Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet trues av mange forhold, og fysiske inngrep og endret arealbruk framstår som den viktigste årsak til tap av arter og livsformer. Summen av mange små inngrep kan få betydelige følger for arters og bestanders muligheter til å overleve og for økosystemenes produksjonsevne. Risikoen for uønsket introduksjon av fremmede arter og påfølgende skader på økosystemene vil sannsynligvis også øke, blant annet som følge av klimaendringer og økt transport.

Regjeringens strategiske mål for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold er at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter.

Regjeringen vil iverksette tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 ved blant annet å:

• – Videreutvikle lovverket med utgangspunkt i utredningen fra Biomangfoldlovutvalget.

• – Styrke kartleggingen og overvåkingen av biologisk mangfold.

• – Styrke forskning knyttet til biologisk mangfold.

• – Utarbeide handlingsplaner i perioden 2005-2010 for utvalgte truede/prioriterte naturtyper, artsgrupper og arter.

• – Utarbeide forvaltningsplaner for de mest brukte nasjonalparkene og andre større verneområder.

• – Utarbeide og iverksette en nasjonal plan for marine beskyttede områder.

• – Utarbeide forslag til nasjonal handlingsplan for forvaltning av genetisk materiale og bevaring av genetisk variasjon.

• – Utarbeide en tverrsektoriell nasjonal strategi for fremmede arter innen 2006.

Departementet viser til St.meld. nr. 42 (2000-2001) om Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning, hvor det ble varslet en rapportering i 2005 som oppfølging av meldingens ca. 300 tiltak og utforming av nye tiltak. Som et vedlegg til denne meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er det presentert en sammenstilling av departementenes egne rapporteringer på oppfølgingen av St.meld. nr. 42 (2000-2001). Regjeringens hovedkonklusjon i stortingsmeldingen var etableringen av et nytt forvaltningssystem for biologisk mangfold. Det fokuseres på tre innsatsområder:

• – Kartlegging og overvåkning som identifiserer og verdisetter det biologiske mangfoldet

• – Samordning av juridiske og økonomiske virkemidler som skal gi grunnlag for en felles forvaltning

• – Samordning av informasjon, forskning og kompetanse, som faglig basis for forvaltning av biologisk mangfold i forhold til alle sektorer.

Rapporteringen fra departementene viser at vi har kommet godt i gang med å bygge opp det nye forvaltningssystemet og med gjennomføring av andre tiltak for å sikre biologisk mangfold. Det er imidlertid mye som fremdeles gjenstår, og det er derfor viktig å ha fokus på dette også i årene framover.

Siden stortingsmeldingen ble lagt fram har Norge som følge av verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling (WSSD) i Johannesburg 2002, og ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev 2003, forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Dette er et sentralt satsingsområde i denne meldingen, og rapporteringen på St.meld. nr. 42 (2000-2001) er et vesentlig grunnlag for de tiltak som presenteres.

Friluftsliv

Regjeringens strategiske mål for friluftsarbeidet er at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.

• – Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.

• – Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.

• – Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.

• – Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Regjeringen vil øke innsatsen for fysisk aktivitet, herunder gjennomføre Friluftslivets år 2005. Det skal etableres et Forum for friluftsliv i skolen i samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og organisasjoner som er engasjert på feltet. Målet er å styrke den friluftspedagogiske kompetansen i skolen.

Regjeringen vil sørge for å sikre flere større friluftsområder for allmennheten, inkludert fjerning av bygninger i utvalgte områder, og sikre friluftsinteresser i områder som forsvaret ikke lenger har bruk for. Det skal etableres og eventuelt videreføres mer langsiktig samarbeid i form av flerårige intensjonsavtaler og innvilges rammetilsagn for flere områder.

Arbeidet med å sikre viktige lokale friluftslivsområder med statlig tilskudd skal videreføres. Regjeringen mener sikring av arealer i strandsonen er viktig for å gi allmennheten tilgang til disse områdene. Miljøverndepartementet vil sette i gang arbeid med sikte på å utvide skjærgårdsparkene vestover fra Lindesnes. Flere fyrstasjoner er tatt i bruk til frilufts- og kulturformål, og flere er under vurdering. Direktoratet for naturforvaltning, Statskog SF og Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom er i ferd med å gjennomgå de eiendommene som forsvaret ikke lenger har behov for. Målet er at eiendommer med viktige friluftsverdier skal sikres for allmennheten, fortrinnsvis i offentlig eie.

Kulturminner og kulturmiljøer

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv.

