Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Brit I. H. Andreassen, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2004-2005) legger frem melding om Kultur og næring. Høsten 2003 la Regjeringen frem St.meld nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Meldingen ble behandlet i Stortinget våren 2004, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen viser til at Stortinget pekte på viktigheten av at man i videreutviklingen av kulturpolitikken ser på flere alternative former for finansiering, og at privat og offentlig kapital bør kunne finne frem til et fruktbart samspill. Med utgangspunkt i kulturmeldingens analyser om levesett, teknologisk utvikling, internasjonalisering og forbruksmønster og at kultur og næring i stadig økende grad blir gjensidig påvirket, vedtok Stortinget å be Regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om forholdet mellom kunst/kultur og næringsliv.

Komiteen viser også til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2003-2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon og den tilhørende Innst. S. nr. 228 (2003-2004), hvor Stortinget vedtok at Regjeringen, sammen med stortingsmeldingen om kultur og næring, legger frem en gjennomgang av ulike tiltak som kan medvirke til at flere utenlandske filmer blir produserte i Norge, slik at dette kan behandles i inneværende stortingsperiode.

Komiteen har gjennomført en åpen høring 29. april 2005 i Stortinget om meldingens innhold. 25 organisasjoner deltok i denne høringen, herunder mange kulturorganisasjoner. Komiteen har i tillegg mottatt en lang rekke henvendelser med gode ideer og innspill. Enkelte av disse er omtalt i merknadene fra komiteen.

Komiteen skulle gjerne ha fått flere innspill fra det tradisjonelle næringslivet. Mange slike virksomheter har en kompetanse på forretningsvirksomhet som, kombinert med kulturell kreativitet, kan inneholde et stort potensial for vekst og velstand.

Komiteen merker seg at meldingen inneholder tre deler. Del 1 gjør rede for utviklingstrekk, rammevilkår og utfordringer for kulturbasert næringsutvikling, mens del 2 og 3 redegjør for ulike kulturnæringer og samarbeid mellom kultur og næringsvirksomheter. Meldingen er altså utelukkende en beskrivende melding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at denne stortingsmeldinga i første rekke sikter mot å gi en samlet fremstilling av forholdet mellom kultur, næring og samfunnsbygging, samtidig som man ønsker å legge til rette for at kunst og kultur i større grad kan bidra til nyskaping og bærekraftig samfunnsutvikling. Flertallet mener det er positivt med en slik melding, men konstaterer samtidig at det ikke foreslås kulturpolitiske tiltak ut over det som har vært foreslått tidligere gjennom bl.a. St.meld. nr. 48 (2002-2003) (Kulturmeldinga).

Flertallet erkjenner imidlertid at dersom det skal lykkes å hente ut et større verdiskapingspotensial fra samspillet mellom kultur og næring, må dette sees i sammenheng med en sektorovergripende innovasjonspolitikk. En slik innovasjonspolitikk fordrer konkrete tiltak gjennom en forpliktende involvering fra flere departementers side. Slik det også fremgår av meldinga ligger utfordringene i å få til et tettere samspill mellom ulike virkemiddelapparater som sorterer under flere departementer. Flertallet legger imidlertid til grunn at det å utvikle næringspotensialet i kulturbaserte næringer er en næringspolitisk utfordring og at Nærings- og handelsdepartementet derfor må gå tungt inn.

Flertallet vil på denne bakgrunn påpeke nødvendigheten av at meldingen følges opp med en helhetlig handlingsplan med et klart sektorovergripende sikte.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en helhetlig sektorovergripende handlingsplan der det nærings- og innovasjonspolitiske virkemiddelapparatet brukes aktivt for å sikre en bedre utnyttelse av det potensial som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det drøftes eller foreslås få nye tiltak. Flertallet mener dette er alt for defensivt i forhold til det store potensialet vi har for næringsutvikling innenfor kulturområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at meldingen trekker et skille mellom kultur og næringspolitikk. Det skrives at:

"Kulturpolitikken er retta særleg inn mot dei delane av kultursektoren som ikkje har tilstrekkeleg inntening på omsetnad av varer og tenester i ein marknad. Innanfor ein politikk for kultur og næring vil kulturpolitikkens rolle difor først og fremst vere å sørgje for ei grunn­investering i kultursektoren og medverke til at kulturaspektet vert ivareteke i form av kunst- og kulturfagleg kompetanse. Ein føresetnad for å utløyse utvik­lingspotensialet i kultursektoren er at det vert ført ein kulturpolitikk som legg til rette for eksperimentering og risiko i kulturlivet, utan omsyn til økonomisk meirverdi."

Mens næringspolitikken beskrives som næringsnøytral:

"Den overordna målsetjinga i næringspolitikken er å styrkje verdiskapinga i norsk økonomi. Frå ein næringspolitisk synsstad vil såleis utgangspunktet vere at ein politikk retta mot utvikling av næringspotensialet i kultursektoren i hovudsak bør skje innanfor overordna næringspolitiske mål og verkemiddel."

Disse medlemmer mener at det er lite hensiktsmessig å skille mellom kulturpolitikk og næringspolitikk.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kulturpolitikken bør innrettes på en slik måte at kulturvirksomheter i større grad oppfattes og behandles som kulturnæringsvirksomheter. På den måten kan man få frem potensialet innen sektoren, både når det gjelder de kulturpolitiske mål og verdiskapning. Disse medlemmer mener at det ikke finnes noen iboende motsetning mellom de kultur- og næringspolitiske mål, men at disse trekker i samme retning. Kultur og verdiskapende aktiviteter bidrar begge til samfunnets mangfoldighet og gavn.

Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det ikke i seg selv er et mål å bruke offentlige midler på kulturaktiviteter. En mer markedsrettet kulturpolitikk, der aktørene må ta hensyn til publikums ønsker, vil i seg selv ha en dynamisk effekt uavhengig av offentlige reguleringer og støtteordninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedsretting av kulturvirksomheter både vil kunne føre til publikumsvekst og til positive økonomiske ringvirkninger. Når kulturvirksomheter stimuleres til å ta hensyn til sin publikumsappell, kan det bidra til både større engasjement fra publikum, større publikum og bedre vilkår for kulturvirksomheten som følge av stigende driftsinntekter.

Disse medlemmer mener at også de kulturvirksomheter som ikke har muligheten til å tiltrekke seg nok privat kapital til å være selvfinansierende, bør stimuleres gjennom utformingen av de offentlige støtteordninger til, i større grad, å ta hensyn til sin publikumsappell. Dette kan gjøres ved for eksempel å utforme de offentlige støtteordningene med en publikumsavhengig komponent. Altså en formidlingskomponent som kan gis atskilt fra de øvrige støttekomponenter. For de kulturvirksomheter som allerede i dag har en slik støttekomponent, bør det vurderes å øke dennes andel av den totale støtten.

Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og  midler. Hovedhensikten med dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på slik kultur som både store grupper og små nisjer finner verdifull.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener meldingen gir et godt bilde av samspillet mellom kultur og næringsliv, med viktige analyser i forhold til de forutsetninger og hensyn som bør legges til grunn i det videre arbeidet med området "Kultur og næring".

Komiteen mener meldingen viser at kunst og kultur representerer viktige bidrag for å styrke fremtidens skaperkraft i vårt land. Komiteen mener kulturlivet besitter viktig kompetanse i forhold til kreativt arbeid, og at dette må sees i naturlig sammenheng med forsk­ning og utdanning, områder som ellers gjerne har hovedfokuset når fremtidens verdiskaping diskuteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særlig vise til drøftingene i forbindelse med de prinsipielle sondringene som gjøres mellom den kulturpolitiske og den næringspolitiske tilnærmingen i meldingen. Flertallet vil påpeke at "kultur og næring" er et stort og sammensatt felt der både kulturpolitiske og næringspolitiske hensyn vil gjøre seg gjeldende. Flertallet viser til at balansepunktet mellom disse sett av hensyn vil variere fra område til område. Flertallet vil imidlertid understreke at de næringspolitiske hensyn ikke må gå på bekostning av de kulturpolitiske, og at man i fremtiden ikke kan forvente at veksten innenfor kulturbaserte næringer vil kunne erstatte den offentlige innsats som i dag gjøres for å opprettholde kulturpolitiske mål. Flertallet vil imidlertid påpeke at også den kommersielle veksten er av betydning for sentrale kulturpolitiske mål. Et viktig eksempel på dette er at man for å ivareta norsk språk og kultur i fremtiden vil ha behov for et betydelig volum norskprodusert innhold for hele bredden av medier, en produksjon som i stor grad vil være kommersielt basert.

Komiteen vil understreke viktigheten av at tenkningen rundt samvirket mellom kultur og næringsliv også finner god forankring i næringslivet. Komiteen har merket seg at debatten om dette temaet i hovedsak er anført av kulturlivets aktører og at næringslivet gjennomgående later til å ha liten kompetanse på området. Komiteen mener derfor det er viktig å legge til rette for fellesarenaer der kultur og næringsliv naturlig møtes rundt konkrete prosjekter. Komiteen vil komme tilbake til dette i merknader under kapitlet "samarbeid mellom kultur og næringsliv".

