9.14.1 Orientering

Sammendrag

Organisatorisk endring og samordning av helseforetak i hovedstadsområdet

Spørsmålet om hvordan spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet kan samordnes bedre, har vært vurdert flere ganger. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomgått spørsmålet på nytt. Problemstillingen er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) der det redegjøres for at departementet tar sikte på å legge fram sine vurderinger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil Regjeringen ikke gjennomføre noen organisatoriske endringer nå.

Kostnadskontroll med Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Gjennom Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2005 ble ISF-satsen økt fra 40 pst. til 60 pst. Det vises videre til Budsjett-innst. S. nr. 1, der det er gjort følgende vedtak:

Vedtak nr. 60, 25. november 2004

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering og forslag som sikrer kostnadskontroll, jf. Hagen-utvalgets innstilling, og som sikrer at psykiatrisatsingen kan opprettholdes. I den forbindelse orienteres Stortinget om utviklingen i sykehusøkonomien."

Det vises til proposisjonen for redegjørelse om dette.

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 18 mill. kroner som legges på basisbevilgningene til regionale helseforetak med en fordeling i henhold til basisbevilgningen for 2005. Departementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2005-2006) med en nærmere vurdering og anbefaling om eventuell justering av ISF-systemet fra 2006.

Det vises videre til proposisjonen for redegjørelse for

• – Styrking av rustiltak i spesialisthelsetjenesten

• – Strålebehandling av kreftpasienter

• – Pasienttransport

• – Utsettelse av iverksettelse av takstreduksjon i laboratorie- og poliklinisk radiologisk virksomhet.

Overføring av eiendommer i forbindelse med sykehusreformen

I forbindelse med sykehusreformen har en gjennomført en omfattende overskjøting av eiendommer til helseforetakene. Dette arbeidet har avdekket enkelte uklarheter rundt hjemmelsforhold mv., men de fleste forhold er avklart ved en gjennomgang av historisk dokumentasjon. Det gjenstår imidlertid to forhold som Helse- og omsorgsdepartementet ønsker Stortingets fullmakt til å gjennomføre.

Gnr. 57, bnr. 55 i Stavanger kommune: Hjemmelshaver er staten ved Sosial- og helsedepartementet. Eiendommen er på ca. 5 900 kvm og skal overføres til Helse Vest RHF/Helse Stavanger HF. Eiendommen skulle i sin tid ha vært overført fra staten til Rogaland fylkeskommune, men det har ikke vært mulig å framskaffe dokumentasjon for at en slik overføring faktisk har funnet sted. Rogaland fylkeskommune er imidlertid enig med staten om at eiendommen er omfattet av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten og at staten er rettmessig eier. Det foreslås at Stortinget gir Helse- og omsorgsdepartementet fullmakt til å overføre hjemmelen til Helse Vest RHF/Helse Stavanger HF, jf. forslag til vedtak XIII nr. 1.

Gnr. 11, bnr. 47 i Alta kommune: Hjemmelshaver er Finnmark fylkeskommune. Eiendommen ble i 1951 overdratt fra staten ved Sosialdepartementet til Talvik kommune. I 1960 ble eiendommen overført til Finnmark fylkeskommune. I henhold til salgsavtalen av 1951, som er tinglyst på eiendommen, kan denne ikke selges eller fradeles uten samtykke fra Stortinget. Eiendommen omfatter imidlertid mer enn det som bør overtas av staten i medhold av helseforetakslovens § 52 nr. 6. Finnmark fylkeskommune og staten har gjennom det etablerte avklaringssystemet kommet til at eiendommen bør deles slik at staten kun overtar det som knytter seg til spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at Stortinget gir Helse- og omsorgsdepartementet fullmakt til å oppheve de begrensninger som er knyttet til salg og deling som er tinglyst på eiendommen, jf. forslag til vedtak XIII nr. 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIII under kapittel 21 Komiteens tilråding. Komiteen tar for øvrig redegjørelsen til orientering, og viser til merknader under de respektive poster nedenfor.

9.14.2 Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Sammendrag

Styrking av lokalsykehusene

Regjeringen presenterte i St.prp. nr. 1 (2004-2005) en ny strategi for lokalsykehusene. Sykdoms- og befolkningsutviklingen framover tilsier at vi står overfor store utfordringer når det gjelder tjenester til kronisk syke, herunder for eksempel psykisk syke og rehabiliteringstrengende mennesker, og tjenester til syke eldre. Sentralt i strategien er at lokalsykehusene i større grad må fokusere på tilbudene til de store pasientgruppene som trenger nærhet til tjenesten. Lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene og lokalsykehusene skal være en trygghetsbase for befolkningen, og tjenestene skal utvikles for å sikre at basale spesialisthelsetjenestebehov blir dekket. Dette inkluderer at de helhetlige strategiene for utvikling av lokalsykehusene må klargjøre deres oppgaver i forhold til et forsvarlig og godt opplegg for akuttberedskap.

Lokalsykehusene skal, gjennom egne tilbud og i samarbeid med primærhelsetjenesten og mer spesialiserte tjenestetilbud, kunne dekke de behovene store deler av befolkningen i opptaksområdet har. Pasienter med kroniske helseplager trenger helhetlige tilbud, og det skal utvikles desentraliserte tjenester og samhandlingstiltak i samarbeid med primærhelsetjenesten for å skape en sammenhengende behandlingskjede. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt - En sammenhengende helsetjeneste, anbefaler tiltak som kan styrke samhandlingen i helsetjenesten. Utredningen er nå sendt på høring, og dette arbeidet vil også stå sentralt i det videre arbeidet med utviklingen av strategi for lokalsykehusfunksjonen.

De regionale helseforetakene er i 2005 pålagt å utarbeide planer for lokalsykehusene og omstille sykehustjenestene i regionene i tråd med de overordnede politiske føringene. Dette innebærer at regionale helseforetak blant annet skal sørge for at lokalsykehusene skal utvikle tilbud for syke eldre og kronisk syke, og utvikle indremedisinske tjenester og geriatri. Videre skal rehabiliteringstjenester og tilbud til psykisk syke styrkes og lærings- og mestringstiltak utvikles, og det skal sørges for en helhetlig akuttberedskap. De store sykehusene skal på lik måte utvikle lokalsykehusfunksjonen. I tillegg kan sykehusene etablere et formalisert samarbeid med primærhelsetjenesten, og etablere ulike samhandlingstiltak, som nærsykehus, distriktsmedisinske sentra, sykestuer, mobile team, forsterkede sykehjemsenheter mv.