Regjeringen vil fremme en politikk som sikrer at det (ressurs)potensialet som ligger i kulturminnene blir tatt i bruk på en bedre måte enn i dag, gjennomføre særlig satsinger rettet mot barn og unge og for å sikre minoritetsgruppenes kulturarv i det flerkulturelle Norge. Gjennom utvikling av plan- og bygningsloven vil Regjeringen legge til rette for at kommunene kan ta i bruk kulturminner og kulturmiljøer i lokalsamfunnsutviklingen.

Overgjødsling og oljeforurensning

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer, og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.

Regjeringen vil gjennomføre en helhetlig og økosystembasert forvaltning av hav- og kystområder og ferskvann ved utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner for alle norske havområder og ved utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner for vassdrag og kystnære sjøområder iht. EUs rammedirektiv for vann. Videre vil Regjeringen styrke arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø og evt. andre vannforekomster med alvorlige og sammensatte miljøproblemer.

For havområdene blir det nå som et første skritt utvik­let en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere rammevilkår som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Forvaltningsplanen vil etablere miljøkvalitetsmål og rammer for påvirkning i de enkelte delene av havområdet, og på den måten gi føringer for hva slags krav som må stilles til virksomhet i de ulike delene av havområdet. Regjeringen tar sikte på å legge helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet fram for Stortinget i vårsesjonen 2006.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Det er rundt 50 000 kjemikalier på det europeiske markedet, og for flertallet av disse har vi liten eller ingen kunnskap om hvordan de virker på helse og miljø. Utslippene stammer fra gruvedrift, fra produksjon av råstoff og ferdigvarer i industrien, fra bruk av produkter i husholdningene, industri og arbeidsliv og fra avfallsbehandling, og Norge mottar i tillegg langtransporterte tilførsler av miljøgifter ved luft- og havstrømmer. Utslipp av miljøgifter fra tidligere tiders virksomhet ligger nå mange steder som forurensninger i grunnen på land eller i bunnsedimentene i vann og sjø.

Regjeringens mål er at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

Regjeringen vil styrke innsatsen overfor helse- og miljøfarlige kjemikalier, og stanse utslipp av miljøgifter innen 2020, ved blant annet å:

• – Utrede mulighetene for å innføre forbud mot bruk av miljøgifter i produkter rettet mot private forbrukere.

• – Gjennomføre nye handlingsplaner mot utslipp av PFOS-relaterte forbindelser og kvikksølv.

• – Foreslå nye miljøgifter for internasjonale miljøgiftsavtaler, slik som Stockholm-konvensjonen om organiske miljøgifter.

• – Prioritere arbeidet for å fjerne eller begrense bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter rettet mot barn.

• – Sikre en forsvarlig håndtering av forurenset grunn etter 2005.

• – Styrke arbeidet med å sikre at forurensede sedimenter ikke forårsaker alvorlige forurensningsproblemer.

• – Sørge for styrket kontroll med etterlevelse av regelverket om miljøgifter.

Avfall og gjenvinning

Det gjenvinnes i dag mer avfall i Norge enn noen gang før, og nesten 70 pst. av avfallet går til enten material- eller energigjenvinning. Norge er på vei til å nå et nasjonalt mål om 75 pst. gjenvinning innen 2010.

Avfallsbehandlingen medfører likevel betydelige utslipp til luft, jord og vann, og er således en kilde til både lokale og globale miljøproblemer. Utslipp av metangass fra avfallsdeponier utgjør i dag om lag 4 pst. av de totale norske utslipp av klimagasser.

Som følge av at stadig flere stoffer i avfallet regnes som miljøfarlige, øker også mengden avfall som blir regnet som farlig avfall. En betydelig del av dette avfallet - anslagsvis 100 000 tonn av totalt 800 000 tonn farlig avfall - blir årlig ikke håndtert etter reglene og utgjør dermed en vesentlig miljøfare.

Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres.

Regjeringen vil bidra til en overgang fra et avfallssamfunn til et gjenvinnings- og resirkuleringssamfunn, og vi skal i framtiden ha avfallsbehandlingsanlegg som tilfredsstiller strenge miljøkrav, samtidig som avfall er en etterspurt ressurs som tilfredsstiller definerte kvalitetskrav.

For å redusere miljøbelastningen fra avfall og øke utnyttelsen av avfall som en ressurs foreslår Regjeringen bl.a. en opptrapping av målet om gjenvinning av avfall til 80 pst., og det tas sikte på å innføre forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009.