Komiteen er positiv til at det legges fram en stortingsmelding om kultur og næring. Meldingen gir god oversikt over de ulike feltene på kulturområdet hvor det er størst potensial for å få til en satsing på kulturbasert næringsutvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er imidlertid skuffet over at meldingen inneholder få ambisjoner og konkrete tiltak for å styrke kulturnæringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en satsing på kulturnæringene skal komme som et tillegg til det offentliges ansvar for å legge til rette for kunst og kulturaktiviteter, ikke som en erstatning. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om kulturpolitikk fram mot 2014 hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har gått sammen om en offensiv satsing på kultur. Disse medlemmer går inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer har utarbeidet Kulturløftet, som er en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kultur de kommende 10 årene. Kulturløftet har følgende hovedpunkter: 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur, innføring av kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole for alle barn som ønsker det, støtte opp om den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, løft for dansekunsten, økt satsing på scenekunst, ny støtteordning for faste grupper, økt satsing på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk, kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk, økt satsing på norsk litteratur, økt utsmykking av offentlige rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som flerkulturelt land og satsing på lokale kulturbygg samt ny kulturbåt. Kulturløftet innebærer en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur. Disse medlemmer satser på en rekke tiltak for å skape bredde og mangfold i kulturlivet. Det er Kulturløftet som danner grunnlaget for de satsinger disse medlemmer går inn for på kulturnæringene. Disse medlemmer mener staten skal være en aktiv tilrettelegger for utviklingen av kulturbaserte næringer. Det er behov for offentlige bidrag og incitamenter for å lykkes med en slik satsing. Disse medlemmer mener en satsing på kulturnæringene vil gi positive resultater for kulturfeltet og føre til økt verdiskapning og sysselsetting.

Disse medlemmer vil understreke hvor mye det betyr å sørge for at mulighetene til å føre en god kulturpolitikk ikke begrenses av internasjonale handelsavtaler som WTO og GATS. Innenfor kulturområdet er det helt avgjørende at vi ikke taper handlefriheten til å bygge opp under vårt eget språk og kulturuttrykk.

Disse medlemmer mener Regjeringen burde hatt langt større ambisjoner for den rollen kultursektoren skal spille for distriktsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i Norge. Meldingen burde inneholdt flere konkrete forslag til hvordan samspillet mellom kulturpolitikk og næringspolitikk kan styrkes, men disse medlemmer understreker at den viktigste forutsetningen for vekst i kultursektoren og økt sysselsettings- og næringseffekt av kulturfeltet er en styrket satsing av den offentlige støtten til kultur.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i det skillet som Regjeringen trekker opp mellom kultur- og næringspolitikk, og at det er viktig å holde fast ved kulturens egenverdi som det viktigste å holde fokus på gjennom kulturpolitikken. Flertallet understreker betydningen av en aktiv kulturpolitikk og støtte til de ikke-kommersielle delene av kulturlivet. For å ivareta bredde, det eksperimentelle og kritiske, amatørkultur, minoritetskultur osv., må det eksistere gode støtteordninger, og flertallet vil understreke at de offentlige kulturmidlene først og fremst må gå til å sikre ikke-kommersiell kultur og til å sikre tilgjengelighet, kvalitet og bredde. Flertallet vil også understreke at det offentlige ikke må legge opp til at sentrale kulturinstitusjoner og aktiviteter i Norge må basere seg i for stor grad på sponsorinntekter, men at sponsorinntekter må komme i tillegg til tilstrekkelige basisbevilgninger. Flertallet viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) og merknadene til de årlige kulturbudsjettene når det gjelder denne delen av kulturpolitikken.

Samtidig mener flertallet at kultursektoren må anerkjennes som en betydelig arena for sysselsetting, verdiskapning og bidrag til næringsutvikling.

Flertallet viser til nyere forskning og undersøkelser som viser at kultursektoren sysselsetter ca. 87 000 mennesker i 2002, mens landbruks- og skogbruksindustrien til sammenligning sysselsetter ca. 69 000.

Flertallet vil vise til at det internasjonalt finnes mange eksempler på at byer og steder har blitt vitalisert og fått økonomisk vekst gjennom en systematisk satsing på kultur, og at kultursatsing også bør være viktig i norsk regionalpolitikk. Flertallet vil understreke at å skape attraktive lokalsamfunn betinger kultursatsing, fordi folk ikke bare må ha noe å leve av, men også opplevelser og aktiviteter. Å få mennesker til å flytte tilbake til bygda eller småbyen betinger en viss bredde både i jobbtilbud og aktiviteter, i tillegg til gode oppvekstforhold og et mangfoldig kulturtilbud.

Flertallet viser til at en rekke områder innen kultursektoren med drahjelp fra det offentlige kan ha et større kommersielt potensial enn det som utnyttes i dag, ved for eksempel å nå ut til et større publikum utenfor Norge. Flertallet understreker at det næringspolitiske virkemiddelapparatet må ha øynene åpne for, og prioritere kultursektorens bidrag og muligheter som næring og bidrag til næringsvirksomhet.

Flertallet vil peke på at kulturnæringene og kulturbasert næring er en av de næringsgrenene som vokser sterkest i dag. Flertallet vil samtidig peke på at rundt 70 pst. av sysselsettingen og bedriftene finnes i de fire storbyregionene, med Oslo kommune som et klart tyngdepunkt.

Flertallet viser til at en gjennomgripende endring er i ferd med å skje når det gjelder hvor og hvordan arbeidsplasser etableres. Med en konsentrasjon av basiskompetanse for kultur og kulturbasert næringsutvikling i og rundt de store byene, vil dette føre til en ytterligere forsterkning av veksten der, og bidra til økt flyttestrøm mot disse stedene.

Flertallet vil peke på at det er statens bevilgninger over kulturbudsjettet som grunnfinansierer storparten av den kunst- og kulturkompetanse som i dag er etab­lert i faste kulturinstitusjoner og virksomheter av ulike slag, fortrinnsvis i de store byene. Disse grunnlagsinvesteringene over det statlige kulturbudsjettet har en svært stor betydning for en positiv næringsutvikling i perspektivet kultur/næring. Den øvrige virkemiddelbruken for utvikling av kulturnæring og kulturbasert næring, er i stor grad prosjektbaserte midler styrt av kommuner og fylkeskommuner.

Flertallet mener at en vellykket bruk av slike kortsiktige prosjektmidler, vil være avhengig av en stabil kompetansebasis som er langsiktig og stabilt finansiert. Slik kompetanse finnes i dag rundt om i små og store institusjoner over hele landet. Mange av dem har sterke røtter i lokalsamfunn, gjennom samarbeid mellom profesjonelle og frivillige (eksempelvis i forbindelse med museer, distriktsoperaer og regionteatre). Utfordringen blir å utvikle disse institusjonene og modellene videre til levedyktige kompetanseklynger for å kunne være en reell faktor for utvikling av kulturnæring og kulturbasert næring også i mindre byer og tettsteder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at det bør være en prioritert statlig oppgave å skape varige like vilkår for å etablere arbeidsplasser innenfor denne bransjen over hele landet, ikke bare i storbyregioner. Disse medlemmer understreker videre at utfordringen blir å tenke helhet når det gjelder bevilgningene til kultur, der også nærings- og arbeidsplassaspektet må komme i balanse med den kunstpolitiske og den allmennkulturelle målsettingen. Disse medlemmer vil peke på at den framtidige kulturpolitikken kan bli en nøkkelfaktor når det gjelder næringsutvikling og bosettingsmønster i hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at Kultur- og kirkedepartementets bevilgninger til kulturformål vil utgjøre en viktig del av rammene for et innovasjonssystem hvor også kulturnæringene har sin plass. Departementets bevilgninger på dette feltet vil ofte være grunnpilaren og det stabile grunnlaget kulturnæringene kan utvikles videre på.

Komiteen har merket seg at Østlandsforskning i en rapport til Nærings- og handelsdepartementet har beskrevet kulturnæringene i Norge. Selv om rapporten baserer seg på en relativt snever definisjon og konservative beregninger, viser kartleggingen at kulturnæringene står for litt i overkant av 3,5 pst. av sysselsettingen og litt i underkant av 3,5 pst. Av brutto nasjonalprodukt (BNP) i Norge. Bruttoproduktet i kulturnæringene er over dobbelt så høyt som i jordbruk og skogbruk, over tre ganger så høyt som i fiske, fangst og fiskerioppdrett, noe høyere enn i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og nesten like høyt som i verkstedsindustrien.

Komiteen mener, basert på disse tallene, at kulturnæringene utgjør en stor del av BNP og derfor fortjener en drøfting av tilrettelegging av rammevilkår og mulige tiltak.

Komiteen merker seg at Østlandsforskning påpeker at kulturnæringene har en rekke "attraktive" egenskaper. Hovedtyngden av bedriftene er svært innovative og jobber i fleksible nettverk. De fremstiller produkter som gjør andre produkter mer attraktive for kunden. Rapporten konkluderer med at kulturnæringene har et relativt stort vekst- og utviklingspotensial. Det er viktig å anerkjenne dem som verdiskapende næringer og å inkludere dem i den nasjonale, regionale og lokale næringspolitikken.

