Vedlegg 2: Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 7. juni 2005
- St. prp. nr. 69 (2004-2005) - Jordbruksoppgjøret 2005 - Endringer i statsbudsjettet for 2005 mm
- 1. Vedr. krav til kapitalavkastning
- Vedr. primærnæringsgrunnlaget
Jeg viser til brev av 2. juni 2005.
Til komiteens spørsmål har jeg følgende svar:
2. Innføring av et normert egenkapitalavkastningskrav i Tines videreforedling (Tine Industri) i landbruksmyndighetenes regi er et resultat av en gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordeling mellom landbruks- og konkurransemyndighetene når det gjelder regulering og konkurranse i melkesektoren. LMD vil i forberedelsen av regelverket ha kontakt og drøfting med konkurransemyndighetene for nødvendige avklaringer. De ulike aktørenes syn vil det i utgangspunktet være høringens formål å klarlegge, men LMD er åpen for innspill også i forberedelsene.
3. Jordbruksavtalens prisbestemmelser for melk utgjør det formelle grunnlag for kapitalavkastningskravet. Avtaleteksten gir ingen binding med hensyn til forskriftens innhold ut over de sanksjonsbestemmelser m.v. som er redegjort for i proposisjonen.
4. Det normerte egenkapitalavkastningskravet vil være et minimumskrav. Det vil neppe være mulig eller hensiktsmessig å hindre Tine i å gi en større kapitalavkastning dersom resultatet av virksomheten skulle gi grunnlag for det og selskapet selv ønsket å gjøre det. Den etterkontroll av dette kravet som vil skje fra landbruksmyndighetenes side er knyttet til de sanksjonsbestemmelser som det er redegjort for i proposisjonen.
1. Som det framgår av proposisjonen har innføringen av egenkapitalkravet et konkurransepolitisk formål, og det vil også tydeliggjøres i forskriftene. Samtidig har det vært nødvendig å hjemle disse forskriftene i jordbruksavtalen. På denne måten blir dette et konkurransepolitisk virkemiddel innenfor rammen av en næringspolitisk helhet.
2. og 3. Det foreslåtte egenkapitalavkastningskravet er knyttet til Tine’s virksomhet i industrileddet og vil etter LMD’s syn i utgangspunktet ikke begrense anvendelsen av konkurranselovens bestemmelser i ferdigvaremarkedet. Dersom det mot formodning skulle oppstå en situasjon hvor konkurransemyndighetenes tiltak vurderes å ha som virkning at landbrukspolitiske hensyn blir skadelidende, må dette avklares politisk mellom de ansvarlige myndigheter. Saker som eventuelt reises av enkeltaktører vil, som nevnt i brevet fra MOD, måtte avgjøres av domstolene.