Klimaendringer, luftforurensning og støy

Klimapolitikken

Det vises i meldingen til at Kyoto-protokollen trådte i kraft 16. februar 2005. I perioden 1990-2003 økte Norges samlede utslipp av klimagasser med vel 9 pst., fra 50,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 54,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I henhold til oppdaterte framskrivninger er det anslått at utslippene vil øke ytterligere til om lag 61,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010 dersom det ikke gjennomføres nye klimatiltak. Dette ligger om lag 22 pst. over den norske forpliktelsen.

Det er Regjeringens mål at Norges samlede klimapolitikk skal være ambisiøs både internasjonalt og nasjonalt.

Den viktigste utfordringen i klimapolitikken internasjonalt nå er først og fremst å komme i gang med en dialog og forhandlinger om et mer ambisiøst globalt framtidig klimaregime etter Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode.

Regjeringen mener det på nasjonalt nivå er viktig å utvikle framtidsrettede løsninger som kan legge grunnlaget for betydelige reduksjoner i de nasjonale klima­gassutslippene på lengre sikt, og vil påse at Norge overholder sin forpliktelse etter Kyoto-protokollen. Det vil bli arbeidet videre med aktuelle virkemidler og tiltak som kan bidra til å redusere utslippet av klimagasser, og som blant annet knytter seg til energipolitikken og transportpolitikken.

Regjeringen vil oppfylle den norske forpliktelsen etter Kyoto-protokollen, og det er ønskelig at Norge skal ha en pådriverrolle i arbeidet for en mer ambisiøs klimaavtale etter 2012. Ved å stå utenfor EU har vi både muligheter til, og et ansvar for å spille en viktig rolle. Regjeringen mener at Norge kan spille en viktig rolle som brobygger i forhold til u-landene og derigjennom bidra til en global dialog med mindre polarisering mellom i-land og u-land.

Regjeringen ønsker samarbeid med andre land om å utvikle et internasjonalt kvotemarked. For å sikre prosessindustriens konkurranseevne går Regjeringen inn for at det norske kvotesystemet skal ligge nært opp til EUs kvotesystem. Det er tatt initiativ til forhandlinger med EU-kommisjonen for å få i stand en avtale som sikrer at norske bedrifter kan kjøpe og selge kvoter i EUs kvotemarked.

Regjeringen vil åpne for at også kvoteplikt i det tidlige kvotesystemet (2005-2007) kan dekkes gjennom kreditter fra Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) som er godkjent under Kyoto-protokollen. Regjeringen legger opp til å innføre tilsvarende regler for bruk av utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen som EU har for sitt kvotesystem i 2005-2007.

En av årsakene til dette er at Regjeringen ser det som viktig å trekke også utviklingslandene inn i klimaarbeidet så tidlig som mulig. Gjennomføring av CDM-prosjekter stiller svært strenge krav til oppfølging og kontroll av de tilhørende utslippsreduksjonene. Største-delen av det internasjonale regelverket for CDM ligger allerede klart.

Regjeringen ser det som vesentlig å hindre at klimamotiverte tiltak medfører negative effekter for det biologiske mangfoldet. Det er inngått et samarbeid mellom Klimakonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold for å sikre utveksling av relevant informasjon om klimatiltak og effekter på biologisk mangfold. Hensynet til biologisk mangfold vil også være viktig i utformingen av nasjonale klimatiltak.

Regjeringen vil blant annet arbeide videre med tiltak som vil kunne gjøre det mulig å etablere gasskraftverk med CO2-håndtering, gjennom aktiv bruk av fondet for miljøvennlig gassteknologi og arbeidet til innovasjonsvirksomheten i Grenland. Regjeringen vil fortsette satsingen på omlegging av nasjonal energiproduksjon og energibruk, som også vil gi klimapolitiske gevinster, gjennom oppfølging av målet om ny miljøvennlig energiproduksjon og -sparing tilsvarende 12 TWh pr. år innen utgangen av 2010. Regjeringen vil følge opp strategien for å redusere bruken av mineraloljer til oppvarming med 25 pst. i den første Kyoto-perioden 2008-2012.

Regjeringen vil føre en samferdselspolitikk som effektivt bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Det skal legges til rette for økt bruk av biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å komme med et forslag til en videre nasjonal satsing på biodrivstoff tilpasset norske forhold innen 1. juli 2005. For øvrig er det øremerket midler i LMDs bioenergiprogram for 2005 til utviklingsprosjekt for biodrivstoff.

