Sammendrag

Sysselsettingen i fiskeindustri og havbruksnæringen har vært preget av stor grad av stabilitet i perioden fra 1985 og frem til i dag. Antall sysselsatte i fiskeflåten har blitt redusert i samme periode.

Marine virksomheter og næringsmiljø må ha et kontinuerlig fokus på nyskaping og utvikling. De bedrifter/miljøer som opererer i et samspill med andre bedrifter og kunnskapsmiljøer har bedre forutsetninger for å lykkes i en global konkurransesituasjon. Geografisk nærhet letter et slikt samspill. Ved å legge til rette for fremvekst av sterke regionale miljø, vil den samlede konkurransekraften i marin sektor styrkes. Regjeringen vil derfor legge til rette for en innovasjonspolitikk der man utnytter regionale fortrinn for å styrke vår globale konkurransekraft.

Fiskeri- og havbrukspolitikk har tradisjonelt sett vært preget av sterke geografiske føringer og virkemidler. Det ligger også fordelingsmessige føringer innbakt i dagens marine forvaltning. Gjennom reguleringer, kvoteordninger og landingsbestemmelser påvirkes fordelingen mellom regionene. Fra 1930-tallet er deltagelsen i fisket begrenset, første gang gjennom trålloven. Dette har ført til endringer i flåtesammensetningen, de siste 15 årene også med adgangsbegrensende tiltak for kystflåten. Tiltakene er innført både av hensyn til fiskeressursene og av økonomiske grunner. Utviklingen har i hele perioden gått i retning av færre og mer effektive fartøy. Den økte globaliseringen har ført til et økt fokus på lønnsomme verdikjeder.

Kostnadsnivået på transport av fisk har stor betydning. Å redusere fremføringstiden fremstår i dag som en av de største utfordringene. Fersk fisk forringes raskt. Ny kunnskap om emballasje og oppbevaring av ferske produkter kan bidra til å endre prioriteringen mellom transportmidler. I dag transporteres fersk fisk hovedsakelig på vei, og i noen grad med fly. Sjøtransport dominerer frossenfisksegmentet og transport av konvensjonelle produkter.

Kapasitets- og miljøulempene knyttet til overbelastning av EUs veinett gjør det realistisk å forvente økte kostnader ved biltransport i Europa. Det bør derfor planlegges for vesentlige overføringer av transport av gods fra vei til sjø og bane. Utvikling av de nasjonale havnene, og av effektive tilførselskanaler til disse, er relevante tiltak for å nå målet om økt transport av varer på sjø.

Argumentene for videre investeringer i transportinfrastruktur knyttes opp til utviklingen i bosettingsmønster og næringsutvikling generelt. Utviklingen i øvrige samfunnsforhold vil påvirke mulighetene til å opprettholde og videreutvikle tilfredsstillende infrastruktur på steder der marine bedrifter er lokalisert. En vellykket utforming av politikken på området avhenger derfor av at infrastruktur og marin næringsutvikling sees i sammenheng.

Regjeringen fremmer i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 forslag om å videreføre innsatsen rettet mot fiskerihavner.

Regjeringen vil gjennomgå søkekriteriene for fylkene vedrørende midler til statlig fiskerihavneutbygging, og statlig tilskudd til fiskerihavneutbygging. Det vil særlig bli fokus på:

• – Næringsklynger (sammensatt næringsaktivitet/ bedrifter i tilknytning til havnen).

• – Kommunenes utviklingsplaner (kommunedelplaner, arealplaner, etc.).

• – Midlene til fiskerihavner sees i sammenheng med offentlig finansiering av prosjekter på landsiden.

• – Tiltak for å kunne få raskere gjennomføring og ferdigstilling av prosjekter, bl.a. ved å konsentrere de statlige midlene om færre prosjekter.

Teknologisk utvikling har ført til at nærhet til ressursene i dag betyr mindre for valg av lokalisering av marin virksomhet enn tidligere, mens andre lokaliseringsfaktorer øker sin relative betydning. Tilgang til kompetent arbeidskraft er en slik faktor.

Kapitaltilgang i såkorn-/venturefasen synes videre å være en flaskehals for utviklingen av nye næringsområder i marin sektor. En sunn og lønnsom sjømatnæring som opererer innenfor gode og forutsigbare rammebetingelser vil på sikt trekke til seg både den nødvendige kompetanse og kapital. Dette må være en sentral målsetting og premiss for vurdering av sektorens kapitalbehov. Innovasjon Norge har i 2004 analysert geografiske variasjoner i kapitalmarkedet. Rapporten fra Innovasjon Norge er sammenfallende med det inntrykk som aktører i næringen har formidlet. Private finansieringsinstitusjoner er avventende med å gå inn på nye områder, og flere vedlikeholder eksisterende kundeportefølje uten å etablere nye kundeforhold. De krever dessuten en høyere andel egenkapitalfinansiering enn for få år siden. Sentralisering av finansielle miljø skaper i tillegg større avstand mellom næringsaktørene og de finansielle aktørene, og reduserer bankenes muligheter for personlig kjennskap til aktører og næringen.

