Til Stortinget

Sammendrag

I denne proposisjonen orienteres det om arbeidet fram mot ny avtale med Den norske veterinærforening (DNV) om klinisk veterinærvakt som ble undertegnet 4. februar 2005, og de økonomiske og administrative konsekvensene av denne avtalen. Det gis også en orientering om at arbeid vil bli satt i gang med sikte på å overføre ansvaret for tiltak både knyttet til den generelle veterinærdekningen og de kliniske vaktordningene til kommunene.

Dyrehelsepersonelloven tilplikter staten å organisere en klinisk veterinærvakt. Som hovedregel skal det etableres en avtale med yrkesorganisasjonen om organisering av vakten og betaling for vaktdeltakelse. Det har de siste årene vist seg vanskelig å komme fram til en omforent vaktavtale mellom staten og DNV. Dette både ut fra tolkninger av rammevilkårene i loven og hensynet til en akseptabel budsjettramme. DNV hadde sagt opp tidligere vaktavtale med virkning fra 1. januar 2005. Det lyktes ikke å etablere et omforent forhandlingsgrunnlag før 10. januar 2005.

Hovedpunktene i forhandlingsgrunnlaget var at forhandlingene skulle baseres på:

• – Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.

• Protokoll etter forhandlinger mellom staten og Den norske veterinærforening om klinisk veterinærvakt av 30. januar 2002.

• – Rapport og konklusjoner fra partssammensatt gruppe av oktober 2002.

Forhandlingene var preget av betydelig avstand mellom partene. DNVs første krav i forhandlingene lå mer enn 140 pst. (86,3 mill. kroner) over rammen til vaktordningen i Stortingets budsjettvedtak for 2005, mens et revidert krav fremsatt under forhandlingene lå drøyt 90 pst. over budsjettrammen. LMD la innledningsvis fram et tilbud som lå drøyt 5 pst. (3 mill. kroner) over rammen i budsjettvedtaket. Ved avslutningen av forhandlingene fremsatte LMD et siste og endelig tilbud som innebar en økning på 18,6 pst. (11 mill. kroner) i forhold til vedtatt budsjettramme. DNV avviste dette tilbudet på siste forhandlingsmøte 25. januar 2005, men meldte 4. februar 2005 at de aksepterte tilbudet. Ny vaktavtale med DNV ble inngått samme dag med forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak. Samlet sett innebærer Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2005 og den inngåtte avtalen at rammen for klinisk veterinærvakt fra 2004 økes med 13,17 mill. kroner på årsbasis, eller 23 pst.

Det er enighet mellom LMD og DNV om at det skal innføres differensiert vaktgodtgjøring mellom vaktområder som har henholdsvis stor arbeidsbelastning og mindre arbeidsbelastning. Prinsippene for differensiert vaktgodtgjøring er det enighet om skal følge vanlige prinsipper for sammenlignbare vakter.

Forholdet til legevaktordningene var sentralt i forhandlingene. En partssammensatt gruppe hadde i 2002 ansett det rimelig å ta utgangspunkt i vaktgodtgjøringen i legevaktavtalen når godtgjøring for klinisk veterinærvakt skal fastsettes. Den inngåtte avtalen med DNV innebærer at all vaktdeltakelse i 2005 vil bli godtgjort etter en felles, vektet sats som ut fra registrert tidsbruk nominelt ligger 15 pst. høyere enn i den kommunale legevaktordningen. Det er enighet mellom partene om at vaktgodtgjøringen på sikt skal differensieres ut fra tidsbruk - slik det også gjøres i legevaktordningen.

Avtalen med DNV innebærer en videreføring av 161 vaktområder for klinisk veterinærvakt. I tillegg videreføres ordningen med styrket bemanning i en del områder (sesongtillegg) i perioder med stort behov for akutt veterinærhjelp. LMD vil på grunnlag av avtalens bestemmelse foreta en tilpasning av bemanningen i områder der dette er kommunikasjonsmessig akseptabelt, slik at en veterinær har vakt i mer enn ett vaktområde om nettene, kveldene, i helgene og høytidsdager. LMD vil nøye følge erfaringene med den nye vaktbemanningen og vil komme tilbake til Stortinget etter at den nye inndelingen har virket en tid.

Avtalen har vært på rådgivende uravstemning blant DNVs medlemmer. Over 90 pst. av de som avga stemme, sa ja til avtalen.

