13. Andre tiltak og saker
De nasjonale reguleringene av fiskeriene er et resultat av en prosess med kvoteforhandlinger med andre land, anbefalinger fra Reguleringsrådet og Fiskeridirektoratet, innspill fra ulike organisasjoner, samt politiske føringer. Bestemmelser om fordelingen av kvoter på norske fiskere og gjennomføringen av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag; reguleringsforskrifter.
Behandlingen i Reguleringsrådet erstatter den ordinære offentlige høringen av forskriftene. Saksdokumentene til Reguleringsrådets møter legges ut på Fiskeridirektoratets nettsider og er offentlig tilgjengelige. Alle interesserte har dermed også muligheten til å kommentere direktoratets reguleringsforslag. For å ivareta regionalpolitiske hensyn har Regjeringen høsten 2004 utvidet rådet med en representant for fylkeskommunene. Dette er en oppfølging av det økte engasjement fylkeskommunene har utvist som aktør innenfor fiskeripolitikken. Dette kommer også til uttrykk ved at fylkeskommunene fra 2003 har vært inkludert i den norske delegasjonen til møtene i Den norsk-russiske fiskerikommisjon. Regjeringen tar sikte på at reguleringsrådet skal videreføres som høringsorgan.
Det er bred enighet om behovet for å redusere antall fiskefartøy, og det er således ikke en farbar vei å fordele kvotegrunnlaget på enda flere aktører ved å ta kvoter fra fellesskapet til rekrutteringsformål.
Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene disponerer midler som benyttes til finansiering av fiskeriaktivitet. Bruken av disse midlene skal være i tråd med de overordnede fiskeripolitiske retningslinjene. Ved å prioritere rekruttering i disse retningslinjene vil Regjeringen oppfordre fylkeskommunen til sterkere å prioritere rekruttering innenfor gjeldende rammer til finansiering av fiskefartøy.
Regjeringen la i skipsfartsmeldingen frem sitt syn på fiskeflåtens rammebetingelser i forhold til skipsfarten:
"Den norske fiskeflåten virker i et marked der de har fått eksklusiv adgang til å fiske på nasjonale ressurser, og har således et beskyttet næringsgrunnlag. Skipsfarten opererer i et åpent, globalt marked med stor internasjonal konkurranse. Det er derfor vesentlig forskjell i disse rammebetingelser.
Internasjonalt regelverk legger på samme måte som i Norge til grunn at dette er separate næringer. EUs retningslinjer for statsstøtte er spesielle med hensyn til støtte til verfts- og skipsfartsnæringen. I EØS-avtalen er det åpnet for særlige støtteordninger for skipsfartsnæringen. Fiskefartøyer er eksplisitt utelukket fra støtteordningene i retningslinjene for ordningene. (…)"
Det er således ikke aktuell politikk å etablere like skatte- og avgiftsordninger eller tilskuddsordninger for fiskeflåten som i skipsfarten. Dette gjelder blant annet tilskuddsordningene for sjøfolk, rederiskatt og regelverket for proviantering.
I vedtak i Stortinget 8. desember 1999 ble Regjeringen bedt om å drøfte prinsipielle og økonomiske konsekvenser av et forslag om at akvakulturnæringen behandles likt med husdyrnæringen med hensyn til erstatning etter pålegg om destruksjon som følge av påvist gruppe A-sykdom, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
En erstatningsordning som gir reell kompensasjon kan være en viktig faktor for å kunne bekjempe alvorlige smittsomme fiskesykdommer. Den vil sannsynligvis ha små handelspolitiske og handelsøkonomiske konsekvenser. På grunn av de store driftsenhetene i akvakultur blir den likevel uforholdmessig kostbar. De administrative lettelsene for det offentlige pga. bedret omdømme ved sykdomsbekjempelse kan ikke veie opp disse kostnadene. Risikoen for økonomiske tap for næringsutøvere ved sykdom må anses som en del av risikoen som er forbundet med all kommersiell virksomhet. Det er ikke rimelig at næringen skal kompenseres for iverksatte offentlige tiltak som den er tjent med at blir gjennomført. Etter en samlet vurdering av argumenter for og mot en erstatningsordning, har Regjeringen derfor kommet til at det ikke bør innføres en offentlig erstatningsordning ved offentlig pålegg om avliving av fisk.