Erfaringsmessig er det vanskelig å gjennomføre omstillingsprosesser uten at det settes av egne midler til dette. Det vil følge ekstra kostnader til ombygginger og tilrettelegging av nye tiltak og til plan- og implementeringsprosessen. Det foreslås at det på kap. 732 post 70 bevilges 100 mill. kroner til planprosesser og tiltak for å forsere prosessen med styrking og omstilling av lokalsykehusene, til styrking av lokalsykehusfunksjonen og til realisering av samhandlingstiltak med primærhelsetjenesten. Ved tildeling av midlene vil det bli lagt vekt på at tiltakene er forankret i helhetlige strategier og planer for lokalsykehusene i regionen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor det foreslås at kravet om økonomisk balanse ved helseforetakene i 2005 utsettes til utgangen av 2006. Med unntak av Helse Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke kjøp av rehabiliterings- og opptreningsplasser hos private med 20 mill. kroner. Hensikten med denne bevilgningen er å lette på en vanskelig økonomisk situasjon for disse institusjonene i 2005. Fordelingen mellom de regionale helseforetakene skal derfor ta utgangspunkt i antallet godkjente plasser de har inngått avtaler om med opptreningsinstitusjoner i 2005 og fordeles videre til institusjonene med avtale etter samme modell.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette kravet om økonomisk balanse for helseforetakene til utgangen av 2006. Med unntak av Helse-Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene for at innsparingene i helseforetakene minst mulig grad skal føre til nedbemanninger og gå ut over pasientbehandlingen. Disse medlemmer viser til at foreløpige regnskapstall fra de regionale helseforetakene for 2004 viser et samlet underskudd i underkant av 2. mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at de regionale helseforetakene har hatt en økonomisk utvikling som er svakere enn budsjettet for årets første måneder. Selv om det er et effektiviseringspotensial i helseforetakene, mener disse medlemmer det er behov for mer penger til sykehusene og foreslår å øke bevilgningen med 1 mrd. kroner slik at bevilgningen kommer opp på det nivået Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2005, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Disse medlemmer forutsetter at kjøp av rehabiliterings- og opptreningsplasser dekkes innen den foreslåtte økte bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i proposisjonen vedgår at de økonomiske problemene i helseforetakene vil ramme pasientrettet virksomhet. Dette viser at Regjeringens manglende bevilgninger til sykehusene og opprettholdelsen av kravet om balanse i regnskapene innen utgangen av 2005 ikke er forsvarlig. Disse medlemmerunderstreker at det derfor er behov for ekstrabevilgninger til drift av sykehusene i revidert budsjett, og at balansekravet må utsettes.Disse medlemmer vil bevilge 1 mrd. kroner mer til helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Kravet om balanse i helseforetakenes regnskap innen 1. januar 2006 utsettes til 1. januar 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at kravet om økonomisk balanse ved foretakene i 2005 utsettes til utgangen av 2006."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at rekrutteringen til generell kirurgi er, på tross av at det er opprettholdt som egen spesialitet, svært dårlig. Disse medlemmer mener at mye kan tyde på at tiden er inne for å vurdere om det skal etableres en ny spesialitet med et bredt faglig innhold knyttet til gjennomføring av nødvendige livreddende tiltak på tvers av flere tradisjonelle spesialiteter. Sentrale fagområder vil være kardiologi, anestesiologi, og kirurgi.

Disse medlemmer mener at selv om tilgangen på leger er bedret i Norge de seinere årene, så er det store regionale variasjoner. I Nord-Norge, på deler av Vestlandet og det indre Østlandet er det fortsatt store problemer med å rekruttere nødvendig spesialistkompetanse. Dette gjelder bl.a. innen gynekologi, anestesiologi, psykiatri og kirurgiske fag. Ikke minst er situasjonen i psykisk helsevern svært bekymringsfull med tanke på de omfattende investeringer som gjennomføres samtidig som mangelen på fagfolk truer muligheten for å realisere intensjonene i opptrappingsplanen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget vil be om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 foretar en vurdering av hvilke tiltak som kan settes inn for å bedre situasjonen for aktuelle rekrutteringssvake geografiske områder og spesialiteter."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lokalsykehusenes tilbud varierer, bl.a. avhengig av geografisk beliggenhet, rekrutteringsevne, nærhet til større sykehus, befolkningsgrunnlag. Den akuttmedisinske beredskapen, med de hendelser der det virkelig haster, utgjør en liten andel av aktiviteten, men er nødvendig og oppfattes som viktig i befolkningen.

Disse medlemmer viser til at i kirurgiske fag er standard beredskap seksjonerte vaktordninger innen gastrokirurgi og ortopedi. Alle helseforetak i Helse-Nord vil ha slik beredskap. Flere sykehus, i Nord-Norge og ellers i landet, har imidlertid bare en beredskap basert på generelle kirurger med bred erfaring. Dette skjer både fordi det ikke er aktivitet til å forsvare parallelle vaktteam og svak tilgang på personell. Når det i samme geografiske område er etablert både seksjonert og generell kirurgisk beredskap kreves en avklaring av faglig ansvar om hva som skal skje lokalt og hvilke tilstander som skal videresendes. Det har fra helseforetakshold vært etterlyst en overordnet avklaring for landet sett under ett, og disse medlemmer mener at departementet bør bidra til en slik avklaring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for og å videreutvikle en desentralisert spesialisthelsetjeneste med utgangspunkt i dagens sykehusstruktur. Målsettingen skal være at hele befolkningen skal sikres et likeverdig helsetjenestetilbud uavhengig av bosted, med ivaretakelse av akuttfunksjoner ved de ulike sykehusenhetene som bidrar til likeverdighet, og som motvirker at deler av befolkningen får urimelig lang reisetid når det er behov for akuttbehandling på spesialistnivå."

Vedr. grunnforskningssenter for ADHD

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets merknader i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005). Disse medlemmer understreker at det har vært flertallets intensjoner at det skal etableres et grunnforskningssenter for ADHD.

Disse medlemmerviser til forskning på ADHD som definerer det som en psykiatrisk lidelse som rammer 2-5 pst. av barn i barneskolealder. Disse medlemmer viser til at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo (UiO), representerer en unik tilnærming sett i forhold til alle andre miljøer verden over. Sagvolden og hans forskningsgruppe har i mange år søkt å identifisere grunnleggende atferdsbaserte prosesser og funksjoner som kan ligge til grunn for de kliniske symptomene som observeres, samt å relatere disse til nevrobiologiske funksjoner. Deres tilnærming har gitt ny innsikt i hvordan medfødt eller tidlig ervervet sårbarhet kan utvikle seg til ADHD-problemer gjennom interaksjonen mellom individ og omgivelser.