Protokoll fra møtet 10. januar 2005 der forhandlingsgrunnlaget ble etablert, LMDs tilbud i forhandlingene, DNVs opprinnelige og reviderte krav under forhandlingene, samt LMDs sluttskisse til løsning følger proposisjonen som ikke trykt vedlegg. Avtale med DNV av 4. februar 2005 om organisering av og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt følger proposisjonen som trykt vedlegg.

I tillegg til den kliniske veterinærvakten er det med utgangspunkt i egen avtale med DNV av 20. juni 2002 etablert en spesialvakt som skal medvirke til at syke og skadde smådyr kan skaffes kompetent hjelp utenom ordinær arbeidstid. Det er 13 spesialvakter fordelt over hele landet.

I avtalen som ble inngått med DNV 4. februar 2005, er det i tillegg enighet om å utrede en spesialvakt for hest.

På grunn av manglende vaktavtale med DNV unnlot de fleste veterinærene å delta i vaktordningen i perioden 1. -10. januar 2005 og fra 25. januar til vaktavtalen ble undertegnet 4. februar 2005. Mange dyreeiere opplevde problemer med å få tak i veterinær utenfor ordinær arbeidstid. For å begrense den økonomiske skadevirkningen for dyreeiere, ble det etablert en erstatningsordning. LMD presiserte Mattilsynets rolle som tilsynsorgan overfor veterinærene og påla tilsynet daglig rapportering av konsekvensene av manglende vaktavtale fra og med 25. januar 2005.

Den inngåtte vaktavtalen med DNV har en beregnet helårsvirkning på 69,88 mill. kroner. Avtalen er inngått med forbehold om nødvendige budsjettvedtak i Stortinget. For 2005 vil bevilgningsbehovet til klinisk veterinærvakt være 66,88 mill. kroner. I tillegg kommer 10 mill. kroner til oppfølging av avtale om spesialvakt for kjæledyr. Samlet bevilgningsbehov på kap. 1115 post 70 blir dermed 76,88 mill. kroner som er om lag 8 mill. kroner mer enn saldert budsjett 2005. Merkostnaden foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon av Mattilsynets driftsbudsjett. En reduksjon på 8 mill. kroner tilsvarer 0,7 pst. av driftsbudsjettet og forutsettes å kunne gjennomføres med begrensede konsekvenser for aktivitetsnivået.

Tidligere vaktavtale med DNV var basert på at det normalt var veterinærene selv som skulle bli enige om, og sette opp en vaktliste minst en måned i forveien. I den nye vaktavtalen er det lagt opp til at det er Mattilsynet som skal sette opp vaktlistene. Tilpasning av vaktbemanningen gjennom døgnet/vaktperioden vil gjøre administrasjonen av vaktordningene noe mer ressurskrevende, både når det gjelder oppsett av vaktlister og beregning av godtgjøring til den enkelte deltaker.

LMDs brev til DNV av 25. februar 2005 med forslag til vaktinndeling, DNVs svarbrev av 8. mars 2005, LMDs forslag til inndeling samt fastsatt inndeling av vaktområder og bemanning følger proposisjonen som ikke trykt vedlegg.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til den framlagte proposisjonen og utrykt vedlegg fra Landbruks- og matdepartementet datert 11. mars 2005.

Komiteen vil innledningsvis vise til betydningen av en velfungerende veterinærvakt i hele landet. Den kliniske veterinærvakten er samfunnets sikkerhetsnett for å sikre at det er tilgang på veterinærtjenester. For bønder er det helt grunnleggende at dyr kan få behandling innen rimelig tid og dermed unngå unødvendig lidelse.

Komiteen viser til at Norge er et land med store geografiske avstander. Det er også stor variasjon i dyretettheten. Derfor er det viktig at også vaktområdene er godt tilpasset de lokale geografiske avstandene og dyretettheten innen det aktuelle vaktområdet.

Komiteen er tilfreds med at det nå er inngått en avtale mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Den norske veterinærforening (DNV) om klinisk veterinærvakt.

Komiteen har merket seg at forhandlingene om klinisk veterinærvakt for 2005 mellom staten v/Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Den norske veterinærforening (DNV), brøt sammen i mars 2004. I juni sa DNV opp avtalen om veterinærvakt for 2005 med virkning fra 1. januar 2005. Likevel kom det ikke til forhandlinger mellom partene igjen før i januar 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er på denne bakgrunn av den oppfatning at begge parter kunne bidratt til å finne en løsning på et tidligere tidspunkt. Dermed kunne kanskje også periodene i januar og februar 2005 uten veterinærvakt på kveld/natt og helgetid vært unngått.

