11.12.1 Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

Sammendrag

Det vises til omtale av såkornkapitalordningen i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2005 under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og kap. 2421 Innovasjon Norge. SND og Innovasjon Norge har inntekstført renter fra utlån under ordningen siden 1998. Disse inntektene blir imidlertid ikke innbetalt før lånene forfaller etter 15 år. Også forventede tap på inntektsførte renter regnskapsføres. Rentetap ble fram til og med 2004 ført mot opptjente renter på likviditeten, dvs. renter av såkornfondmidler som er bevilget og plassert på rentebærende fondskonto i Norges Bank, men ennå ikke utlånt. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) er det avklart at rentene på likviditeten skal tilbakeføres til statskassen, jf. omtale under kap. 5625 post 83 nedenfor, og at midler som ikke er utlånt, overføres til en ikke rentebærende fondskonto. Dette forutsetter at de bokførte tapene på renteinntektene må dekkes gjennom særskilte årlige bevilgninger. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det anslått at bokførte tap på renter av utlån pr. 31.12.2004 som ikke var dekket av tidligere avsatte tapsfondsmidler for ordningen, ville utgjøre om lag 63 mill. kroner, og at tilsvarende rentetap i 2005 ville utgjøre ca. 7,5 mill. kroner.

Den vedtatte bevilgningen for 2005 på 237,5 mill. kroner skal dekke ovennevnte tap på renter med til sammen 70,5 mill. kroner, mens de resterende 167 mill. kroner gjelder ordinære tapsfondsmidler for nye landsdekkende såkornfond. Endelige beregninger viser at bokførte tap på renter i de operative såkornfondene fra etableringen og frem til utgangen av 2004 utgjorde 65,1 mill. kroner. Av dette utgjorde tapet for 2004 17,9 mill. kroner. Som følge av sistnevnte finner Regjeringen det nødvendig også å oppjustere tapsanslaget for 2005 fra 7,5 til 10 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med til sammen 4,6 mill. kroner, fra 237,5 til 242,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.12.2 (NY) Post 52 Gründerbank

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil aktivt arbeide for å bedre vilkårene for nyskaping i Norge. For bl.a. å realisere de mange ideene som ikke kommer så langt som til å bli egne prosjekter, mener disse medlemmer at det må opprettes en Gründerbank i regi av Innovasjon Norge. Disse medlemmer vil sette av 100 mill. kroner til dette tiltaket, som er tenkt både som et serviceorgan og som en kapitalkilde for oppfinnere, kommersielle fritenkere og ildsjeler med nye næringsprosjekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

11.12.3 Post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres

Sammendrag

World Tourism Organisation har opplyst at det globale reiselivet vokser med mellom 3 og 4 pst. hvert år. I Norge har reiselivsnæringene stor betydning for sysselsetting og økonomi. Opptil 20 pst. av de sysselsatte i enkelte regioner har sin jobb knyttet til reiselivsnæringene. Totalt sysselsetter reiselivsnæringene om lag 150 000 mennesker. Næringene skaper hvert år verdier for om lag 70 mrd. kroner.

I 2004 ankom 5,84 mill. utenlandske turister til Norge. Det totale antall gjester fordelte seg med 1,15 mill. på dagsreiser, 1,2 mill. på cruise (antall besøk i land) og 3,48 mill. overnattingsgjester. Dette er en økning på hele 10 pst. fra året før. Til sammen tilbrakte utlendingene 24 mill. gjestedøgn i Norge, noe som er en vekst på 8 pst. fra 2003.

Det er et mål for Regjeringen å bidra til at den positive trenden skal fortsette. Norge har unike reiselivsprodukter innenfor naturbaserte ferieopplevelser. Dette konkurransefortrinnet må vi bli bedre til å utnytte. Gjennom økt satsing på reiseliv vil Regjeringen sette fokus på tiltak for å bedre reiselivsnæringenes konkurranseevne og levedyktighet.

Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner for å styrke Norges posisjon i nye og etablerte markeder, utvikle og profilere nye produkter og konsepter som geoturisme og økoturisme samt revidere merkevarestrategien for markedsføring av Norge som reisemål.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner, fra 248,6 til 263,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at kulturbasert næringsvirksomhet er i sterk vekst i hele den vestlige verden. Det gjelder virksomhet knyttet til media, film, musikk, software, litteratur, design, kommunikasjon, historie osv. Kultursektoren gir et stadig større bidrag til produktutvikling og salg av tradisjonelle industrivarer. Det er en erkjennelse at dersom varene skal selge, er det ofte ikke nok med god kvalitet og funksjonalitet, men det må tilføyes en kulturell merverdi gjennom design, spesielle miljø de kan assosieres med, historie og lignende. Skal norske bedrifter kunne konkurrere internasjonalt, må produktene skille seg positivt ut fra konkurrentenes bl.a. gjennom god design. Disse medlemmer vil styrke Innovasjon Norges virkemidler til dette formålet.