Disse medlemmer er kjent med at driften av grunnforskningssentret er budsjettert til 8,7 mill. kroner pr. år. Budsjettet er skissert i et notat "Et medisinsk grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo", av Terje Sagvolden, som både er kjent av Universitetet i Oslo og Sosial- og helsedirektoratet.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå inn for at det opprettes et grunnforskningssenter ved Universitetet i Oslo. Disse medlemmer mener at det er riktig at grunnforskningssentret sikres en grunnfinansiering i 5 år, og evalueres med tanke på et permanent grunnforskningssenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at antallet døgn- og dagopphold ved samtlige avdelinger for palliativ behandling har økt. Ved Hospice Lovisenberg står man i fare for å måtte redusere tilbudet på grunn av mang­lende budsjettmidler etter de opplysninger disse medlemmer har mottatt. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 110 000 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i henhold til proposisjonen ut fra foreløpige regnskapstall fra de regionale helseforetakene er indikasjon for at korrigert årsregnskap for 2004 trolig vil vise et samlet underskudd i underkant av 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til Innst. O. nr. 93 (2004-2005) vedr. Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) der et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot Regjeringens forslag til endringer i helseforetaksloven, som ville ha hatt som konsekvens at verdiene knyttet til bygninger, anlegg og utstyr i helseforetakene ville ha utgjort ca. 2/3 av gjenanskaffelsesverdien.

Disse medlemmer vil påpeke at det som en direkte konsekvens av at forslaget fra Regjeringen har falt vil framkomme et tilleggsunderskudd i helseforetakenes regnskaper, fordi verdiene av bygninger, anlegg og utstyr skal settes til reell gjenkjøpsverdi, og ikke til 2/3 av denne, noe som medfører at det årlige avskrivningstapet vil være 2 mrd. kroner høyere enn ut fra Regjeringens forutsetninger knyttet til endringen i helseforetaksloven.

Disse medlemmer mener at verdifastsettelsen av bygninger, anlegg og utstyr i helseforetakene skal ta utgangspunkt i reell gjenanskaffelsesverdi, og bevilgninger til helseforetakene skal ha som utgangspunkt at bygninger skal kunne underlegges normalt vedlikehold, anlegg skal ivaretas uten verditap, og utstyr skal kunne gjenanskaffes på det tidspunkt brukt utstyr ikke lenger ansees å kunne tjene sitt formål. Dette innebærer etter disse medlemmers syn at avskrivningen av verdiene skal gjenspeile reelt verditap, og de årlige bevilgningene til helseforetakene må ta utgangspunkt i at årlige avskrivninger kompenseres gjennom tilsvarende bevilgninger til erstatning av verditapet.

Disse medlemmer mener, som ledd i å sikre et samsvar mellom bevilgninger og kompensasjon for avskrivning, at helseforetakenes bygninger, anlegg og utstyr må gjennomgås av en faglig nøytral instans slik at verdifastsettelsen blir mest mulig nøyaktig, og slik at framtidige årlige bevilgninger kan stå i best mulig samsvar med disse verdiene som ledd i å kompensere for årlige avskrivninger. Samtidig med en slik gjennomgang bør det etter disse medlemmers syn også foretas en kartlegging av hvorvidt deler av bygninger, anlegg eller utstyr ikke behøves, slik at disse kan overføres eller omsettes til annet formål.

Disse medlemmer mener at avhending eller salg av bygninger og anlegg skal underlegges politiske beslutninger, slik at ikke verdifulle offentlige bygninger eller arealer avhendes eller selges uten en forutgående overordnet plan der samfunnsmessige hensyn er ivaretatt. I motsatt fall frykter disse medlemmer at en del helseforetak vil selge bygninger og arealer for kortsiktig inndekning av underskudd, uten at det tas hensyn til at de samme bygningene og arealene kunne ha vært benyttet til andre allmennyttige formål på kortere eller lengre sikt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en full gjennomgang av verdien av helseforetakenes bygninger, anlegg og utstyr som ledd i å framskaffe en samlet verdifastsettelse, og som ledd i å foreta en samlet kartlegging av framtidig bruk av bygninger og anlegg til helseforetakenes formål, andre offentlige formål, eller for vurdering av salg eller avhending etter slik gjennomgang. Stortinget ber Regjeringen om å legge fram gjennomgangen som egen sak for Stortinget innen utgangen av 2006."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er ikke fornøyd med Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for helseforetakene. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet har vært opptatt av at folkevalgte fra regionalt nivå skal styre sykehussektoren og at det er viktig å sikre de akuttmedisinske tjenestene gjennom fullverdige akuttmottak og ambulansetjeneste samt gode fødetilbud ved lokalsykehusene. Dessverre frykter disse medlemmer at den fortsatte underfinansieringen av spesialisthelsetjenesten som det legges opp til fra Regjeringens side vil føre til ytterligere kutt ved sykehusavdelinger som vil gå ut over tilbudet til pasientene.

Disse medlemmer har merket seg at til tross for store underskudd i de regionale helseforetakene og varsel om kutt ved sykehusene så foreslår Regjeringen minimalt med ressurser til sykehusene. Disse medlemmer frykter at dette vil gå ut over pasientbehandlingen og sykehusstrukturen og vil derfor komme med en rekke forslag for å motvirke dette.

Disse medlemmer vil vise til at de midlene som er satt av til lokalsykehus i forslaget på Revidert nasjonalbudsjett i stor grad skal gå til raskere planlegging for omstilling og endring av lokalsykehusene til bl.a. nærsykehus. Senterpartiet er opptatt av at lokalsykehusene skal ha akuttfunksjoner som gir en helhetlig akuttberedskap slik at folk over hele landet får den tryggheten de har krav på. Disse medlemmer er klar over at Regjeringen har satt i gang en evaluering av sykehusreformen for å vurdere hvilke sider ved denne som bør endres. Situasjonen ved enkelte sykehus er pga. mangel på driftsmidler og krav om å gå i balanse i løpet av 2005 meget alvorlig, etter disse medlemmers oppfatning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om straks å instruere de regionale helseforetakene om at ingen akuttmottak eller lokalsykehus legges ned uten at et slikt forslag er forelagt Stortinget for vurdering og behandling. Denne instruksen må i første omgang gjelde fram til evalueringen av sykehusreformen er lagt fram og behandlet av Stortinget i løpet av våren 2006."

