11. Samspill mellom forskjellige interesser i hav og kystsonen
Aktørene i kystsonen er mange, og interessene kan være motstridende. Tilgang på areal til næringsutvikling kan stedvis bli en knapphetsfaktor. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for en arealbruk som gjennom samordning med andre sektorinteresser skaper minst mulig konflikter og som samtidig gir et godt grunnlag for marin næringsutvikling.
Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av å bidra til en positiv utvikling for reiselivsnæringen langs kysten. Når departementet avhender fyr-stasjoner, skal det legges til rette for at disse kan nyttes til beste for kystkultur og reiseliv. På grunn av omstruktureringer i fiskerinæringen, er det ikke lenger aktiv fiskerivirksomhet i alle fiskerihavnene. Slike fiskerihavner kan derfor benyttes til andre formål som kan bidra til ny næringsaktivitet i kystsamfunnene, herunder tilrettelegging for økt turisme.
Regjeringens målsetting er at kystkulturen tas i bruk som en ressurs for næringsutvikling, og at turist- og fritidsfiske utvikles til et viktig bidrag til reiselivsnæringen.
Planlegging i kystsonen er fortsatt i en utviklingsfase. Dagens lovverk gir ikke alltid det nødvendige hjemmelsgrunnlag til å kunne regulere alle kryssende interesser som gjør seg gjeldende, og er heller ikke alltid egnet til dette. Det er viktig i utviklingen fremover at vi får til en helhetlig forvaltning på dette området. Kunnskap om de ulike interessene er i denne sammenheng viktig.
Langsiktig og forutsigbar tilgang til egnede kystarealer innenfor en ramme som også ivaretar andre viktige samfunnshensyn, er en grunnleggende forutsetning for videre vekst i havbruksnæringen. Kommunenes og regionenes engasjement i å legge til rette for havbruksnæringen i sin planlegging vil her være avgjørende.
I behandlingen av Innst. O. nr. 123 (2000-2001) ba Stortinget regjeringen om å utrede grunnlaget for å innføre arealavgift for havbruksnæringen. En slik avgift vil kunne svekke konkurranseevnen til norsk havbruksnæring. På bakgrunn av dette er det viktig at dette virkemiddelet utredes nærmere før eventuell innføring vurderes.
Kunnskap om havbunnen, leveområdene og organismene som lever der er viktig både for å kunne foreta gode avveininger mellom ulike interesser og for å kunne vurdere mulighetene for fremtidig bioprospektering. Arbeidet med det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold ledes av Miljøverndepartementet. Programmet er organisert i en rekke arbeidsgrupper, hvor arbeidsgruppen for kyst og hav er særlig relevant for marin næringsutvikling. Hittil har arbeidsgruppen prioritert å legge til rette for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold i de nære kyst- og fjordområdene. Målsettingen er å utvikle en startpakke for kommunene som ledd i å få kartlagt kystsonen.
Den forventede veksten i fiskeri- og havbruksnæringen vil øke konkurransen om arealer, både mellom bruk og vern og mellom de ulike brukergruppene i kystsonen. Informasjon knyttet til kart har vist seg å være et effektivt verktøy både for å samordne informasjon fra mange kilder og for å illustrere ulike interessers arealbruk og -behov. Slik kartbasert informasjon vil gjøre det enklere for både myndigheter og næringsaktører å skaffe seg oversikt over arealbruk i et område. GIS vil være et viktig verktøy for videre næringsutvikling.
Komiteen er enig i at det er viktig at kommunene og fylkene legger opp til et nært samarbeid med ulike sektormyndigheter og andre relevante aktører, og bruker arealplanprosessene til å samordne og prioritere mellom kryssende interesser.
Komiteen viser i den sammenheng til det omfattende arbeidet som er foretatt i Astafjordområdet i Troms hvor seks kommuner i samarbeid med næringa, fylkeskommunen, veterinærmyndigheter, fiskeridirektoratet og fylkesmannen m.fl. har gjennomført en omfattende prosess med å samordne og prioritere mellom kryssende interesser og for å se arealene i sammenheng mellom kommunene. Erfaringene fra dette samarbeidet kan med fordel overføres til andre.
Komiteen mener at det er svært viktig at slik omfattende planlegging og tilrettelegging foretas for derigjennom å legge til rette for økt verdiskaping og for å forhindre konflikter med andre interesser.