Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

14. Oppgavefordeling og regelverk - endringer i fagdeparte­mentenes fagområder

Tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), har en tidsramme fra 2002 til 2005. Tiltaksplanen er fulgt opp med målrettede tiltak mot fattigdom i de årlige statsbudsjettene i planperioden. Tiltakene videreføres i 2006. Kommunene er sentrale aktører i gjennomføringen av flere av tiltakene.

Det vises til en nærmere omtale i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005.

St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, ble lagt fram 11. mars 2005. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår her en gjennomgripende reform av dagens arbeids- og velferdsforvaltning.

Forutsatt at Stortinget avklarer valg av organisasjonsmodell våren 2005, vil Regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer ved årsskiftet 2005/2006. Formell etablering av den nye statsetaten kan skje fra annet halvår 2006. Målet er at de lokale arbeids- og velferdskontorene i det alt vesentlige skal være på plass i alle landets kommuner innen 2010.

Forslaget om Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) vil bli fulgt opp med en stortingsmelding om attførings- og integreringspolitikken i arbeidslivet. Med en ny og samordnet arbeids- og velferdsforvaltning blir det neste skritt en bedre samordning, brukerretting og effektiv bruk av sykdoms- og arbeidsrelaterte ordninger og ytelser i stat og kommuner.

I Ot.prp. nr. 14 (2004-2005) la Arbeids- og sosialdepartementet fram forslag til ny stønadsordning for eldre med kort botid i Norge. Stortinget har gjort vedtak i henhold til Innst. O. nr. 56 (2004-2005), der flertallet i kommunalkomiteen ber Regjeringen iverksette loven uten uttrekk i rammeoverføringen til kommunene Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om finansiering av stønadsordningen i statsbudsjettet for 2006.

Komiteen viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 184 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom, og Innst. S. nr. 198 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at vi de siste årene på tross av økende rikdom i landet, har fått økte forskjeller og flere er blitt fattige. Det er åpenbart at det finnes ressurser i Norge til å fjerne fattigdommen hvis det er vilje til omfordeling. Regjeringen har derimot kuttet i ytelser og ordninger og foreslått økt egenbetaling. Dette rammer personer som er arbeidsløse, som trenger offentlige ytelser til livsopphold, som er syke og trenger attføring. Kuttene beløper seg med til sammen ca. 7 mrd. kroner. Til sammenligning er fattigdomstiltakene som skulle løfte de fattige på kun 3,3 mrd. kroner. Regjeringen har på samme tid brukt 23 mrd. kroner på skattelette, hvorav en stor andel har gått til personer som har svært gode inntekter. Flertallet fastslår at fattigdomsbekjempelse uten utjamning ikke kan lykkes. Utjamning er både et verdivalg og det som vil fungere praktisk. Regjeringens politikk er med på å skape større forskjeller og gjør at fattigdommen øker. Flertallet fastslår at en god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å bekjempe fattigdom og for å gjøre det mulig å leve et verdig liv på lav inntekt. Flere sosiale boliger, sosialhjelpssatser det går an å leve et verdig liv med, fjerning av avkorting av barnetrygden mot sosialhjelpen, rimelig skolefritidsordning og en god og gratis skole, samt kultur- og fritidstilbud uten egenandeler, er viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap.

Flertallet viser til at det er behov for både en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og en målrettet politikk med satsing på flere tiltak for å komme i arbeid, og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil ha et samfunn som ikke skaper fattigdom. Derfor må vi ha nok arbeidsplasser, vi må ha et arbeidsliv som har rom for alle og folk må ha ei lønn å leve av. Dette flertallet mener mennesker i yrkesaktiv alder som ikke deltar i det ordinære arbeidsmarkedet, må få tilbud om kvalifiseringsarbeid, utdanning eller annen meningsfull virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til revidert statsbudsjett hvor det foreslås å styrke satsningen på målrettede tiltak for utsatte grupper med 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil fremheve at dette kommer i tillegg til 340 mill. kroner som er bevilget for 2005. Det betyr at det totalt er bevilget 440 mill. kroner i 2005. Disse medlemmer vil fremheve at det overordnede målet for arbeids- og sosial­politikken er å sikre sosial og økonomisk trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for personer som har falt utenfor og legge til rette for aktivitet og deltakelse for alle. Disse medlemmer viser til at å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av en situasjon med omfattende levekårsproblemer, krever en langsiktig og bredt anlagt innsats, både av den enkelte som er rammet og fra samfunnets side. Disse medlemmer viser videre til St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom og oppfølgingen av denne. Tiltaksplanen er fulgt opp i de årlige statsbudsjettene i planperioden 2002-2005 med midler til målrettede tiltak mot fattigdom, og tiltakene tenkes videreført i 2006. Innsatsen omfatter tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet og bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester og ytelser samlet bidrar til at den enkelte får den nødvendige hjelp og oppfølging for å komme i arbeid.

Disse medlemmer viser til at det har vært en rekordhøy satsing på fattigdomsbekjempelse, og disse medlemmer ser behovet for å fortsette denne satsingen. Disse medlemmer mener at den økonomiske politikken har ført til bedre rammebetingelser for næringslivet og derved tryggere arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er en sammenheng mellom denne utviklingen og den økte sysselsettingen vi nå ser. Trygghet for hus, hjem og jobb skapes best gjennom trygge arbeidsplasser og stabile rammebetingelser for næringslivet.

I St.meld. nr. 13 (2004-2005) Om incestsentra - tilbod, finansiering og økonomi, foreslås det at finansieringsordningen for incestsentre fra 2006 legges om til en finansiering der lokale/regionale tilskudd til driften utløser en statlig støtte på 80 pst. av driftskostnadene.

Stortingets flertall har sluttet seg til forslagene om finansiering av det økte statstilskuddet gjennom et trekk i kommunenes frie inntekter, tilsvarende nedgangen i kommunenes finansieringsansvar. Helseforetakene vil også bli trukket tilsvarende tidligere finansieringsansvar.

I Ot.prp. nr. 64 (2004-2005) Om lov om endringer i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester, er det blant annet foreslått plikt for kommunen til å føre internkontroll med virksomheten på barnevernområdet, og lovfesting av kommunens plikt til å vurdere egnet botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere ved bosetting i kommunen.

Fra 1. august 2005 iverksettes neste trinn i innfasingen av likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. Barne- og familiedepartementet har hatt på høring et forslag om å endre forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Forslaget innebærer at kommunen fortsatt skal sørge for kostnadsdekning, men tilskuddet skal utgjøre minst 85 pst. av det kommunens egne barnehager i gjennomsnitt mottar. Barne- og familiedepartementet vil endre forskriften i tråd med det forslaget som har vært på høring, jf. oppsummering av høringsuttalelser og departementets vurdering og konklusjon i St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager.

Barne- og familiedepartementet har 8. april 2005 lagt fram Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) Om lov om barnehager. Det er ikke foreslått vesentlige endringer i kommunens oppgaver. Kommunens plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser er foreslått videreført.

Komiteen viser til sine merknader under kapittel 7.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 136 (2004-2005) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot at driftstilskuddet til incestsentrene skal trekkes fra kommunenes rammetilskudd. Disse medlemmer mener at uttrekket vanskeliggjør kommunenes bidrag til sentrene og ikke er noe godt bidrag til å sikre framtidig drift.

I NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving, foreslo utvalget en rekke ikke-organisatoriske forbedringsforslag til nærmere vurdering. Et flertall gikk ellers inn for statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen, mens mindretallet gikk inn for fortsatt kommunal organisering. I høringsrunden gikk et stort flertall av kommunene inn for en fortsatt kommunal løsning.

