Sammendrag

Norge er en av verdens største eksportører av sjømat. Norske eksportører selger årlig mer enn 2 000 ulike marine produkter som eksporteres til mer enn 150 land hvert år. Forbrukertrender på verdensmarkedet med vekt på sunn og bærekraftig produksjon går i Norges favør. Etterspørselen etter sjømat er økende, og potensialet er stort.

Fremveksten av sterke multinasjonale supermarkedkjeder og effektive internasjonale leverandører har i løpet av få år skapt en ny konkurranse­arena. Dagens internasjonale sjømatmarked bærer preg av å være kjøpers marked. De relativt få kjøperne har omfattende og tydelige krav til leverandører og muligheter til å velge blant store og små leverandører i en rekke land. Leveran­dører som ønsker å være med i denne konkurransen må kunne tilpasse seg disse kravene.

I forhold til supermarkedkjedene i de store industrilandene er de norske sjømateksportørene små. Tilsvarende er norske produsenter også relativt små sammenlignet med sjømatprodusenter i andre land. Det er i dag over 550 foredlingsbedrifter og mer enn 500 aktive eksportører av fisk i Norge. Eksporten, og mye av virksomheten for øvrig, domineres imidlertid av en håndfull selskaper som i norsk marin sammenheng fremstår som store, men som er små i internasjonal sammenheng. Den tradisjonelle omsetningsformen for fisk har vært omsetning i spotmarkedet. I dette markedet er som regel priskonkurranse det viktigste konkurranseparameteret. Langsiktig kontraktssalg stiller andre krav enn spotomsetning når det gjelder markedskontakt og markedsforståelse.

Kjedene ser det som viktig med en jevnlig lansering av nye produkter for å opprettholde og skape interesse og helst øke den totale omsetningen. Dette krever betydelige ressurser fra leverandørenes side i form av utvik­lingskostnader samt kostnader til dokumentasjon og lanseringskampanjer. Bredde i produktsammensetningen og sikkerhet i leveransene også utenfor sesongen foretrekkes ofte av de større matvarekjedene. Tilleggsinformasjon som f.eks. miljømerking, kvalitets-standarder, merking av fangstdato og fangstfelt o.l. kan utgjøre konkurransefortrinn. Det avgjørende for supermarkedene er ofte hvor stor fortjenestemargin det er mulig å oppnå per hyllemeter. Selv om størrelse og volum i slike sammenhenger vil kunne spille en mindre rolle, vil det likevel ofte være slik at de internasjonale matvarekjedene foretrekker å forholde seg til få, store leverandører som kan tilby både volum og et bredt produktsortiment.

De problemstillinger og trender som er beskrevet ovenfor gjelder i like stor grad for det norske markedet. Sjømatprodusentene klarer ikke i tilstrekkelig grad å tilfredsstille kjedenes behov med hensyn til leveringssikkerhet og produktsortiment etc.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Norge ligger tett opptil verdens mest produktive havområder. Det gir helt unike muligheter for å bringe på land sjømat av høy kvalitet. Samtidig har vi en lang kystlinje med rene havområder som egner seg for havbruk.

Komiteen mener at Norge har et unikt fortrinn ved sin nærhet til ferskt råstoff av høy kvalitet, og at norsk fiskerinæring av den grunn må utvikle en strategi som bygger på det fortrinnet vi her er i besittelse av.

Komiteen mener videre at Norge må sikte mot å være verdens fremste leverandør av høykvalitets fiskeprodukter. Førsteklasses ferskt råstoff kan både være grunnlag for ferske foredlede produkter, for tradisjonelle produkter som tørrfisk og klippfisk, og for foredlede produkter som fryses etter bearbeidelse. En slik strategi forutsetter imidlertid nødvendige grep. For det første at leveransene av ferskt råstoff må ha prioritet. For det andre at vi sikrer nivået på kvaliteten ved at det innføres en sertifiseringsordning for selskaper som vil levere under felles norsk markedsprofil. De ulike delene av næringen må i langt større grad sees i sammenheng. Aktiviteten i flåten må endres slik at en jevner ut svingningene i ressursgrunnlaget. Hensynet til kvalitet og markedsmuligheter må tillegges vekt i reguleringen av fisket. Fokus må flyttes til hvordan vi kan styrke vår konkurranseevne i det internasjonale marked og få størst mulig utbytte av hver kilo fisk. Både for å kunne utnytte fortrinnet ved tilgang på ferskt råstoff og for å få bedre utnyttelse av kapasiteten i fiskeindustrien, er det behov for å jevne ut svingningene i leveransene.

Komiteen ser et behov for ytterligere å styrke forsk­ningen på områder som markedskunnskap, markedsrettet produktutvikling, oppdrett av nye arter og marin bioteknologi. Komiteen viser ellers til Regjeringens målsetninger gjennom St.meld. nr. 20 (2004-2005) - Vilje til forskning hvor disse områdene er omtalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at næringen gis rammevilkår som er forutsigbare og markedsfokusert, noe som forutsetter et skille mellom fiskeri- og distriktspolitikk. Forutsigbarhet med hensyn til prising, kvantum og timing er viktig for å sikre en positiv og markedsrettet utvikling i næringen.

Disse medlemmer støtter derfor Regjeringen i at det bør opprettes en frivillig merkeordning for å sikre at kvaliteten på norsk sjømat har et høyt nivå. En slik ordning vil medføre at de bedrifter som slutter seg til ordningen vil kunne operere under en felles norsk markedsprofil, og derigjennom være et tiltak som bidrar til å styrke kvalitetsfokuset i næringen. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av at det fokuseres på hvordan reguleringer og høstingsstrategier kan bli mer markedsrettede.