Regjeringen vil på det nåværende tidspunkt ikke foreslå å endre fiskernes skatte- og trygdemessige status.
Komiteen mener det er viktig med rekrutteringskvoteordning slik at unge yrkesutøvere kan få prøve seg som fiskere i egen båt.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at fiskernes skatte- og trygdemessige status ble behandlet av Stortinget på bakgrunn av Dokument nr. 8:57 (2001-2002). I Innst. S. nr. 163 (2001-2002) framkom følgende enstemmige vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til endringer i regelverket for folketrygden slik at det sosiale sikkerhetsnettet som folketrygden representerer, organiseres og finansieres på samme måte for fiskere og fangstfolk som for andre arbeidstakere. Dette utredningsarbeidet sees i sammenheng med den utredningen som er satt i gang angående pensjonsordning for fiskere".
Flertallet kan ikke se at dette er foretatt slik Stortinget forutsatte i sitt vedtak, og ber derfor om at saken utredes og forelegges Stortinget i egnet form.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til meldingen der Regjeringen tar opp spørsmålet om fiskeres og fangstfolks sosiale rettigheter. Disse medlemmer har registrert at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 ble uttalt at en ville komme tilbake til dette spørsmålet i denne meldingen.
"Det er vurdert om regelverket for folketrygden skal endres slik at det sosiale sikkerhetsnettet som folketrygden representerer, skal organiseres og finansieres på samme måte for fiskere og fangsfolk, som for andre arbeidstakere."
(St.meld. nr. 19 (2004-2005)).
Videre heter det:
"Konsekvensene av en omlegging av skatt, folketrygdavgift og trygd for fiskere er så langt som mulig vurdert i sammenheng. Det grunnleggende tema har vært virkningene av at de vanlige regler som gjelder for arbeidsgivere, næringsdrivende og lønnstakere, også blir gjort gjeldende for denne næringen. Til sammen utgjør dette et svært komplekst saksområde. De indirekte virkninger av en omlegging vil være betydelige, og vil bety både fordeler og ulemper for fiskerne. Regjeringen vil på det nåværende tidspunkt ikke foreslå å endre fiskernes skatte- og trygdemessige status."
Disse medlemmer støtter Regjeringens vurderinger med den begrunnelse som er gitt i meldingen.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at Regjeringa sitt fokus på å redusere talet på fiskarar, ikkje er sameineleg med å innføre ei ordning med rekrutteringskvotar for ungdom som vil etablere seg i fiskerinæringa. Dette fleirtalet er av den oppfatning at rekruttering til fiskerinæringa først og fremst er ei utfordring på grunn av omsetjinga av fiskerettar. Rekrutteringskvotar vil kunne vere eit verkemiddel for å gjere inngangen til fiskerinæringa lettare.
Dette fleirtalet var mot oppseiinga av Hovedavtalen for fiskeria. Sjølv om enkelte av verkemidla er vidareført som løyvingar over statsbudsjettet, meiner fleirtalet at dei offentlege bidraga til næringstiltak i fiskeria er altfor beskjedne. Føringstilskott og lineegningstilskott er gode og målretta tiltak som har mykje å seie der dei blir brukt. Dette fleirtalet meiner det er spesielt viktig med tiltak som er med å halde oppe eit system med desentraliserte mottaksstasjonar for den minste flåten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:30 (2004-2005) og Innst S. nr. 120 (2004-2005) der det ble varslet at disse forslag ville bli sett i sammenheng med behandlinga av St.meld. nr. 19 (2004-2005).
Disse medlemmer kan ikke se at den økonomiske situasjonen i fiskeindustrien har endret seg vesentlig siden den gang, og finner derfor grunn til å fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere et kapitalfond som skal bidra til langsiktig omstilling av fiskeindustrien for å skape varige arbeidsplasser og fremme verdiskaping i næringa."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike skatteincentiver som kan stimulere aktørene i næringa til å inngå avtaler om jevnere råstoffleveranser."