Skattedirektoratet vil stå for en oppfølgende utredning som vil foreligge ved utgangen av 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av Ot.prp nr. 83 (2004-2005) der disse partier gikk inn for å opprettholde de kommunale skatteutvalgene. Flertallet viser til at en rekke høringsinstanser har gått imot Regjeringens forslag om å avskaffe ordningen. Skatteutvalgene innebærer et viktig element av folkevalgt innsyn, og er samtidig en sikkerhet for innbyggerne og en mulighet for ubyråkratisk hjelp til mennesker som er kommet i en umulig økonomisk situasjon. Flertallet mener en fortsatt kommunal organisering er hensiktsmessig, fordi denne ordningen sikrer den nærhet som slike skjønnsbaserte vurderinger vil være avhengig av.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har ingen merknader utover å avvente Skattedirektoratets oppfølgende utredning av NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving.

Komiteen viser til sine respektive merknader i Innst. O. nr. 122 (2004-2005) Om endringer i borettslagsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 52 (2004-2005) som omhandler borettsregisteret og delt iverksettelse av borettslagsloven, foreslo at det skal opprettes et offentlig borettsregister i tilknytning til grunnboken.

Disse medlemmer vil ikke gå imot opprettelsen av et slikt register, men viser til at en etablering i Ullensvang vil ha en merkostnad på 3,8 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker derfor en vurdering av eventuelle besparelser ved å legge dette registeret til et allerede eksisterende register, og at Stortinget behandler lokaliseringen i egen sak.

Innsatsen i kommunene er blitt vektlagt i økende grad i løpet av opptrappingsperioden. Det er blitt tilført 1 600 nye årsverk og det er gitt 3 400 boligtilsagn til og med 2004. Boligene vil bli ferdigstilt i løpet 2006, i og med at det tar ca. 2 år fra tilsagn til ferdigstillelse. Til og med 2005 har nivået på øremerkede midler til drift i kommunene økt med drøyt 1,5 mrd. kroner innen opptrappingsplanen.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å få fram reelle kostnadsberegninger for ulike måter å organisere legevakt på kveld, natt og i helger. Slike data er ikke tilgjengelig i de ordinære rapporteringssystemer. Statistisk sentralbyrå skal foreta en forundersøkelse. Helse- og omsorgsdepartementet vil drøfte med KS og Legeforeningen de aktuelle resultater med sikte på grunnlaget for å foreta beregninger. Helse- og omsorgsdepartementet vil i statsbudsjettet for 2006 redegjøre nærmere om dette.

Kravet til veiledet tjeneste for å praktisere selvstendig som allmennlege innenfor trygdeordningen vil bli utvidet til minimum tre år. Slik veiledet tjeneste kan i dag tas i assistentlegestilling på sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet vil foreslå å tilrettelegge for slik veiledet tjeneste også i allmennlegetjenesten. Et høringsnotat med forslag til nødvendige forskriftsendringer vil bli sendt på høring våren 2005.

Wisløffutvalget har utredet og foreslått tiltak for å bedre samhandlingen i helsetjenesten mellom første- og andrelinje. Utvalget avga sin utredning (NOU 2005:3) 1. februar 2005, høringsfrist er 1. juni. Utredningen viser bl.a. at det har skjedd betydelige endringer i arbeidsfordelingen mellom de to nivåene, og at det er en utfordring å utvikle et avtaleverk om samhandling mellom nivåene. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp enkelte av utvalgets forslag etter at høringsrunden er avsluttet.

Omsorgstjenestene står overfor store utfordringer. På sikt vil økningen i antall eldre over 80 år øke etterspørselen etter kommunale pleie- og omsorgstjenester, samtidig som både behov og brukergrupper endres. Dette vil øke behovet for helse- og sosialpersonell i kommunesektoren framover. Regjeringen har derfor startet opp et arbeid med en melding om morgendagens omsorgstjenester.

IPLOS er et informasjonssystem basert på individdata for søkere og tjenestemottakere av kommunale sosial- og helsetjenester som skal tas i bruk i alle kommuner fra 1. januar 2006.

For å sikre opprettelsen av det sentrale psevdonyme IPLOS-registeret har regjeringen i Ot.prp. nr. 65 (2004-2005) foreslått endringer i helseregisterloven slik at registre med hjemmel i loven også kan behandle helseopplysninger for å ivareta oppgaver etter sosialtjenesteloven. Forskriften om opprettelsen av IPLOS- registeret vil bli sendt på høring i løpet av våren 2005.

Som ledd i oppfølgingen av avtalen mellom regjeringen og KS om utvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, samarbeider partene om utvikling av et kvalitetsmålingssystem, herunder bruk av kvalitetsindikatorer. Et sett indikatorer med utgangspunkt i registrerte data i KOSTRA for 2004 vil bli publisert i juni 2005. I tillegg til publisering i KOSTRA vil partene samarbeide om en brukervennlig publiseringskanal.

Stortinget har i Innst. O. nr. 23 (2004 -2005) bedt regjeringen om å gå gjennom retningslinjene for tilståelse av kompensasjon til kommunene for merutgifter til særlig ressurskrevende brukere ut fra målsettingen om å redusere tiden fra erkjent behov og til kompensasjon foreligger, samt legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget.

I og med at utbetalingene baserer seg på regnskapstall fra foregående år, kan enkelte kommuner få store utgifter til nye brukere som ikke blir kompensert før året etter. Tilsvarende fungerer ordningen slik at dersom en bruker faller fra vil kommunen få utbetalt påløpte utgifter ett år i etterkant.

Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering vil innføring av forskuddsutbetaling medføre uforholdsmessig store administrative kostnader både for staten og kommunene.

Kommunal- og regionaldepartementet har i retningslinjene til fylkesmennene ved fordeling av skjønnsmidler, tatt inn en formulering hvor fylkesmannen bes om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende brukere, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere.

Refusjonsordningen skal evalueres i 2005. Det foreslås ikke endringer i retningslinjene for tilståelse av tilskudd før resultatet av evalueringen foreligger.

Helse- og omsorgsdepartementet vil, for å sikre lik praksis blant fylkesmennene, legge til rette for at avgjørelser i tvistesaker etter sosialtjenesteloven § 10-3 sendes i anonymisert form til Sosial- og helsedirektoratet for evaluering. Det foreslås oppstart fra og med 1. januar 2006. Dette vil gi oversikt over embetenes praktisering av lovverket og gi informasjoner om eventuelle behov for å sende ut signaler om hvordan regelverket er å forstå.

Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt Sosial- og helsedirektoratet å utarbeide forslag til kriterier for minstenorm for legedekning ved norske sykehjem. Av hensyn til nødvendige prosesser i forberedelse av saken er det tidsmessig ikke mulig å legge fram en vurdering av saken nå, men regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet til høsten.

BPA er en alternativ organisering av tjenesten "praktisk bistand og opplæring" i sosialtjenesteloven. Finansieringen er et kommunalt ansvar på linje med øvrige tjenester etter lov om sosiale tjenester. Det er i imidlertid etablert et stimuleringstilskudd som skal dekke kommunenes utgifter knyttet til rekruttering og opplæring.

Da ordningen med BPA ble hjemlet i sosialtjenesteloven i 2000, ble det i lovproposisjonen presisert at de som skal få tildelt BPA må være over 18 år som en konsekvens av kravet til arbeidslederrollen. Helse- og omsorgsdepartementet mener at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse også bør omfatte brukere som ikke alene kan ivareta arbeidslederrollen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennom endringer i retningslinjene for ordningen presisere at også de som må ha assistanse for å ivareta arbeidslederrollen og brukerstyringen, kan få BPA.

Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede en modell for rett til å motta praktisk bistand som BPA med sikte på å komme tilbake til dette i forbindelse med oppfølgingen av Berntutvalgets forslag til ny lov om sosial- og helsetjenester i kommunene (NOU 2004:18).

