Dokument nr. 8:67 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Morten Høglund og Christopher Stensaker om refokusering av norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten.

Jeg viser til telefaks av 26. mai 2005 fra utenrikskomiteens leder Thorbjørn Jagland vedr. spørsmål fra saksordfører Inge Lønning om Utenriksdepartementets synspunkter på Dokument nr. 8:67 (2004-2005).

Representantene Hagen, Jensen, Høglund og Stens­aker har i Dokument nr. 8:67 (2004-2005) foreslått at Stortinget skal be Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å gå gjennom de utenrikspolitiske utfordringer Norge står overfor og foreslå prioriteringer og innretting av norsk utenrikstjeneste for å møte disse utfordringene. Det er flere grunner til at jeg stiller meg negativ til forslaget.

Norges utenrikspolitikk utformes av Regjeringen i samråd med Stortinget. Regjeringen organiserer sitt eget apparat og bestemmer også hvilke virkemidler som benyttes og hvilke eksterne instanser som man ønsker å trekke inn i arbeidet med utvikling av politikk og organisasjon.

Regjeringens utenrikspolitikk fremgår i første rekke av de årlige utenrikspolitiske redegjørelsene for Stortinget, av en rekke årlige stortingsmeldinger og av stortingsproposisjonene. St.prp. nr. 1 trekker opp både hovedmål for norsk utenrikstjeneste og de økonomiske rammene vi må arbeide innenfor. Av nylig fremlagte meldinger for Stortinget kan f.eks. nevnes St.meld. nr. 30 om muligheter og utfordringer i nord, St.meld. nr. 31 om samarbeidet i NATO i 2004 og St.meld. nr. 34 om Norges deltakelse i den 59. ordinære generalforsamlingen i De Forente Nasjoner (FN) og videreførte sesjoner av FNs 58. generalforsamling.

Forslagets påstand om at Norge mangler en klart definert utenrikspolitikk faller på sin egen urimelighet. Regjeringens utenrikspolitikk bør være vel kjent for Stortingets utenrikskomité.

Regjeringen har nylig fremlagt en stortingsmelding om nordområdene, som dekker de tyngste, realpolitiske interessespørsmål Norge i dag står overfor. Meldingen er møtt med betydelig støtte og interesse i berørte miljøer i Norge. Internasjonalt intensiverer vi nå dialogen med sentrale aktører nettopp for å hevde norske interesser i nord.

Når Regjeringen har styrket norsk humanitær innsats og norske bidrag til fredelig konfliktløsning, er det også et uttrykk for en realpolitisk orientering. Konflikter preget av store humanitære problemer og behov for diplomatisk intervensjon preger agendaen både i FNs sikkerhetsråd, NATO og EU. De tunge sikkerhetsspørsmål er i dag globale og krever politisk engasjement med global rekkevidde. Derfor legger Regjeringen stor vekt på innsats for konfliktløsning med både militære og diplomatiske virkemidler, samt på humanitær innsats og utviklingssamarbeid. Det er forfeilet å hevde at styrkingen av denne innsatsen har skjedd "i stedet for" realpolitikk - det er realpolitikk.

Jeg er samtidig stolt av den innsats Norge gjør for å lindre nød og avverge konflikter i verden. Der vi kanspille en rolle, har vi også moralsk forpliktelse til å stille opp.