1. Innledning

1.1 Den forberedende fullmaktskomité

16. juni 2005 valgte Stortinget - i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden - følgende stortingsrepresentanter til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:

Berit Brørby, Asmund Kristoffersen, Bendiks H. Arnesen, Marit Nybakk, Sonja Irene Sjøli, Søren Fredrik Voie, Svein Flåtten, Siri A. Meling, Siv Jensen, Lodve Solholm, Karin Andersen, Rolf Reikvam, May-Helen Molvær Grimstad, Jan Sahl, Ola D. Gløtvold, Trine Skei Grande og Steinar Bastesen. Som leder ble valgt Berit Brørby og som nestleder Sonja Irene Sjøli. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer. Heidi Grande Røys har møtt for Karin Andersen og Kari Lise Holmberg har møtt for Siri A. Meling. Sigrun Øye møtte for Asmund Kristoffersen på komiteens møte 27. september 2005.

Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 12. september 2005. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen fredag 23. september 2005.

Komiteen har oppnevnt Brit Brenno fra Stortingets administrasjon som sekretær. Dessuten har spesialrådgiver Jan-Ivar Pavestad vært til stede under komiteens møter.

Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23 fjerde ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye storting.

1.2 Stortingets prøving av gyldigheten av valget

Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i grunnlov, lov og forskrift.

Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelige kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra fylkesmannen om valget i Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager grunnlag for Stortingets kontroll. Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.

Valgloven § 13-3 bestemmer at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.

1.3 Fylkesvalgstyrenes kontroll

Etter valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Det materiell som valgstyrene skal sende til fylkesvalgstyret er bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler, alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrenes avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta den kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil, og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.

1.4 Klager

Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser angående "Stridigheder om Stemmeret" kan innankes for Stortinget. Klager over andre forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget er regulert av valgloven. Den tidligere valgloven bestemte at også slike forhold kunne påklages til Stortinget. Stortinget selv fattet vedtak i alle klagesaker, men slike avgjørelser kunne først tas etter valget. Ved valgene i 1997 og 2001 avga departementet uttalelse om klagene i brev til Stortinget.

Reglene om klagebehandling er vesentlig endret i den nye valgloven § 13-1. Riksvalgstyret er blitt klageinstans for alle andre valgklager enn de som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgjøre klagene så snart som mulig, og avgjørelsene har bindende virkning for valgmyndighetene. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Som følge av Grunnloven § 55 er Stortinget fortsatt klageinstans for "klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme". Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse til Stortinget.

I lovforarbeidene er presisert at Grunnloven § 64 ikke er til hinder for at andre valgorganer enn Stortinget kontrollerer valgavviklingen og herunder retter opp feil ved å omgjøre avgjørelser. Stortinget kan omgjøre alle avgjørelser av underordnede valgorganer og kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.

Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.

1.5 Vedlegg

Som vedlegg til denne innstilling følger:

• – redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker,

• – oversikt over fylkesvalgstyrenes valgoppgjør som viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene,

• – sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene,

• – navnene på de valgte representantene og vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis,

• – statistikk over godkjente og forkastede stemmegivninger og forkastede stemmesedler.

2. Endringer i regelverket om stortingsvalg

En del av Grunnlovens bestemmelser om stortingsvalg ble endret ved stortingsvedtak 26. mai 2003. Videre er det siden forrige stortingsvalg vedtatt en ny valglov av 28. juni 2002 nr. 57 og en valgforskrift av 2. januar 2003 nr. 5. Den nye valgloven gjaldt første gang ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Innholdsmessig er det betydelige endringer i reglene siden forrige stortingsvalg. I det følgende gis en oversikt over innholdet av en del av de nye reglene i Grunnlov, valglov og forskrift. De nye reglene om klager er omtalt i punkt 1.4 ovenfor.

2.1 Antallet stortingsrepresentanter og deres ­fordeling på valgdistriktene

Ved endring av Grunnloven §§ 57 og 58 er antallet stortingsrepresentanter økt til 169, derav 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsrepresentanter. Antallet utjevningsmandater er dermed økt fra 8 til 19. Antallet valgdistrikter er fastsatt til 19, og hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 11-1 er det bestemt at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Bestemmelsene om hvor mange representanter hvert valgdistrikt skal ha, er tatt ut av Grunnloven og erstattet av en regel om at det hvert åttende år skal regnes ut hvor mange mandater hvert valgdistrikt skal ha, etter en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal, når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng.

Nærmere regler om beregningen er gitt i valgloven § 11-3. Beregningen skal foretas av departementet. Folketallet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget skal legges til grunn. For hvert valgdistrikt fastsettes et fordelingstall som er lik folketallet pluss antall kvadratkilometer multiplisert med 1,8. Hvert valgdistrikts fordelingstall divideres med 1-3-5-7 osv. Kvotientene nummereres fortløpende, og mandatene fordeles på grunnlag av størrelsen på distriktenes kvotienter. Representantplass nr. 1 tilfaller det valgdistrikt som har den største kvotienten, osv. Resultatet av beregningen ved dette valget er gjengitt i punkt 3 nedenfor.

2.2 Valgoppgjøret

Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør for distriktsmandatene fra fylket. Først fordeles mandatene mellom valglistene etter samme metode som før, med delingstallene 1,4-3-5 osv. jf. Grunnloven § 59 annet ledd og valgloven § 11-4. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeles mandatene til kandidatene på listene i samsvar med loven § 11-5. Også disse reglene er uendret.

Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjøret for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11-6 annet ledd. Disse bestemmelsene har i det vesentlige det samme innhold som tidligere, deriblant at et parti må ha fått minst fire prosent av stemmene i hele landet for å få utjevningsmandat.