Komiteen slutter seg til denne vurderingen.

Komiteen viser til at kulturnæringenes andel av BNP i 2001 beregnes til 33 mrd. kroner. Til sammenligning er statsbudsjettets kulturdel i underkant av 4,5 mrd. kroner. Komiteen konstaterer at det betyr at den statlige kulturfinansieringen står for mindre enn 15 pst. av kulturnæringenes "omsetning".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Lotte Sandberg i Aftenposten 19. april 2005 skriver:

"Avindustrialisering og økt konkurranse mellom byer er blant drivkreftene for en verdensomspennende satsing på innovasjon, kunnskap og kultur. Ja, sistnevnte er i dag en av de fremste vekstnæringer - trolig til overraskelse for dem som betrakter kultur som kostbar, overflødig pynt."

USAs ambassadør til Norge, og tidligere styreformann for B.F. Goodrich, John Doyle Ong, utvikler dette poenget videre i en artikkel i magasinet Kulturliv 01-05:

"Jeg mener at det er fire grunner til at næringslivet bør gi støtte til kunsten:

  • 1. Kunst og kultur bidrar til økonomisk vitalitet i våre nærmiljøer.

  • 2. Kunst og kultur øker vår forståelse av andre kulturer i det verdensmarkedet vi jobber mot.

  • 3. Kunst og kultur inspirerer til den innovasjon og kreativitet vi trenger for å forbli konkurransedyktige, og gjør våre lokalsamfunn til attraktive steder å bo - slik at vi kan rekruttere og beholde dyktige medarbeidere som kan sikre bedriftenes utvikling og vekst.

  • 4. Et kunst- og kulturengasjement gir mange muligheter til å bedre våre forhold til kunder, aksjonærer og ansatte."

Disse medlemmer merker seg at både Sandberg og Doyle Ong fremhever kulturens positive økonomiske effekter, i tillegg til de iboende kulturelle verdier.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på viktigheten av samhandling mellom skolen, kulturinstitusjonene og det tradisjonelle næringslivet. Barn, ungdom og amatørdeltakere i kunst- og kulturaktiviteter er en viktig gruppe når det gjelder å rekruttere framtidige entreprenører og gründere.

Flertallet mener distriktsoperamodellen, med samhandling mellom profesjonelle og amatører, pedagoger med utøvende stillingsdeler for musikere, dansere og andre kunstnere både i grunnskolen og den videregående skolen, vil kunne bli et godt redskap til å styrke slik opplæring. Ett eksempel på dette er Operaen i Kristiansund som i lang tid har utviklet slik samhandlingskompetanse med prosjekter både i grunnskolen og den videregående skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre peke på høgskoleutdanning i ulike kunst- og kulturfag som et viktig satsingsområde og vise til at det fortsatt er behov for økt formidlingsutdanning og utdanning innen kulturelt entreprenørskap, administrasjon, markedsføring og produksjon. En utbygging av utdanningstilbudene bør i stor grad legges til regionene, slik at det kan etableres og utvikles kulturelle og kunstneriske kompetansemiljøer som kan stimulere til kulturell nyskaping og entreprenørskap. Det finnes flere eksempler på tiltak der kunnskapsklynger kan skape unike studietilbud i et desentralisert høgskolesystem, men hvor ressursknapphet gjør tiltaket vanskelig å gjennomføre.

Komiteen merker seg at norsk designbransje består av omkring 300 virksomheter med nesten 700 designere. I tillegg viser undersøkelser at en stor andel (omkring 15 pst.) bedrifter har designer ansatt. Komiteen peker på en dansk undersøkelse som viser at bedrifter som har egne produktdesignere ansatt og kjøper designtjenester eksternt, eksporterer mer enn andre bedrifter og vokser sterkere. Dette viser at norsk design kan være et konkurransefortrinn og tilføre næringslivet verdier.

Komiteen viser til rapport fra Utvalget for næringsrettet design "Design som drivkraft for norsk næringsliv", publisert 15. juni 2001. Selv om det har gått fire år siden rapporten ble skrevet, er den fortsatt i stor grad aktuell. I denne sammenheng vises spesielt til tiltakene som listes opp under "økt designfaglig innsats i virkemiddelapparatet" og "metodisk oppbygging av nasjonal designkompetanse".

Tiltakene inkluderer:

  • – Innovasjonsfond for næringsrettet design

  • – Program for internasjonalisering av norsk design og norske designere

  • – Interaktiv kunnskapsbase om næringsrettet design

  • – Designkompetanse i inkubatorer og næringshager

  • – Design i digitale og interaktive medier

  • – Evaluering av designutdannelsen i Norge

  • – Tverrfaglig forskningssenter

  • – Følgeforskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen har erklært 2005 som nasjonalt designår og styrket Norsk Form og Norsk Designråds bevilgninger for å gjennomføre dette. Flertallet ser at Regjeringen ønsker å rette oppmerksomheten mot den betydning design har som konkurransefaktor og bidragsyter i innovasjonsprosessen, og at dette vil mobilisere flere bedrifter til å bli bevisste på design som en viktig ressurs. Flertallet mener at en aktiv innovasjonspolitikk på området styrker evnen til fornyelse og for­bedring i næringslivet. Flertallet mener design er et godt eksempel på en kulturbasert bransje som lever i et tett og viktig samspill med næringslivet og de kommersielle interesser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen har et mål i næringspolitikken om at flere bedrifter tar i bruk næringsrettet design som prosessverktøy for å utvikle nye produkter og tjenester. I den forbindelse viser dette flertallet til noen gode eksempler fra Norge. Begrepet "Scandinavian design" oppstod på 1950-tallet, og representerte en gullalder for design og møbelkunst i Norden. I vår tid har eksportsuksessen Håg, sammen med andre norske designbaserte suksesser som f.eks. Snøhetta og Pia Myrvold, vist hvordan det er mulig å skape lønnsomhet og spennende arbeidsplasser innen design. Men disse er unntak, og internasjonalt gjennomslag gjennom design er det i første rekke Sverige og Danmark som har fått til, med hjelp av gode offentlige satsinger. Dette flertallet vil derfor understreke betydningen av satsing på industrielt design, spesielt eksportrettet i virksomhet, og ber Regjeringen fremme forslag om hvordan dette kan gjøres.

Komiteen vil understreke viktigheten av å kunne bruke og formidle våre håndverk og husflidtradisjoner i et næringsperspektiv. For at dette også skal være mulig i årene fremover, er det viktig at disse til dels gamle tradisjonene blir ivaretatt og at det blir sørget for at de ulike gamle håndverktradisjonene, som også blir brukt som kunstuttrykk, ikke forsvinner. Komiteen vil i denne sammenheng fremheve prosjektet Birka i Rennebu, som nettopp er en arena for kompetanseheving og formidling, i tillegg til pådriver for produkt-/bedriftsutvikling og design. Komiteen vil påpeke at nettopp det arbeidet Birka gjør, er svært nødvendig for å sikre at verdifull håndverkshistorie blir formidlet og tatt vare på. Komiteen vil peke på at en har et stort behov for et senter som ivaretar og viser vei for kulturbasert næring. Birka kan etter komiteens mening bli et slikt kompetansesenter som kan tilby lokalsamfunn over hele landet kompetansebygging innen kulturbasert næring gjennom kunsthåndverk og husflid.

Komiteen er av den oppfatning at dette vil kunne resultere i levende bygder og økt interesse for kunsthåndverk og husflid. Staten må ha et overordnet ansvar for at ikke verdifull kulturhistorisk informasjon går tapt.

Komiteen mener det i mange sammenhenger er svært viktig å opprettholde god håndverksmessig kompetanse i vårt land, også innenfor de såkalte små og verneverdige fag. Mange av disse er av stor betydning for reiselivsproduktet, både i forhold til enkeltprodukter og i forhold til den kvaliteten vi kan vise når det gjelder håndverksmessig kvalitet i bygningsmasse osv.

Komiteen konstaterer at håndverksfagenes rammebetingelser berøres av minst tre departement, Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen mener det er svært viktig for feltet at de tre departementene utarbeider en felles strategi for hvordan de små og verneverdige fagene skal ivaretas.

Komiteen har notert seg at de små håndverksfagene i dag i betydelig grad er koblet opp mot museene og kulturminnevernet. Komiteen mener en styrking av det generelle markedsarbeidet er viktig for å gi bedriftene flere ben å stå på. Komiteen har merket seg at Norsk Håndverksutvikling har gjort et betydelig arbeid når det gjelder dokumentasjon av utsatte håndverk. Komiteen mener mye nå ligger til rette for at institusjonen kan styrkes med sikte på å ta tak i det å styrke kompetansen innenfor markedsarbeid.

Komiteen vil påpeke viktigheten av å styrke det tradisjonsbårne håndverks status og anseelse i årene som kommer. Komiteen vil i denne sammenheng påpeke viktigheten av at stipendordningene under Norsk Håndverksutvikling videreføres og bygges ut.