Forslaget om å utvide målgruppene for BPA endrer ikke kommunenes rolle når det gjelder å avgjøre hvem som skal få tildelt tjenester, hva slags tjenester vedkommende skal få og tjenesteomfanget i henhold til dagens sosialtjenestelov. Helse- og omsorgsdepartementet mener at det ikke er behov for en egen statlig finansieringsordning for BPA ved de endringer som foreslås her. BPA er en alternativ organisering av tilbudet som ikke endrer vilkårene for retten til tjenester eller omfanget av tilbudet. Utvidelsen av målgruppen vil etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering derfor ikke medføre økte kostnader for kommunene.

Det er heller ikke ønskelig å innføre nye finansieringsordninger før man har fått mer erfaring med dagens toppfinansieringsordning og før denne er evaluert. Regjeringen skal evaluere ordningen med ressurskrevende brukere fortløpende. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til innretningen på stimuleringstilskuddet og budsjettmessige konsekvenser i budsjettforslaget for 2006.

En kontaktgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet med representanter fra Norges Handikapforbud, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, KS og Sosial- og helsedirektoratet, skal følge utviklingen på området og komme med nye forslag til tiltak for å flytte alle unge funksjonshemmede som ønsker det ut av eldreinstitusjon. Det er utarbeidet et rullerende rapporteringssystem. Fylkesmennene følger opp aktuelle kommuner og oppfordrer disse til å utarbeide individuell plan for den enkelte bruker. De regionale helseforetakenes veiledningsplikt overfor kommunene i disse sakene er understreket i styringsdokument og rundskriv.

En ny kartlegging i 2004 viste at det er 132 unge personer med nedsatt funksjonsevne bosatt i alders- og sykehjem. Det anslås at mellom 30 til 50 av disse har flyttet inn i et alders- eller sykehjem etter 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at selv om det har vært en økt innsats for styrking av det psykiske helsevernet i kommunene, så har det samtidig funnet sted en nedbygging av de psykiatriske sykehjemmene i kommunene som har vært betydelig raskere enn forutsatt ved oppstart av opptrappingsplanen. I 1996 var det eksempelvis 2 300 psykiatriske sykehjemsplasser på landsbasis, mens tallet i 2003 var redusert til 555. Ved oppstart av opptrappingsplanen for det psykiske helsevernet ble det lagt til grunn 1 400 psykiatriske sykehjemsplasser i 2006. Dette innebærer altså at en rekke psykiatriske sykehjemsplasser som skulle ha vært videreført er lagt ned. Selv om det i samme periode har skjedd en utbygging av døgnplasser ved de distriktspsykiatriske sentrene fra 1 040 i 1996 til 1 801 i 2003 har likevel samlet antall døgnplasser gått ned med ca. 1 000 i samme periode som en konsekvens av nedleggelsen av de psykiatriske sykehjemsplassene.

Flertallet vil påpeke at konsekvensene av at antall døgnplasser innenfor det psykiske helsevernet går ned er at kommunene selv i sterkere grad må finne løsninger for mennesker med psykiske lidelser, men uten at kommunene ressursmessig er satt i stand til å løse disse utfordringene. Selv om flertallet mener at også det psykiske helsevernet i kommunene bør bygges ut og rustes opp, mener flertallet at en del mennesker har så omfattende psykiske lidelser at de i perioder vil være avhengige av et mer spesialisert tilbud enn det kommunene alene vil kunne tilby, inkludert et heldøgnstilbud i de tilfeller der den syke trenger gjennomgående hjelp gjennom hele døgnet. Konsekvensen av at de psykiatriske sykehjemsplassene bygges ned uten at det foreligger et alternativt lokalt heldøgnstilbud, vil etter flertallets syn være at en del mennesker med psykiske lidelser må reise vesentlig lenger for å få behandling, mens andre rett og slett mister det tilbudet de har hatt.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå det samlede heldøgnstilbudet for mennesker med psykiske lidelser innenfor sykehusavdelingene, de distriktspsykiatriske sentrene og de psykiatriske sykehjemmene ut fra forutsetningen om at det samlede heldøgnstilbudet skal styrkes, og legge fram en samlet plan for den videre utbyggingen for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til redegjørelse i Stortinget 11. april 2005, om situasjonen innen psykisk helseområde ved statsråd Ansgar Gabrielsen og til det pågående arbeidet igjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse medlemmer viser til den grunnleggende forutsetningen, som er målet for Regjeringens arbeid, å legge til rette for at mennesker med psykiske vansker skal kunne leve et mest mulig fullverdig og normalisert liv i sine hjemkommuner. Dette handler om retten til å leve et verdig liv for alle mennesker. Disse medlemmer vil presisere at betingelsene for dette er en skikkelig bolig, praktisk støtte og hjelp i hjemmet, en meningsfylt tilværelse gjennom sysselsetting eller tilrettelagt arbeid, og et sosialt fellesskap. Det er nødvendig med trygghet om at det finnes profesjonell hjelp på kort varsel når det er behov for det. Et institusjonsopphold vil for de aller fleste være episoder i livet for å avhjelpe akutte faser. Det er i den daglige hjemmesituasjonen man må legge til rette for et verdig og meningsfullt liv. Disse medlemmer vil vise til at det i løpet av opptrappingsperioden har blitt satt et økt fokus på kommunene. Det er blitt tilført 1 600 nye årsverk og det er gitt 3 400 boligtilsagn til og med 2004. Boligene vil bli ferdigstilt i løpet av 2006, i og med at det tar ca. 2 år fra tilsagn til ferdigstillelse. Kommunene har til og med 2005 fått tilført øremerkede midler for til sammen 2,6 mrd. kroner av Opptrappingsplanens rammer.

Komiteen vil påpeke at mange mindre kommuner sliter med å rekruttere fastleger, og en vesentlig årsak til dette kan være stor vaktbelastning. Interkommunalt legevaktsamarbeid kan bidra til å redusere belastningen for hver enkelt lege i de mindre distriktene, og dermed også bidra til å lette rekrutteringen til de kommunene som inngår i legevaktsamarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et interkommunalt legevaktsamarbeid også krever grunnlags­investeringer i felles lokaler og utstyr som det ikke er gitt at kommunene som er involvert i samarbeidet alene ser seg i stand til å dekke.

Flertallet mener at det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet aktivt bidrar med å tilrettelegge, også økonomisk, for at interkommunalt legevaktsamarbeid utvikles i kommuner der geografien ligger til rette for dette, slik at ikke vertskommunene for legevaktsamarbeidet sitter igjen med merkostnadene, mens Rikstrygdeverket (gjennom det reduserte vakttilskudd som samarbeidet skaper) oppnår økonomiske besparelser.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, som en del av redegjørelsen knyttet til kostnadsberegningen for organiseringen av det interkommunale legevaktsamarbeidet, som Regjeringen har varslet skal komme i statsbudsjettet for 2006, medta i redegjørelsen hvordan det kan utvik­les statlige insentiver som bidrar til utvikling av interkommunalt legevaktsamarbeid der dette framstår som geografisk hensiktsmessig og tjenlig for befolkningen."

Komiteen vil understreke nødvendigheten av at kommunale pleie- og omsorgstjenester tilpasses den økende etterspørselen, blant annet som følge av en økende andel eldre over 80 år. Dette vil øke behovet for helse- og sosialpersonell i kommunesektoren framover. Komiteen konstaterer at Regjeringen har startet opp et arbeid med en melding om morgendagens omsorgstjenester, og slutter seg til at forebygging og tiltak som både bygger opp om den enkeltes ansvar, familieomsorg og yrkesaktivitet er sentrale områder. Framtidig behov for sykehjemsplasser og pleietjenester må kartlegges. Komiteen mener det er på høy tid og svært viktig at de demografiske utfordringene blir forelagt Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester øker grunnet økning i antall eldre over 80 år. Flertallet mener det er urovekkende at dekningsgraden for hjemmetjenester til de eldste er redusert med 1,9 pst. fra 2001 til 2004, samtidig med at dekningsgraden i institusjon er redusert med 1,2 pst. Flertallet antar at dette indikerer at eldre i omsorgsboliger og hjemmeboende stadig har større hjelpebehov, men får mindre hjelp i forhold til behovet. Videre viser flertallet til at antall utførte årsverk ikke har økt. Flertallet mener dette viser at kommunene har måttet redusere hjelpeomfanget til eldre personer. Flertallet mener dette bare kan rettes opp ved en styrking av kommuneøkonomien som gir rom for økt bemanning.