Komiteen viser til at avtale om klinisk veterinærvakt for 2005 ble undertegnet 4. februar 2005. Komiteen har også merket seg at 91 pst. av DNVs medlemmer i en uravstemning har sagt ja til avtalen.

Departementet gjør i proposisjonen greie for de økonomiske konsekvensene av avtalen, som innebærer behov for en økt bevilgning på kap. 1115 post 70 med 8 mill. kroner for inneværende år. Helårsvirkningen av den nye avtalen om veterinærvakt er på 11 mill. kroner. Etter komiteens oppfatning synes dette å være en avtale som gir en god økonomisk uttelling for veterinærene.

Komiteen har utover dette ingen merknader til den fremforhandlede avtalen og behovet for ekstrabevilgning på kap. 1115 post 70.

Komiteen viser videre til at departementet i proposisjonen foreslår å dekke inn behovet for økte bevilgninger til kap. 1115 post 70 med å redusere driftsbudsjettet til Mattilsynet med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til brev fra Mattilsynet av 7. april 2005 (vedlagt) til LMD der de foreslåtte kuttene omtales i harde ordelag:

"De kuttene vi har foretatt, vurderes så langt å være på grensen av det forsvarlige i forhold til de oppgavene vi er satt til å utføre. Kuttene vil gi oss dårligere oversikt over tilstanden innen forvaltningsområdet, og kan på enkelte områder bli oppfattet å være i konflikt med internasjonale forpliktelser".

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet i dag utfører en rekke sentrale funksjoner. Disse medlemmer mener at det er galt å kutte i organisasjonens driftsbudsjett for å dekke inn merbehovet som har oppstått i forbindelse med den nye avtale om klinisk veterinærvakt. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en alternativ inndekning av kostnadsøkningen i tilknytning til den inngåtte avtale.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader til departementets forslag om å dekke inn behovet for økte bevilgninger til kap. 1115 post 70 med å redusere driftsbudsjettet til Mattilsynet. Dette flertallet vil likevel peke på at det er gjort kjent med at Mattilsynet har en anstrengt budsjettsituasjon og ber departementet orientere Stortinget nærmere om dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Et tredje flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det både fra statsråd Sponheims og fra DNVs side er bekreftet at forslaget til ny inndeling av vaktområder ikke er en del av den framforhandlede avtalen om klinisk veterinærvakt for 2005.

Dette flertallet har fra flere kanter av landet merket seg godt begrunnede innsigelser på ny inndeling av vaktområder og bemanning i perioder med redusert bemanning. Dels er det vist til at de geografiske avstandene fra ytterpunktene i enkelte av de nye vaktområdene er blir svært lange og dels påpekes det den store konsentrasjonen husdyrhold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig at fremtidige avtaler om veterinærvakt også skal regulere den konkrete bemanningen i vaktområdene. Disse medlemmer mener det fremstår som naturlig at avtalen med yrkesorganisasjonen i samsvar med bestemmelsene i dyrehelsepersonelloven § 26 trekker opp de prinsipielle rammene for organisering av ordningen, samt rettigheter, plikter og godtgjøring for veterinærene som deltar. Den konkrete bemanningen på ulike tidspunkter bør bestemmes av Mattilsynet/departementet som oppdragsgiver, ut fra en vurdering av behovene. Dette for å gi større fleksibilitet og mulighet for lokale tilpasninger enn det en får når også disse forholdene er regulert i en sentral avtale.

Komiteen har merket seg at det i avtalen mellom LMD og DNV er enighet om at det i perioden natt, hverdag kl. 24-08 og i perioden lørdag og søndag, kvelds- og nattestid kl. 24-08 og kl. 16-24 er en veterinær som dekker to vaktområder, unntatt i minst 35 vaktområder, der reisemuligheter/avstand begrenser muligheten for en veterinær til forsvarlig å kunne dekke to vaktområder. Komiteen har videre merket seg at her skal det være en veterinær på vakt i hvert vaktområde i samtlige vaktperioder og at det er Mattilsynet som skal fastsette hvilke områder dette konkret skal gjelde.

