Sammendrag

Verdens befolkning var i 2003 på om lag 6,3 mrd. og befolkningen øker med 1,2 pst. årlig. Mer enn én mrd. mennesker har fisk som sin viktigste proteinkilde. Gjennomsnittlig konsum per person på verdensbasis har økt fra 9,4 kg i 1963 til rundt 16 kg i 2001, dvs. med nesten 70 pst. Det er antydet at konsumet av sjømat på global basis kan komme til å øke til mellom 19 og 21 kg per person (rundt vekt) innen 2030 (FAO).

EU-markedet er det viktigste markedet for norsk fisk og fiskeprodukter. I tillegg øker eksporten til Russland sterkt. For norske sjømatprodusenter antas det også å ligge et betydelig uutnyttet potensial i hjemmemarkedet.

Mulighetene i marin sektor vil henge sammen med troverdighet på områder som miljøfokus, bærekraftig forvaltning, kvalitet og etisk standard. Dette må være basert på vitenskapelig dokumentasjon og sporbarhet. Et slikt miljøfokus vil styrke norsk fiskeri- og havbruksnæring i den internasjonale konkurransen.

Innenfor verdikjeden for fiske og fangst ligger det omfattende muligheter til høyere langsiktig verdiskaping gjennom bedre strukturtilpasninger og sterkere fokus på kvalitet både i flåte og landindustri. Det er spesielt viktig at biproduktene tas vare på. Gjennom markedsarbeid, merkevarebygging, dynamisk produktutvikling, utnytting av nærmarkeder for ferskfisk og ytterligere automatisering ligger det et potensial for å øke verdiskapingen og bearbeidingsgraden i Norge.

Det ligger videre store muligheter i utvikling av oppdrettsarter som kveite, steinbit, skjell og kråkeboller m.m. Havbeite, dvs. mer ekstensive former for oppdrett, er i oppstartsfasen. Foreløpig vurderes hummer og stort kamskjell som de mest aktuelle artene i havbeite.

I verdikjeden for oppdrett av laks og ørret ligger det også fremdeles betydelige muligheter for økt verdiskaping. Mulighetene ligger i bedre utnyttelse av markedsmulighetene, høyere grad av bearbeiding i Norge, produktutvikling og fortsatt fokus på faktorer som reduserer kostnader.

Bioteknologi er et område i sterk vekst. De fleste land som satser på bioteknologi har konsentrert seg om produkter i tilknytning til for eksempel legemiddelindustrien. Marin bioteknologi har imidlertid ikke fått noe særskilt fokus i disse satsingene og dette åpner et mulighetsrom for en marin kunnskapsnasjon som Norge. Gjennom en målrettet satsing på marin bioteknologi har Norge muligheten til å få et forsprang og danne grunnlaget for en kunnskapsbasert regionalt forankret fremtidsnæring i Norge.

Reiseliv generelt og ikke minst kystturisme basert på kultur og naturopplevelser antas å ha et betydelig vekstpotensial. I løpet av 1990-tallet har fisketurisme vokst frem til å bli en viktig del av det norske reiselivsmarkedet. Antall turister som kom til Norge i 2000 i forbindelse med fritidsfiske er anslått til omlag 224 000, med en beregnet årlig vekst på om lag 35 000 personer.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at potensialet for videre vekst i marin sektor er stort og at mulighetene er mange, men for å kunne utnytte dette potensialet må det satses mer på forskning og utvikling både for å bedre utnyttelsen av råstoffet og for å gi markedet det som etterspørres.

Komiteen mener at en viktig forutsetning for å nå disse målene er at samspillet mellom råvareleverandørene og foredlingsindustrien fungerer best mulig.

Komiteen viser til at den marine næringen er spredt langs hele kysten og at aktiviteten er viktig for å videreføre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Fiskeri- og havbruksnæringen hadde en eksportvekst på om lag 300 pst. fra slutten av 80-tallet til slutten av 90-tallet. Det forventes at det globale matforbruket for­dobles de neste 20 årene. Med en forventet vekst i sjømatens andel av matkonsumet, vil markedsmulighetene for norsk fiskerinæring økes betydelig i årene framover. Begrensningene i ressursene av villfisk gir særlige muligheter for vekst innen havbruk. Norge ligger fremst i verden i utvikling av sjøbasert havbruk. I tillegg er markedsmulighetene for marin bioteknologi raskt voksende.