Flertallet mener stortingsmeldinga må inneholde en helhetlig strategi som både dreier seg om hvordan kommunene skal klare å beholde allerede eksisterende arbeidskraft og hvordan man skal lykkes med å rekruttere et tilstrekkelig antall nye, godt kvalifiserte ansatte i åra framover. Det må utarbeides en helhetlig strategi for å bedre de ansattes arbeidsforhold, for å få flere hele stillinger, redusere antallet deltidsstillinger og sørge for tilstrekkelig adgang til etter- og videreutdanning. Mål og strategier mål følges opp med konkrete tiltak og en forpliktende plan for finansiering av nødvendige tiltak fra statens side.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det blir flere eldre i norske kommuner, foreløpige tall viser at antall ansatte i pleie og omsorgssektoren er noe redusert fra 2003 til 2004. Disse medlemmer mener dette kan ha sammenheng med lavere sykefravær. Imidlertid er det også et poeng at våre eldre er friskere i dag enn hva tilfellet var for bare 5 år siden, og at deres ønske om å få tilrettelagt egen bolig slik at de kan bo hjemme lengst mulig, i stor grad er etterkommet lokalt. Disse medlemmer merker seg også at TBU ikke inkluderte brukere av hjemmetjenester under 66 år. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å hevde at antall bruker har økt noe, samtidig som det har gått noe ned for de eldste brukerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader i Innst. S. nr. 294 (1996-1997) til St.meld. nr. 50 (1996-1997) om handlingsplanen for eldreomsorgen der det heter:

"Omsorgsboligene bør slik det også er forutsatt, ha en grunnbemanning og sikres faglig tilgjengelighet på helsepersonell når dette er nødvendig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på en merknad fra disse partier der det heter:

"Skal 24-timers pleie utøves i omsorgsbolig, kreves det større ressurser enn i en institusjon med mer fellesløsninger."

Disse medlemmer kan ikke se at forslaget fra flertallet i Innst. S. nr. 294 (1996-1997) er fulgt opp. Forslaget lyder:

"Stortinget ber Regjeringen klargjøre hvilke rettigheter beboere har i omsorgsboliger/tilrettelagte boliger"

Disse medlemmer mener Regjeringen snarest bør rette opp dette forhold, særlig sett på bakgrunn av Dokument nr. 3:9 (2003-2004) der også Riksrevisjonen peker på at bare 1/3 av omsorgsbolig-kompleksene, på det tidspunktet, hadde fast bemanning hele døgnet og at det var stor variasjon når det gjelder besøk beboerne i omsorgsboliger mottok fra hjemmetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til de generelle merknadene fra Fremskrittspartiets medlemmer i Innst. S. nr. 294 (1996-1997) når det gjelder en omorganisering av eldreomsorgen og et finansieringssystem som etter disse medlemmers mening ville løst de store problemer som fortsatt er fremtredende i dagens eldreomsorg, til tross for at Handlingsplanen for eldreomsorgen er gjennomført og avsluttet, slik disse medlemmer ser det.

Også i Innst. S. nr. 263 (2001-2002) til St.meld. nr. 31 (2001-2002) om avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen tok disse medlemmer til orde for at bemanningsfaktoren i institusjonene var for lav og pekte på at belastningen for dem som arbeider i omsorgsyrkene blir stor samtidig som det ikke ble mulig å yte tilstrekkelig omsorg og pleie - verken når det gjelder kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer fremmet forslag om en økning av antall stillinger med 8 000 i tiden 2003-2006, noe som ble fulgt opp av disse medlemmer under behandlingen statsbudsjettet for 2003.

Disse medlemmer viser også til Dokument nr. 8:29 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om å tillegge Helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykepleien slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig av bosted.

Komiteen vil bemerke at informasjonssystemet IPLOS representerer nye statlige krav om rapportering som kan innebære omfattende ressursbruk og store administrative kostnader i kommunesektoren. Komiteen har forståelse for at innføring av IPLOS kan oppfattes til å være i strid med målsettingen om nedbygging og forenkling av statlige rapporteringskrav, og oppfordrer Regjeringen til å vurdere IPLOS i sammenheng med Regjeringens plan om å etablere et elektronisk register over kommunale rapporteringsplikter, jf. merknader under kapittel 13.2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det fra 2004 er opprettet en ny tilskuddsordning for ressurskrevende brukere. Dette gjelder blant annet for tilbud til psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere og psykiatriske pasienter. Kommunene må svare for utgifter inntil 725 000 kroner for disse brukerne. For utgifter utover denne beløpsgrensen får kommunene tilskudd fra staten på 80 pst. Flertallet er kjent med at en del kommuner med særlig mange ressurskrevende brukere har store utgifter til dette. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet en evaluering av ordningen. Flertallet vil understreke behovet for at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 foretar en gjennomgang av hvordan ordningen virker. Flertallet vil videre be Regjeringen i fordelingen av skjønnsmidler for 2006 ta særlig hensyn til kommuner med høye utgifter til ressurskrevende brukere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, gikk under behandlingen av saken (jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003)) inn for et annet fordelingsprinsipp enn det som ble vedtatt. Det foreslåtte systemet ville i større grad enn den gjeldende ordningen fanget opp variasjoner i utgifter mellom kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at finansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet for å redusere kommunenes egenandel i ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge brukere skal være 650 000 kroner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i 2004 var 132 unge funksjonshemmede i sykehjem, selv om utflytting skulle være fullført i 2005. Flertallet viser til at det nå foretas en ny gjennomgang av situasjonen. Flertallet mener det er uakseptabelt at planen om utflytting ikke er fulgt opp. Flertallet fremmer følgende forslag:

  • "1. Stortinget ber Regjeringen påse at det utarbeides individuell plan etter helse- og sosiallovgivningen for utflytting av unge funksjonshemmede fra eldreinstitusjon. Utflyttingen må tidfestes.