Komiteen har etter at proposisjonen ble lagt frem, mottatt fra mange kanter av landet velbegrunnede innsigelser på ny inndeling av vaktområder i denne perioden. Komiteen har merket seg at innsigelsene går på at enkelte sammenslåtte områder er for store og at de ikke lar seg betjene på en forsvarlig måte, verken med hensyn til dyrevelferd og dyrehelse eller med hensyn til den veterinær som skal betjene området.

Komiteen vil peke på at de sterke reaksjonene som har kommet på den inndelingen som er foreslått fra LMD, medfører at en bør se på inndelingen en gang til.

Komiteen vil derfor anmode partene om å vurdere snarlige endringer i inndelingen innenfor den fastsatte økonomiske rammen som lå til grunn for den vedtatte avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst. O. nr. 119 (2000-2001) der komiteen uttaler at en ordning med vaktdistrikt skal bedre tilbudet til brukerne. En forsvarlig responstid skal ivaretas og det skal tas hensyn til kostnadene til dyreeiere. Det ble i behandlingen av de nye vaktområdene forutsatt at ordningen skulle evalueres etter kort tid med tanke på organisering og økonomi. Resultatene av en slik evaluering skulle meddeles komiteen. Flertallet kan ikke se at så har skjedd.

Flertallet mener det er god grunn til å evaluere områdene i vaktordningen og at denne evalueringen burde ha skjedd før LMD nå fastsatte nye inndelinger av vaktområdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det bør legges vekt på at ressursene blir fordelt slik at vaktordningen fungerer godt i områder som gir et svakt næringsgrunnlag for veterinærtjenester, og dermed har få veterinærer som driver klinisk tjenesteyting som næring.

Komiteen vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen utgangen av oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen."

Det offentliges ansvar

Komiteen har merket seg at det har oppstått usikkerhet omkring statens ansvar i forbindelse med veterinærvaktordningen. Komiteen viser i den forbindelse til behandling av St.prp. nr. 54 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 235, samt Ot.prp. nr. 52 (2000-2001), jf. Innst. O. nr. 119 (2000-2001), hvor dette ble utfyllende drøftet, og hvor en enstemmig komité var enig i prinsippet om at staten har et overordnet ansvar for at alle deler av landet har et forsvarlig tilbud på offentlige og private veterinære tjenester til alle døgnets tider. Statens ansvar for vaktordningen er også omtalt i den fremlagte proposisjonen.

Komiteen viser i denne forbindelse til at en enstemmig komité tok følgende tillegg inn i § 1, Lovens formål:

"Staten har det overordnede ansvar for å sikre en landsdekkende dyrehelsetjeneste."

Komiteen vil understreke at dette prinsipp skal legges til grunn også i framtiden.

Komiteen har fått signaler om at det er muligheter for en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Komiteen mener at de samlede ressurser til klinisk vakt og forvaltningsvakt bør ses i sammenheng, og foreslår at en vurdering av dette forholdet inkluderes i mandatet til utvalget.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I og II fremmes av en samlet komité.

Komiteenhar for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen.

Vedlegg: Brev fra Mattilsynet v/adm.dir. Joakim Lystad,til Landbruks- og matdepartementet, datert 7. april 2005

Statsbudsjettet 2005 - konsekvenser av budsjettkutt

Regjeringen har gjennom St.prp. nr. 47 foreslått at Mattilsynets budsjett for 2005 skal reduseres med 8 mill kroner for å finansiere økte kostnader til klinisk veterinærvakt. Mattilsynet har ikke fått anledning til å redegjøre for de konsekvensene et slikt kutt vil få for organisasjonen. Isolert sett er kuttet av begrenset størrelse, men det kommer i tillegg til det ordinære effektiviseringskuttet, de nye oppgaver vi er pålagt uten økt ressurstilgang, og det ekstra effektiviseringskuttet på 50 mill i budsjettet 2005. Ulike tilnærminger viser at vi mangler 60-70 mill kroner i forhold til å videreføre aktiviteten på 2004-nivå.

Mattilsynet er innforstått med at samordningen av de mange tilsynsfunksjoner i matproduksjonskjeden skal gi en effektiviseringsgevinst for samfunnet. Vi mener det gjennom fjorårets og årets budsjett er tatt ut en gevinst på om lag 10 %, og at det nå viser seg at uttaket skjer for raskt.