Disse medlemmer er opptatt av at innbyggerne skal ha trygghet for å kunne få helsehjelp og behandling når det oppstår akutt behov for dette. Det er da viktig at vi opprettholder og videreutvikler lokalsykehus med fullverdige akuttmottak og gode fødetilbud over hele landet, samt videreutvikler en ambulansetjeneste som raskt når fram og har utstyr og personell som holder faglig forsvarlig nivå. En forutsetning for at vi skal beholde den spredte bosettingen er at innbyggerne føler trygghet i forhold til at de får den hjelp de trenger i tide.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen 1. april 2005 innførte nye forskrifter til bl.a. ambulansetjenesten. Forskriftene inkluderte ikke krav om responstid i henhold til Akuttutvalgets innstilling (NOU 1998:9), på tross av at et flertall i Innst. S. nr. 300 (2000-2001) om akuttmedisinsk beredskap vedtok en styrking av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets forslag til responstider. Disse medlemmer er bekymret for at konsekvensene av manglende krav til responstid kan bli større vaktdistrikter for ambulansene og dermed færre ambulanser per innbygger og kilometer, noe som får størst konsekvenser for spredtbygde strøk. Disse medlemmer vil vise til Akuttutvalgets forslag til responstid på akuttoppdrag der det slås fast at:

"Innen tre år skal 90 pst. av befolkningen i byer og tettsteder nås av ambulanse innen 12 minutter. Innen fem år skal tidsfristen være åtte minutter. Innen tre år skal 90 pst. av befolkningen i grisgrendte strøk nås av ambulanse innen 25 minutter."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre krav til responstid i Forskrifter for ambulansetjenesten i tråd med Stortingets vedtak av 12. juni 2001."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har tidligere understrekt at statusfastsettelse og åpningsbalanse for helseforetakene har vært ufullstendig og dermed lite å forholde seg til. En forutsetning for den nye driftsmodellen for helseforetakene var at åpningsbalansene for helseforetakene skulle baseres på gjenanskaffelseskostprinsippet. Inntil dette har kommet på plass blir driftsgrunnlaget kunstig i forhold til forutsetningene, og det blir også et ikke-reelt forhold mellom verdier, gjeld, avskrivninger og akkumulerte behov i helseforetakene.

Disse medlemmer viser til at sosialkomiteens flertall under behandlingen av Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) gikk imot Regjeringens forslag på levetid for anleggsmidlene og en verdifastsettelse av anleggsmidler som skulle utgjøre bare 2/3 av realistisk gjenkjøpsverdi. Videre viser disse medlemmer til at driftsunderskuddene ved de regionale helseforetakene de to siste årene har vært på om lag 2 mrd. kroner hvert år og at de regionale helseforetakene derfor har opparbeidet seg store underskudd. Disse medlemmer mener situasjonen ytterligere tilspisses ved at det fra Regjeringen vises til at om man hadde brukt normale avskrivningsregler for helseforetakene, så er det en underfinansiering på 2 mrd. kroner i forhold til de ressursene som trengs til normalt vedlikehold og nyinvesteringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil foreslå at det bevilges 90 mill. kroner ut over Regjeringens forslag for å realisere en responstid for ambulansetjenesten som tilrådd i Akuttutvalgets innstilling. Midlene bevilges til helseforetakene slik at krav om responstid i så stor grad som mulig kan innføres høsten 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil også vise til forslag om utsettelse av dato for krav om balanse i helseforetakenes regnskap under kap. 9.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet støttar det folkelege engasjementer for lokalsjukehusa. Det stend vyrnad av alle markeringane, og demonstrasjonane som hev vore gjennomført i landet dei siste åra.

Denne medlemen meiner at det er like alvorleg enten det er snakk om å leggja ned den ortopediske kirurgien ved sjukehusa på Nordfjordeid og Stokmarknes eller andre avdelingar ved andre lokalsykehus. Denne medlemenmeiner at ymse regjeringar hev stressa og framleis stressar helsepersonalet med at arbeidsplassen deira skal leggjast ned.

Denne medlemen trur lokalsjukehusa er viktuge i arbeidet for ein ålmenn sunn helsetilstand. Denne medlemen hev inga tru på at me nordmenn vert friskere og meir effektive om lokalsykehusa vert nedlagde.

Denne medlemen vil ha ein reformpause. Sjukehusa og den sjukehusstrukturen samfunnet hev i dag må ein halda fast ved, og denne medlemen vil i staden gå inn for å modernisera lokalsjukehusa. Sjukehusa tek imot oss alle når me er i sers vanskelege situa­sjoner. Helsepersonell stiller opp når me er sjuke. Det trengst ei større utbyggjing av helsetenestene. Folk vert eldre, me er i starten av ei eldrebølgje.

Alle sjukehusa i landet hev ei sterk budsjettstyring. For alle pasientgrupper er det laga strenge kostnadsreglar. Det fins regnestykkje som syner at ein kan spara pengar på å leggja ned sjukehus. Det er dei som meiner at somme sjukehus tener penger. Ein skal vera god økonom for å hevda at samfunnet kan tena pengar på utleggja som trengst for å ta seg av sjuke. Samfunnet som heilskap kan aldri tena pengar på sjukdom. Det er heller ikkje meininga. Det å få medisinsk hjelp når ein er sjuk, er ein del av velferdsstaten. So kan ein reisa spursmål om det er lettare og billigare å kurera sjuke ved å leggja ned lokalsjukehus, og driva store sentralsjukehus. Det trur ikkje denne medlemen noko på. Denne medlemen meiner at sjukehusa må tilførast fleire resurssar og at ein må få ein reformpause på sjukehussektoren.

Denne medlemen er ikkje av dei som meiner at helsetenesta er vorten betre dei siste åra, snarare hev den omsuten vorten ringare grunna tidspress. Ein høyrer om pasientar som vert skrivne ut utan å vera friske, ein høyrer om måtar sjukehusa triksar med utskriving og innlegging av pasientar. Pasientane er vortne brikkar i eit økonomisk spel. Sjukehuspersonalet slit i dag. Mange sjukehus slit med å skaffa nok fagfolk. Det er ikkje berre dei mindre sykehusa som slit med det.