Komiteens merknader

Komiteen ser mange muligheter for Kyst-Norge. Men betydningen for sysselsetting og bosetting avhenger av viljen og evnen til å omdanne ideer og muligheter til lønnsom næringsvirksomhet. Derfor blir innsatsen for å støtte opp om nyskaping og næringsutvikling avgjørende for å gjøre muligheter til virkelighet.

Komiteen mener at både for næringsliv og privatpersoner vil tilgang på arbeidsplasser for begge kjønn, gode boliger, gode velferdstilbud, gode kommunikasjonsløsninger og et bredt spekter av servicetilbud være avgjørende for om stedet er attraktivt for lokalisering. Mange steder vil ikke kunne gi et så bredt og variert tilbud som ønskelig. Imidlertid vil det ofte være tilstrekkelig at bredden i tilbudet finnes i regionen. Utvikling av robuste arbeids-, bolig- og serviceregioner vil derfor kunne gi regionen som helhet større kraft.

Komiteen mener derfor at det må utvikles robuste regioner.

Komiteen viser til at avstandene er en betydelig ulempe for distriktene. Dette forsterkes ved at klimaet vinterstid ytterligere forverrer fremkommeligheten. Både for å bedre tilgjengeligheten og for å redusere kostnadene, er det derfor viktig å redusere avstandshindrene. Et godt transporttilbud er viktig for å sikre tilgangen til markedene og for å dekke næringslivets øvrige behov.

Komiteen ser det som svært viktig at det blir satt inn tiltak for å fjerne flaskehalser som hindrer fremkommeligheten på vegene, for eksempel utbedring av vegstrekninger med lav bæreevne eller stor rasfare.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at utbyggingen av stamvegnettet må prioriteres slik at flaskehalser fjernes, og en får en gjennomgående stamvegstandard. Det er også viktig at det raskt skjer utbedringer av fylkesveger i distrikter hvor det er dårlig bæreevne og standard, slik at ikke transportproblemer skaper unødige hindringer og kostnader for næringslivet i distriktene. Her må staten bidra på en måte som sikrer verdiskaping og bosetting i alle deler av landet.

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 24 (2003-2004), Innst. S. nr. 240 (2003-2004) - Nasjonal transportplan 2006-2015 og at problemstillinger rundt samferdselsspørsmål belyses der. Komiteen viser til at partienes standpunkter er nøye redegjort for i den innstillingen.

Komiteen er enig i at effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskaping og bosetting langs kysten. Videre ser komiteen det som avgjørende med gode logistikk- og transportløsninger for å kunne utnytte det fortrinn som ligger i tilgangen til ferskt fiskeråstoff. Gode fiskerihavner er en forutsetning for landing av fisk. Lokale havner vil også være avgjørende for utvikling av havbruk.

Komiteen mener at elektronisk kommunikasjon gir muligheter for å fjerne vesentlige deler av avstandsulempene i kystdistriktene og andre deler av Distrikts-Norge.

Dette forutsetter imidlertid etter komiteens mening at næringslivet i distriktene må sikres tilgang til telenett med høy hastighet. Og det forutsetter at den nye teknologien brukes bevisst til å skape utvikling i distriktene.

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 49 (2002-2003), Innst. S. nr. 133 (2003-2004) - Breiband for kunnskap og vekst. Komiteen viser til at partienes standpunkter er nøye redegjort for i den innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at tradisjonelt har det i mange kystsamfunn vært et sterkt initiativ og en evne til å etablere nye bedrifter. Fremveksten av norsk havbruksnæring er et godt eksempel på hvordan privat initiativ har utviklet sterke bedrifter og næringer. Disse medlemmer vil fremheve at det også i tiden fremover vil være behov for at nye ideer blir omdannet til forretningsmessige løsninger. For å skape sterke og robuste kystsamfunn er det viktig at myndighetene fokuserer på å gi rammevilkår som skaper grunnlag for lønnsomme bedrifter. Disse medlemmer mener dette gjøres ved at marine næringer i større grad gis rammevilkår på linje med ordinære næringer og at det skilles mellom nærings- og distriktspolitikk.

Disse medlemmer er opptatt av at kystsamfunnene skal ha en god infrastruktur. For næringslivet er det viktig å utvikle god infrastruktur for å styrke transporten, men det er også viktig at det investeres i elektronisk kommunikasjon og i gode fiskerihavner i tilknytning til fiskeindustrien. Disse medlemmer mener derfor det må satses betydelig sterkere på å forbedre veistandarden og på å sikre gode veiløsninger. For mange av de bedriftene som er lokalisert til kysten er det reelt sett ingen alternativer til biltransport.