Partienes utjevningsmandater skal fordeles mellom fylkene, ett til hvert fylke, etter reglene i valg­loven § 11-6 tredje ledd. Disse har et annet innhold enn de tidligere reglene i Grunnloven § 59 siste ledd. For hvert fylke og for hvert parti som har vunnet utjevningsmandat, tas utgangspunkt i partiets stemmetall i fylket. Har partiet ikke fått noe distriktsmandat, skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn. Har partiet fått distriktsmandat, skal partiets stemmetall divideres med et tall som er en mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har fått i fylket. Partiets stemmetall eller de fremkomne kvotienter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer per distriktsmandat i vedkommende fylke. De fremkomne kvotientene for samtlige fylker og for samtlige partier som har vunnet utjevningsmandat, ordnes etter størrelse. Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det parti og det fylke som etter beregningen har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det parti og det fylke som har den nest største kvotienten osv. Når et fylke er blitt tildelt et utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha, kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene.

2.3 Valgbarhet til Stortinget

Regelen i Grunnloven § 61 om at 10 års botid i riket er et vilkår for valgbarhet, er opphevet.

Ifølge Grunnloven § 62 kan de tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets kontorer, ikke velges til stortingsrepresentanter. Unntatt fra dette var før endringen i 2003 bare statssekretærer, dermed var politiske rådgivere i departementene ikke valgbare. Ved grunnlovsendringen ble politiske rådgivere tatt med i unntaksbestemmelsen, det vil si at de er blitt valgbare. De kan imidlertid ikke møte på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger, tilsvarende som statssekretærer. Videre er høyesterettsdommere blitt ikke valgbare. Bestemmelsen om at Hoffets betjenter og pensjonister ikke er valgbare, er opphevet.

2.4 Plikt til å motta valget

Tidligere fulgte det av Grunnloven § 63 at den som har fylt 60 år senest i valgåret, ikke er pliktig til å motta valget. Denne bestemmelsen er opphevet.

2.5 Manntallet. Valgkort

Stemmeberettigede som er bosatt i Norge, skal etter den nye valgloven føres inn i manntallet i den kommunen der de er folkeregisterført som bosatt den 31. mai i valgåret. Etter den tidligere loven var tilsvarende dato 31. mars.

Personer som har vært registrert bosatt i utlandet i mer enn 10 år, må søke om å bli manntallsført. Tidligere måtte søknad ha kommet inn til valgstyret senest to uker før valgdagen. Nå gjelder ikke lenger en bestemt søknadsfrist, idet valgstyret kan oppdatere manntallet så langt opp til valgdagen som det er praktisk mulig.

I sammenheng med at Posten overtok ansvaret for forhåndsstemmegivningen, ble det bestemt i loven at det skulle utstedes valgkort til alle som var manntallsført og bosatt innenriks. Valgkortet inneholdt opplysninger om bl.a. velgerens navn, adresse og fødselsår, i hvilken kommune velgeren er manntallsført og hvor i manntallet velgeren er å finne, valgstyrets adresse og valglokalets åpningstid. Ved forhåndsstemmegivning innenriks var valgkort obligatorisk. Hadde velgeren ikke med seg valgkort, ble valgkort skrevet ut av forhåndsstemmemottakeren. For å stemme på valgdagen var valgkort ikke nødvendig. Etter den nye valgloven er det ikke obligatorisk å sende ut valgkort til alle velgere. Stemmemottaker innenriks skal skrive ut valgkort til velger som avgir forhåndsstemme. Valgkortet skal bl.a. fylles ut slik at det er mulig entydig å identifisere velgeren. For øvrig er det opp til den enkelte kommune om den vil produsere og sende ut valgkort.

2.6 Velgere som lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet

I Grunnloven § 50 tredje ledd heter det at regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer som på valgdagen åpenbart lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, "kunne fastsættes ved Lov". Bestemmelsen påbyr ikke at valgloven skal ha særregler om stemmerett for denne gruppen.

Den tidligere valgloven hadde regler om velgere som "lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet". Dersom stemmestyret fant grunn til å anta at en velger var i en slik tilstand, skulle det legge vedkommendes stemme i et særskilt omslag hvor velgerens navn mv. skulle påføres, og stemmestyret skulle begrunne hvorfor det hadde lagt stemmegivningen til side. Valgstyret avgjorde om stemmegivningen skulle vrakes. Tilsvarende gjaldt ved forhåndsstemmegivningen. Den omtalte bestemmelsen om valgtingsstemmegivning ble videreført i den nye valgloven, men ble senere opphevet ved lov av 15. april 2005 nr. 18. Dermed gjelder det ikke lenger spesielle lovregler om slike velgere.

2.7 Tilgjengelighet til valglokalene

Valgstyret skal legge stemmegivningen til lokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger. Ved tilrettelegging i valglokalene skal det legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere. Blinde og svaksynte skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp.

2.8 Assistert stemmegivning

Den tidligere valgloven bestemte at en velger som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker ikke er i stand til å avgi stemme slik som beskrevet i loven, kan få den nødvendige hjelp av en person som velgeren selv utpeker blant dem som er til stede i valglokalet. Dette gjaldt både ved stemmegivning på forhånd og på valgtinget. Hjelperen kunne være hvem som helst som var til stede i lokalet, som hadde fylt 14 år.