Denne medlemen trur ikkje folk vert fortare friske av å verta teke hand om av helsepersonale som er overarbeida. Denne medlemen trur ikkje norske sjukehus er vorte betre etter at økonomane tok over styringa. Regionoppdelinga av sjukehussektoren er ingen suksess. Det er ikkje klok politikk å leggja ned lokalsjukehusa. Lokalsjukehusa hev mange positive faktorar som er lækjande, avdi dei ligg så nær pasientane. Det er trygt for folk å ha eit lokalsjukehus i nærleiken. Det er kort avstand. Folk fær eit personlig tilhøve til sjukehuset og dei tilsette, noko som synte seg då 4 000 nordfjordingar gjekk i fakkeltog for sjukehuset sitt. Lokalsjukehusa er ein del av distrikta sin identitet. Nærleik og tryggleik hev til alle tider vore eit gode. Denne medlemen vil motarbeida tendensane til at tilsette ved lokalsjukehusa i Narvik, Mosjøen, Arendal, Namsos, Røros, Lærdal, Nordfjordeid, Odda, Farsund, Kragerø, Rjukan, Elverum, Stokmarknes og Kongsberg skal kjenna seg kontinuerleg truga med nedleggjingar av helseføretaka.

Denne medlemen meiner drifta av sjukehusa må gå attende til fylkeskommunane. Utviklinga etter at helseføretaka vart skipa hev synt at samfunnet ikkje hev fenge betre og rimelegare sjukehusdrift her i landet.

Sammenfatning postene 71-75

Samlet foreslås postene 71-75 økt med 77 mill. kroner. Som følge av tekniske endringer knyttet til utsettelse av takstreduksjoner for laboratorier og røntgeninstitutt settes bevilgningen ned med 396 mill. kroner. Netto medfører dette at bevilgningene settes ned med 319 mill. kroner. Fordelingen på postene 71-75 framgår av forslagene nedenfor under postene 71-75.

9.14.3 Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 132,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 247,928 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse-Øst RHF på 364,6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det, som et samarbeid mellom kommunene på Romerike, er opprettet et sorgsenter ved Ahus. Senteret kan tilby oppfølging av folk som rammes av brå dødsfall i familien, ulykker og andre traumatiske hendelser. Disse medlemmer ønsker å bidra til at tilbudet kan opprettholdes og utvides og vil derfor øke posten med 1 000 000 kroner til opprettelse av 1,5 nye stillinger ved sorgsenteret. Posten inngår i bevilgningsforslaget under post 71.

Disse medlemmer har merket seg at de regionale helseforetakene vil få et underskudd på i underkant av 2 mrd. kroner i regnskapene for 2004, en mindre forbedring fra 2003. Videre har disse medlemmer merket seg at fire av de regionale helseforetakene har hatt en svakere økonomisk utvikling enn budsjettert hittil i år. Etter disse medlemmers vurdering viser dette at de økonomiske målene for 2005 er satt for høyt og at gjennomføring av disse vil få uønskede konsekvenser for pasientbehandlingen.

Regjeringen har tidligere varslet at den var i gang med en vurdering av organisering av sykehusvirksomheten i Oslo-området og at konklusjonen ville komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I St.prp. nr. 65 (2004-2005) konkluderer imidlertid Regjeringen med at den ikke vil gjøre endringer nå, uten at denne konklusjonen på noen måte er begrunnet. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen i en så viktig prinsipiell sak verken legger fram noen vurderinger eller begrunnelser for egen konklusjon.

Disse medlemmer mener at de store underskuddene og manglende avklaring av organisering i Oslo-området viser at sykehussektoren verken har et inntektsgrunnlag eller er organisert slik at den på en effektiv måte kan gi landets pasienter de behandlinger de trenger. Det er nå en risiko for at det treffes beslutninger som fører til urasjonell nedbygging av behandlingstilbud og urasjonell fordeling av eksisterende tilbud mellom de enkelte sykehusene. Disse medlemmer mener derfor at det i første omgang er nødvendig med en tilleggsbevilgning på 1 mrd. kroner for å unngå uønskede tiltak i inneværende år. Videre er det behov for at det treffes beslutninger om organisering som bidrar til at de ressursene som settes inn i sektoren brukes best mulig. Disse medlemmer mener derfor at den beste løsningen nå er en sammenslåing mellom Helse Øst og Helse Sør, også på grunn av den svært ulike økonomiske situasjonen disse to regionale helseforetakene befinner seg i. Disse medlemmer ber Regjeringen gjennomføre en slik sammenslåing fra og med budsjettåret 2006, og fremmer forslag om dette. Videre ber disse medlemmer om at Regjeringen legger fram et opplegg for finansiering av de regionale helseforetakene framover som sikrer tilstrekkelig finansiering til å videreføre de sykehustjenestene som ytes i dag. Det forutsettes imidlertid at sykehusene fortsatt skal effektivisere virksomheten, men dette må være innenfor et omfang som ikke fører til at pasientbehandlingen blir skadelidende.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen foreslår omlegging av betalingsopplegget for høyspesialiserte tjenester. Derimot varsles det ingen endringer i finansieringssystemet som sikrer disse tjenestene en bærekraftig finansiering. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om legge om finansieringen av disse tjenestene fra og med 2006 for å sikre at ikke mangler ved finansieringssystemet fører til at utsatte pasientgrupper ikke får den behandlingen de har behov for.

Disse medlemmer vil også peke på de store låneforpliktelsene helseforetakene har og den betydning dette har for den økonomiske situasjonen sett på bakgrunn av de betydelige akkumulerte underskudd fra 2003 og 2004. Disse medlemmer mener denne situasjonen begrenser foretakenes muligheter og økonomiske handlingsrom, og bidrar til at pasientkøene igjen er økende. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen for 2005 med 2 mrd. kroner til nedbetaling av gjeld i helseforetakene.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der budsjettet for 2005 ble styrket med 20 mill. kroner i forhold til 2004. Disse medlemmer vil påpeke at det er nødvendig å sikre driften, særlig ved de private institusjonene som drives av de frivillige institusjonene, for å dekke behovet for behandling av rusmiddelmisbrukere og foreslår en økning av postene 71-75 med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst fra og med budsjettåret 2006."

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på post 71 med 1 098 446 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 965 546 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nærmere 500 rusmisbrukere står på venteliste til LAR-behandling. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag bare vil sørge for at 150 nye pasienter får slik behandling i inneværende år. Dette er pasienter som er alvorlig syke og mange kan risikere å få sin helsetilstand alvorlig forverra og i verste fall dø dersom det ikke settes inn økte ressurser til behandling. Disse medlemmer vil derfor foreslå at innsatsen til LAR-behandling styrkes med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er sterkt bekymra over at svært mange barn og unge står i måneder og i noen tilfeller i over et år i kø for behandling for psykiske lidelser. Denne situasjonen er etter disse medlemmers oppfatning helt uakseptabel og disse medlemmer ønsker derfor å styrke behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten med 30 mill. kroner øremerka til psykiatrisk behandling av barn og unge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Sosialistisk Venstreparti i behandlinga av Dokument nr. 8:68 (2004-2005) har fremma forslag om at det innføres en ventetidsgaranti for behandling av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk for barn og unge under 18 år.

Disse medlemmer viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 over og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.4 Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 67,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 137,36 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg viktigheten av ferdigstillelse av 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold - Tønsberg, og mener at dette må gis prioritet, uten at investeringen får konsekvenser for pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse Sør RHF på 202 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til St.prp. nr. 59 (2001-2002), hvor komiteen særskilt pekte på at

"det samlede budsjettopplegg som nå fremmes, legger til rette for videreføring av byggetrinn 6 ved Sykehuset i Vestfold."

Det vises også til brev av 6. februar 2003 fra Helsedepartementet til Helse Sør RHG om 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold. Her sier departementet følgende:

"Departementet vil i sitt videre arbeid med opplegg/forslag om økonomiske rammebetingelser og overgangshåndtering ta hensyn til dette forholdet slik at 6. byggetrinn kan gjennomføres uten at dette på vesentlig måte skal gi negative utslag for de helsetjenester som Helse Sør RHF skal yte til regionens befolkning."

Disse medlemmer registrerer, til tross for disse klare utsagn, at den langsiktige finansieringen, og inndekningen av økte avskrivninger, ikke er avklart for dette nye sykehusbygget. Disse medlemmer er kjent med at Sykehuset i Vestfold (SiV) har i måttet ta opp 660 mill. kroner i lån, med en stor økonomisk belastning på sykehusdriften som konsekvens. Det nye sykehusbygget åpnes høsten 2005.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må følge opp tidligere vedtak og forpliktelser, og ber Regjeringen om at det etableres en langsiktig finaniseringsløsning for 6. byggetrinn ved SiV. Disse medlemmer ber om at Regjeringen redegjør for dette i statsbudsjettet for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til nødvendigheten av å sikre ferdigstillelse av 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold - Tønsberg. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen ved sykehuset ikke gjør det mulig å ferdigstille prosjektet uten av det tilleggsbevilges penger til formålet. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øremerke 40 000 000 kroner til ferdigstillelse av 6. byggetrinn.

Disse medlemmer viser til merknad under post 71 over, og foreslår å øke bevilgningen på post 72 med 648 020 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 580 520 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under punkt 9.14.2 og 9.14.3 fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.5 Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 54,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 122,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse Vest RHF på 180 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad under post 71 over, og foreslår å øke bevilgningen på post 73 med 541 800 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 487 700 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 og 9.14.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag i pkt. 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.6 Post 74 Tilskudd til Helse Midt Norge RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 35,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kr. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 89,556 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse-Midt-Norge RHF på 131,7 på mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Disse medlemmerviser til følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 250 (2003-2004):

"Flertallet understreker betydningen av at den faglige kompetanse i bruk av ultralyd utvikles i tråd med denne utviklingen. Flertallet legger til grunn at det offentlige helsevesen har et ansvar for at denne kompetansen byges ut, og understreker betydningen av videreutdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre i Helse Midt-Norge. Med bakgrunn av det økte behov for ultralydskompetanse i svangerskapsomsorgen vil de respektive partier i sine forslag til statsbudsjett for 2005 styrke videreutdanningen på dette området."

Disse medlemmer ber Helse Midt-Norge om å sørge for styrking av videreutdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre ved Nasjonalt senter for fostermedisin, slik at utdanningen kan styrkes med en undervisningsstilling. Disse medlemmer viser til forslaget om å styrke kap. 732 med 1 mrd. kroner, og ber om at Helse Midt RHF innenfor sine rammer bevilger 500 000 kroner til styrking av Nasjonalt senter for fostermedisin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim siden 1998 har hatt en nasjonal utdannelse for jordmødre. Ifølge de opplysninger disse medlemmer har mottatt er det nødvendig å opprette en ekstra stilling for jordmor i undervisningen dersom man skal kunne opprettholde det kvalitetsnivået flertallet i Stortinget har lagt opp til i bl.a. Innst. S. nr. 250 (2003-2004) der flertallet:

"viser til at utviklingen innen ultralydteknikken har hatt en rivende utvikling noe som gjør det mulig å stille diagnoser av fostre både med større sikkerhet og på et tidligere tidspunkt enn tidligere. Flertallet understreker betydningen av at den faglige kompetanse i bruk av ultralyd utvikles i tråd med denne utviklingen."

Og videre:

"Flertallet legger til grunn at det offentlige helsevesen har et ansvar for at denne kompetansen bygges ut, og understreker betydningen av videreutdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre i Helse-Midt-Norge."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om å øke posten med 500 000 kroner til en ny jordmorstilling ved senteret for fostermedisin i Trondheim.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad under post 71 over, og foreslår å øke bevilgningen på post 74 med 396 917 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 361 117 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 9.14.2 og 9.14.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til sitt forslag om økte bevilgninger til Helse Midt-Norge og ser det som naturlig at en ny jordmorstilling ved senteret for fostermedisin i Trondheim dekkes innenfor dette forslaget.

9.14.7 Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 28,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 82,756 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at Stortinget er kjent med at Helse Nord RHF er i gang med en modernisering og utbygging av Nordlandssykehuset Bodø. Disse medlemmermener atRegjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2006 må sikre Helse-Nord nødvendig beslutningsgrunnlag for at framdrift og finansiering av prosjektet skal kunne ivaretas.

Disse medlemmer viser videre til sosialkomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det sies:

"Komiteen viser til at det i budsjettproposisjonen kort nevnes prosjektering av distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms, et prosjekt mellom 10 kommuner. Avstanden i gjennomsnitt er 140 km til nærmeste sykehus. Dette er et tiltak som allerede er kommet langt i planlegging, og der en ønsker å rekruttere og sikre stabilitet i primærhelsetjenesten samt øke tilgjengeligheten og kvalitet på helsetjenestene gjennom interkommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester. Tiltaket er forankret både i kommunene og i helseforetaket med aktivitet som strekker seg fra desentralisert sengepost, dialysetilbud, ambulansesentral m.m.

Komiteen vil anmode departementet om å legge til rette for videre prosjektering og realisering av distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms."

Disse medlemmer er gjort kjent med at nødvendige prosjekteringsmidler ennå ikke er på plass.