  • 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere eventuelle virkemidler for å stimulere til utflytting av unge funksjonshemmede fra eldreinstitusjon, herunder gjeninnføring av tilskudd."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er tilfreds med å ha fått på plass en forutsigbar og stabil finansieringsordning for ressurskrevende brukere som danner grunnlag for likeverdig behandling uavhengig av hvor i landet man bor. En statlig finansieringsform som står i forhold til de reelle utgiftene disse brukerne representerer er nødvendig for at kommunene skal kunne ivareta denne velferdsoppgaven. Disse medlemmer viser til at Stortinget i Innst. O. nr. 23 (2004-2005) ba Regjeringen om å gjennomgå retningslinjene for tilståelse av denne kompensasjonen, særlig med hensyn til tiden fra erkjent behov til kompensasjonen foreligger. Disse medlemmer har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at innføring av forskuddsbetaling vil medføre uforholdsmessige store administrasjonskostnader. Disse medlemmer er tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet har bedt fylkesmannen ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader til denne brukergruppen, der dette ikke fanges opp på annen måte.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at så mange unge bor i eldreinstitusjon, særlig at det er stadig nye klienter som får et slikt tilbud. Disse medlemmer er enig i at alle som ønsker det skal få et alternativt botilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som kommunene må finansiere, og som er en alternativ organisering av tjenesten praktisk bistand og opplæring i sosialtjenesteloven. Flertallet viser videre til at det er etablert et stimuleringstilskudd til rekruttering og opplæring. Ifølge kommunenes rapportering til SSB var det 1 161 personer i 2003 som hadde mottatt praktisk bistand som BPA. Totalt var det 114 000 personer som mottok praktisk bistand, eventuelt i kombinasjon med hjemmesykepleie. Flertallet mener de positive erfaringene med økt selvbestemmelse og høyere livskvalitet for brukerne tilsier at flere må få dette tilbudet. Flertallet peker på at Stortinget i 2004 gjennom vedtak ba Regjeringen om å fremme en egen sak om ordningen, der rettighetsfesting for brukerne, omfang og innhold i tjenesten og ulike modeller for statlig medfinansiering blir utredet. Saken skulle legges fram i inneværende stortingsperiode. Flertallet kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp dette. Flertallet vil be Regjeringen følge opp Stortingets vedtak. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp vedtaket om å legge fram en sak om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) der rettighetsfesting for brukerne, tjenestens omfang og innhold samt ulike modeller for statlig medfinansiering utredes. Saken skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at spesialisthelsetjenesten skal søkes utviklet på befolkningens premisser gjennom større bruk av spesialisttjenester også utenfor sykehusenes lokaler. Eksempler på mer fleksibel bruk av spesialisttjenester kan være ambulerende tjenester der spesialisten besøker sykehus-fjerne kommuner på enkeltdager og utfører sitt arbeid der i stedet for at befolkningen må reise inn til sykehus for å få sin behandling der. Samtidig som dette kan være god samfunnsøkonomi gjennom innsparing av reiseutgifter, ledsagerutgifter og utgifter til tapt arbeidsfortjeneste, tror flertallet at det vil bidra til økt tilgang til spesialisttjenester særlig for den minst mobile delen av befolkningen, og da i særlig grad for de eldste syke. Flertallet mener imidlertid at dagens finansieringsordninger til spesialisttjenester i for liten grad tilrettelegger for denne typen tjenester, fordi all virksomhet utenfor sykehus vil kreve grunnlagsinvesteringer som ledd i å komme i gang med virksomheten. Flertallet mener at det er viktig raskt å få på plass ordninger som stimulerer til økt spesialistambulering, og til andre typer aktiviteter i tilslutning til denne, som etablering av telematikktjenester mellom kommuner og spesialisttjenster, og heldøgnsplasser utenom sykehus (sykestueplasser) i et samarbeid mellom kommuner og sykehusenheter (såkalt halvannenlinjetjeneste). Som ledd i å stimulere til videreutvikling av denne typen tjenester mener flertallet at NOU 2005:3 (Wisløffutvalget) raskt må følges opp av Regjeringen på egnet måte slik at det skapes insentiver som bidrar til å stimulere til desentraliserte spesialisttjenester som beskrevet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget om samhandlingen mellom helsetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten ut fra målsettingen om at økt tilgjengelighet til spesialisttjenester ved stor geografisk avstand til sykehus kan bidra til å utjevne for forskjeller i tilgangen til spesialisttilbud i befolkningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Wisløffutvalgets innstilling nå er ute på høring. Disse medlemmer vil peke på at helsetjenesten er en kompleks virksomhet, hvor endringer i én del får konsekvenser i en annen. Enkelte grep kan gi klare fordeler innenfor ett område, men gi negative effekter innenfor et annet område. Disse medlemmer vil vise til at utredningen og innspillene etter høringen vil gi Regjeringen grunnlag for å foreta nødvendige endringer i rammebetingelsene for å oppnå bedre samhandling.

Disse medlemmer vil fremheve at samhandling er et spørsmål om praktisk samarbeid mellom mennesker. Samhandling handler også om respekt for mennesker, faglig ansvarlighet og sunn fornuft som overordende rammer for virksomheten. Det er viktig at den enkelte tjenesteutøver og den enkelte virksomhet fokuserer og prioriteter hensynet til samhandling og behovet for helhetlige tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Syseutvalget har lagt fram innstilling om rettslig vern mot diskriminering av funksjonshemmede. Samfunnsmessig likestilling krever både holdningsmessige endringer, men også store endringer i samfunnsskapte barrierer. Ansvaret for å bygge slike barrierer ned, krever planmessig arbeid fra kommunesektoren og statlig medfinansiering.

Flertallet viser til at universell utforming er et grunnleggende prinsipp. Flertallet vil understreke at å følge dette opp ikke bare handler om penger, men også om tydelig veiledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandlingen av Dokument nr. 8:19 (2004-2005) der et flertall bestående av disse partier i Innst. S. nr. 122 (2004-2005) fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide kriterier for en minstenorm for legedekning ved norske sykehjem og legge kriteriene fram for Stortinget i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2006."

Flertallet viser til at Regjeringen ikke har sett seg i stand til å følge opp vedtaket slik det var forutsatt i Kommuneproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 både gir en beskrivelse av måltall for en minstenorm, og sikrer en finansiering av tilsynslegevirksomhetene ved sykehjemmene slik at kommunene fullt ut får kompensert for merutgifter som en konsekvens av innføring av en minstenorm.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til sine merknader under behandlingen av Dokument nr. 8:19 (2004-2005).

Justis- og politidepartementet opplyser at departementet har startet anskaffelsesprosessen for felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene med sikte på å inngå kontrakt ved årsskiftet 2005/2006, jf. Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005.

Departementet redegjør også kort for forslag om endringer i personopplysningsloven om adgang for kommunene til å påta seg oppgaver i forhold til tilsyn med fjernsynsovervåkning.

Det vises videre til at omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet har konsekvenser for de kommunale oppgavene som sekretariat for forliksrådene og noen få steder namsmanns- og stevnevitnefunksjoner.

Dessuten omtales forholdet til Longyearbyen lokalstyre, hvor det fremgår at en evaluering av lokaldemokratiet i Longyearbyen nå er i gang og forutsettes gjennomført i løpet av 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det fra politiets side er kommet ønske om et bedre og forpliktende samarbeid mellom politi og politikere på lokalplan for å håndtere kriminalitetsutviklingen. Flertallet går inn for at det bør etableres formaliserte samarbeidsorganer mellom politi og politikere i kommunene, for eksempel slik som i Sverige hvor politiråd eksisterer i mange av landets kommuner. Der møtes ledelsen for det lokale politiet og politisk valgte representanter jevnlig for å løse problemer gjennom diskusjon og planlegging. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning med politiråd kan innføres i Norge."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker å gå et skritt videre ved å foreslå en plikt for kommunene til å ta hensyn til forebygging av kriminalitet i sin planlegging. Dette flertallet ønsker at plan- og bygningsloven skal endres slik at denne forpliktelsen medtas i lovs form. Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå å endre Plan- og bygningslov slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve viktigheten av det lokale samarbeidet for å håndtere kriminalitetsutviklingen i den enkelte kommune. Disse medlemmer mener at et godt samarbeid mellom alle etater på kommunalt nivå er meget viktig i denne sammenheng. Disse medlemmer vil allikevel presisere at et slikt samarbeid må være lokalt fundert og initiert for at det skal fungere optimalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng vise til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått et bedre samarbeid mellom lokale myndigheter og politiet for å forhindre at nye grupper risikerer å få en kriminell løpebane. I den sammenheng vil disse medlemmer vise til følgende forslag som kun fikk Fremskrittspartiets stemmer i behandlingen av Dokument nr. 8:2 (2004-2005):

"Utrede forslag til lovpålagte kontaktfora mellom de enkelte kommunene og de lokale politi/lensmannskontorer for å få en samkjørt, forpliktende og helhetlig fokus for bekjempelse av kriminaliteten i området."

For å tilrettelegge for aktiv samfunnsdeltakelse for alle, har Stortinget etter forslag fra regjeringen i Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv., vedtatt innføring av lovfestet opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, jf. Innst. O. nr. 18 (2004-2005). Ordningen er ment å sikre at innvandrere deltar i grunnleggende opplæring i norsk og samfunnskap i løpet av deres første tid i Norge. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere blir gjort obligatorisk fra 1. september 2005. Kommunene vil være ansvarlige for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og organiseringen av den. Samtidig med innføring av obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap, foreslås dagens tilskuddsordning lagt om til et pr. capita-tilskudd, slik at kommunene gis tilskudd etter en enhetlig struktur, uavhengig av hvordan tilbudet organiseres.