Disse medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel nå er godt i gang og at 16 møbelbedrifter har deltatt i forprosjektet og har beskrevet planer for satsing. Disse medlemmer viser også til at det er satt i gang prosjekter innen laminering, PU/design, internasjonalisering/eksport og at det er arrangert flere møteplasser, samt at Norges Forsk­ningsråd har et eget sømteknologiprosjekt i regi av programmet.

Disse medlemmer er kjent med at åtte bedrifter nå er med i et eget hovedprosjekt og at de har satt seg eksportmål på over 400 mill. kroner, noe som vil gi en eksportvekst for bransjen på 15-20 pst., sammenlignet med 2003.

Disse medlemmer er derfor overrasket over at dette programmet ikke har fått den omsøkte støtten for 2004, noe som vil medføre at noen av de gode prosjektene og prosessene vil stoppe opp. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det tileggsbevilges 4 mill. kroner til dette programmet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 14,8 mill. kroner til kulturbasert næringsutvikling utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår å bevilge 12 mill. kroner til kulturbasert næringsutvikling utover Regjeringens forslag på kap. 2421 post 71.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på nødvendigheten av å videreutvikle en miljøvennlig nærskipsfart. Dette er en flåte med basis i kystdistriktene, som betyr mye for arbeidsplasser og bosetting. I tillegg kommer fordelene ved å transportere varer sjøveien unna tett befolkede områder og et overbelastet veinett. Målsettingen om å få mer gods fra vei til sjø står fast. Disse medlemmer vil understreke at fraktefartøyene trenger til fornying, og foreslår at det over Innovasjon Norges budsjettområde utarbeides et fornyelsesprogram for fraktefartøyflåten. Dette vil samtidig stimulere til at norsk nærskipsfart kan ligge i tet når det gjelder miljø og teknologi.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide et moderniseringsprogram for fraktefartøyene, hvor viktige målsettinger er reduserte utslipp av NOx og CO2, bedre sikkerhet og bedre miljø."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det kan se ut til å være et underdekning i forhold til behovet hva gjelder møbelindustriens program Innovasjon Møbel. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn henstille til Innovasjon Norge at programmet Innovasjon Møbel blir gjennomført i henhold til intensjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil innledningsvis vise til at den nye Næring- og handelsministeren ved sin tiltredelse skapte atskillig tro på at det nå skulle bli en økt satsing på internasjonal profilering og markedsføring av Norge som reiselivsdestinasjon. Disse medlemmer konstaterer at statsråd Brendes uttalelser til media knapt kan sies å være fulgt opp i Regjeringens framlegg til Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Disse medlemmer viser til at satsingen på reiseliv og turisme ligger langt etter den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 344 (2000-2001). Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennomgående i inneværende stortingsperiode har satset betydelig mer på reiseliv, enn regjeringspartiene. Disse medlemmer vil understreke at reiselivsnæringen har et betydelig utvik­lingspotensiale. Gjennom en offensiv og samordnet strategi for profilering av Norge som reisemål, både for utlendinger og nordmenn, mener disse medlemmer at det er store muligheter for økt verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 85 mill. kroner.

Reiselivsnæringen er i veldig stor grad en distriktsnæring. Disse medlemmer vil derfor peke på den gjensidige avhengigheten mellom f.eks. fiskeri- og landbruksnæringen og reiselivsnæringen. Norge som reiselivsmål er attraktivt, fordi det bor folk langs kysten og på bygdene. En aktiv distriktspolitikk er derfor av viktig for at Norge fortsatt skal være et spennende reisemål.

Dersom økt satsing på profilering skal gi resultater, mener disse medlemmer at det er viktig å sikre forutsigbarhet over statens bidrag til profilering, internasjonalisering og innovasjon. Våre nordiske naboland har i mye større grad en slik forutsigbarhet.

Disse medlemmer mener derfor at Stortinget bør få seg forelagt en opptrappingsplan for satsingen på profilering av Norge som reiselivsmål i løpet av en fireårsperiode. Planen bør legges fram for Stortinget i egnet form.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en fireårig opptrappingsplan for økt satsing på profilering av Norge som reiselivsmål."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under dette kapitlet og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

11.12.4 Post 72 Forsknings- og utviklings­kontrakter, kan overføres

11.12.4.1 Gjenbevilgning av ikke utbetalte midler fra 2004

Sammendrag

Bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter ble fram til og med 2003 gitt over kap. 923 og har alltid vært overførbar. Bevilgningen er også overførbar i 2005. I tillegg er det en tilsagnsfullmakt knyttet til ordningen. Den har vært på 100 mill. kroner de siste årene.

De fleste prosjektene som støttes av denne bevilgningen går over flere år og tilskuddene utbetales i takt med gjennomføringen av prosjektene. Det er derfor nødvendig at bevilgningene er overførbare for å gi Innovasjon Norge utvidet mulighet til å gi tilsagn som først kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.