Disse medlemmer viser til dette og ber departementet følge opp slik at prosjektet kan gjennomføres etter de vedtatte planer både for innhold, omfang og framdrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse-Nord RHF på 121,7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad under post 71 over, og foreslår å øke bevilgningen på post 75 med 366 317 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 337 617 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 9.14.2 og 9.14.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag under punkt 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.8 Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

Omlegging av ordningen med tilleggsrefusjon for særlig kostbar behandling i 2006-budsjettet

Utvalgte høykostnadsprosedyrer utløser i dag ekstra ISF-refusjon. Denne sideordningen utbetales direkte til det regionale helseforetaket hvor behandlingen foregår, i motsetning til ISF-refusjonen som går til den regionen pasienten bor i. Både ISF-refusjonen og tilleggsrefusjonen for utvalgte høykostnadsprosedyrer skal dekke bare en andel av kostnadene ved pasientbehandling. I 2005 er ISF-andelen satt til 60 pst. av gjennomsnittskostnaden.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på at tilleggsrefusjonene for utvalgte høykostnadsprosedyrer fra og med 2006 samordnes med ISF-ordningen for øvrig og utbetales til pasientens bostedsregion. Departementet legger til grunn at omleggingen vil få effekt for gjestepasientoppgjøret slik at dekningsgraden for disse pasientene tilsvarer annen pasientbehandling. Det tas sikte på at omleggingen gjennomføres budsjettnøytralt for hvert regionalt helseforetak.

Avregningen for 2004

Vedtatt budsjett for 2004 forutsetter om lag uendret aktivitet fra 2003 til 2004. Aktivitetstall for hele 2004 viser en aktivitet målt i antall DRG-poeng som ligger om lag 0,5 pst. under styringsmålet. Analyser av indeks­veksten viser at omfanget av registreringsendring i 2004 kan anslås til om lag 1,4 pst. Dette er 1,3 pst. lavere enn anslaget på 2,8 pst. i enhetsprisen for 2004 og innebærer at en større andel av DRG-poengene i 2004 er knyttet til reell aktivitet enn forutsatt. Det legges derfor til grunn en vekst i aktiviteten på om lag 1 pst. i 2004. Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 120 mill. kroner til avregningsoppgjøret for 2004.

Avregningen for 2004 tar høyde for tidligere avgjørelser i Avregningsutvalget. Det er videre lagt til grunn at tilleggsrefusjonene for palliativ (lindrende) behandling skal ligge innenfor en ramme på 30 mill. kroner, jf. tilsvarende håndtering i 2003 omtalt i St.prp. nr. 22 (2004-2005) og Innst. S. nr. 82 (2004-2005). Registreringsgrunnlaget for palliativ behandling tilsier om lag 50 mill. kroner.

Eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i Avregningsutvalget, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til i omgrupperingsproposisjonen høsten 2005.

Ny informasjon om 2004-aktiviteten - konsekvenser for 2005

Vedtatt budsjett for 2005 legger til rette for å kunne videreføre et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2004, som ligger om lag 1 pst. over 2003-nivået. Enhetsprisen for 2005 er på vanlig måte fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet. Enhetsprisen for 2005 tar ikke hensyn til ny informasjon om at omfanget av registreringsendringer i 2004 har vært lavere enn tidligere antatt. Dette tilsier at styringsmålet i bestillerdokumentet for 2005 er fastsatt med en for lav enhetspris og har som konsekvens at enhetsprisen for 2005 skal settes opp med 389 kroner eller om lag 1,3 pst. til 30 714 kroner. Midler til dette håndteres i forbindelse med endelig avregning for 2005, jf. også uspesifiserte utbetalinger til regionale helseforetak i Bestillerdokument 2005. Det er lagt til grunn et omfang av endret registreringspraksis på om lag 2 pst. i 2005. På samme måte som for 2004, vil avvik fra denne forutsetningen bli korrigert for i det endelige avregningsoppgjøret.

Sammenfatning

Det vises til omtalen av "Avregning for 2004". Bevilgningen foreslås forhøyet med 120 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, der det ble enighet om å øke ISF-andelen fra 40 til 60 pst. i 2005. Disse medlemmer vil peke på tendensen til økte ventelister og ventetid for sykehusbehandling ved begynnelsen av 2005, noe som etter disse medlemmers mening var en følge av at ISF-satsen var redusert til 40 pst. i 2004. Disse medlemmer anser at økningen nå ser ut til å ha flatet ut og er fornøyd med at økningen av ISF-satsen ser ut til å ha virket etter hensikten samtidig som det i St.prp. nr. 65 (2004-2005) pekes på at foreløpige tall for januar og februar fra de regionale helseforetaken ikke gir grunnlag for å konkludere med at aktiviteten i 2005 er høyere enn budsjettforutsetningene.

Disse medlemmer er enig med departementet i at det ikke er grunnlag for å innføre tak på ISF-utbetalingene og vil understreke at aktiviteten må stå i forhold til behovene og faglige vurderinger av kapasitet og omfang. Vurderingen av aktivitet basert på kostnads- og ressurskontroll er etter disse medlemmers oppfatning ikke forenlig med en god helsepolitikk for befolkningen.

9.14.9 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Sammendrag

Poliklinisk radiologisk virksomhet

Refusjonssystemet for poliklinisk radiologisk virksomhet er kodeverksbasert. For å sikre at systemet er i tråd med vedtatte endringer i kodeverket og i størst mulig grad gjenspeiler endringer i behandlingsmetoder, er det nødvendig å rutinemessig gjennomgå systemet. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet tok sikte på å iverksette endringer i systemet fra 1. januar 2005.

Helse- og omsorgsdepartementet foretar rutinemessig beregninger av omfordelingseffekter ved denne type endringer. Beregningene viste at endringene ville innebære for store omfordelingseffekter for enkelte private røntgeninstitutter, og departementet fant det derfor ikke tilrådelig å foreta omleggingen fra 1. januar 2005. På denne bakgrunn har Rikstrygdeverket iverksatt et kontrollopplegg der utbetalingsgrunnlaget for 2004 gjennomgås. Rapporten fra denne kontrollen vil være med og danne grunnlag for departementets videre håndtering av refusjonssystemet i 2005.

Parallelt er det iverksatt en evaluering av refusjonssystemet. Evalueringen skal blant annet vurdere refusjonssystemets kompleksitet og robusthet, herunder organisering og ansvarsforhold av arbeidet rundt systemet. Resultatene fra evalueringsrapporten vil bli presentert i St.prp. nr. 1 for 2006.