Komiteen mener små fag har stor betydning. Mange av de gamle håndverks- og industrifagene forvalter historiske teknikker, tradisjoner og kompetanse som er verdt å verne for fremtiden. Komiteen er kjent med at de små håndverksfag de senere årene har slitt med sviktende rekruttering. Dette var bakgrunnen for at Stortinget i Innst. S. nr. 164 (2003-2004) gikk inn for å styrke innsatsen overfor disse fagene.

Komiteen vil understreke at dersom fagene skal overleve, er det behov for et jevnt og stabilt antall nye utøvere. Det må etableres større miljøer rundt små fag og iverksettes tiltak for å styrke opplæringen i og rekrutteringen til disse fagene.

Komiteen viser til at Stortinget har gitt sin tilslutning til at den nasjonale innsatsen for fagene må samordnes og intensiveres, slik at fagene kan ha en framtid. Komiteen vil understreke at dette er en viktig oppslutning om de små og verneverdige fagene. Komiteen er enig i at det viktigste ikke er hvordan man velger å organisere etableringen av større miljøer rundt disse fagene, men at det etableres egnede miljøer. Komiteen viser til at komiteen i innstillingen uttalte følgende:

"Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere ulike modeller for samarbeid og/eller samhandling for å styrke rekruttering og opplæring i små og verneverdige fag, og fremlegge dette for Stortinget på en egnet måte."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har ikke registrert at Regjeringen har fulgt opp denne anmodningen, og ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 164 (2003-2004) dessverre ikke fikk støtte til sitt opprinnelige forslag om å opprette egne opplæringskontorer for små og verneverdige fag.

Komiteen vil peke på at den audiovisuelle indu­strien er et av de sterkeste vekstområder innenfor den kreative industrien. Komiteen mener det er viktig å ha et bredt fokus på dette området selv om filmen selvsagt står sentralt. Komiteen vil her peke på betydningen av at man også i Norge bygger opp høy kompetanse når det gjelder dataspill og utvikling av innhold på nett.

Komiteen viser til St.meld. nr. 25 (2003-2004) om økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon, hvor komiteens flertall vedtok å be Regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om kultur og næring legge frem en gjennomgang av ulike tiltak som kan bidra til at flere utenlandske filmer produseres i Norge.

Komiteen viser videre til at filmbransjen i den åpne høringen etterlyste et bedre samarbeid mellom virkemiddelapparatet under Kultur- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at sammenlignet med andre kulturnæringer ligger filmbransjen "et skritt foran" i forhold til at det ble skissert virkemidler og tiltak i filmmeldingen. Komiteen viser videre til at i innstillingen til filmmeldingen gikk flertallet blant annet inn for å innrette produksjonsstøtten slik at den utløser størst mulig privat risikokapital og på et tidligst mulig tidspunkt i produksjonsprosessen. Videre mente flertallet at man bør gjennomgå skatte- og momsregimet med tanke på en best mulig likebehandling, sett i forhold til tilsvarende produksjonsmiljøer for andre typer media. Bransjen vil, med større forutsigbarhet i rammebetingelsene, kunne utvikles til en langt større og mer bærekraftig bransje. Dette vil igjen gi kulturmessige gevins­ter og økonomisk vekst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil i tillegg til en satsing på norsk film også legge til rette for at Norge bør tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner. Dette vil gi arbeidsplasser og økt verdiskapning samt ha positive synergieffekter også for norsk filmproduksjon.

Flertallet går derfor inn for at det etableres en prøveordning med refusjon av utgifter brukt i Norge på 15 pst. for utenlandske produksjoner. I land som Australia, Canada, Belgia og Irland har slike ordninger gitt gode næringsmessige resultater i tillegg til god markedsføring av landet. New Zealand har for eksempel fått fordoblet sin turisme som en følge av Ringenes Herre-filmene. En forutsetning for en slik ordning er at det skal være norsk coprodusent for filmene. Beregninger utført for The Norwegian Film Commission viser at det ligger et stort næringspolitisk potensiale i denne type ordninger.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en prøveordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandske filmproduksjoner i Norge og komme tilbake i budsjettet for 2006 med forslag om dette."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen i meldingen argumenterer for at de provenymessige virkningene av en modell for støtte til utenlandske filmproduksjoner i Norge er negative. Det er grunn til å tro at de modeller som departementet her har brukt, i begrenset grad, har tatt hensyn til de positive virkninger som kommer ved bruk av slike stimuleringstiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 legge frem forslag til innføring av tiltak som kan bidra til at flere utenlandske filmer produseres i Norge."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norge, sammenlignet med andre europeiske land, bør være et konkurransedyktig land med tanke på internasjonal filmproduksjon. Disse medlemmer mener det i dette lys vil være naturlig å følge utviklingen i andre europeiske land når det gjelder utvikling av finansieringsordninger, skatteincentiver og avgiftsnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i Kulturløftet er satt et mål om at det skal produseres minst 20 langfilmer hvert år og at 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer. De offentlige tilskuddene til film skal økes for å nå dette målet. Disse medlemmer ønsker også å styrke de regionale filmmiljøene.

Disse medlemmer mener at produksjonsstøtten må økes betraktelig. Samtidig er det viktig at støtteordningene fungerer slik at produksjonsselskapene kan tjene penger og etablere levedyktige filmmiljøer. Det er viktig at støtteordningene og rammevilkårene er stabile over flere år, slik at flere private aktører tør å gå inn i ulike filmprosjekter. Samtidig er det viktig å ta vare på de dyktige talentene som kommer til, ikke minst etter hvert som nye kull blir uteksaminert fra filmskolen på Lillehammer.

Disse medlemmer registrerer at filmbransjen understreker den store betydningen filmparken på Jar har for å sikre en livskraftig norsk filmindustri. Disse medlemmer mener det er avgjørende at virksomheten på Jar videreføres på varig basis, også om et salg gjennomføres. Dersom filmparken skulle forsvinne, vil vi risikere at flere norske produksjoner legges til utlandet. Dette vil også kunne svekke mulighetene for å trekke internasjonale produksjoner til Norge.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 legge fram forslag til hvordan en varig videreføring av driften ved filmstudio på Jar kan sikres, før et eventuelt salg gjennomføres."

Komiteen viser også til at det under høringen kom frem at andelen produksjon som settes ut til produksjonsmiljøer utenfor NRK, har stor innvirkning på de uavhengige produksjonsmiljøenes muligheter til jevn produksjon gjennom året.

Komiteen viser til at NRK er svært viktig når det gjelder både produksjon og visning av norsk film og dramaproduksjoner. NRK er også en viktig oppdragsgiver til eksterne produksjonsselskaper. Komiteen mener dette samspillet bidrar til å utvikle gode produksjonsmiljøer og bredde i programtilbudet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener derfor det er positivt at NRK har som ambisjon å øke antallet produksjoner som gjøres av uavhengige eksterne selskaper.

Komiteen merker seg at musikkindustrien i Norge sysselsetter omkring 10 000 ansatte. Industrien er en betydelig bidragsyter til kulturlivet, samtidig som den i stor grad bidrar til BNP. Musikk som eksportvare har et stort potensial, noe vårt naboland i øst har vist oss.

Komiteen viser til at musikkindustrien i den åpne høringen etterlyste et bedre samarbeid mellom virkemiddelapparatet under Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. Musikk er et internasjonalt produkt som bør ha et stort eksportpotensial. Industrien mener at det trengs litt mer strukturert drahjelp i eksportfremmende tiltak. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser videre til at industrien i den åpne høringen også etterlyste skatteregler som gjør det mulig å fordele inntekter/fradrag over flere år. Musikere og andre enkeltmannsforetak innen musikk og andre kulturnæringer kan oppleve sterkt svingende inntektssituasjon fra et år til et annet. Dette oppleves som et problem. Komiteen mener at det ikke er ønskelig med kompliserende særordninger for skattlegging. Derimot mener komiteen at skattereglene for musikere og alle andre innen kulturnæringene bør forenkles og avbyråkratiseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at med et enklere skatteregime vil både den enkelte kunne få en lavere total skattebyrde, samtidig som samfunnet sparer store ressurser knyttet til skatteplanlegging, ligning, kontroll, unndragelser og administrasjon.

Komiteen merker seg posisjonen norsk vokalmusikk har internasjonalt. Eksport av norsk musikk både på komposisjons- og utøversiden bidrar til å stimulere både topp og bredde i norsk kulturliv, samt positiv Norges-profilering i utlandet. Komiteen ber Regjeringen bidra til at eksport av utøvende vokalmusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.

Komiteen viser til den meget gode faglige utvikling som har vært på musikkområdet i vårt land. Norge har en imponerende tilgang på unge og svært dyktige musikere, og har gjennom dette et godt grunnlag for å bringe norsk musikk videre også i næringsmessig sammenheng. Komiteen mener det er svært viktig for utviklingen av norsk musikkindustri at denne er sikret gode salgskanaler så vel innenlands, som utenlands. Endrede forbrukervaner vil bidra til økt salg av musikk gjennom nye nettbaserte salgskanaler, som for eksempel Fonofile, Itunes med flere. Elektronisk distribusjon av musikk er i seg selv en innovativ næring som vil ha stor betydning for både skapende og utøvende kunstnere samt produsentene. Komiteen mener at sikker og tilgjengelig distribusjon av betalingsordninger på internett er viktige konkurransefaktorer for musikkbransjen, og vil i denne sammenheng fremheve betydningen av eNorge-planen, og den nye åndsverksloven. Begge disse er viktige virkemidler for på en god måte å verne om så vel opphavsmenns som forbrukernes rettigheter, og legge til rette for bruk av ny teknologi innenfor denne næringsutviklingen.

Komiteen registrer at norsk musikk er en viktig eksportvare, og ser at Musikkinformasjonssenteret og Music Export Norway spiller en sentral rolle i arbeidet med å markedsføre norsk musikk utenlands.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine satsinger på musikk i Kulturløftet hvor ett av målene er at alle skal få oppleve levende musikk, og at flere skal kunne livnære seg som musikere. For å få dette til må det utvikles flere spillesteder. Det trengs også flere arrangører. Støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i en slik satsing. Managementkompetansen må også styrkes.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for en styrking av kompetansen for artister og kulturarbeidere som ønsker å drive egen næringsvirksomhet. I tillegg må det gis støtte til tilbud om etter- og videreutdanning på ulike felt.

I lov om merverdiavgift er konserter unntatt for moms, mens dansetilstelninger skal ha moms. Den eneste forskjellen er at publikum står eller sitter på konserter, mens de på dansetilstelninger er i aktivitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, går inn for å endre praksisen av regelverket når det gjelder forskjellen mellom konserter og dansetilstelninger. Flertallet mener at tilstelninger med levende musikk ikke skal være momsbelagt. Flertallet mener at slike tilstelninger skal defineres som konserter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at dansetilstelninger med levende musikk defineres som konserter og dermed fritas for merverdiavgift fra 1. januar 2006."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til debatten om kulturmeldingen der forslag om utredning av arkiv og museum/opplevelsessenter for rock/pop-musikk ble vedtatt utredet. Flertallet har merket seg at prosessen er påbegynt og at utredningen fra ABM-Utvikling er ute til høring hos de aktuelle musikk- og bransjeorganisasjonene med høringsfrist 20. juni 2005. Flertallet viser videre til at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om opprettelsen av et nasjonalt pop/rock-senter i forbindelse med budsjettet for 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det bør gjennomføres en betydelig satsing på såkalt rytmisk musikk. Dette er den delen av musikken som har størst potensiale for næringsvirksomhet, og det må være et mål at en enda større andel av dette markedet dekkes av norske band og artister. I forhold til andre sjangere er det satset svært lite på dette feltet fra det offentliges side.

Disse medlemmer foreslår derfor en omfattende pakke for at flere kan få inspirasjon til å satse på dette musikkområdet. Denne satsingen innebærer både å ta vare på den historiske musikkarven, samtidig som vi må legge til rette for dagens musikere. Det er også nødvendig å bygge kompetanse innenfor støttefunksjonene rundt denne bransjen. Disse medlemmer viser til debatten om kulturmeldingen i Stortinget 1. april 2004, der et forslag om å opprette et nasjonalt pop/rock-senter ble nedstemt. Disse medlemmer viser til at det siden den gang er foretatt en utredning i regi av ABM-Utvikling, hvor alle de aktuelle kandidatene har fått bred anledning til å presentere sine prosjekter. Disse medlemmer viser til at ABM-Utvikling har lagt fram sin rapport hvor de konkluderer med at et nasjonalt opplevelsessenter for pop/rock bør legges til Trondheim. Disse medlemmer mener dette gjør at Stortinget nå bør konkludere i denne saken. Samtidig er det viktig å ta vare på det sterke engasjementet andre steder, og utvikle regionale sentra for pop/rock, bl.a. i Halden, Kristiansand, Stavanger, Bergen og i Nord-Norge. Det er også svært viktig at vi bidrar til at hovedstaden har gode og egnede forhold for å synliggjøre den lokale musikkarven og gode arenaer for dagens utøvere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

  • "1. Det etableres et nasjonalt opplevelsessenter for pop/rock lokalisert til Trondheim.

  • 2. Staten skal bidra til at det etableres regionale sentra flere steder i landet som fokuserer på lokal pop/rock og er arena for utstillinger fra det nasjonale opplevelsessenteret. Disse bør også sees i sammenheng med en utvidelse av Norgesnettet, slik at de kan være levende spillesteder.

  • 3. Staten skal bidra til at planene om å etablere et ro­ckesenter på Schous i Oslo blir realisert.

  • 4. Det etableres et nasjonalt kompetansesenter for støttefunksjoner rundt rock i Namsos.

  • 5. Regjeringen bes på bakgrunn av utredningen fra ABM-Utvikling og høringsinnspillene legge fram sak om etablering og lokalisering av et nasjonalt arkiv for pop/rock i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) om kulturpolitikk fram mot 2014:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter opprettelsen av et eget pop- og rockarkiv i Trondheim. Dette må sees i sammenheng med den musikkfaglige kompetansen som Norges Teknisk-vitenskaplige universitet innehar. Disse medlemmer støtter også etableringen av et museum for rock i Namsos og ønsker å se disse prosjektene i sammenheng, og viser til den planen som Trondheim og Namsos i samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune har lagt fram om dette.

Disse medlemmer har merket seg at Namsos i mange år har arbeidet med planene om å bli Rockcity, og mener det er viktig at staten bidrar til å realisere disse planene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bidra til realiseringen av Rockcity på Namsos herunder opprettelse av et rockemuseum, og et popinstitutt og pop- og rockearkiv i Trondheim"."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det siden den gang er foretatt en utredning i regi av ABM-Utvikling, hvor alle de aktuelle kandidatene har fått bred anledning til å presentere sine prosjekter. Disse medlemmer viser til at ABM-Utvikling har lagt fram sin rapport hvor de konkluderer med at et nasjonalt opplevelsessenter for pop/rock bør legges til Trondheim og arkivdelen til Oslo. Disse medlemmer viser til at det er varslet en sak om nasjonalt rock/pop-senter i forbindelse med. budsjettet for 2006. Disse medlemmer forventer at Regjeringen tar hensyn til de momenter og ønsker som har blitt lagt frem i Stortinget, samt de faglige innspill som har kommet fra ABM-Utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tiltakspakken Samstemt, som ble etablert av syv norske musikkorganisasjoner i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen (Innst. S. nr. 155 (2003-2004)). Disse medlemmer påpeker et uforløst potensial både innen kulturbasert entreprenørskap på musikkområdet og i forhold til musikkeksport. Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti uttalte da:

"Flertallet ønsker å tilrettelegge for en tverrdepartemental satsing på musikkområdet med basis i et sterkere nettverk mellom kultur, forskning, utdanning og næring, og et dertil tilhørende effektivt virkemiddelapparat."

Disse medlemmer ønsker å understreke at flere elementer må på plass for å følge opp dette flertallet på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer viser til at musikkfestivalene er viktige for lokal kulturrelatert næringsutvikling. Festivalene inngår mange steder i lokale strategier for stedsutvikling, og ikke minst for reiselivet. Festivalene i Norge er flere, bedre og mer populære enn noen gang, og flere vil komme til. Derfor trengs det mer midler. Disse medlemmer viser imidlertid til at festivaler er forbundet med økonomisk risiko, spesielt på kostnadssiden. Men festivalene er viktige arbeidsplasser for musikere, og innen en del sjangere en viktig oppgave i forhold til fornying av de musikalske uttrykkene. Samtidig fungere festivalene både som markedsføring overfor internasjonale artister og medier. Disse medlemmer viser til at festivalene ofte handler om å gjøre musikerne kjent for et bredere publikum, og at de kan bidra sterkt til å utvikle et nysgjerrig publikum. Disse medlemmer understreker at festivalene mange steder gir økonomiske ringvirkninger som lokalsamfunnet nyter godt av, og at det derfor er viktig i næringssammenheng å yte økonomisk støtte for å sikre festivaler som trekker mange mennesker.

Disse medlemmer viser til at etableringen av nasjonale scener for jazz- og folkemusikkområdet er viktige tiltak for å styrke den kontinuerlige presentasjonen av både norskbaserte og internasjonale uttrykk innen sjangrene, sikre og utvikle kunstnerisk og produksjonsteknisk kvalitet og rekruttering, samt å gjøre uttrykkene tilgjengelig for et bredere publikum. Dette kan bidra til at flere musikere kan leve av musikken. Disse medlemmer viser til at disse partier ved flere anledninger har foreslått å støtte disse etableringene. Det samme gjelder regionale jazzscener.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å styrke Innkjøpsordningen for fonogrammer, som disse partier har foreslått i statsbudsjettet for inneværende år. Å bidra til større tilgjengelighet av innspilt norsk musikk er en vesentlig kulturpolitisk oppgave, og et godt virkemiddel i denne sammenheng. Disse medlemmer mener at dette vil stimulere det norske produksjonsmiljøet og øke interessen for norsk musikk, både innenlands og utenlands.

Disse medlemmer vil også vise til at Norsk Folkemusikkformidling og Norsk Folkemusikkatalog i dag driver markedsføring, profilering og formidling nasjonalt og internasjonalt med svært begrensede midler. Disse medlemmer mener at det her ligger store muligheter for profilering av norsk musikk og norske musikere.

Disse medlemmer mener at målrettet innsats og gode eksporttiltak vil gi økte eksportinntekter. Det vil utvikle nye inntektsmuligheter for artister og apparatet rundt, og det vil gi økt profilering og spredning av norsk musikk i utlandet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om i samarbeid med bransjeorganisasjoner og selskaper å utarbeide en strategi for opptrapping av norsk musikkeksport, herunder konkrete virkemidler for økt eksport."

Komiteen merker seg at scenekunstfeltet i Norge omfatter omkring 150 virksomheter. Disse er en betydelig bidragsyter til kulturlivet, samtidig som de i stor grad bidrar til lokalt næringsliv og turisme. Et eksempel her er hvordan hver tilreisende til kulturarrangement ofte legger igjen penger i det øvrige av lokalt næringsliv, i form av hotell- og restaurantbesøk, varehandel etc.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at scenekunstfeltet i den åpne høringen etterlyste en ordning med skattefradrag for gaver til og investeringer i kulturvirksomheter. Sponsorvirksomhet har mange gunstige sider. Når enkeltpersoner eller næringsvirksomheter sponser kulturinstitusjoner, blir dette oftest gjort av ideelle motiver og utfra en vurdering av hvilke kulturinstitusjoner som i størst grad leverer kulturprodukter av høy kvalitet. Mange næringsvirksomheter er bevisst den markedsføringsmessige effekt slike donasjoner kan ha, samtidig som de ofte ønsker å ta et samfunnsmessig ansvar, gjerne for lokalsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at det bør utredes en ordning for skattefradrag for gaver til kulturvirksomheter. For investeringer bør det vurderes om avskrivningsordninger i tilstrekkelig grad tar hensyn til avgrensingsproblematikk i forhold til hva som kan regnes som investering innen kulturnæringene.

Komiteen registrerer at scenekunstfeltet i den åpne høringen etterlyste en videreføring og styrking av prosjekt under Skuespillersenteret. Prosjektet drives etter modell fra det britiske Arts and Business. Målet er kompetanseoppbygging for skuespillere som ønsker å rette sin virksomhet inn mot næringslivet.

Komiteens flertall� alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at skuespillere har kompetanse innen en rekke felt, slik som rollespill og kommunikasjon som kan selges til næringslivet. Prosjektet hjelper skuespillere til å skjønne næringslivets behov og forstå hvilken verdi egen kompetanse har. Med en egenandel for å delta i prosjektet, blir dette en investering som både skuespilleren som enkeltmannsforetak og næringslivet nyter godt av. I tillegg gir det kulturarbeidere en bredere inntektsbasis, og sikrer indirekte kulturvirksomheter en større skuespillerbase. Flertallet ser verdien av slike prosjekt og ønsker at de kan fortsette.

Komiteen viser til at litteraturpolitikken bygger på flere sentrale mål, som søkes nådd gjennom ulike virkemidler. Målene kan kort oppsummeres som:

  • – Styrket norsk skriftkultur

  • – Variert og kvalitetspreget litteraturtilbud

  • – Stimulans til barn og unges språk og litteraturforståelse

  • – Konkurransedyktig skjønnlitteratur

  • – Lik geografisk tilgang til litteratur av høy kvalitet

  • – Rekruttering til forfatteryrket

Komiteen viser videre til at bokbransjen i stor grad er en kulturnæring, hvor både de litteraturpolitiske mål og bedriftsøkonomiske krav skal nås. Ifølge rapporten "Kartlegging av kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial" utgitt av Østlandsforskning, omsetter bransjen for 5,6 mrd. kroner. Av dette er 1,2 mrd. kroner provenytap for staten på grunn av merverdiavgift-fritaket og 2,4 mrd. kroner øvrige offentlige støttetiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Norge er et land med høyt boksalg og en lesende befolkning. Bredden i utgivelsene er stor, og kvaliteten er på et høyt nivå. Disse medlemmer mener at man på den bakgrunn kan fastslå at norsk litteraturpolitikk har vært vellykket, og at man skal være varsom med å gjøre endringer som kan svekke denne. I stedet bør politikken bygge opp under de gode resultatene og bidra til å øke lesingen og til et enda større mangfold. Dette vil gjøre at enda flere kan leve av sitt forfatterskap, og at vi beholder sterke norske forlagsmiljøer.

Disse medlemmer konstaterer at norsk litteratur holder et høyt internasjonalt nivå, og at mange norske forfattere har gjort suksess i andre land. Likevel er det også her et stort uutnyttet potensial. Disse medlemmer mener at med en større og mer målrettet innsats kan mye mer av dette potensialet utnyttes. Disse medlemmer viser til arbeidet som utføres av informasjonskontoret NORLA - Norwegian Literature Abroad, Fiction & Non-fiction. NORLAs arbeid med bl.a. å formidle kontakter mellom norske forfattere/forlag, og utlandet og støtte til oversettelser av norsk litteratur, har stor betydning for å gjøre norsk litteratur kjent i utlandet. På denne bakgrunnen mener disse medlemmer at NORLA bør styrkes.

Disse medlemmer mener også at vi gjennom innkjøpsordningen bør sørge for at utenlandske utdanningsinstitusjoner som har norsk eller skandinavisk som fag, har tilgang på ny norsk litteratur. Dette gjelder særlig utdanningsinstitusjoner i land med svak økonomi og med begrensede muligheter til å skaffe slik litteratur med egne midler. De norske ambassadene eller samarbeidende norske utdanningsinstitusjonene kan brukes til å formidle denne litteraturen til utdanningsinstitusjonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at innkjøpsordningen for skjønnlitteratur også skal bidra til at utenlandske utdanningsinstitusjoner med norsk eller skandinavisk som fag får tilgang på ny norsk litteratur."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at de endringer i unntaksforskriftene for bransjen som Regjeringen nylig har innført, er positive. En bransje som, i så stor grad som bokbransjen, mottar offentlig støtte bør innrettes på en mer markedsrettet måte med like konkurranseforhold. Dette vil styrke både kultur og konkurranse. På sikt vil forbrukerne få et bedre utvalg til lavere priser. Allerede nå, kort tid etter Regjeringens vedtak, kan man merke positive endringer med større bruk av rabatter og publikumsvennlige ordninger i flere salgskanaler. Flertallet mener at endringene vil bidra til å nå de litteraturpolitiske mål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen ikke i enda større grad har lyttet til de gode argumenter for ytterligere liberalisering, som for eksempel Konkurransetilsynet og andre har fremhevet i en årrekke. Disse medlemmer mener at endringene i unntaksforskriftene innen få år bør følges opp av avvikling av unntaksforskriftene. Det bør ikke være slik at noen bransjer får leve avsondret fra de krav som stilles til alle andre næringer som leverer varer og tjenester til folk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at bransjeavtalen frem til i dag har bidratt til å ivareta viktige litteraturpolitiske hensyn. Dette gjelder spesielt distribusjon samt utgivelse av smale titler.

Disse medlemmer er kritisk til måten Regjeringen har håndtert bokbransjeavtalen på. Disse medlemmer mener denne avtalen er en viktig del av litteratur- og kulturpolitikken, og at endringer i rammene for avtalen må ta hensyn til dette. Endringene fra Regjeringen er ikke begrunnet i kulturpolitiske mål, men markedsøkonomisk tenking. Disse medlemmer mener det også er viktig å sikre rimelige bøker til forbrukerne, men er bekymret for at den nye avtalen vil føre til at utvalget og mangfoldet blir mindre. Spesielt kan bokhandlere i distrikts-Norge få store utfordringer. Dette kan føre til nedleggelse og dermed et dårligere tilbud for leserne.

Komiteen mener det er viktig å styrke arbeidet med å åpne andre lands markeder for norsk litteratur. Komiteen vil i denne sammenheng vise til det arbeidet NORLA har gjort gjennom 20 år, som vi nå ser gode resultater av. Komiteen mener det nå er riktig å styrke NORLAs aktiviteter både i forhold til skjønn- og faglitteratur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) hvor følgende ble uttrykt:

"Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker at en ordning hvor private bedrifter kan få fradrag for kjøp av kunst fra nålevende kunstnere, enten direkte fra kunstneren eller fra galleri vurderes. Kunsten skal henge i forretningslokalene. Hensikten er å utvide markedet for samtidskunst og skape et godt klima for nyskaping i bedriftene."

Disse medlemmer ber om at dette vurderes nærmere og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en vurdering av en ordning hvor private bedrifter kan få fradrag for kjøp av kunst fra nålevende kunstnere i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."

Komiteen vil understreke den viktige rollen kultur spiller innen turismen. Det er flere hundre festivaler i Norge, både sommer og vinter. Disse er viktige for å fremme reiseliv og opplevelser for turister og andre besøkende. Lokale kulturminner er en annen viktig faktor i turisme. Norge har flere oppføringer på UNESCOs verdensarvliste, hvor for eksempel Vega-øyene nylig har kommet til og helleristningene i Alta, i tillegg til at stavkirkene (Urnes), bryggen i Bergen og Røros er med. Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Komiteen mener det bør gjennomføres en mer systematisk satsing på videreutvikling av lokal kulturhistorisk formidling og utvikling av tilbud til turister og fastboende basert på lokalhistorie. Et eksempel i så måte kan være Vardø og ideene om et heksemuseum basert på at hekseprosessene i Norge på 1600-tallet var mest omfattende i Vardø, og i forhold til folketall svært omfattende i europeisk sammenheng. Det snakkes i Vardø om opprettelse av et heksemuseum som skal presentere denne makabre delen av byens historie, og om en synliggjøring gjennom modell og eventuelt minnesmerke på det sted der prosessene fant sted.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en kartlegging av steder med et stort uutnyttet potensial for å skape virksomhet knyttet til lokal historie, og en plan for hvordan lokale aktiviteter og formidlingssteder kan realiseres på disse stedene."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det må satses mer på den kulturbaserte reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser til at en rekke kommuner har lyktes med slike satsinger. Trysil har utviklet et godt konsept som kan være en modell for andre kommuner i Norge som ønsker å gjøre det samme. For å utvikle kompetanse og tilby erfaringer til andre mener disse medlemmer at det bør vurderes om et kompetansesenter for reiseliv kan legges til Tr­ysil.

Disse medlemmer viser til at Fauske kommune satser i det tidligere gruvesamfunnet Sulitjelma. Her vil både arbeiderkultur med gruvebesøk, friluftsliv og tilrettelegging for vinteridrett danne basis.

Komiteen viser til at det er et betydelig potensial for profilering og eksport av norsk kunst og kultur i utlandet. Danmark har en stor filmeksport og Sverige har hatt betydelig suksess med eksport av musikk. Komiteen mener Norge bør kunne oppnå liknende resultater. I dag er dette arbeidet preget av lite samarbeid og koordinering mellom private aktører og det offentlige.

Komiteen mener derfor det må foretas en samlet satsing på og koordinering av profileringen av norsk kunst og kultur i utlandet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker den kulturpolitiske betydningen satsingen på offentlig utsmykking har hatt for kunstnere og kunstformidling i Norge. Flertallet har merket seg den bekymringen som er tatt opp av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg for at omdanning av virksomheter i offentlig sektor til statlige aksjeselskaper og statsforetak m.m., medfører at disse faller utenfor dagens statlige finansierte utsmykkingsordning fordi ordningen er knyttet til statlig eierskap.

Flertallet ber Regjeringen om å fremme tiltak som kan sikre at omfanget av offentlige utsmykkingsoppdrag og offentlig utsmykking opprettholdes, og at ikke omorganisering til aksjeselskaper osv. skal medføre en mindre satsing på dette.

Komiteen merker seg at det er en rekke samarbeidsorganisasjoner, sektorovergripende virksomheter og andre aktører som jobber aktivt for å fremme samarbeid mellom kultur- og næringsliv og for rammevilkårene for kulturvirksomheter.

Komiteen viser til at under Stortingets åpne høring ble det redegjort for en rekke gode aktiviteter og tiltak samarbeidsorganisasjonene gjennomfører. Ett slikt er Forum for kultur- og næringslivs Coaching-program som skal stimulere samarbeidet mellom de to arenaer. Gjennom møter vekkes nysgjerrigheten, nettverk bygges og relasjoner skapes. Programmet er utviklet av personer med spesialkompetanse innen lederskap, coaching, psykologi, kroppsspråk, prosesser og kommunikasjonsverktøy. Videre bygger det på internasjonal erfaring og erfaring høstet gjennom et mentorpilotprogram. Det ble fremhevet at kulturell kompetanse finnes i stor grad i kulturnæringene og at markedsetterspørselen etter denne kompetansen er til stede, mens kommersialiseringskompetansen fortsatt mangler.

Komiteen mener slike aktiviteter er verdifulle og ønsker en økt satsing på slike.

Komiteen merker seg at midler fra Innovasjon Norge i begrenset grad deles ut til virksomheter og prosjekter innen kulturnæringene. Dette har mange årsaker.

Det er også slik at mange forretningsutviklere (gründere) innen kulturnæringene i stor grad har mer kulturell kompetanse enn kjennskap til forretningsutvikling og -drift. Når Innovasjon Norge må vektlegge sunne forretningsmodeller ved beslutning om tildeling, sier det seg selv at en del ellers gode prosjekt strander på slik manglende forretningskompetanse. Komiteen mener derfor at det bør utvikles egne program for å høyne forretningsforståelse hos de som har gode kulturnæringsprosjekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det er en overrepresentasjon av kulturnæringene i urbane strøk, hvor Innovasjon Norge har sterkt begrensede midler til rådighet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener midler kanalisert gjennom Innovasjon Norge vil være et viktig virkemiddel for å styrke kulturnæringene. Tilskudd fra Innovasjon Norge er avgjørende for å etablere nye bedrifter i disse næringene.

Flertallet viser til at 87 mill. kroner ble fordelt i lån og tilskudd til kulturbaserte bedrifter i 2004 av Inno­vasjon Norge. Flertallet mener dette beløpet må økes kraftig for å styrke kulturnæringene over hele landet.

Flertallet mener også at de regionale såkornsfondene må utvides og styrkes til også å omfatte kultur. Dette vil gi en betydelig økning i den regionale kapitaltilførselen innen kultursektoren.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til rapporten fra Telemarkforskning - Arbeidsrapport nr. 12/2003, som gir en klar indikasjon på at kunst- og kulturvirksomheter blir stadig viktigere som næringsaktivitet. Rapporten slår fast at det er enkeltmannsforetak og deltidsstillinger innen kulturnæringene som er det mest vanlige. Dette medlem mener at et aktivt kulturliv er svært viktig for å skape identitet og sikre bosettingen i distriktene. Sammen med frivillige lag og organisasjoner spiller enkeltmannsforetakene og de små kulturbedriftene en viktig rolle for livskvaliteten til innbyggerne. Dette medlem mener en nøkkel til nyskaping og økt vekst innen kulturnæringene, særlig i distriktene, er en nyorientering i Innovasjon Norge og andre deler av virkemiddelapparatet, der små kulturarbeidsplasser får økt status og bedre muligheter for bevilgninger.

Komiteen ser det som svært viktig at nye arenaer der kultursektoren møter næringslivet vokser frem. Det samarbeidet man ønsker å få til må være tuftet på gjensidig kunnskap og interesse. Dette er noe som kun kan vokse frem gjennom praktisk samarbeid og høsting av positive erfaringer.

Komiteen ser at mange byer og kommuner rundt om i landet satser på forskjellige typer sentre der kulturbasert næring søkes utviklet. Dette er svært positivt, og man vil i årene som kommer få muligheter til å høste kunnskap fra en rekke steder som ut fra forskjellige modeller vil gjøre sine erfaringer. Komiteen mener det vil være av viktighet at dette systematiseres og støtter det arbeid SIVA gjør i forhold til ulike kunnskapsparker, inkubatorvirksomheter og lignende.

Komiteen mener også at det på nasjonalt nivå bør drives et systematisk arbeid for å skape fellesarenaer mellom kultursektoren og næringslivet. Dersom dette skal lykkes mener disse medlemmer at virksomheten må ha en best mulig forankring i næringslivet. Komiteen viser til erfaringene fra andre land og vil peke på behovet for en godt utbygget "arts and business"-organisasjon i Norge. Komiteen mener det her vil være riktig å bygge på de nettverkene som allerede finnes, og viser til meldingen der dette er drøftet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at vi i vårt land har en god ansats i organisasjonen "Forum for kultur og næringsliv". Denne virksomheten er godt forankret i næringslivet som en medlemsorganisasjon for bedrifter med interesse for kulturrelatert virksomhet. En godt utbygget kultur- og næringslivsorganisasjon bør gis rom for vekst der offentlige bidrag matcher private, og der veksten kommer ut fra de erfaringer og behov deltagerne har. En organisasjon som dette vil naturlig måtte arbeide opp mot kulturlivets aktører, departementene og det næringspolitiske virkemiddelapparatet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at på mindre steder utgjør de små kulturinstitusjonene som regionteatre, profesjonelle musikergrupper og distriktsoperaer svært viktige kompetanseklynger for sine steder og regioner. Etter flertallets mening bør disse kulturinstitusjonene videreutvikles som kjerner i en videreutvikling av kunst- og kulturkompetanse. Dette kan for eksempel gjøres gjennom samlokalisering av disse kulturinstitusjonene og andre aktører innenfor feltet. Et tettere samarbeid mellom kultursektoren, SIVA og Innovasjon Norge vil også kunne resultere i verdifulle ringvirkninger når det gjelder framveksten av kulturnæring og kulturbasert næringsvirksomhet.

Flertallet viser for øvrig til de konkrete planene som foreligger i Kristiansund, der en samordning vil medføre at distriktsoperaen samlokaliseres med andre aktører i et senter som dermed kan bidra til å legge grunnlaget for ringvirkninger ut fra den brede kunstkompetansen institusjonen har.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at kultur ofte skaper relasjoner mellom mennesker og utvikler sterke individer. Reiseliv er en næring som kan relateres til lokal kultur og som bidrar til stedsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kulturlivet ikke må bli ensidig avhengig av subsidier og overføringer. Samtidig er det viktig at det satses slik at kultur kan bli en faktor til vekst. Disse medlemmer ønsker å betrakte kulturlivet som en selvstendig, vekstkraftig og verdifull næring der man kan involvere frivillig arbeid så vel som profesjonelt engasjement. Disse medlemmer mener det er en forutsetning for vekst innenfor kultursektoren at det satses på samhandling mellom frivillig sektor og profesjonelle aktører. Dette vil på sikt gi de mest varige ringvirkningene både for kulturen og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer mener videre at basert på dette, bør krav til tiltak for å styrke kulturnæringene derfor være:

  • 1. Målet med tiltak bør være å øke omsetning, produktivitet og positive ringvirkninger av kulturnæringene, samt øke den markedsmessige tilpasning av kulturnæringene.

  • 2. Offentlig støtte bør reduseres over tid. Ved ytterligere bidragsyting er det en forutsetning at hoveddelen ytes av private. Det offentliges forholdsmessige andel skal være lavest mulig, og alltid lavere enn 50 pst. av marginalbidraget eller -omsetningen (siste ytte/omsatte krone).

  • 3. Tiltak bør utformes slik at de i størst mulig grad gir den ønskede effekt og minst mulig grad gir umålbare sideeffekter.

  • 4. Tiltak bør gjøres til gjenstand for vurdering etter angitt tid og eventuell justering, styrking eller utfasing.

Komiteen merker seg at en lang rekke steder har tatt i bruk kulturnæringer som aktive virkemiddel for å styrke sine lokalsamfunn. Slik satsning er i tråd med en stadig sterkere trend nasjonalt og internasjonalt, hvor mangfold skaper tilhørighet og positive ringvirkninger. Innovasjon Norge har satt søkelyset på hvordan ulike virksomheter og steder i Nord-Norge på en god måte har klart å skape mer attraktive lokalsamfunn og bærekraftig næringsvirksomhet (bilag til Konjunkturbarometer for Nord-Norge våren 2005).

Komiteen legger merke til at opplevelser og reiseliv i stadig større grad spiller på lag. Tilbud knyttet til f.eks. Hurtigruten viser at det er betydelige synergi­effekter. Prosjektet "det flytende galleri" har gitt kunstnere et publikum på 180 000 ved utstilling om bord på MS Finnmarken. Også tilbud i indirekte tilknytning til turisme gir grobunn for aktiv næringsvirksomhet og lokal vekst. Opplevelsessentre, slik som Arctic Adventure Resort i Kirkenes, utvider turistenes muligheter til aktiviteter og turistsesongens lengde, som begge deler bidrar til at hver turist legger igjen mer tid og flere kroner i lokalt næringsliv. Dette næringslivet bidrar igjen indirekte til resten av lokalmiljøet. Tall fra Innovasjon Norge viser at 84 pst. av omsetningen i kulturvirksomheter pløyes direkte inn i lokalt næringsliv.

Komiteen har også lagt merke til musikkmiljøet som har vokst frem i Tromsø. Dette er et miljø som har gitt store artister, slik som Hoel, Albrigtsen, Marlin og Røyksopp, og som i stor grad har vokst frem på privat initiativ uten offentlig støtte. Miljøet har igjen gitt ringvirkninger i form av turisme og næringsliv. Prosjektet 46664 er siste skudd på stammen, og vil kunne bygge videre på en god trend hvis det gjennomføres på en god måte.

Komiteen mener på dette grunnlag at satsing på kulturnæringer er et godt virkemiddel for lokalsamfunn, både sentralt og i distriktene.

Komiteen mener verdien av kulturminner, fysisk aktivitet og friluftsliv kan ha et stort potensial til utvikling av reiseliv flere steder i landet.

Komiteen mener Nord-Norge har spesielt store muligheter gjennom friluftsliv, natur- og kulturopplevelser.

Komiteen mener dette er et godt grunnlag for å skape utvikling i reiselivsnæringen i landsdelen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også nevne Skulpturlandskap Nordland som meget spektakulære kunstuttrykk, og der den kulturbaserte investeringen allerede er gjort.

Flertallet mener at disse kunstverkene kan være attraktive som reisemål fra nord til sør i fylket.

Komiteen ser meget positivt på de mange tiltakene innenfor matkultur som har vokst frem over hele landet. Komiteen mener at matens betydning er viktig i et kulturhistorisk perspektiv, som satsingsområde og profilbærer både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen mener det er nødvendig å sette fokus på matkultur for å styrke dette områdets plass i publikums bevissthet. Matfestivalene spiller her en viktig rolle. Et godt eksempel på dette er Den Norske matfestivalen i Ålesund som gjennom 20 år har bekreftet sin rolle som møteplass for fiskeri, landbruk, næringsmiddelindustrien, dagligvarehandelen, storhusholdning og ikke minst reiseliv. Et annet eksempel er Gladmatfestivalen i Stavanger. Komiteen mener matfestivalene bidrar til å sette norsk matproduksjon på agendaen. Dette bidrar til å utvikle og skape nye viktige arbeidsplasser innenfor matforedling, hotell- og restaurantbransjen og innenfor reiselivet. Matfestivalene er møtesteder ikke bare for bransjen, men også for utdanningsinstitusjoner og andre institusjoner.

Komiteen viser til at Måltidets hus i Stavanger vil være det nasjonale samlingsstedet for forskning og videreutvikling av mat i den blågrønne matalliansen. Fiskeri- og kystdepartementet har støttet prosjektet gjennom en forhåndsgaranti for deler av husleiekostnadene. Måltidets Hus vil blant inneholde Norconserv og Gastronomisk Institutt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at flere sentrale aktører innenfor matsektoren har tatt til orde for et opplevelses- og læringssenter for mat og drikke i Oslo. Flertallet mener dette kan være et positivt tiltak for å styrke kontakten mellom aktørene landet over og bedre muligheten for å kunne presentere seg på en nasjonal arena. Et opplevelses- og læringssenter vil styrke formidlingen av norsk matkultur, drive promotering og arrangementer for å fremme norske råvarer, drive opplæring og videreutvikling av menneskene i måltidsfaget, arbeide med måltidstrender og ikke minst være et møtested for fagmiljøene fra hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at meldingen ikke inneholder forslag til tiltak og heller ingen drøfting av mulige tiltak for styrking av kulturnæringene. Dette forklares med to forhold. Stortingets vedtak om en melding om kultur og næring ble gjort i behandlingen av Kulturmeldingen (1. april 2004), og med et krav om at den nye meldingen skulle legges frem for Stortinget i tide til behandling før sommeren 2005. Regjeringen anser tydeligvis at et år ikke er lang nok tid til både å beskrive feltet og drøfte mulige tiltak. Siden det er første gang Regjeringen legger frem en melding om kultur og næring, anser tydeligvis Regjeringen at det i seg selv er en så stor begivenhet at den ikke samtidig også ønsker å fremme noen forslag til tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at siden meldingen ikke inneholder mulige tiltak, eller drøfting av slike, blir det opp til Stortinget å foreslå slike. Dette er en mulighet som disse medlemmer ønsker å benytte til å få diskutert flest mulig konstruktive tiltak.

Disse medlemmer mener mulige tiltak inkluderer:

  • – Skatteincentiver for å trekke utenlandske kulturvirksomheter til landet (slik flertallet gikk inn for i behandlingen av Filmmeldingen).

  • – Skatteincentiver/-fradrag for investering i ny norsk kunst og kultur.

  • – Forenklede skatteregler for arbeidstakere, enkeltmannsforetak og virksomheter innen kulturnæringssektoren.

  • – Bedre samarbeid mellom virkemiddelapparatet under Kultur- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

  • – Øke av kravet til ekstern produksjon fra NRK.

  • – Gjøre hele eller deler av offentlige støtte avhengig av publikumstilslutning.

  • – Utvikling av forretningsmessig kompetanse for kulturnæringsgründere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener mulige tiltak kan være:

  • – Skattefradrag for oppussing/vedlikehold av privateide kulturminner, som igjen virker som "fyrtårn" for turisme og kulturliv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en del aktører i kultursektoren har ønsker om unntak fra moms eller andre skattemessige tilpasninger.

Disse medlemmer viser til at det er Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle holdning at økonomisk støtte hovedsaklig bør gis direkte, og ikke gjennom unntak i skattereglene. Dette gir bedre oversikt over fordeling av støtte, og muligheter for en politisk prioritering av midlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser viktigheten av samarbeid mellom kunst, kultur og næring, og disse medlemmer vil fremme forslag om ulike incitamenter for å få både nasjonalt og internasjonalt næringsliv på banen. Det kan være gjennom å gi næringslivet skattefradrag hvis det investerer i kunst og kultur, det kan være samarbeidsprosjekter med kunstnere og næringsliv hvor også det offentlige kan bidra gjennom for eksempel fond eller en investeringsbevilgning.

Disse medlemmer mener at når offentlige kulturbudsjett utgjør relativt sett ganske lite av omsetningen i kulturnæringene, bør fokus for kulturpolitikken være på hvordan kulturnæringene kan vokse, ikke på å øke offentlige utgifter til kultur.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulige tiltak for å styrke kulturnæringene."

Forrige kapittelNeste kapittel