I den nye valgloven er det uttrykkelig slått fast at velgeren selv må be stemmestyret eller stemmemottakeren om å få hjelp. Ifølge forarbeidene skal bestemmelsen forstås slik at det alltid skal være en representant fra de valgansvarlige (stemmemottaker, valgfunksjonær eller stemmestyremedlem) som gir assistanse til en velger som har behov for hjelp. Dessuten kan en velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemming peke ut en ekstra hjelper, etter eget valg. Hjelpere har taushetsplikt om velgerens stemmegivning.

2.9 Forhåndsstemmegivningen

Ved den nye valgloven ble starttidspunktet for forhåndsstemmegivningen innenriks endret fra 15. juli til 10. august. Utenriks og på Svalbard og Jan Mayen begynner den fortsatt 1. juli.

Lovens siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valgdagen. Imidlertid er velgeren selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme så tidlig at stemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen mandag kl. 20. Tidligere var den sistnevnte fristen første tirsdag etter valgdagen.

Ved valgene i 1997, 1999 og 2001 hadde Posten ansvaret for all forhåndsstemmegivning innenriks. Forhåndsstemmer ble mottatt på postkontorene og landpostrutene, og Posten arrangerte forhåndsstemmegivning på institusjoner og hjemme hos syke/uføre. Ved den nye valgloven ble det vedtatt å føre forhåndsstemmegivningen tilbake til kommunene, slik ordningen var fram til valget i 1997. Forhåndsstemmegivning skal foregå i egnet lokale, hos stemmemottaker som er oppnevnt av valgstyret. Loven krever at det skal mottas forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner, for øvrig er det overlatt til valgstyret å beslutte hvor dette skal skje.

Før poststemmegivningen ble innført kunne velgerne avgi ny stemme på valgdagen selv om de hadde forhåndsstemt, og i så fall ble forhåndsstemmen forkastet. Siden valget i 1997 har systemet vært slik at forhåndsstemmene så langt som mulig skal prøves og godkjennes av valgstyret før valgdagen. Godkjente forhåndsstemmer blir krysset av i manntallet før valgdagen og er dermed endelige i den forstand at dersom samme velger også avgir stemme på valgtinget (i et særskilt omslag), skal den siste forkastes. Den beskrevne ordningen gjelder ikke for forhåndsstemmer som kommer inn til valgstyret så sent at de ikke blir godkjent og krysset av i manntallet før valgdagen. Har velgeren i et slikt tilfelle også avgitt valgtingsstemme som er avkrysset i manntallet, blir forhåndsstemmen forkastet. Den nye valgloven viderefører disse reglene.

Til og med valget i 2001 var det alltid nok med én stemmemottaker ved mottak av forhåndsstemmer. Den nye valgloven krever at minst to stemmemottakere er til stede ved stemmegivning på institusjon og ved ambulerende stemmegivning (hjemme hos velgeren).

Tidligere kunne norske borgere som oppholdt seg i land hvor regelverket var til hinder for forhåndsstemmegivning til offisiell stemmemottaker avgi stemme ved brevpost uten medvirkning av stemmemottaker. Ved den nye valgloven er adgangen til å avgi "brevstemme" utvidet til å omfatte alle velgere som oppholder seg utenfor riket og som ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker.

Velgere som har stemmerett i et annet fylke enn der de avgir forhåndsstemme, skulle tidligere få utlevert en stemmeseddel for hvert registrert parti som stilte liste ved valget, bare påtrykt partinavn, uten kandidatnavn. Ved de siste valgene ble slike stemmesedler produsert i sett. Nå skal disse velgerne i stedet få utlevert en avkryssingsstemmeseddel hvor de registrerte partinavnene er samlet, med rubrikker for avkryssing av et partinavn. I tillegg til partinavnene i alminnelig trykt tekst står en forkortelse av partinavnet i punktskrift beregnet på blinde velgere. Departementet produserer denne stemmeseddelen.

2.10 Valglokalenes åpningstider på valgdagen

Det enkelte valgstyre fastsetter stemmetiden i kommunen og kunngjør tid og sted for stemmegivningen. Til og med valget i 2001 skulle stemmetiden på mandag være minst fem timer, og som hovedregel skulle stemmegivningen avsluttes tidligst kl. 20. Valgstyret kunne enstemmig vedta å avslutte tidligere dersom det ble antatt å være unødvendig, eller å skape vanskeligheter å holde lokalene åpne til kl. 20. Ikke i noe tilfelle kunne stemmetiden vare ut over kl. 21. Den nye valgloven bestemmer at stemmegivningen mandag ikke må foregå senere enn kl. 20. For øvrig heter det i loven bare at valgstyret fastsetter tiden for stemmegivningen.

Ved tidligere valg har regelen vært at når stemmelokalet stenges på det fastsatte tidspunkt, skal de velgere som da er til stede i valglokalet få avgi stemme. Regelen er endret slik at velgere som "har møtt frem ved valglokalet" når dette skal stenge, skal få avgi stemme.

2.11 Stemmeseddelkonvolutt. Stempling av ­stemmeseddelen

Til og med valget i 2001 måtte alle velgere legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt for at stemmegivningen skulle bli gyldig. Stemmeseddelkonvoluttene skulle innenriks ha offisielt stempel og ha samme farge, form og størrelse, de skulle være ugjennomsiktige og uten merke som kunne identifisere velgeren. Etter den nye valgloven skal det ikke brukes stemmeseddelkonvolutt ved ordinær stemmegivning på valgtinget. I stedet skal velgeren brette sammen stemmeseddelen med teksten inn, og dette skal gjøres "i enerom og usett". Stemmesedlene skal produseres på en slik måte at listeoverskriften ikke er synlig når stemmeseddelen er brettet sammen. Før velgeren legger stemmeseddelen i urnen, skal stemmestyret stemple den med et offisielt stempel. Stemmeseddel som ikke er stemplet, må forkastes.

Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt brukes ved forhåndsstemmegivning og ved de særskilte prosedyrer for stemmegivning på valgtinget der velgeren ikke legger stemmeseddelen i urnen. Men det fører ikke til forkastelse om det ikke er brukt stemmeseddelkonvolutt eller er brukt en annen slags konvolutt enn den offisielle. Også stemmesedler som på valgtinget skal legges i stemmeseddelkonvolutt, skal stemples.

2.12 Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler

Den nye valgloven bygger på hensynet til at færrest mulig forhold skal føre til forkastelse og at stemmesedler ikke skal forkastes med mindre det er umulig å fastslå hva velgeren har men;

• 1) Tidligere ble forhåndsstemmer avgitt utenriks forkastet hvis omslagskonvolutten ikke var underskrevet av stemmemottakeren og velgeren. Nå fører ikke dette uten videre til forkastelse.

• 2) Hvis en velger avgir flere "fremmede" stemmer (på valgdagen), skulle tidligere alle forkastes. Nå skal den som først kommer valgstyret i hende godkjennes dersom den oppfyller lovens vilkår.

• 3) Det er ikke lenger et vilkår for godkjenning at stemmeseddelen har en overskrift som viser hvilken valgliste den gjelder. Loven krever nå at "det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på", og dette vilkåret kan være oppfylt selv om stemmeseddelen bare inneholder navnet på en eller flere kandidater.

• 4) De tidligere reglene om forkastelse av stemmesedler og stemmegivninger på grunn av "særmerking" mv. er heller ikke videreført. Dette innebærer at bl.a. følgende forhold ikke lenger fører til forkastelse:

  • • a) Velgeren har gitt uttrykk for en mening om personer, organisasjoner eller samfunnsspørsmål,

    • b) Velgeren har signert eller velgerens identitet fremgår på annen måte,

    • c) Velgeren har rettet stemmeseddelen med skrivemaskin,

    • d) Det ligger noe annet enn stemmesedler i stemmeseddelkonvolutten, når det fremgår at det er lagt der med vilje.

2.13 Blanke stemmesedler

Fylkesvalgstyret skal produsere blanke stemmesedler i samme format og med samme utforming som ordinære stemmesedler, og blanke stemmesedler skal legges ut sammen med de ordinære. Blanke stemmer er blitt regnet med i gruppen forkastede stemmer sammen med stemmer som er forkastet fordi det er gjort en feil av velgeren eller en valgfunksjonær. Blanke stemmer er regnet med i tallet på avgitte stemmer og er dermed tatt med i grunnlaget for utregning av valgdeltakelsen. I Ot.prp. nr. 44 (2004-2005) påpeker departementet at en må se på blanke stemmer som en form for meningsytring, derfor vil de bli skilt ut som en egen kategori, som skiller seg fra både ordinært forkastede og godkjente stemmer. Dette er kommet til uttrykk i formularene som brukes ved bokføring av valg.

3. Fylkesfordelingen av stortingsmandatene

Departementet har ved brev av 24. mai 2004 underrettet Stortinget om beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene i henhold til valgloven § 11-3, jf. Grunnloven § 57. Beregningen har gitt følgende resultat:

4. Valgoppgjøret

4.1 Kontrollen med gjennomføringen av valget

I henhold til valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalg i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt etter lovens § 10-8. Det fremgår av merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) at det i første rekke er valgstyrenes møtebøker som danner grunnlag for denne kontrollen. Fylkesvalgstyrets kontroll danner på sin side grunnlag for Stortingets vurdering av valgets gyldighet iht. valgloven § 13-3 første ledd, jf. pkt. 1.2 ovenfor.

Det fremgår videre av Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) at Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for veiledning om regelverk overfor kommunene og produksjon og utsending av valgmateriell. Departementet uttalte i proposisjonen at det ville vurdere om det kunne være aktuelt å delegere hovedansvaret for de oppgaver departementet i dag utfører i tilknytning til sentral veiledning om regelverket til et fylkesmannsembete. Kontroll- og konstitusjonskomiteen støttet dette i Innst. O. nr. 81 (2001-2002) pkt. 6.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at fylkesvalgstyrenes møteprotokoller er grunnlaget for Stortingets kontroll av valgets gyldighet. Det er derfor av avgjørende betydning for Stortingets arbeid at møtebøkene er nøyaktig utfylt, og inneholder korrekt informasjon.

Komiteen peker på at valgstyrene og fylkesvalgstyrene foretar en grundig og omfattende opptelling og kontroll av stemmesedler og stemmegivninger. Flere fylker har imidlertid påpekt problemer med formularene som benyttes for rapportering av valgresultatet, og med bruken av EDB-systemet som har vært benyttet i valgoppgjøret. Når det gjelder bruken av EDB-systemer i valgoppgjøret vises til pkt. 4.2 nedenfor.

Når det gjelder møtebøkene uttaler for eksempel fylkesvalgstyret i Østfold:

"Som vanlig sliter mange av kommunene svært med møteboka. Særlig statistikken stemmer ikke med det som kommer fram i møtebok og av innsendt materiale. Det som følger møteboka er "korrigert versjon" foretatt av fylkesvalgstyret. Selv dette er ikke alltid riktig, da man av og til må "gjette" hvor kommunene har hentet tallene sine. Fylkesvalgstyret i Østfold ber innstendig om enklere løsninger og bedre opplæring".