Regjeringen foreslo i Storbymeldingen en ny samordningsfunksjon for statlig medvirkning og interesser i store byutviklingssaker, jf. St.meld. nr. 31 (2002-2003) og Innst. S. nr. 117 (2003-2004). Forslagets utgangspunkt er storbyenes understreking av mang­lende statlig samordning.

En arbeidsgruppe med representanter for storbyene, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, har utredet mulige praktiske ordninger og foreslått at Kommunal- og regionaldepartementet tar ansvar for en ny samordningsarena. Regjeringen går inn for en prøveordning i tre år fra 2006.

En sak skal kunne tas opp til reell behandling på samordningsarenaen hvis staten reelt sett forsinker et viktig prosjekt ved nye prosedyrer eller brudd på tidligere økonomiske forutsetninger. Sakene må gjelde samordning mellom flere hensyn, og ikke alene gjelde manglende finansiering.

I prøveordningen som nå innføres vil sakene kunne gå direkte til departementet, men Kommunal- og regionaldepartementet vil i hensiktsmessige enkeltsaker prøve ut regional organisering av samordningsarenaen i regi av fylkesmannen. Prøveordningen vil bli evaluert.

Ved behandlingen av Storbymeldingen ba Stortinget i Innst. S. nr. 117 (2003-2004) regjeringen om å legge frem en hovedstadsmelding. Regjeringen tar sikte på å legge frem en melding våren 2006.

Kommunal- og regionaldepartementet redegjør i proposisjonen kort for ny rentekompensasjonsordning for kirkebygg, rundskriv om opparbeidingsplikt for vei, vann og avløp, rundskriv om midlertidige og transportable innretninger, lovforslaget om utbyggingsavtaler i Ot.prp. nr. 22 (2004-2005), og Bygningslovutvalgets andre delutredning med lovforslag 20. juni 2005 (utredningen vil være på høring høsten 2005). Videre nevnes miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren, enkelte forslag til endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, og "På vei til egen bolig" - regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt lovfestet rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, jf. Innst. O. nr. 18 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti deler Regjeringens syn om at tilskuddsordningen til kommunene til dette formålet bør revideres og videreutvikles. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 65 (2004-2005) der Regjeringen har lagt frem forslag om ny tilskuddsordning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at forslaget til ny ordning ikke har vært ute på høring og at ny ordning virker å ha en rekke svakheter og utilsiktede konsekvenser overfor kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett om å pålegge Regjeringen å lage et nytt finansieringssystem for norsk­opplæringen av voksne innvandrere i statsbudsjettet for 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av at den nye tilskuddsordningen organiseres slik at finansieringen ikke kommer i konkurranse med grunnleggende velferdstilbud. Disse medlemmer ber Regjeringen være oppmerksom på at små kommuner med få innvandrere som har svært ulik bakgrunn kan komme urimelig dårlig ut, og ber om at det blir funnet hensiktsmessige løsninger for disse kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag i Innst. O. nr. 18 (2004-2005). Flertallet viser til at Regjeringen opprinnelig foreslo at dagens øremerkede statlige tilskudd skulle innlemmes i rammeoverføringene til kommunene. Dette forslaget møtte massiv motstand fra høringsinstansene. Flertallet viser videre til at Regjeringen foreslo å opprettholde tilskuddet, men valgte å omgjøre den til en stykkprisordning. Flertallet viser til at den nye ordningen ikke var en del av høringen. Flertallet mener det derfor er vanskelig å forutse alle konsekvensene av den foreslåtte nye ordningen. Flertallet vil derfor gå imot at det innføres en ny ordning nå og mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en eventuell endring av norskopplæringen, etter at saken har vært på høring og blant annet kommunene har fått uttalt seg.

Flertallet vil peke på at Regjeringen fortsatt har som målsetting at tilskuddet skal legges inn i rammetilskuddet etter at reformen har virket en stund. Flertallet mener det er viktig å sikre finansieringen av dette viktige tilbudet. Flertallet mener derfor at norskundervisningen fortsatt bør finansieres gjennom øremerkede midler fra staten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er positiv til en prøveordning for en ny samordningsarena mellom stat og storbyer. Forutsetningen er at ordningen skal gjøre samhandlingen mer effektiv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad om behovet for samordning i Innst. S. nr. 117 (2003-2004) Storbymeldingen og i innstillingen til St.meld. nr. 25 (2004-2005) om regionalpolitikken, der en påpeker at fylkeskommunene fortsatt skal ha den regionalpolitiske rollen.

Komiteen viser til Dokument nr. 8:115 (2002-2003) og Innst. S. nr. 67 (2003-2004) Om tiltak for å bedre infrastrukturen innen drikkevannsforsyning og avløp. Komiteen vil understreke at eiendomsmassen i VA-sektoren har stor verdi. Komiteen er bekymret for at manglende vedlikehold vil føre til at viktig infrastruktur og kommunal eiendom blir forringet. Komiteen legger til grunn at Regjeringen viderefører arbeidet for å forebygge økonomisk tap og utnytte effektiviseringspotensialet som ligger innenfor VA-sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til behandling av Innst. S. nr. 67 (2003-2004) om tiltak for å bedre infrastrukturen innen drikkevannsforsyning og avløp. Disse medlemmer er skuffet over at flertallet ikke handler, men ved gjentatte anledninger kun omtaler problemet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partier i innstillingen fremhevet naturbaserte/biologisk baserte rensemetoder for avløp. Disse rensemetodene har fortrinn som at de er basert på en kretsløpstankegang der næringsstoffer beholdes lokalt og behandles miljømessig riktig, de kan gi varige arbeidsplasser/attåtnæring, og det er mer fleksibelt i forhold til hvor en kan bygge ut. Disse medlemmer fremmet på bakgrunn av dette forslag om at Regjeringen fremmer tiltak som kan gjøre at arbeidet med slike anlegg kan forseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få antall fravikelser redusert, og viser i den sammenheng til det gode arbeidet som gjøres gjennom strategien "på vei til egen bolig". Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å bistå kommunene i arbeidet med dette, bl.a. med ressurser, kunnskap og samarbeid. Disse medlemmer stiller seg bak Regjeringens mål om at også de mest vanskeligstilte skal kunne bo godt og trygt. Disse medlemmer vil også fremheve prosjektet i Oslo, som er et samarbeid mellom Namsmannen i Oslo og Oslo kommune.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at et enstemmig storting gikk inn for å redusere antallet utkastelser og begjæringer om utkastelser. På tross av dette har antallet utkastelser og begjæringer om utkastelser gått opp. Særlig virker det som det offentlige står for en foruroligende stor andel av utkastelsene. Disse medlemmer viser til at Norge har fått kritikk for det høye antall utkastelser av FNs komité for sosiale rettigheter. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for en gjennomgang av praksis i våre naboland og hvordan det er mulig å redusere antallet utkastelser og kostnadene for den enkelte i den anledning. Disse medlemmer viser til forslag fremmet under behandlingen av Revidert nasjonabudsjett om at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 må fremlegge forslag til tiltak for å redusere antallet utkastelser.

Kultur- og arbeidsdepartementet viser til at i St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring belyses forholdet mellom kultur- og næringsliv. En sentral målsetting har vært å koble kultursektoren nærmere opp til innovasjonspolitikken, med tanke på at kulturbaserte næringer kan få større oppmerksomhet og aksept som verdiskapende næringer.