Regjeringen vil gjennom forskning, informasjon og oppbygging av kompetanse aktivt medvirke til å bygge opp beredskap og legge til rette for nødvendige samfunnsmessige tilpasninger i ulike sektorer for å avgrense skader og tap som følge av klimaendringer. Hovedvekten av klimaforskningen er fra 2004 samlet i ett stort klimaforskningsprogram, Norklima. Programmet dekker både forskning knyttet til klimaendringer og effekter på natur og samfunn.

NOx. - Oppfølging av Norges NOx-forpliktelse i Gøteborg-protokollen

Gøteborg-protokollen trer nå i kraft (17. mai 2005), og Norge har ved ratifikasjon av protokollen bl.a. forpliktet seg til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til 156 000 tonn innen 2010. Det må gjennomføres vesentlige nye tiltak innenfor flere sektorer for at Norge skal overholde denne forpliktelsen.

I 2003 var utslippene av NOx i Norge 220 000 tonn. Framskrivninger utarbeidet i forbindelse med St.meld. nr. 8 (2004-2005) Perspektivmeldingen anslår at de årlige utslippene av NOx, med dagens virkemidler, kan ventes redusert til om lag 200 000 tonn i 2010 og 162 000 tonn i 2020. For å overholde forpliktelsen i Gøteborg-protokollen vil de årlige NOx-utslippene måtte reduseres med ytterligere om lag 45 000 tonn.

Norges største utfordring ved oppfølging av Gøteborg-protokollen er knyttet til å redusere de årlige utslippene av NOx i et omfang som er tilstrekkelig til å overholde protokollens forpliktelse innen 2010.

Forpliktelsen innebærer at Norge må gjennomføre omfattende utslippsreduksjoner, blant annet innen innenriks sjøfart og fiske. Avhengig av hvor store utslippsreduksjoner det er mulig å gjennomføre innen disse sektorene, vil omfanget av tiltak på andre områder som landbasert industri, energianleggene på sokkelen og særlig utslippene fra vegsektoren bli nærmere vurdert.

For skip og fiskefartøy vil det være nødvendig å u­tvikle nye virkemidler som kan gi utslippsreduksjoner utover det som følger av IMOs krav til NOx-utslipp fra nye skip. For å lette gjennomføringen av utslippskrav vil Regjeringen vurdere om det bør gis tilskudd til finansiering av NOx-reduserende tiltak på skip og fiskefartøy. Dette bør bl.a. ta utgangspunkt i erfaringene med NOx-RED-ordningen som først ble gjennomført i perioden 1996-2000 og som det igjen ble bevilget penger til i 2004. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete utformingen og omfanget av eventuelle tilskudd i de årlige budsjettene. Utformingen av en eventuell tilskuddsordning må tilpasses ESAs regelverk for miljøstøtte.

For å oppnå en mer miljøvennlig sammensetning av bilparken er det aktuelt å miljødifferensiere årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt opp til 12 tonn. Dette vil være i tråd med anbefalingene fra en arbeidsgruppe for bilavgifter oppnevnt av Finansdepartementet, som la fram sin rapport 30. april 2003. Nødvendig oppgradering av det sentrale kjøretøyregisteret ventes avsluttet tidligst rundt 2008.

Luftkvalitet

Regjeringens strategiske mål er at lokale luftfor­urensningsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Regjeringen vil:

• – Vurdere nye kilderettede tiltak, med fokus på blant annet vedfyring, anleggsmaskiner, skip og busser.

• – Vurdere flere tiltak innen areal- og transportplanlegging, herunder lavutslippssoner, videre utprøving av miljøsoner, samt behov for planretningslinjer.

Det vises til at mulige tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring kan være rensing av røyken fra vedfyring (piperensing), forsert utskifting av gamle vedovner, endring av energibærer til vannbåren varme (fjernvarme) og informasjonstiltak.

I Nasjonal transportplan 2006-2015 varslet Regjeringen nedsettelse av en arbeidsgruppe for å se på lavutslippssoner som virkemiddel for å redusere forurensningen og bedre luftkvaliteten i norske byer. En lavutslippssone er et geografisk avgrenset område der det søkes å bedre luftkvaliteten ved hjelp av virkemidler ovenfor kjøretøyene som ferdes innenfor sonen.

Regjeringen nedsatte i 2002 en arbeidsgruppe som blant annet skulle vurdere om og eventuelt hvordan engangsavgiften bør differensieres for å stimulere til mer miljøvennlige biler. Arbeidsgruppen foreslo i 2003 bl.a. en miljødifferensiert årsavgift for kjøretøy med tillatt totalvekt opp til 12 tonn. I samarbeid med berørte departementer vil Finansdepartementet vurdere forslagene nærmere i arbeidet med et revidert system for bilavgifter.