Ved en inkurie ble ikke bevilgningen påført stikkordet "kan overføres" da den ble flyttet til nytt kap. 2421 Innovasjon Norge i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Ved utgangen av 2004 var 110 967 000 kroner av bevilgningen ikke utbetalt. Innovasjon Norge har planlagt ut fra at bevilgningen er overførbar, og at disse midlene kan benyttes i 2005 til å dekke tilsagn som er gitt i 2004 og tidligere år.

På denne bakgrunn foreslås de ikke utbetalte midlene gjenbevilget på statsbudsjettet for 2005 ved at bevilgningen økes med 110 967 000 kroner, fra 157 500 000 kroner til 268 467 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det i en situasjon med rundt 100 000 arbeidsledige er nødvendig å føre en mer aktiv næringspolitikk. Det vil bidra til å skape flere nye arbeidsplasser og trygge de eksisterende. Disse medlemmer er uenig i Regjeringens passive og nøytrale næringspolitikk. Disse medlemmer mener det er viktig at staten bidrar aktivt med satsing på næringer der Norge har mulighet til å konkurrere og skape økt aktivitet.

Disse medlemmer vil styrke Innovasjon Norge sine virkemidler. Ordningene med forsknings- og utvik­lingskontrakter (IFU/OFU) bidrar til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. Myndighetenes tilsagn om støtte har ifølge bedriftene selv stor betydning for om prosjektene blir gjennomført, og bidrar til å utløse annen finansiering. Disse medlemmer har merkets seg at Regjeringen vil holde tilbake 20 mill. kroner av IFU/OFU-midlene for å finansiere norsk deltakelse i Galileo. For at dette ikke skal gå utover andre planlagte aktiviteter og forsknings- og utviklingsprosjekter vil disse medlemmer øke bevilgningen nå til forsknings- og utviklingskontrakter med 43 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet at Samarbeidsregjeringen foreslo å kutte om lag halvparten av bevilgningene til offentlige utviklings- og forskningskontrakter i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Kuttet ville i stor grad gått ut over satsingen på kommersialisering av forsknings og utvik­lingsprosjekter, om de ikke var blitt reversert. Framtidsrettede prosjekter ville ikke kunne fått utviklingsmidler om Regjeringen hadde fått gjennomslag for sin politikk. I det hele har Regjeringen vist liten vilje til å satse på IFU/OFU-kontrakter i løpet av inneværende fireårsperiode. Revidert nasjonalbudsjett for 2005 inneholder heller ingen satsing på IFU/OFU-kontrakter fra Regjeringens side.

Disse medlemmer vil vise til at meningen fra Innovasjon Norge sin side har vært å benytte ordningen til å få realisert store utviklingsprosjekter der Norge har særlige fortrinn. En slik satsing mener disse medlemmer er en viktig del av en målrettet næringspolitikk.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

11.12.4.2 Norsk deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo

Sammendrag

Deltakelsen i Galileo innebærer et finansieringsbehov på 76 mill. kroner for 3-års-perioden 2005-2007, og det forventes utviklingsoppdrag til norsk industri for tilsvarende beløp. Det legges til grunn at norsk deltakerkontingent vil utgjøre 26 mill. kroner i 2005. For å sikre finansieringen av denne innbetalingen vil det bli holdt tilbake 20 mill. kroner av bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter. Nærmere redegjørelse om Galileo er gitt under kap. 922 Romvirksomhet.

Regjeringen vil komme tilbake med forslag om nødvendige bevilgningsmessige endringer i forbindelse med framleggelsen av avtalen for Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under omtale av kap. 922.

11.12.4.3 Tapsfond, distriktsrettet ordning

Sammendrag

Som et engangstiltak ble det i statsbudsjettet for 2003 bevilget 500 mill. kroner i låneramme og 75 mill. kroner i tapsfond til en distriktsrettet låneordning. Under ordningene med distriktsrettede og landsdekkende risikolån er det åpnet for å gi rentestøtte fra rentestøttefond. Rentestøtte kan kun gis i enkelte tilfeller og i en avgrenset periode, og da som alternativ til ordinære tilskudd.

Det foreslås å åpne for den samme muligheten under den distriktsrettede låneordningen. Rentestøtten vil kunne nyttes i følgende tilfeller:

• – i en tidlig fase i prosjektet, hvor prosjektet ikke genererer tilstrekkelig inntjening til å gi et bidrag til inndekning av rentekostnader

• – i en antatt forbigående periode med uforutsette driftsmessige problemer, hvor det er behov for midlertidige løsninger.

Innføringen av rentestøttefond også for distriktsrettet låneordning vil gi et mer sammenfattende regelverk for ordningene med tapsfond, og det vil gi Innovasjon Norge bedre fleksibilitet som kreditor når dette er hensiktsmessig for å sikre utsatte lån. Et rentestøttefond vil måtte dekkes innenfor rammen av tapsfondsbevilgningen til den distriktsrettede låneordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er et forslag til tiltak som ikke er en følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer er prinsipielt motstander av en distriktsrettet ordning og vil ikke være med på en slik subsidiering som et rentestøttefond innebærer. Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag.