjon som blir gitt.

Departementet kan ikke se at valgloven ikke er blitt fulgt i dette tilfellet. På denne bakgrunn anbefales det at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Gro Evensen over gjennomføringen av stortingsvalget ved Hellerud videregående skole i Oslo tas ikke til følge.

Geir Hauge har i brev av 14. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget i Oslo kommune.

Det klages over at velgere som ikke avgir stemme ikke blir informert og da ikke har muligheten til å kontrollere at det er satt kryss ved korrekt velger i manntallet. Det klages også over at stemmeberettigede som avgir stemme ikke har anledning til å kontrollere at denne stemmen er talt opp riktig. Klager mener samfunnet er gjennomsyret av korrupsjon og kriminalitet, og blir stadig mer komplisert på grunn av den teknologiske utviklingen, dette kan innebære at valgfusk ikke oppdages. Det opplyses også at klager klagde over de samme forhold ved kommunestyrevalget i 2003.

Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte 27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn. Fra dette siteres:

"I henhold til valglovens §§ 8-4 (2) og 9-5 (2) skal valgstyret/valgfunksjonær sette kryss ved rett navn i manntallet. Stemmemottaker ved forhåndsstemmegivningen skal påse at det fremkommer av stemmegivningen hvem velgeren er, valgfunksjonærene i valglokalene kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg slik at man sikrer at det er satt kryss ved rett navn i manntallet. Bystyrets sekretariat har ikke mottatt melding om at det har vært knyttet problemer til avkryssingen i manntallet, eller at det har vært satt kryss ved feil navn i manntallet.

I henhold til valglovens § 10-7 skal valgstyret føre protokoll - valgstyrets møtebok - i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valg. I tillegg skal fylkesvalgstyrets protokoll føres i forbindelse med stortingsvalg. Valgoppgjøret for Oslo kommune ble godkjent i valgstyrets møte den 16. september 2005 sak 44 og 45. Valgoppgjøret for Oslo kommune blir kontrollert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som sender sin protokoll til Stortinget og riksvalgstyret.

I henhold til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne stortingsvalget i en kommune ugyldig dersom det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som ikke er mulig å rette.

De påklagede forhold anses ikke å ha hatt noen innvirkning på utfallet av valget og direktøren anbefaler valgstyret på denne bakgrunn å ikke ta klagen til følge."

Klager har ikke selv avgitt stemme, men klager fordi han mener at det er mulig å jukse ved å utgi seg for andre og ved å bytte ut avgitte stemmesedler til et parti med stemmesedler til et annet parti. Klager viser ikke til noen konkrete eksempler hvor dette skal ha skjedd.

Etter valgloven §§ 8-4 (3) og 9-5 (2) kan valgmyndighetene kreve at en velger legitimerer seg. Det er således ikke etter loven en plikt for velgere å legitimere seg for å avgi stemme. Det er stemmemottakerne som etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle må vurdere om velgeren har godtgjort sin identitet.

Prosedyrene for opptelling av stemmesedler, som blant annet innebærer at stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer kontrollerer hverandre, skal sikre at utbytting av stemmesedler ikke skal kunne foregå.

Det er ikke dokumentert, eller forsøkt dokumentert, at det er skjedd noe uregelmessig i tråd med klagerens anførsler ved valget i Oslo.

På denne bakgrunn anbefaler departementet at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Geir Hauge over gjennomføringen av stortingsvalget i Oslo tas ikke til følge.

Ove Virik Jørgensen har i brev av 13. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved Åttekanten skole i Hvaler kommune.

Klagen gjelder det forhold at det manglet en bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet i et stemmeavlukke ved Åttekanten skole valgdagen, da velgeren kom inn i stemmeavlukket. Etter litt leting fant en representant for stemmestyret én stemmeseddel for Fremskrittspartiet i en annen bunke og ga denne til klageren. Klageren ventet på at det skulle komme en ny bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet. Da dette ikke skjedde, fikk han, da han ba om påfyll, beskjed om at han klarte seg med den ene stemmeseddelen for Fremskrittspartiet. Først etter at klager påpekte at det dermed ikke ble et hemmelig valg for hans vedkommende, fikk han utlevert en bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet.

Hvaler kommune anfører at det aktuelle stemme­lokalet hadde to klasserom. Det ene klasserommet var valglokale med to stemmeavlukker. Det andre klasserommet fungerte som venterom og også i dette rommet lå det stemmesedler for alle partier. Det var ikke flere enn maksimum to velgere samtidig i klasserommet som fungerte som valglokale. Dette var også tilfelle i herværende sak. Stemmestyret fylte opp stemmeavlukkene med stemmesedler kontinuerlig. I tillegg lå det blanke stemmesedler som kunne nyttes til å påføre ønsket parti.

Ifølge Hvaler kommune er det ikke mulig å dokumentere årsaken til at det bare var én stemmeseddel for Fremskrittspartiet i klagerens stemmeavlukke. Det anføres likevel at ca. l/3 del av stemmene i Hvaler kommune ble gitt til Fremskrittspartiet. Av denne grunn kan det være at stemmesedlene for dette partiet ble raskere omsatt, enn for de øvrige partiene.

Kommunen anfører videre at klageren hadde mulighet til å nytte det andre stemmeavlukket i valglokalet. I dette stemmeavlukket var det flere stemmesedler for Fremskrittspartiet. Dette stemmeavlukket var ledig etter at klagerens ektefelle hadde gått til valgurnen. I tillegg hadde velgeren mulighet til å nytte en blank stemmeseddel og skrive navnet på det partiet han ønsket å gi sin stemme. Kommunen kan derfor ikke se at valglovens bestemmelser om hemmelig valg ikke ble oppfylt for klageren.

Valgstyret i Hvaler kommune vedtok i sitt telefonmøte 22. september 2005 at valgstyret tar til etterretning situasjonen som oppstod for velgeren. Kommunen vil legge til rette for at slike situasjoner ikke skal gjenta seg ved gjennomføring av fremtidige valg.

Det følger av valgloven § 1-1 at formålet med loven er å legge forholdene til rette for at borgerne skal kunne avgi sin stemme uten at andre blir kjent med deres stemmegivning. Prinsippet om hemmelig valg er helt grunnleggende i vår valglovgivning. Etter valg­loven § 9-5 skal velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.

For at lovens bestemmelse om hemmelige valg skal oppfylles, er det nødvendig at stemmestyret hele tiden passer på at alle stemmeavlukkene har et tilstrekkelig antall med stemmesedler for alle de politiske partiene som stiller til valget, slik at hver enkelt velgers valg av stemmeseddel blir hemmelig. En velger skal ikke komme i den situasjon at vedkommende må insistere på å få fylt opp avlukket med stemmesedler for alle de politiske partiene. Den situasjonen som oppstod da klageren skulle avgi sin stemme synes unødvendig og burde latt seg ordne uten noen kommentarer fra stemmestyrets representanter. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har påvirket valgresultatet. Departementet anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Ove Virik Jørgensen over gjennomføringen av stortingsvalget ved Åttekanten skole i Hvaler tas ikke til følge.

May-Britt Treider har i epost av 14. september 2005 klaget på avviklingen av stortingsvalget i Ullensaker kommune.

Karen Elisabeth Christoffersen har i brev av 15. september 2005 klaget på avviklingen av stortingsvalget i Ullensaker kommune.

Begge klagene gjelder det samme forholdet, og departementet foreslår at de behandles samlet.

Klagene går på det forhold at det skal være mulig for uvedkommende å gå bak dem som er inne i stemmeavlukkene og se hva de stemmer.

Det opplyses at de stemmeavlukkene det klages på er overtatt fra Oslo kommune. Avlukkene er i tre og består to vegger som utgjør en trekant. Det er ikke gardin på avlukkene. Kommunen innrømmer at dersom avlukkene settes i en lang rekke, kan det forekomme noen kan gå bak en person som er i gang med sin valghandling. Plasseres avlukkene to og to med gang imellom, skal dette ikke kunne forekomme.

Kommunen opplyser at avlukkene ble brukt på fire av stemmestedene i kommunen, men at det bare er fra to stemmesteder man har fått klage. Det opplyses videre at både på Jessheim og Kløfta var det avlukker med gardin rundt hele, slik at de som ønsket det kunne benyttet disse. Ifølge stemmestyret ved ett av de aktuelle stemmestedene ble disse i liten grad benyttet av velgerne. Velgerne fikk informasjon fra valgfunksjonærene om hvilke avlukker som kunne brukes. De fleste valgte å bruke de avlukkene som ikke var fullstendig avskjermet.

Valgloven § 9-5 fastsetter at velgeren skal brette sammen stemmeseddelen "i enerom og usett".

Om plasseringen av stemmesedlene og utformingen av stemmeavlukkene har departementet bl.a. uttalt i veiledning som er lagt ut på Internett:

"Det følger av valgloven at velgerne skal få avgi stemme i enerom og usett. Dette kravet tilfredsstilles enklest ved å legge stemmesedlene i et eget stemmeavlukke med forheng/gardin som kan trekkes for, slik at velgerne kan velge den stemmeseddelen de ønsker å benytte og brette denne uten at noen får innsyn. Stemmesedlene kan alternativt legges ut på et stemmeseddelbord. Dette bordet må da sikres mot innsyn fra andre, på tilsvarende måte som om stemmesedlene hadde ligget inne i et avlukke.

Dersom det blir benyttet stemmeavlukker hvor en ikke kan trekke for et forheng for å hindre innsyn, må disse i så fall plasseres slik i lokalet at innsyn hindres på tilsvarende måte som om det var benyttet forheng. Dette kan oppnås ved å plassere avlukkene for eksempel inne i et hjørne med åpningen inn. Et annet alternativ er å plassere avlukkene så nærme veggen at det ikke er mulig for andre å gå bak dem.

..."

På grunnlag av det som er opplyst, finner departementet at plasseringen av stemmeavlukkene noe mangelfull med hensyn til å sikre hemmelig valg. Mangelfull plassering av avlukkene kan imidlertid avhjelpes ved tilstrekkelig tilsyn fra valgfunksjonærene i valglokalet. Det er ikke opplyst at noen velgere faktisk har gått bak avlukkene, bare at dette var mulig.

Det er ikke kommet frem opplysninger som tyder på at plasseringen av stemmeavlukkene har ført til at velgere er blitt forhindret fra å stemme, eller har stemt annerledes enn de ellers ville gjort. Plasseringen av stemmeavlukkene synes derfor ikke å ha hatt betydning for valgresultatet.

Departementet tilrår at klagene ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger.

Klagene fra May-Britt Treider og Karen Elisabeth Christoffersen tas ikke til følge.

Forrige kapittelNeste kapittel