Ozon-nedbrytende stoffer

Det er et strategisk mål at alt forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses.

Det nasjonale arbeidet er nå rettet mot kontroll med at retningslinjene blir fulgt, samt overvåking av miljøsituasjonen. Norge har iverksatt en ordning med lisensiering for import og eksport av ozonreduserende stoffer, slik det fra 1. januar 2000 ble lagt opp til under Montreal-protokollen. Det blir i dag hovedsakelig gitt tillatelse til import av HKFK til Norge.

Utfordringene internasjonalt ligger nå spesielt på oppfølging av utslippsforpliktelsene for utviklingslandene, som startet å løpe fra og med 1999.

Støy

Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Veitrafikk alene står for nesten 80 pst. av støyplagen, det er derfor et særlig behov for kilderettede tiltak overfor veitrafikken. Økt bruk av støysvake veidekker nevnes som et viktig tiltak.

En ny planretningslinje for støy er nylig blitt fastsatt, som kommunene skal bruke i sin planbehandling av støykilder og støyømfintlig arealbruk. Den nye planretningslinjen erstatter fem eksisterende retningslinjer og omfatter alle de viktigste støykildene. Den fastsetter et felles ambisjonsnivå og innfører like målemetoder og systematikk. Planretningslinjen legger dessuten opp til at kommunene i større grad skal sikre at verdifulle stille områder blir bevart.

Framtidsrettet produksjon og forbruk

Regjeringen vil redusere miljøbelastningen fra produksjon og forbruk i Norge, og Regjeringen ønsker å føre en politikk som oppmuntrer næringsliv, organisasjoner, forvaltning og den enkelte til å delta aktivt i arbeidet for framtidsrettet produksjon og forbruk.

Regjeringen vil, i dialog med næringslivet og andre samfunnsaktører, føre en aktiv politikk for å bidra til at flere norske bedrifter utøver samfunnsansvar, og det vises til at frivillige retningslinjer eller prinsipper for miljømessig og sosialt ansvarlig drift (Corporate Social Responsibility, CSR) stadig får større oppslutning fra norske bedrifter.

Regjeringen vil opprettholde økonomisk støtte til FNs Global Compact og UNEPs arbeid med bedrifters samfunnsansvar, og Regjeringen støtter retningslinjer utarbeidet av Global Reporting Initiative (GRI) som et effektivt verktøy for rapportering, både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen legger vekt på intensjonene fra verdens­toppmøtet i Johannesburg i 2002 om bærekraftig produksjon og forbruk, og den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling følges opp ved internasjonal alliansebygging for mer miljøeffektiv produksjon av varer og tjenester samt forbruk.

Det vises til at EU er den mest aktive aktøren internasjonalt, og at EUs arbeid har stor betydning for norsk regelverk og praksis gjennom EØS-avtalen. Norge deltar i EUs ekspertgruppe for bærekraftig produksjon og forbruk og i arbeidet med integrert produktpolitikk (IPP) for å utvikle strategien for mer miljøvennlige leveransekjeder i EU/EØS.

Miljøteknologi

Regjeringen vil gjøre Norge til et foregangsland for miljøteknologi.

Regjeringen ønsker å styrke utvikling og bruk av miljøteknologi og bidra til at dette blir et sentralt element for å møte viktige miljøutfordringer. Gjennom redusert energi- og ressursbruk reduseres ofte kostnadene, og teknologiens konkurranseevne styrkes. Miljøteknologi kan derfor i tillegg til å bidra til miljøforbedringer også skape næringsutvikling og gi økt sysselsetting.

Regjeringen ønsker å følge opp EUs handlingsplan for miljøteknologi og sikre norske aktørers muligheter til å delta i relevante aktiviteter og prosesser.

Regjeringen ønsker at Norge skal ha en offensiv og ambisiøs holdning på miljøteknologiområdet, og det er Regjeringens visjon at Norge skal ha en internasjonal lederrolle i utvikling og bruk av miljøteknologi. Norsk miljøteknologi skal bidra til å løse både nasjonale og internasjonale miljøutfordringer, og Regjeringen ser særlig positivt på at norske løsninger kan bidra til bedre miljø og redusert fattigdom i utviklingsland.