Komiteen understreker viktigheten av at fylkesvalgstyrene også prioriterer gjennomgangen av valgstyrenes møtebøker for å forsikre seg om at de opplysninger som bringes videre til Stortinget om gjennomføringen av valget, er fullstendige og nøyaktige. Tallmaterialet benyttes til å vurdere muligheten for om feil kan ha hatt innvirkning på utfallet av valget og danner grunnlag for ulik statistisk informasjon. Komiteen har ved dette valget funnet flere eksempler på at valgstyrenes og fylkesvalgstyrenes protokollering i møtebøkene har vært mangelfull og ser behov for bedre rutiner knyttet til kontrollarbeidet.

Komiteen vil i denne forbindelse peke på behovet for en grundig opplæring og oppfølging av valgmedarbeiderne uavhengig av hvilken organisatorisk løsning som velges for valgarbeidet på sentralt nivå. Valgarbeidet stiller særlige krav til opplæring og oppfølging fordi det går lang tid mellom hver gang arbeidet skal utføres. Komiteen vil videre understreke behovet for at de formularer som brukes for rapportering fra valgstyrene og fylkesvalgstyrene har en brukervennlig utforming.

Komiteen ber departementet i samarbeid med fylkene foreta en gjennomgang av rutinene og formularene som benyttes ved valgoppgjøret både i kommunene og i fylkeskommunene slik at rapporteringen til Stortinget får en tilfredsstillende kvalitet.

4.2 EDB-baserte valgoppgjørssystemer

Bruken av EDB-baserte valgoppgjørssystemer ble drøftet i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) pkt. 14.7. Departementet viste til at etter den daværende valglov skulle departementet godkjenne bruk av, og fastsette nærmere krav til EDB-baserte systemer for opptelling og registrering av stemmegivninger ved kommunestyrevalg, og systemer for valgoppgjør ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Valglovutvalget gikk inn for at valglovens bestemmelser om godkjenning av EDB-baserte valgoppgjørssystemer ikke burde videreføres, og departementet sluttet seg til dette. Det viste bl.a. til at å fjerne godkjenningsordningen var i samsvar med prinsippet om nedbygging av statlige kontroll- og godkjenningsordninger overfor kommunesektoren. Det ble også vist til at departementets daværende godkjenningsordning ikke omfattet hele systemløsningen, og at kommuner og fylkeskommuner fortsatt var ansvarlige for at programmet i sin helhet var i samsvar med valgloven.

Komiteens merknader

Det fremgår av opplysninger fra flere fylker og komiteens egen gjennomgang at det har oppstått problemer i valgoppgjøret bl.a. pga. vanskeligheter knyttet til bruken av elektroniske valgoppgjørssystemer.

Komiteen viser til fylkesvalgstyret i Telemark som bl.a. uttaler:

"Ved kontroll av innsendte møtebøker viste det seg at en rekke kommuner hadde foretatt etterfølgende rettinger i valgstyrenes møtebøker uten at de samme rettingene av kommunene var rettet opp i kommunens elektroniske valgsystem. Dette medførte et stort merarbeid i form av utvidet kontroll og manuelle rettelser for utarbeidelsen av fylkesvalgstyrets møtebok og ved fylkeskommunens innrapportering av valgnattskjema til KRD".

Resultatet av disse og andre problemer med bruken av EDB-systemene har vært at flere fylker har måttet foreta omfattende manuell tilleggskontroll. Dette har gjort det vanskelig å holde ønsket fremdrift og har bidratt til at det har oppstått uklarheter i og usikkerhet om tallmaterialet.

Komiteen vil understreke at fylkeskommunene og kommunene har ansvar for at valgarbeidet legges opp på en betryggende måte uavhengig av hvilke tekniske hjelpemidler som benyttes. På bakgrunn av de problemer som har vært knyttet til bruken av EDB-baserte valgoppgjørssystemer ved dette valget, ser komiteen behov for at de eksisterende EDB-programmers egnethet og valgmedarbeidernes opplæring i bruken av systemene vurderes. Komiteen ber departementet sørge for at en slik gjennomgang foretas før neste valg.

5. Stemmegivningen på valgtinget

5.1 Valgtingsstemmer forkastet fordi velgeren ikke står i manntallet i kommunen

Komiteen har merket seg at mange valgtingsstemmer er forkastet fordi velgeren ikke står i manntallet i den kommunen hvor stemmen ble avgitt. F.eks. er det ifølge møtebøkene 433 slike forkastelser i Oslo, 349 i Nordland og 247 i Rogaland. Totalt i landet har komiteen registrert 3 887 slike forkastelser med utgangspunkt i fylkesvalgstyrenes møtebøker. Disse tallene er så høye at det etter komiteens oppfatning er grunn til å forsøke se nærmere på hva som kan ligge bak dem.

Forskjellige forhold kan ligge til grunn for slike tilfelle: 1) Velgerne er klar over at de ikke står i manntallet i kommunen hvor de møter opp i et valglokale på valgdagen, men tror at de likevel kan avgi stemme der, slik de kan ved forhåndsstemmegivning. 2) Velgerne tror uriktig at de er manntallsført i kommunen hvor de møter opp på valgdagen. Enten a) er de manntallsført i en annen kommune, eller b) de ikke er manntallsført i noen kommune, dvs. at de ikke har stemmerett ved stortingsvalget. Bak a-tilfellene kan ligge den villfarelse at en meldt flytting til folkeregisteret før valgdagen er nok til å bli manntallsført i kommunen man flytter til, dvs. at de ikke er klar over at flytting må være meldt senest 31. mai for å oppnå dette. Bak b-tilfellene kan ligge at vedkommende er ukjent med at det kreves norsk statsborgerskap for å ha stemmerett ved stortingsvalg, i motsetning til ved lokalvalg.

