Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til meldingen som gjelder kontroll med utførsel av forsvarsmateriell i 2004 som står på Utenriksdepartementets liste I og tjenester og teknologi knyttet til disse varene. Varene på liste I omfatter både A-materiell, som er våpensystem og ammunisjon, og B-materiell, som er annet utstyr utviklet eller modifisert for militære formål.

Komiteen har merket seg at det i 2004 var en generell nedgang i eksporten til flere av de tradisjonelle mottakerne av norsk forsvarsmateriell. Verdien av den samlede eksporten av våpen og militært materiell i 2004 var litt i overkant av 2 mrd. kroner, mot litt i overkant av 3 mrd. i 2003.

Komiteen er tilfreds med at eksportkontrollen tar sikte på å hindre at varer og teknologi som kan brukes til fremstilling av masseødeleggelsesvåpen, utføres i strid med norsk regelverk, internasjonale avtaler og internasjonalt samarbeid som Norge har sluttet seg til.

Komiteen er også tilfreds med at meldingen nå er mer detaljrik enn tidligere meldinger, at det i 2004 er gjort en gjennomgang av eksportkontrollregelverket, og at det er blitt gjort en rekke endringer i eksportkontrollforskriftene.

Komiteen mener at denne gjennomgangen har vært svært viktig med sikte på styrking av kontroll i tilknytning til terrorismeaspektet, og ved kontroll med eksport av sensitive varer, teknologi og tjenester som kan benyttes til terrorformål.

Komiteen er også tilfreds med at forskriftsendringene har tatt sikte på å forenkle regelverket og gjøre det mer tilpasset dagens utfordringer, samt styrke kon­trollen med alle varer, også varer som ikke står på kontrollistene, til land under våpenembargo vedtatt av Sikkerhetsrådet i FN.

Komiteen viser også til, og er tilfreds med, at det nå i tilknytning til årets melding er iverksatt en rekke tiltak for å gi økt informasjon og innsyn i eksporten av forsvarsmateriell, og som det er gitt nærmere orientering om i kapittel 2.

Komiteen mener at det viktig å opprettholde en streng kontroll med våpeneksport og teknologi som kan benyttes til fremstilling av våpen, og hvilke land disse eksporteres til, sett på bakgrunn av den ustabile situasjonen i mange land i verden.

Komiteen mener at multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et stadig viktigere virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjonell, militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikkerheten i et område.

Komiteen mener at i kampen mot terrorisme er det viktig å hindre at våpen og teknologi havner i hendene på grupper eller personer som har sivile liv som mål for å fremme sin sak. Derfor er det viktig at det fremdeles føres en restriktiv politikk angående salg av våpen og teknologi, og at vi er tilsluttet internasjonale kontrollorganer.

Komiteen mener også det er viktig at det utveksles relevant informasjon med utvikling av kontrollister med varer og teknologi som er relevant i terrorsammenheng.

Komiteen viser til, og er glad for, at det er igangsatt et intensivt arbeid med sikte på å styrke samarbeidet for å hindre terrorister å få tilgang til utgangsstoffer for kjemiske og biologiske våpen eller produksjons- og spredningsutstyr.

Komiteen viser også til at mange av de væpnede konflikter i verden blir mer blodige og langvarige gjennom tilførsel av smuglede våpen, særlig slike som det er lett å lage, gjemme og smugle, herunder også sprengstoff.

Komiteen er også bekymret for at det finnes en mengde uregistrerte og ulovlige våpen som utgjør et alvorlig problem i konfliktområder, i land med ustabilt styre og i land med borgerkrig. Slike våpen er et globalt sikkerhetsproblem.

Komiteen mener derfor at det er viktig å utvikle tiltak mot ulovlig våpenhandel, blant annet ved bedre grensekontroll mot land der konflikter pågår. Det er også viktig at norske militære våpenlagre sikres bedre.

Komiteen viser til at eksportkontroll og ulovlig internasjonal handel med håndvåpen er dagsaktuelle spørsmål i FN, EU, OSSE og i Wassenaar-samarbeidet, og at det i 2002 ble vedtatt substansielle retningslinjer for å styrke deltakerlandenes kontroll med leveranser av håndvåpen og lette våpen.

Komiteen viser også til at generalforsamlingen i FN høsten 2003 vedtok å starte forhandlinger i 2004 om en internasjonal avtale om merking og sporing av håndvåpen, noe som etter komiteens syn vil bedre kontrollen med denne type våpen.

Komiteen mener at arbeidet med å fjerne uregistrerte våpen også må inngå i det internasjonale samarbeidet, og er glad for at Norge har gjennomført innsamling av uregistrerte og ulovlige våpen, som i tillegg til terror også kan brukes til kriminell virksomhet. Komiteen håper at andre land vil følge eksemplet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den norske våpeneksporten gikk ned i 2004 etter at den har vært i vekst i de senere år. Disse medlemmer merker seg imidlertid at det ble solgt mer våpen og militært materiell til USA og Storbritannia i 2004 enn året før. Det er grunn til å se dette i lys av den pågående krigen i Irak. Disse medlemmer er tilfreds med at rapporteringen er blitt stadig mer grundig og konkret, og mener at denne stortingsmeldingen gir Stortinget et godt bilde av norsk våpeneksport. Stortingets kontrollfunksjon kunne likevel vært ytterligere forsterket. Disse medlemmer viser til forslaget om å vurdere å sette ned et kontrollutvalg for norsk våpeneksport i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 41 (2002-2003). Tilsvarende ville den folkevalgte kontrollen av våpeneksporten blitt forsterket, dersom det var innført en sluttbrukererklæring ved salg av våpen og annet militært materiell.

Disse medlemmer viser til at de totale militære utgiftene i verden nådde 1 billion (ett tusen milliarder) dollar i 2004, ifølge en rapport som er utarbeidet av det svenske fredsforskningsinstituttet i Stockholm. Rapporten viser at beløpet tilsvarer omtrent 1000 kroner for hvert eneste menneske på jorden, og at forbruket nå ligger bare 6 prosent lavere enn det historiske toppnivået under den kalde krigen i 1987-88. USA står alene for 47 pst. av dette forbruket. Rapporten viser dessuten at den sterkeste økningen i militær ressursbruk fant sted i Sør-Asia, og her ble Indias storsatsing trukket spesielt fram. Disse medlemmer er bekymret over den økte militariseringen i verden og mener at nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet må intensiveres.

Disse medlemmer viser til beskrivelsen av det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet i meldingen, hvor det bl.a. gjøres rede for oppfølgingen av avtalen om ikkespredning av kjernevåpen (NPT). Disse medlemmer er svært urolige over mangelen på framgang under den siste tilsynskonferansen. Det er all grunn til å være bekymret for at nye land søker å ut­vikle kjernevåpen, samtidig som eksisterende kjernemakter ikke følger sine nedrustningsforpliktelser. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til følgende vedtak i Innst. S. nr. 49 (2004-2005) fra forsvarskomiteen om samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme en sak for Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvilken måte og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i arbeidet med nedrustning og ikke-spredning."