For å forsterke innsatsen på miljøteknologiområdet vil Regjeringen bl.a. stimulere til økt forskning på miljøteknologi og utnytte forskningsresultatene bedre, og tilrettelegge for at norske aktører kan benytte de muligheter som ligger i de nye EØS-finansieringsmekanismene. Miljøteknologiprosjekter vil være et naturlig satsingsområde fra norsk side i samarbeid med de nye medlemslandene.

Miljøhensyn ved offentlige anskaffelser

Det vises i meldingen til at offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester i 2003 utgjorde nær 240 mrd. kroner, hvorav 96 mrd. kroner i statlig sektor og 70 mrd. kroner i kommunal sektor. Resten står den offentlige forretningsdriften for, som utgjør et betydelig potensial for reduserte miljøbelastninger.

Regjeringen vil redusere miljøbelastningen fra forbruk av varer og tjenester ved å ta større miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, ved å opprette en nasjonal rådgivende instans for myndighetene, et panel for offentlige anskaffelser, som skal ha som sin hovedfunksjon å identifisere hindre, formidle innspill fra brukerne av regelverket, og få oversikt over behovet for ytterligere praktiske og tekniske råd. Regjeringen vil etablere et program ved GRIP Senter, som skal ha som hovedfunksjon å utarbeide og gjennomføre praktiske tiltak tilpasset innkjøpernes og etatenes behov og ha en koordinerende rolle i forhold til privat næringsliv.

Kunnskapsbasert miljøvernpolitikk

Miljøkunnskapen skal gjøres tilgjengelig for alle, ikke minst at den inngår i opplæring for barn og unge. Samtidig skal den være en ressurs i livslang læring og bidra til holdningsdanning. Informasjon skal bidra til deltakelse i samfunnets beslutningsprosesser og gi grunnlag for daglige miljøvennlige valg.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget for miljøvernpolitikken og for å styrke den alminnelige miljøbevissthet, vil Regjeringen blant annet:

• – Styrke innsatsen innenfor miljøovervåking og -forskning.

• – Bidra til oppbygging av verdensomspennende nettverk for global utnytting av data, blant annet for overvåking og varsling av miljøkatastrofer gjennom et globalt jordobservasjonsnett (GEOSS).

• – Gjøre nettstedet "Miljøstatus i Norge" til den sentrale informasjonskanal for fakta og data om miljøet.

• – Følge standarden Web Accessibility Initativ (WAI) på internettsider som formidler miljøinformasjon for å sikre like muligheter til deltakelse og engasjement for alle.

• – Gjøre rettighetene i den nye miljøinformasjonsloven bedre kjent blant folk flest og i forvaltningen og legge til rette for at kommuner og virksomheter kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til Lov om miljøinformasjon.

• – Styrke innsatsen for miljøinformasjon om produkter med spesiell vekt på produkter til forbrukere og for miljømerking og "grønne" sertifiseringsordninger.

• – Videreføre arbeidet med tilrettelegging for produktinformasjon på internett og utvikling av Produktregisteret blant annet gjennom økt innsats fra næringslivet.

• – Skape samspill mellom miljølære og naturfagene i skoleverket, blant annet gjennom økt kompetanse hos lærere og ved lærerutdanningsinstitusjonene.

• – Videreutvikle, modernisere og styrke "Nettverk for miljølære" blant annet gjennom tettere tilknytning til "Miljøstatus i Norge".

• – Ta initiativ til økt nord/sør- og vest/øst-samarbeid mellom skoler.

Regjeringen ønsker å styrke miljøinformasjonen om produkter, spesielt til forbrukere, for å legge til rette for at forbrukerne skal kunne ta miljøriktige valg. Regjeringen er opptatt av at informasjonen blir lettere tilgjengelig for sluttbruker og at kvaliteten på miljøinformasjonen om produkter er god. Miljøvern-departementet vil ta initiativ til et samarbeid med forbrukermyndighetene, med sikte på tiltak som kan bidra til å heve kvalitet og tilgjengelighet på miljøinformasjon om forbrukerprodukter. Regjeringen ønsker også at norsk næringsliv i høyere grad tar i bruk eksisterende merkeordninger.

Det legges vekt på styrket innsats i forhold til informasjon til forbrukerer om helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Regjeringen ser det som en viktig oppgave å sikre at kommende generasjoner utvikler kunnskaper, holdninger og ferdigheter som bidrar til en bærekraftig utvikling, og Regjeringen har som mål at Norge skal være et europeisk foregangsland mht. opplæring innen bærekraftig utvikling.