Når en velger ikke er manntallsført i kommunen hvor vedkommende møter opp for å avgi stemme på valgdagen, går komiteen ut fra at stemmestyret orienterer velgeren om at dersom stemme blir avgitt i denne kommunen - på særskilt måte, vil den trolig bli forkastet, og at velgeren eventuelt kan reise til kommunen hvor vedkommende er manntallsført og avgi stemme der. Det siste kan imidlertid være vanskelig eller umulig for velgeren i løpet av samme dag, og det er forståelig at en del velgere i en slik situasjon avgir stemme på særskilt måte der de er, i håp om at stemmegivningen likevel blir godkjent.

Komiteen har registrert at departementet har utarbeidet forskjellige typer informasjon til velgerne i forbindelse med årets valg - bl.a. husstandsbrosjyre, annonser og egne informasjonssider på internett. Av disse fremgår klart at man må være norsk statsborger for å ha stemmerett ved stortingsvalget.

Videre heter det for eksempel: "På valgdagen må du stemme i den kommunen du er manntallsført i. Alle skal manntallsføres der de var registrert som bosatt den 31. mai i valgåret" og "På valgdagen må du stemme i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 31. mai 2005". Komiteen konstaterer at denne informasjonen ikke er fanget opp eller oppfattet av en del personer som den var aktuell for. Det samme gjelder informasjonen om at man må ha norsk statsborgerskap for å kunne stemme ved stortingsvalget.

Komiteen nevner for øvrig at i Oslo har kommunen i tillegg sendt et informasjonsbrev til et utvalg innvandrerorganisasjoner om valget, og kommunens husstandsavis "Oslo nå" ble sendt ut med informasjon om valget på engelsk, urdu, arabisk og somali.

Komiteen ber departementet vurdere ytterligere tiltak både av informasjonsmessig og annen art med det formål å redusere antallet forkastede stemmegivninger fordi velgeren ikke er manntallsført. Et mulig tiltak kan være at alle stemmeberettigede får tilsendt valgkort som bl.a. viser hvor de er manntallsført. Å skyve "skjæringsdatoen" for manntallsføringen nærmere valget enn 31. mai, vil også ha gunstig virkning for så vidt, dersom dette vil være forsvarlig av praktiske hensyn.

5.2 Manglende stemmesedler utlagt i valglokale på valgdagen

Fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal har opplyst at i en krets i Rindal kommune manglet stemmesedler fra Høyre fra valglokalet åpnet kl. 12 til kl. 15.45, da en velger etterlyste stemmesedler. Da valglokalet stengte kl. 18, var det avgitt i alt 91 stemmer i kretsen. Fylkesvalgstyret har sterkt beklaget feilen, men viser til at det i kretsen var få avgitte stemmer.

Fylkesvalgstyret i Sør-Trøndelag har opplyst at i en krets i Holtålen kommune ble det ca. kl. 10.30 oppdaget at stemmesedler fra Venstre manglet. Da var det avgitt 12 stemmer. Stemmelokalet ble da stengt inntil stemmesedler fra Venstre ble lagt ut kl. 10.45. Ingen forlot lokalet uten å stemme det kvarteret lokalet var stengt.

Videre vises til klage fra Anne Siig Meen over valget i en krets i Balsfjord kommune, Troms, og klage fra Ove Virik Jørgensen over valget i en krets i Hvaler kommune, Østfold, jf. vedlegg 1.1.

Komiteens merknader

Komiteen finner det meget uheldig at det oppstår slike situasjoner som beskrevet. Komiteen understreker at det er et meget viktig - men sårbart - ledd i vårt valgsystem at stemmesedler for alle godkjente valglister (pluss blanke stemmesedler) blir lagt ut i alle valglokaler før de åpner og forblir utlagt så lenge lokalene er åpne. Derfor må alle stemmestyrer kontrollere dette nøyaktig før valglokalet åpner og gjennom hele åpningstiden. Valgstyret i den enkelte kommune må gi stemmestyrene veiledning og instruksjon om dette. For øvrig bør det der stemmesedler er utlagt, finnes tydelig informasjon om at dersom velgeren ikke finner stemmesedler for et parti, kan man skrive partinavnet på en blank seddel.

5.3 Forsegling av valgmateriell

Valgforskriften § 34 har regler om oppbevaring, forsegling og transport av valgmateriell. Det fastslås i bestemmelsen at valgstyret skal sørge for betryggende rutiner for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. Valgmateriellet skal forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighet og på en slik måte at ingen får adgang til materiellet uten at dette etterlater seg tydelige spor.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at fylkesvalgstyret i Oppland opplyser at enkelte kommuner manglet forsegling på sine forsendelser til fylkesvalgstyret. Transporten ble ellers foretatt av to personer og materiellet var forsvarlig innpakket.

Komiteen understreker at ansvaret for forskriftsmessig forsegling av valgmateriell må innskjerpes slik at enhver mulighet til å manipulere valgmateriellet unngås.

5.4 Stempling av stemmesedlene. Blanke stemmer

I henhold til valgloven § 10-3 er det et vilkår for å godkjenne en stemmeseddel avgitt på valgtinget at den er stemplet. I opplysningene mottatt fra fylkesvalgstyrene fremgår det at manglende stempling av stemmeseddel er den mest utbredte årsaken til at stemmesedler må forkastes. I alt 1204 stemmesedler ble forkastet av denne grunn. Totalt ble 1 980 stemmesedler forkastet.