Komiteen ser det som et mål at Norge i framtida skal være verdens fremste sjømatnasjon, noe som forutsetter en vesentlig sterkere og mer strategisk satsing i utvikling av sektoren.

Komiteen viser til at flere bestander av sjøpattedyr i norske farvann nå er meget robuste og trenger økt beskatning. I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 27 (2003-2004) om Norsk sjøpattedyrpolitikk gjorde Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringa snarast råd auke det årlege uttaket av vågekval vesentlig i høve til dagens nivå, og i tråd med tilrådningar frå norske forskarar".

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er ikke tilfreds med oppfølgingen av dette vedtaket, og mener at mer må gjøres for å øke uttaket, slik Stortingets vedtak legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det tidligere år har vært vanskelig å ta hele vågehvalkvoten. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har lagt til rette for en smidigere gjennomføring av årets fangst.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i St.meld. nr. 27 (2003-2004) om Norsk sjøpattedyrpolitikk. Desse medlemene meiner at Stortinget på eigna vis skal involverast og høyrast i forkant av kvotefastesetjingar både for artar Noreg forvaltar saman med andre land og for artar Noreg einsidig fastset kvotane for. Slik kan ein sikre at forvaltninga er i samsvar mellom dei mål og intensjonane Stortinget trekker opp.

Komiteen viser også til de store problemene som er langs kysten på grunn av for stor bestand av kystsel, og mener at mer må gjøres for å få økt uttaket - jf. Stortingets behandling av Dokument nr. 8:65 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at støtten til fangst av kystesel er økt og at støtten bl.a. omfatter produktutvikling. Disse medlemmer mener at effekten av de iverksatte tiltak bør vurderes før flere tiltak innføres.

Komiteen synes det er positivt at det drives forsk­ning på utnyttelsen av produktene fra sjøpattedyr, men tror det må satses langt mer på utnyttelse og salg av disse høyverdige produktene enn det som er tilfellet i dag.

Komiteen ser på turisme og reiseliv som et meget viktig bidrag til sysselsetting og bosetting i kystdistriktene. Næringen omfatter et mangfold av transport, overnatting, servering, formidling og attraksjoner. Reiselivsnæringen er Norges tredje største eksportnæring etter petroleumsnæringen og fiskerinæringen. Utlendinger kjøper årlig norske reiselivstjenester for rundt 23 mrd. kroner, mens nordmenn årlig kjøper norske reiselivstjenester for rundt 33 mrd. kroner. Næringen sysselsetter rundt 150 000 personer. Den største delen av verdiskapingen i denne næringen skjer i byene knyttet til messer, konferanser og forretningsvirksomhet, men relativt sett betyr imidlertid næringen betydelig mer for sysselsetting og bosetting i distriktene.

Komiteen er enig i at reiseliv generelt og ikke minst kystturisme basert på kultur og naturopplevelser, kan ha et betydelig vekstpotensial. Dette betinger imidlertid at næringen og myndighetene sammen utvikler en målrettet nasjonal reiselivsstrategi som følges opp. Derfor må reiselivsnæringen gjøres til et nasjonalt satsingsområde.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en levende kyst forutsetter at bygdene er livskraftige og at kulturlandskapet ivaretas. For Hurtigruten og cruisetrafikken langs kysten er det helt avgjørende at reisen skjer langs en kyst med aktivitet og bosetting. Derfor er det så viktig at både fiskeri- og landbruksnæringene holdes i hevd med gode og trygge arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil fremheve marin sektors store verdiskapingspotensial. For å øke verdiskapingen må marin bioteknologi videreutvikles, flere oppdrettsarter må kommersialiseres og eksisterende næringer som tradisjonelt fiskeri, foredlingsindustri og havbruk må utvik­les for å møte den globale konkurransesituasjonen. Disse medlemmer mener marin sektors rammevilkår i større grad må få et markedfokus som anbefalt i meldingen.

Disse medlemmerser at forskning og utvikling er viktig for at Norge skal nå de ambisiøse målene for de marine næringene. Disse medlemmer er derfor opptatt av at den samlede forskningsinnsatsen til de marine næringene styrkes. Disse medlemmer er opptatt av at den forskning som gjøres blir gjort på en mest mulig målrettet måte i samhandling med næringen.