Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til forslaget fra Carl I. Hagen, Siv Jensen, Morten Høglund og Christopher Stensaker om refokusering av norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til brev (vedlagt) fra utenriksminister Jan Petersen som har kommet med en uttalelse til dette forslaget og stiller seg negativ til forslaget. Flertallet mener at Norges utenrikspolitikk utformes av Regjeringen i samråd med Stortinget. Flertallet vil vektlegge at Regjeringen organiserer sitt eget apparat og bestemmer hvilke virkemidler som benyttes og hvilke eksterne instanser som man ønsker å trekke inn i arbeidet med utvikling av politikk og organisasjon.

Flertallet merker seg også at forslagsstillerne opererer med en snever tilnærming til utenrikspolitikken. Forslagsstillerne skiller her mellom Norges "realpolitiske" interesser og Norges profil som en stat som har et høyt nivå på utviklingsbistanden. Flertallet merker seg at forslagsstillerne mener at det sistnevnte står i veien for Norges realpolitiske interesser. Flertallet vil her vise til brevet fra utenriksministeren som skriver at Norges høye profil når det gjelder freds- og forsoningsarbeid og Norges høye nivå på utvik­lingsbistand ikke står i veien for realpolitikken. Det er realpolitikk. Flertallet vil slutte seg til dette perspektivet på utenrikspolitikken. Flertallet vil i denne sammenheng også vise til St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer, jf. Innst. S. nr. 118 (2003-2004), og St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk, jf. Innst. S. nr. 93 (2004-2005). I begge disse meldingene fremgår det at alle land må ha en bred tilnærming til både utenriks- og sikkerhetspolitikken. Utviklingspolitikken er eksempelvis nettopp karakterisert ved en tilnærming der all politikk som angår verdens fattige land, er utvik­lingspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er helt riktig at det er Regjeringen i samråd med Stortinget som utøver den daglige, operative utenrikspolitikken i Norge. Men disse medlemmer vil peke på behovet for en bredere gjennomgang, hvor ressurspersoner utenfor regjering og storting kan delta i et utvalgsarbeid for å bidra til å skape det som skal være Norges utenrikspolitikk i årene fremover. Disse medlemmer registrerer at innen de fleste områder i politikken foretar man fra tid til annen slike grundige analyser og kommer med anbefalinger som kan hjelpe regjering og storting i sine styringsoppgaver.

Disse medlemmer erkjenner at det er politisk støtte for den utenrikspolitikk som føres i dag, men mener den ikke er en del av en overordnet, politisk strategi. Disse medlemmer mener det vil gi større tyngde til politikken, uansett hvilken retning den måtte ta, at den er forankret i en mer overordnet strategi.

Disse medlemmer registrerer at Utenriksdepartementet selv vil foreta grep for å endre sin organisasjon. Dette mener disse medlemmer er riktig, men disse medlemmer mener at også på dette området kunne eksterne bidrag gitt viktige innspill. Samtidig vil disse medlemmer mene at det er svært relevant for utførelsen av utenrikspolitikken hvordan utenrikstjenesten er organisert.

I det fremlagte forslag pekes det på en rekke utfordringer og svakheter ved dagens utenrikspolitikk og utenrikstjeneste. Dette er slik disse medlemmer opplever dagens situasjon, men disse medlemmer vil peke på at det operative i forslaget er å sette sammen et bredt sammensatt utvalg som skal jobbe seg gjennom alle sider ved utenrikspolitikken og utenrikstjenesten. Disse medlemmer vil derfor mene at det bør være mulig å enes om å nedsette et slikt utvalg, selv med ulike tilnærminger til hva slags utenrikspolitikk Norge skal ha og hvordan utenrikstjenesten bør se ut.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en generell fornyelse og modernisering av utenrikstjenesten synes å være sterkt påkrevet. Disse medlemmer viser til forsvarskomiteens innstilling til St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen og sentral krisehåndtering hvor denne komiteen viser til Reinås-utvalgets rapport og forutsetter at Regjeringen iverksetter de nødvendige tiltak for å endre de organisasjonsmessige forhold som er påpekt som medvirkende til at evnen til krisehåndtering i Utenriksdepartementet ikke har vært god nok. Disse medlemmer vil videre understreke at det er nødvendig med større åpenhet i behandlingen av utenrikspolitiske saker, og at en aktiv og åpen debatt bidrar positivt til å styrke norsk utenrikspolitikk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er ikke enig i alle premissene i Fremskrittspartiets forslag, men mener det er positivt at det tas initiativ til en bred debatt om norsk utenrikspolitikk. Dette medlem er enig med forslagsstillerne i at man innen de fleste politikkområder foretar analyser og kommer med anbefalinger til det politiske styringsnivået. Slike analyser er interessante bidrag i samfunnsdebatten som kan bidra til refleksjon og strategiske vurderinger av gjeldende politikk. Siden skillet mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk utviskes stadig mer, aktualiseres dette. Dette medlem vil likevel mene, ut fra prinsippet om at regjeringen i samråd med Stortinget ut­øver utenrikspolitikken, at initiativ til en gjennomgang av utenrikspolitikken bør komme fra regjeringens side. Dette medlem vil oppfordre utenriksministeren til å stimulere til en bredest mulig debatt om utenrikspolitikken.