Tallene i fylkesvalgstyrenes møtebøker viser at forekomsten av blanke sedler har økt til 9 452 ved dette valget - mot 8 010 blanke stemmer/tomme konvolutter ved forrige stortingsvalg. I denne forbindelse kan for øvrig nevnes at antall blanke stemmesedler/tomme konvolutter i 1997 var 4 644. Sammenliknet med kommunevalget i 2003 viser antall blanke stemmesedler likevel en tilbakegang - fra 12 656.

Komiteens merknader

Komiteen peker på at det ikke er gitt at manglende stempling av stemmesedler på valgtinget skyldes forsømmelser fra valgmedarbeidernes side. Dersom velgeren legger to stemmesedler sammen uten at dette oppdages, vil bare den ytterste bli stemplet og godkjent, mens den andre korrekt forkastes. Ved kommunevalget i 2003 ble det oppdaget at velgere i enkelte tilfeller benyttet en blank stemmeseddel som "omslag" om listeseddelen som erstatning for den tidligere benyttede stemmeseddelkonvolutten. En slik fremgangsmåte vil medføre at den blanke stemmeseddelen stemples og godkjennes, mens den egentlige listen må forkastes. I valghåndboken er det pekt på denne problemstillingen og det bemerkes s. 66 at

"det er viktig at valgfunksjonærene er oppmerksom på denne problemstillingen og gjør det de kan for å hindre feil."

Komiteen viser til at fylkesvalgstyret i Østfold rapporterer følgende:

"Mange færre blanke stemmesedler - kombinert med færre ustemplede sedler viser at velgerne har sluttet å bruke blanke som omslag."

Også nedgangen i antallet blanke stemmesedler kan tyde på at dette problemet er redusert siden kommunevalget i 2003, men det er fortsatt en økning i antall blanke stemmer i forhold til stortingsvalget i 2001. Man kan således ikke se bort fra at blanke sedler i noen grad fortsatt benyttes som omslag for den egentlige stemmeseddelen. Det er imidlertid ikke mulig å si i hvilken grad økningen av blanke stemmesedler er et uttrykk for at blanke sedler fortsatt brukes som omslag eller om dette er et uttrykk for at flere velgere ønsker å avgi blank stemme. Komiteen forutsetter uansett at valgstyrene er oppmerksomme på problemstillingen også ved fremtidige valg.

6. Forhåndstemmegivningen

6.1 For sent innkomne forhåndsstemmer

Valglovens siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valgdagen, jf. § 8-1. Men loven bestemmer også at velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen mandag kl. 20. Forhåndsstemmegivninger som kommer frem til valgstyret etter dette tidspunkt, skal forkastes, jf. § 10-1.

Flere fylkesvalgstyrer har rapportert om problemer på dette området: Fylkesvalgstyret i Nordland har henledet oppmerksomheten på at til sammen 171 forhåndsstemmegivninger er forkastet av denne grunn, herav 149 avgitt innenriks og 22 avgitt utenriks. Dette er langt flere enn ved tidligere valg. Fylkesvalgstyret ber om at det blir vurdert tiltak for å unngå at dette gjentar seg. Fylkesvalgstyret i Hedmark har merket seg at i alt 68 forhåndsstemmegivninger er forkastet av denne grunn. Noen av disse er sendt som B-post så sent som fredag den 9. september. Noen av forhåndsstemmene som er sendt som A-post den 9. september er kommet for sent frem. Hedmark fylkesvalgstyre anbefaler at det i forskrift blir bestemt hvordan forhåndsstemmer skal fremsendes i posten - spesielt de som sendes siste uke før valgdagen. Akershus fylkesvalgstyre har bemerket at mange kommuner har rapportert om for sent innkomne forhåndsstemmer, ofte så sent at de ikke har kommet med i protokollene. Noen stemmemottakere har sendt stemmene med B-post så sent som den 9. september. Stemmer sendt i oransje omslagskonvolutt er i en del tilfelle feilsendt av posten, ofte til velgerens stemmelokale, noen ganger hjem til velgeren. Det synes å være svikt i postens rutiner, i tillegg til at alt for mye informasjon vises i konvoluttens vindu. I Oslo er forkastet 271 forhåndsstemmer av samme grunn, derav 130 avgitt utenriks.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at valglovens siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valget, og at forhåndsstemmer må komme frem til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført, senest valgdagen kl. 20. Ved forrige stortingsvalg var den sistnevnte fristen første tirsdag etter valgdagen kl. 24. Komiteen har registrert at forholdsvis mange forhåndsstemmer er blitt forkastet ved valget i år fordi de kom inn til valgstyret senere enn valgdagen kl. 20. Komiteen finner dette svært uheldig. Utgangspunktet må være at velgere som avgir forhåndsstemme på lovlig tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok frem.

Forhåndsstemmer som sendes i posten, skal selvsagt sendes som A-post og direkte til rette vedkommende valgstyre. Dette stiller krav både til stemmemottakeren og postoperatøren. For det første må stemmemottaker sørge for at stemmene straks blir ekspedert videre til posten for forsendelse til vedkommende kommune - spesiell oppmerksomhet må rettes mot dette når siste frist for forhåndsstemmegivningen nærmer seg. Dernest må posten påse at forsendelser med stemmesedler faktisk blir sendt i tråd med forutsetningene. Som eksempel kan nevnes at komiteen fra fylkesvalgstyret i Nordland har fått opplyst at 30 forhåndsstemmer har blitt feilsendt til Herøy kommune i Nordland. De skulle vært sendt Herøy kommune på Sunnmøre og skal være videresendt dit fra Nordland. Komiteen mener det bør vurderes ulike tiltak som kan hindre at det oppstår slike problemer i fremtiden, bl.a. bruk av rekommandert sending for forhåndsstemmene.