Internasjonalt miljøvernsamarbeid. Bistand. Nord- og polarområdene

Internasjonalt miljøvernsamarbeid skal bidra til å redusere globale og regionale miljøproblemer og miljøskader i Norge som skyldes aktiviteter og utslipp i andre land, bidra til en bærekraftig utvikling og bedring av miljøtilstanden i våre nærområder og i utvik­lingslandene, samt sikre at internasjonale avtaler og regelverk gir rammebetingelser som ikke svekker den nasjonale miljøvernpolitikken.

Regjeringen vil:

• – Arbeide aktivt på alle nivåer i forhold til EUs ulike institusjoner for å sikre at norske interesser ivaretas i utviklingen av nytt regelverk på miljøområdet.

• – Utnytte de muligheter som de nye EØS-finansieringsordningene gir til å fremme norske interesser i forhold til de nye medlemslandene i EU.

De store, sammenhengende villmarksområdene på Svalbard og i Antarktis skal sammen med kulturminnene sikres mot vesentlige inngrep og påvirkninger. Svalbard skal framstå som et av de best forvaltede villmarksområder i verden, og bosettingene skal drives på en miljøforsvarlig måte for å sikre miljø og trivsel. Norge skal arbeide for at våre nære arktiske havområder skal bevares som noen av verdens reneste, og at ressursutnyttelsen foregår innenfor rammer som sikrer at det biologiske mangfoldet opprettholdes på kort og lang sikt. Norge skal bidra til å redusere utslipp og risiko for utslipp av radioaktive stoffer som kan føre til forurensning av norsk miljø.

Regjeringen vil:

• – Foreslå endring i Svalbardmiljøloven slik at spesielt verdifulle naturhistoriske forekomster blir automatisk fredet.

• – Vurdere nødvendige tiltak og reguleringer for å sikre at cruiseturismen og annen skipsfart på Svalbard foregår i tråd med miljøvernmålene og vernebestemmelsene på Svalbard.

• – Opprette i 2005 et nytt verneområde i Wijdefjorden på Svalbard som sikrer områder med vegetasjon som er unik i arktisk sammenheng, og et nytt verneområde på Jan Mayen som sikrer øyas unike natur- og kulturminneverdier samt utarbeide ny kulturminneforskrift for Jan Mayen.

• – Styrke havmiljøsamarbeidet med Russland.

• – Øke og samordne innsatsen for å bedre miljøet i nordvest Russland gjennom arbeid i Barentsrådet, Arktisk Råd og det bilaterale samarbeidet, med vekt på de prioriterte miljøvernområdene.

• – Ha en pådriverrolle i det internasjonale arbeidet med å redusere utslipp av radioaktive stoffer til det marine miljø.

• – Styrke arbeidet med å redusere faren for utslipp av radioaktive stoffer i nordområdene i nært samarbeid med russiske myndigheter og det internasjonale samfunn.

• – Arbeide for at konsekvensene av og risikoen for mulige radioaktive utslipp til naturmiljøet fra norske og utenlandske kilder holdes innenfor internasjonalt godkjente nivåer.

• – Styrke Norges posisjon i Antarktis-samarbeidet og norsk miljøforskning i Antarktis gjennom forsk­ningsstasjonen Troll som ble offisielt åpnet som helårsstasjon i februar 2005.

Regional planlegging, miljøvernpolitikken i kommunene

Nasjonale mål for en bærekraftig utvikling krever aktiv innsats fra både stat, kommuner, organisasjoner og næringsliv. Det er behov for å utvikle verktøy og virkemidler som synliggjør og integrerer miljøvern i kommunenes ordinære plan- og styringssystem, og det er behov for bedre samarbeid mellom statlige sektormyndigheter med sikte på en miljøvennlig praksis og utvikling lokalt.

Gjennom reformen "Miljøvern i kommunene" og Lokal Agenda 21-arbeidet er det i mange kommuner utarbeidet miljø- og ressursprogram og Lokal Agenda 21-planer, som er lagt til grunn for prioriteringer og gjennomføring av tiltak. Gjennom Lokal Agenda-21 (LA21) er det også vokst fram nye medvirkningsformer i lokalpolitikken.

For å tilrettelegge for en mer offensiv lokal miljøvernpolitikk, vil Regjeringen knytte videreutvikling av det lokale miljøvernarbeidet til kommunenes rolle som samfunnsutvikler. Regjeringen ser dette i sammenheng med moderniseringsarbeidet i kommunal sektor, og vil legge til rette for læring og erfaringsspredning fra de beste kommunene etter modell av effektiviseringsnettverkene.