Flytting i forbindelse med oppjustering av takster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering

Fra 1. juli 2004 er det opprettet takster for implantatbehandling i forbindelse med rehabilitering av tannsett ved offentlige poliklinikker, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Takstene er harmonisert med tilsvarende takster som gjelder for private tannlegespesialister. Fra 1. januar 2005 ble takstene oppjustert med 20 pst. og pasientenes egenbetaling ble nedjustert tilsvarende. Det foreslås at 0,5 mill. kroner overføres fra kap. 2711 post 72 til kap. 732 post 77.

Utsatt iverksettelse av takstreduksjon i laboratorie- og poliklinisk radiologisk virksomhet

Ved oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003-2004), ble det gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005), vedtatt å halvere satsen for refusjoner til laboratorie- og røntgenvirksomhet med virkning fra 1. mai 2005. Dette innebar at 443 mill. kroner ble flyttet fra kap. 732 post 77 til kap. 732, postene 71-75.

I Ot.prp. nr. 5 (2004-2005) ble det foreslått endringer i folketrygdlovens § 5-5 som regulerer de tilsvarende stykkprisrefusjoner til de private laboratoriene og røntgeninstituttene. Gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 5 (2004-2005), ble tidspunktet for halveringen satt til 1. september 2005, jf. Innst. O. nr. 35 (2004-2005). Departementet legger til grunn likebehandling av offentlig og privat laboratorie- og røntgenvirksomhet slik at refusjonene på kap. 732 post 77 også halveres fra 1. september 2005. Det foreslås at 273 mill. kroner flyttes fra kap. 732, postene 71-75 til kap. 732 post 77. Det vises også til kap. 2711 post 76.

Styrking av rusområdet

Det foreslås å øke kapasiteten og styrke tjenestene kvalitativt overfor pasienter med rusproblemer. Det vises til omtale under kap. 732.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner

Sammenfatning

Bevilgningen foreslås økt med 276,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 9.14 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.10 Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter

Sammendrag

Ny universitetsklinikk i Trondheim

Det vises til proposisjonen for redegjørelse for utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim.

Det foreslås at Helse Midt-Norge RHF gis et samlet tilskudd på 2,9 mrd. kroner til fase 1 av St. Olavs Hospital, jf. forslag til vedtak VII. Tilskuddet vil bli utbetalt over tre år og Regjeringen vil senere komme tilbake med konkret forslag til utbetaling. Det ekstraordinære tilskuddet gis med bakgrunn i spesielle avtaleforhold forut for sykehusreformen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 21 Komiteens tilråding, og tar for øvrig redegjørelsen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at det i årene framover kan være aktuelt med store byggeprosjekter i sykehussektoren. Dette på grunn av gamle og slitte sykehusbygninger, samt at det kan være mer rasjonelt med nye bygg.

Flertallet mener at disse må sikres en god og langsiktig finansiering som gjør at slike utbygginger ikke rammer pasientbehandlingen. I den forbindelse vises til Innst. O. nr. 93 (2004-2005) om endring i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. der flertallet avviste Regjeringens forslag om å endre helseforetaksloven slik at regnskapslovens alminnelige bestemmelser ikke skulle gjelde. Flertallets syn innebærer at avskrivningskostnadene skal være sammenfallende med den reelle verdifastsettelsen.

Flertallet ber departementet foreta en utredning om hvordan store byggeprosjekter kan finansieres på en adekvat måte i årene framover, og ber regjeringen om å redegjøre for dette i statsbudsjettet for 2006.

Flertallet konstaterer at fase 1 av St. Olavs Hospital nå nærmer seg ferdigstillelse og at fase 2 planlegges med en arealramme på 197 500 kvm, der 3 500 kvm bygges som råbygg som kan tas i bruk senere.

Flertallet forutsetter at fase 2 må dekke det behov en ser langt inn i framtida.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet forutsetter at St. Olavs Hospital gjennom statens bidrag til finansieringen settes i stand til å betjene de lån som kreves uten at dette skal gå ut over helseforetakets driftsmidler.

Disse medlemmer viser til at utbyggingen av ny universitetsklinikk er behandlet en rekke ganger i Stortinget, seinest i St.prp. nr. 1 (2004-2005). I denne ble det bedt om en kostnadsreduksjon på prosjektet med 10 pst. i fase 2. Etter disse medlemmers oppfatning vil en reduksjon av kostnadene i en slik størrelsesorden medføre at Universitetssykehuset og pasientene vil bli skadelidende. I brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 25. april 2005, fra Helse Midt-Norge heter det i konkusjonen:

"Helse Midt Norge RHFs forslag om inndekning/innsparing er bare delvis akseptert av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette har til følge at det må gjennomføres sparetiltak som vil gå ut over tjenesteproduksjonen ved St. Olavs Hospital bl.a. fordi sengetallet må reduseres betydelig. I tillegg til den store belastning en påfører pasientene som blir lagt på korridorene, bryter St. Olavs Hospital samtidig en rekke lover og forskrifter knyttet til pasientbehandlingen. Det er all grunn til å tro at en reduksjon av sengetall/areal som kreves for å tilfredsstille 10 pst. kostnadsreduksjon vil forsterke dette forholdet.

En reduksjon av sengetallet ved St. Olavs Hospital i dette omfang, og er ikke forenelig med Helse Midt-Norge ønske om et sterkt og konkurransedyktig universitetssykehus som kan stå sentralt i utviklingen av tjenestetilbudet i helse Midt-Norge. En reduksjon vil følgelig også være til skade for den totale virksomheten i Helse Midt-Norge."

Disse medlemmer vil understreke at det vil være uforsvarlig å bygge et nytt Universitetssykehus som bryter lover og forskrifter, og som vil gå ut over pasientbehandlingen. Disse medlemmer vil derfor be om at man ikke gjennomfører de vedtatte innsparingene på 10 pst. kostnadsreduksjon, og komme tilbake til Stortinget i Statsbudsjettet for 2006, med en kostnadsramme som er i samsvar med det Helse Midt-Norges anbefaling.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen ikke ønsker at det prosjekterte Psykiatrisenteret skal bygges i fase 2 av utbyggingen av St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse medlemmer mener det er meget uheldig, blant annet med tanke på ønske om å bryte ned skille mellom somatiske og psykiatriske lidelser. Samtidig er det åpenbart at det ikke vil kunne bli en fullverdig Universitetsklinikk, uten at Psykiatrien inkluderes. Disse medlemmer viser til at det er utarbeidet en revidert utbyggingsplan med reduserte byggekostnader for psykiatrisenteret, og ber om at den inkluderes i fase 2, av utbyggingen av St. Olavs Hospital.