Komiteen ber departementet overveie om regler om forsendelsesmåten bør gis ved forskrift. Også utformingen av omslagskonvolutten bør vurderes. Videre bør det etter komiteens mening overveies på nytt om fristen valgdagen kl. 20 bør opprettholdes. Dersom fristen forlenges til dagen etter - tirsdag, vil en del flere forhåndsstemmer komme tidsnok frem til å kunne bli godkjent, og dette vil etter komiteens mening oppveie ulempen ved at det endelige valgresultatet blir klart noe senere.

Komiteen mener at det også kan være grunn til å vurdere om man bør justere avgivelsesfristen for forhåndsstemmegivningen noe, for eksempel fra fredag til torsdag før valgdagen. Selv om forholdsvis mange velgere synes å ha behov for å avgi forhåndsstemme nær valgdagen, mener komiteen det er grunn til å legge betydelig vekt på at stemmer som faktisk er avgitt kommer frem i tide.

6.2 Stemmesedlene ved forhåndsstemme- givningen

Stemmeseddelen som benyttes ved forhåndsstemmegivning utenfor velgerens hjemfylke inneholder navn på alle registrerte partier - også de som ikke stiller til valg i alle fylker; og eventuelt også partier som ikke stiller til valg i noen fylker. Dette øker risikoen for at stemmer må forkastes fordi velger avgir stemme på et parti som ikke stiller liste i velgerens fylke. Et tiltak som muligens kan avhjelpe dette problemet ville være å sette opp oppslag i alle lokaler som benyttes ved forhåndsstemmegivning med informasjon om hvilke partier som stiller lister i de ulike fylkene. Komiteen er oppmerksom på at stemmesedlene av praktiske hensyn må trykkes på et tidlig tidspunkt bl.a. for å foreligge i tide til forhåndsstemmegivningen utenlands starter 1. juli. Komiteen vil likevel påpeke at dette forhold bør vurderes på egnet måte ved en senere evaluering av valgloven.

7. Riksvalgstyret

Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 22. april 2005 ble oppnevnt følgende medlemmer:

• 1. Gunnar Skaug, Moss, leder,

• 2. Oddvard Nilsen, Bergen, nestleder,

• 3. Dag Hagen Berg, Hadsel,

• 4. Geir Mo, Oslo,

• 5. Kari Pahle, Oslo,

• 6. Jorunn Ringstad, Askvoll,

• 7. May Britt Vihovde, Sveio,

• 8. Kari Økland, Hemnes.

Samtidig ble oppnevnt følgende personlige varamedlemmer: Ranveig Frøiland, Fjell (for Skau), Siri Frost Sterri, Malvik (for Nilsen), Torhild Helliesen, Oslo (for Hagen Berg), Leif Ribe Hjeltnes, Oslo (for Mo), Åge Rosnes, Askøy (for Pahle), Morten Lund, Bjugn (for Ringstad), Ola Elvestuen, Oslo (for Vihovde) og Lars Gunnar Lie, Sotra (for Økland).

Kommunal- og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.

Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige representanter og varare-presentanter og sende disse til Stortinget.

Riksvalgstyret har den 22. september 2005 foretatt kåring av utjevningsrepresentantene for perioden 2005-2009 og av samtlige vararepresentanter for de fylkeslister som oppnår utjevningsmandater. I vedlegg 1.3 til denne innstilling er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader til riksvalgstyrets valgoppgjør.

8. Klager

8.1 Innledning

Det vises til pkt. 1.4 ovenfor om behandlingen av klager over gjennomføringen av stortingsvalget. I møter 22. og 27. september 2005 har riksvalgstyret behandlet og avgjort 13 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget og avgitt innstilling til Stortinget i 1 klagesak som Stortingets skal avgjøre, se nedenfor. En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.

Én klage skal avgjøres av Stortinget idet dette er en klage som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme, jf. Grunnloven § 55.

8.2 Klage fra Ann-Mari Dramstad

Ann-Mari Dramstad har i brev av 12. september 2005 til valgstyret klaget på at hun ikke var oppført i manntallet for Hole kommune. Hun opplyser å ha flyttet til kommunen i 1996.

Kommunens behandling av klagen

Kommunen opplyser i brev av 21. september 2005 til klageren at de har fått opplyst fra folkeregisteret at hun er dansk statsborger, og derfor ikke har stemmerett.

Departementets merknader

Det følger av Grunnloven § 50 og valgloven § 2-1 at det kun er norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg. Siden klageren er dansk statsborger, er hun ikke stemmeberettiget. Det var følgelig korrekt at hun ikke ble manntallsført ved årets valg.

Departementet viser til valgloven § 13-1 fjerde ledd, som fastsetter at Stortinget er klageinstans for klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse til Stortinget, ikke treffe vedtak om å avgjøre klagen.

Departementet viser til det ovenstående, og rår til at riksvalgstyret overfor Stortinget innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger og innstiller overfor Stortinget at klagenfra Ann-Mari Dramstad ikke tas til følge.

Komiteens merknader

Når det gjelder klagen fra Ann-Mari Dramstad slutter komiteen seg til riksvalgstyrets innstilling og klagen fører således ikke frem.

Komiteen har for øvrig gjennomgått riksvalgstyrets avgjørelser i klagesakene, og har ingen merknader til disse.

9. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Fullmaktene for representantene og vararepresentantene fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark godkjennes.

Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 29. september 2005

Berit Brørby

leder