Det vil bli lagt vekt på å utvikle verktøy og virkemidler som synliggjør og integrerer miljøvern i kommunenes ordinære plan- og styringssystem. Regjeringen vil arbeide for at kommunene i løpet av kommunestyreperioden som ledd i det løpende kommuneplanarbeidet utarbeider en miljøvernpolitisk redegjørelse (melding) eller miljøvernstrategi for kommunen, som fastsatt i kommuneplanen skal gi grunnlag for å utforme konkrete føringer for kommunens virksomhet og miljøvennlige reguleringsplaner. Dette er i tråd med Planlovutvalgets forslag om at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode utarbeider en kommunal planstrategi.

Regjeringen vil ta initiativ til et femårig utviklingsprogram for lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, som skal være et samarbeidsprogram mellom kommunene og staten om høyt prioriterte miljøvernoppgaver. I lys av erfaringene fra programarbeidet vil Regjeringen vurdere statlig virkemiddelbruk overfor kommunesektoren med sikte på forenklinger og etablering av incentiver som fremmer en miljøvennlig utvikling.

Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med kommunesektoren for å styrke lokalt energi- og klimaarbeid. Det samlede potensialet i lokale klimatiltak skal avklares gjennom en egen tiltaksanalyse, og Regjeringen vil vurdere nye former for stimuleringsordninger for lokale klimatiltak og reduserte utslipp i sektorer som ikke har kvoteplikt, for eksempel avfallssektoren.

Regjeringen vil stimulere kommunene til å legge økt vekt på klima- og energihensyn i planleggingen og følge opp Planlovutvalgets forslag om bedre hjemmel til å kreve fjernvarmeanlegg eller andre miljøvennlige energiløsninger i utbyggingsområder.

Arealpolitiske mål

Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier.

Regjeringen vil:

• – Styrke kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven som samordnende verktøy for arealforvaltning og verdiskaping i LNF-områdene.

• – Legge til rette for økt samarbeid mellom ulike offentlige og private aktører i forvaltningen av fjell- og utmarksområder.

• – Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder.

• – Stimulere til utbygging av vindkraft som viktig bidrag til miljøvennlig fornybar energi, gjennom samordnet behandling etter plan- og bygningsloven og energiloven.

• – Ta større hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv i planleggingen.

• – Legge økt vekt på landskap i arealforvaltningen, i samsvar med forpliktelsene i den europeiske landskapskonvensjonen.

• – Legge til rette for at kommunene kan utarbeide en samlet strategi for å ta vare på viktige landbrukslandskap og verne om dyrka og dyrkbar jord.

• – Utfordre kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn til en streng praksis ved behandlingen av plansaker og dispensasjoner i 100-metersbeltet.

• – Klargjøre kommunenes muligheter til å rydde stengsler i strandsonen.

• – Sikre og tilrettelegge de mest attraktive områdene i strandsonen.

• – Etablere et landsdekkende nettverk for kystsoneforvaltning.

• – Prioritere kystsonen i oppfølgingen av Planlovutvalgets arbeid.

Regjeringen ønsker en offensiv og framtidsrettet strandsoneforvaltning, og kommunene skal utfordres til en streng praksis ved behandlingen av plansaker og dispensasjoner.

Miljøverndepartementet vil følge byggeaktiviteten i 100-metersbeltet nøye framover, og ta initiativ til spesiell oppfølging av fylker der utviklingen ikke er tilfredsstillende. Det skal vurderes å etablere et system for å innhente informasjon om bygging i strandsonen i henhold til vedtatte planer. Mange steder foreligger det gamle planer som åpner for uheldig utbygging i strandsonen, og departementet vil be kommunene om å ta opp til vurdering slike foreldede planer.

Det er viktig at allmennheten sikres varig adgang til de mest attraktive strandområdene, og Regjeringen vil sikre, tilrettelegge og forvalte nye friluftsområder.

Det er etablert et kystsonenettverk mellom fylkesmennene for fylkene fra Østfold til Rogaland. Miljøverndepartementet vil etablere nettverk for resten av landet, slik at erfaringer og gode eksempler kan formidles.

Regjeringen mener at hovedprinsippene for utbygging av fritidsboliger bør avklares gjennom kommunale og regionale planprosesser. Målet bør være å sikre store sammenhengende naturområder og viktige naturverdier og kulturmiljøer, og å sette utbygging av fritidsboliger inn i en helhetlig regional- og næringspolitisk ramme.