I St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 legger Kultur- og kirkedepartementet opp til å utvide skolekonsertordningen slik at alle kommuner og alle grunnskoleelever kan få tilbud om skolekonserter fra 2006, jf. Innst. S. nr. 155 (2002-2003). Skolekonserter til alle grunnskoleelever vil etter dette bli finansiert med bevilgning over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, kap. 323 Musikkformål, en andel av spilloverskuddet fra Norsk Tipping AS samt den kommunale egenandelen.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 (2004-2005) Om Sametingets virksomhet i 2003, ba et flertall av kommunalkomiteens medlemmer regjeringen legge til rette for finansiering av ny sørsamisk bokbuss. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 320, post 53 Samiske kulturformål økes med 2,0 mill. kroner til ovennevnte formål, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med bevilgninger på 2 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for å få finansiert en ny sørsamisk bokbuss, og viser til sine merknader under behandling av St.meld. nr. 11 (2004-2005).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 227 (2004-2005) der disse partier peker på at den dårlige kommuneøkonomien gjør at kommunene ikke i tilstrekkelig grad får prioritere kulturminnevern. Dette flertallet mener derfor at Opplysningsvesenets fond i større grad må brukes til vedlikehold av kirker.

I september 2004 la et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet fram sin innstilling angående tiltak for å styrke klinisk veterinærtjeneste i næringssvake strøk. Utvalget tilrår at kommunene gis ansvar for at det finnes en tilfredsstillende veterinærdekning og mener at det samtidig er naturlig at ansvaret for vaktordningene overføres til kommunene. Landbruks- og matdepartementet deler utvalgets vurderinger og tilrådinger. Departementet har derfor startet et arbeid med å forberede en ansvarsreform som også vil omfatte forslag om nødvendige endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 Om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, med sikte på iverksetting fra 1. januar 2007. Dette arbeidet vil bli ført videre i dialog med berørte parter.

I St.meld. nr. 19 (2001-2002) ble kommunesatsingen på landbruksområdet behandlet. Det er for tidlig å høste konkrete erfaringer av kommunesatsingen på landbruksområdet, som ble innført fra 1. januar 2004, men likevel er det klare tendenser. Mange kommuner har tatt i bruk handlingsrommet innen landbruksområdet, og har blitt en engasjert landbrukspolitisk aktør. Landbruket settes i større grad inn i en næringspolitisk sammenheng, hvor både næringsutøvere, organisasjoner og politikere er engasjert. Tilbakemeldinger fra fylkesmennene tyder imidlertid på at mindre ressurser benyttes i løsningen av landbruksoppgavene. Dette går i mange kommuner på bekostning av kompetansen tilknyttet fagfeltet.

Kommunesatsingen på landbruksområdet er planlagt ytterligere forsterket fra 1. januar 2007 ved at kommunene overtar ansvaret for veterinærdekning og klinisk veterinærvakt. Landbruks- og matdepartementet vil se oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene i forbindelse med en helhetlig forvaltningsreform.

Komiteen viser til at kommunene pr. 1. januar 2004 fikk større ansvar for landsbruksområdet. Komiteen er tilfreds med at man alt nå kan konstatere at reformen har ført til at landbruket i større grad settes inn i en næringspolitisk sammenheng.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil ta stilling til om ansvaret for veterinærvakta skal overførast til kommunane etter at kommunane og andre berørte partar har hatt høve til å verta høyrde.

Fleirtalet vil likevel alt no signalisera at Regjeringa i si tilrettelegging av denne saka legg til grunn at ei eventuell overføring skal godtgjerast etter ein modell der det m.a. vert teke omsyn til dyretal og avstandar.

Fleirtalet viser elles til at ein samla nærings­komité understrekar staten sitt overordna ansvar for å sikre ei landsdekkjande dyrehelseteneste.

I St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, varsler Miljøverndepartementet nye initiativ for å styrke areal- og miljøvernpolitikken i kommunene. Miljøverndepartementet vil arbeide for at kommunene utarbeider miljømeldinger som ledd i det løpende kommuneplanarbeidet. Miljøverndepartementet vil ta initiativ til et 5-årig utvik­lingsprogram for lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn.

Miljøverndepartementet redegjør i proposisjonen kort for ny forskrift om konsekvensutredninger som følge av at plan- og bygningsloven er endret med virkning fra 1. april 2005.

Som beskrevet i St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, samt i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, legges det opp til en helhetlig og økosystembasert forvaltning av ferskvann og kystnære områder, basert på EUs rammedirektiv for vann (direktiv 2000/60/EF). Forslag til implementering av direktivet i norsk rett vil om kort tid bli sendt på høring.

I en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, vil Miljøverndepartementet legge til rette for at kommunene kan bruke kulturminnene i den lokale samfunnsutviklingen, blant annet gjennom utvikling av plan- og bygningsloven.

På Miljøverndepartementets område er signalene i St.meld. nr. 19 (2001-2002) fulgt opp gjennom at kommunene har fått utvidet myndighet innen viltforvaltningen. Kommunen er videre gjort til forurensningsmyndighet i forhold til lokal luftkvalitet, og det tas sikte på å gi kommunene utvidet myndighet i forhold til avløpsanlegg. Kommunenes myndighet i forbindelse med motorferdsel i utmark vil være en del av evalueringen og oppfølgingen av motorferdselforsøket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 228 (2004-2005) der flertallet påpeker at kommunesektoren står overfor store utfordringer når EUs rammedirektiv for vann innlemmes i norsk lovgivning. Flertallet er kjent med at forslaget til implementering av direktivet i norsk rett om kort tid vil bli sendt på høring. Flertallet forutsetter at det i den forbindelse også vil bli skissert hvilke administrative, juridiske og økonomiske konsekvenser implementeringen vil ha for kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. S. nr. 228 (2004-2005) om kommunenes rolle for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til at disse partier ba om at ordningen med juridisk bistand til kommuner i arbeidet med beskyttelse av strandsonen måtte gjeninnføres. Videre viser disse medlemmer til forslaget om at Regjeringen må komme med forslag som skal stimulere til tverrsektoriell handling lokalt, herunder å vurdere opprettelse av et Nasjonal Agenda 21-fond.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 228 (2004-2005) om Rikets miljøtilstand der Sosialistisk Venstreparti blant annet fremmet følgende forslag:

  • "– å legge til rette for naturbarnehager og naturskoler i alle kommuner.

  • – at det etableres et nasjonalt program for miljøgiftopprydding i barnehager, skoler og lekeplasser.

  • – den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling (Nasjonal Agenda 21) konkretiseres med tallfesting av etterprøvbare mål og rapportere på måloppnåelse.

  • – økt kompetanse i den lokale miljøforvaltningen og et konkret opplegg for å stimulere til tverrsektoriell handling lokalt.

  • – opprettelse av et Nasjonal Agenda 21-fond der kommunene kan søke om prosjektmidler.

  • – styrke det frivillige miljøvernarbeidet og sørge for at de frivillige organisasjonene tas med på lik linje med kommunesektoren (KS) i oppfølging av Nasjonal Agenda 21 og i Regjeringens moderniseringsarbeid overfor kommunene.

  • – beskrive de administrative, juridiske og økonomiske konsekvenser implementeringen av vanndirektivet vil ha for kommunene.

  • – tilrettelegge for interkommunale prosjekter for å forbedre vannkvaliteten i forurensa vassdrag i Norge."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. S. nr. 228 (2004-2005).

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) framkommer det at en mulig omklassifisering av vegnettet må ses i sammenheng med en helhetlig vurdering av fylkeskommunens roller og oppgaver, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå.

Samferdselsdepartementet ser at det kan være et potensial for forbedringer ved å endre klassifiseringen av vegnettet. Det legges opp til å gjennomføre en grundig utredning av saken i løpet av 2005 og 2006. Denne utredningen vil inngå som en del av grunnlaget for stortingsmelding om en helhetlig vurdering av struktur og oppgavefordeling i offentlig sektor 2007.

Samferdselsdepartementet har i St.meld. nr. 4 (2004-2005) redegjort for oppfølgingen av Stortingets vedtak ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2005, hvor Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen bes om å rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk.

Samferdselsdepartementet kan nå opplyse at skjema for innrapportering av markedsrettet statistikk som skal inneholde indikatorer som belyser omfang, volum, kvalitet og pris på det fylkeskommunale kollektivtransporttilbudet i 2004, vil bli sendt ut sommeren 2005. Innrapporteringen vil skje fra transportbedriftene direkte til Statistisk sentralbyrå som også vil stå for utarbeiding av statistikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til komiteens tilrådning IV i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) der det står:

"Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk".

Flertallet påpeker at det ennå ikke er etablert slik oversikt. Flertallet registrerer at departementet mener de kan få oversikt over feltet ved å henvende seg til transportørene. Flertallet vil påpeke at kollektivtransport også foregår med taxi. For skoleskyss brukes også taxi og egentransport. TT-ordningen utføres med taxi. Kostnadene til grunnskoleskyss fordeles forskjellig i ulike fylker, mellom fylkeskommuner og kommuner. Det er derfor nødvendig at data og tall hentes fra fylkeskommunene som ansvarlig for all transporten.

Flertallet viser til at det på transportsektoren er mange hindringer for funksjonshemmede. Skal disse bygges ned, krever det både at alle forvaltningsledd er bevisste og legger tilgjengelighet til grunn i innkjøps- og kontraktsregler og at staten også tar ansvar for å sikre finansiering til nødvendige tiltak og investeringer.

Flertallet ber om at Stortingets forutsetning om rapportering følges opp.

Flertallet viser også til eget forslag om å be Regjeringen om å utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjer.

I St.prp. nr. 65 (2004-2005) fremmer Regjeringen forslag om en bevilgningsøkning slik at ordningen med landslinjer kan videreføres med det omfanget den har i dag. Samtidig arbeider Utdannings- og forskningsdepartementet videre med løsninger som på en bedre måte kan ivareta det behovet landslinjene i dag dekker.

For den delen av tilskuddene (på kap. 225 postene 63, 65 og 67) til samisk i grunnopplæringen, til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring og til opplæring av finsk som går til elever i den videregående opplæringen, legger Utdannings- og forsk­ningsdepartementet opp til å gå over fra to til én elevtelling i året. Begrunnelsen er at disse tilskuddsord-ningene er relativt små og at tellingen av elever er tid- og ressurskrevende. Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til saken i statsbudsjettet for 2006.

Fra høsten 2004 ble beregningen av tilskudd til frittstående grunnskoler (kap. 228 post 70) endret slik at det blir tatt hensyn til forskjellen mellom utgiftene til skole i den kommunen der den frittstående skolen er lokalisert og utgiftene på landsbasis, jf. Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) og Besl. O. nr. 128 (2002-2003). Utdannings- og forskningsdepartementet vil utrede en lignende modell med fylkesspesifikt tilskuddsgrunnlag for frittstående videregående skoler. På grunnlag av dette vil Utdannings- og forskningsdepartementet vurdere å endre friskoleloven slik at det ved beregningen av tilskudd til frittstående videregående skoler tas hensyn til utgiftsnivået i det fylket skolen er lokalisert.

Det er i Ot.prp. nr. 57 (2004-2005) Om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova, foreslått en lovhjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om friere valg av skole og skoletilbud i videregående skole. Forskriftshjemmelen i § 13-3 i opplæringsloven åpner ikke for at hjemfylket skal kunne pålegges å dekke urimelig dyre tilbud i andre fylker. Forslaget til endringer i forskriften vil bli sendt på høring høsten 2005 med planlagt ikrafttredelse skoleåret 2006-2007.

FNs menneskerettighetskomité har fremmet synspunkter i avgjørelse av 3. november 2004 om at ordningen med delvis fritak i KRL-faget er i strid med artikkel 18 nr. 4 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som omhandler foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse. Utdannings- og forskningsdepartementet har våren 2005 fremmet forslag om nødvendige lovendringer knyttet til dette. Endringene vil omfatte bestemmelsene om faget i opplæringsloven, reglene for fritak og læreplan for faget. Endringene iverksettes fra skoleåret 2005-2006. Ordningen med avgrenset fritak foreslås videreført, slik at det ikke vil være behov for økte ressurser til gjennomføringen av opplæringen.

For at implementeringen av det nye faget skal kunne være vellykket, er det avgjørende at lærerne raskt får god innsikt i faget. Regjeringen har derfor foreslått en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner i St.prp. nr. 65 (2004-2005).

Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at det fra 1. oktober 2003 til 1. oktober 2004 var en økning på 1,7 pst. i antall elever som planla å reise på leirskole. Ultimo mars 2005 viser en ny kartlegging at det fra 1. oktober 2004 til februar/mars 2005 har vært en nedgang i antall leirskoleelever på 7,0 pst. Erfaringsmessig er det hvert år en liten nedgang fra prognosene i oktober. Det er fortsatt om lag 10 pst. av elevene, dvs. et årskull, som reiser på leirskole hvert år. Utdannings- og forskningsdepartementet vil imidlertid følge utviklingen når det gjelder leirskoletilbudet.

Elever fra språklige minoriteter i grunnskolen har rett til særskilt språkopplæring, Kommunal- og regionaldepartementet har bedt Inntektssystemutvalget om å komme med forslag til hvordan det øremerkede tilskuddet til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen eventuelt kan innlemmes i inntektssystemet fra 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en stram kommuneøkonomi har betydning for å kunne oppnå språklig likestilling i kommunene. Det finnes i dag eksempler på skoler som legger om til bare én målform for å berge skolen. Flertallet mener det er nødvendig å følge utviklingen nøye, og ber departementet i kommuneproposisjonen for 2007 orientere om tilstanden vedrørende nynorskbruk i skoler og kommuner.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 105 (2004-2005) der disse partier gikk imot forslaget om friere skolevalg i videregående opplæring. Flertallet mener at forslaget vil svekke det kommunale selvstyret, og innebærer en sentralisering der en fratar fylkeskommunene retten til å bestemme egne inntaksregler. Flertallet fremhevet også at forskrifter om betaling på tvers av fylkesgrenser vil undergrave fylkeskommunens mulighet til å utøve lokal myndighet over eget utdanningstilbud.

Flertallet er bekymret for en utvikling der stram kommuneøkonomi fører til nedleggelse av offentlige skoler. Flertallet mener at færre skoler vil innebære lengre skolevei for en rekke barn. Flertallet mener dette bør forhindres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at særlig i noen store kommuner med spredt bosetting og få barn, kan det være vanskelig å opprettholde et skoletilbud i nærheten av der barna bor. Det er få barn på hver skole og skolestrukturen blir derfor dyr. Stram kommuneøkonomi kan føre til at skoler må legges ned, noe som medfører at barn får urimelig lang skolevei og må sitte i timevis på en skolebuss hver dag. Som eksempel kan det vises til Engerdal kommune som i areal er større enn Vestfold fylke og som har 2 barneskoler og 1 kombinert barne- og ungdomsskole. Der vil nedlegging av de 2 grendeskolene føre til at barn ned i 6-års alder kan få mellom 2 og 3 timer i buss hver dag. Disse medlemmer mener dette ikke er akseptabelt. Barn må sikres mot uforholdsmessig lang transport til skolen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 foreslå en ekstra finansiering av skolestruktur som er nødvendig for å sikre at barn ikke får urimelig lang skolevei."

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 104 (2004-2005) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om ny formålsparagraf i opplæringsloven som skal avspeile at Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn. Videre fremmet disse medlemmer forslag om at Regjeringen skulle legge fram forslag til ny læreplan for KRL-faget til behandling i Stortinget, og at faget bør skifte navn som gjenspeiler at livssyns-, etikk- og verdispørsmål står sentralt i faget, ikke at kristen tro og kultur har særskilt forrang.

Forrige kapittelNeste kapittel