Vår budsjettmanko kan illustreres ved at den tilsvarer:

• – lønnen til ca 1 50 årsverk, eller

• – all husleiekostnad i hele tilsynet, eller

• – all vår reisekostnad og sum av hva vi har budsjettert til kjøp av forvaltningsstøtte, eller

• – summen av våre utgifter til løpende driftsmidler, kontorhold mv, og kostnader til analysekjøp

Mattilsynet er i en omstillingsfase hvor vi både skal desentralisere, omorganisere og effektivisere organisasjonen. Dette i en periode der de faglige utfordringene for øvrig står i kø. De bevilgede omstillingsmidlene er ikke tilstrekkelige i forhold til de omstillingsbehov og -kostnader organisasjonen har, og det er nødvendig å omprioritere allerede knappe driftsmidler til omstilling.

Det ser ut til at staten i denne situasjon tar ut effektiviseringsgevinsten av samordningen før investeringene og tilpasningene er ferdige, og vi er sikre på at dette samlet sett ikke er kostnadseffektivt.

Da forslaget til statsbudsjett ble fremmet i fjor høst, påla vi organisasjonen å gjennomføre kritiske vurderinger ved enhver ledighet i stillinger. Vi så et klart behov for nedbemanninger, og mente disse kunne gjøres ved naturlig avgang. Vi har ikke tilstrekkelige data for organisasjonen om vår naturlige "turnover", men det er grunn til å anta at vi har en meget lav "turnover" i distriktene, mens vi har en mer normal "turnover" i byene. Dette tilsier at nedbemanning gjennom naturlig avgang tar tid. Mattilsynet viser til kontaktmøtet 16. februar hvor vi orienterte om at vi mener det ikke er riktig å gå til oppsigelser i 2005 av hensyn til den organisatorisk uro et slikt tiltak vil føre til. Vi har også orientert internt om dette standpunkt. Eventuelle oppsigelser vil også knapt kunne ha noen innsparingseffekt i 2005.

Vår prosess med å fordele budsjettrammer til enhetene viser at vi har kommet i en situasjon hvor det har vært nødvendig å kutte til dels svært sterkt i rammene for kjerneoppgaver for tilsynet. Dette omfatter både det operative tilsynet, og ikke minst de "direktoratslignende" oppgaver. Vi har bedt våre enheter rapportere konkret om virkningene av budsjettkuttene slik at disse kan presenteres samlet i konsernmøtet den 13. april. I det følgende vil vi orientere nærmere om noen av de kutt som er gjennomført.

Gjennomførte kutt

Mattilsynet har hatt en grundig gjennomgang av virksomheten med sikte på å få til en mest mulig optimal fordeling av de disponible midlene i forhold til de overordnede mål og oppgaver. Vi har i den forbindelse vurdert det som avgjørende at tilsynspersonalet i det utøvende leddet skal kunne sikres et minimum av driftsmidler.

Av de viktigste budsjettkutt som følger av mankoen på 60-70 mill, nevnes følgende:

Lønnsbudsjettet underbudsjetteres med ca 4,5 % i forhold til nåværende bemanning. Vi forutsetter videre at sykefraværet (og tilhørende refusjon) blir på linje med fjoråret og at syke i stor grad ikke erstattes av vikarer.

Overvåkings- og kontrollprogrammene reduseres betydelig ved at programmer avvikles eller reduseres i omfang.

En lang rekke avtaler om tjenestekjøp forutsettes reforhandlet med sikte på å få til en innsparing på samlet minst 12 mill kroner for Mattilsynet (Husdyrregistreret, Debio, kjøp av forvaltningsstøtte mv.). Det er ikke gitt at innsparingsmålet nås.

Bevilgninger som i stor grad innebærer overføringer til andre reduseres eller strykes i den grad dette er mulig innenfor rammen av gitte styringssignaler. Eksempler: Barentssamarbeidet, midler til forbruker­orientering, midler til Matmerk for å informere om merkeordningen beskyttede betegnelser, kuttet OIE-konferansen om fiskehelse, mv.

Etablering av mikrobiologisk database og andre fagdatabaser

Informasjonsarbeid og deltagelse på fagmesser mv reduseres betydelig.

Rammen for omstilling i forhold til tidligere behovsvurderinger er redusert for 2005. Dette er delvis løst ved utsettelser og vil derfor medføre økte belastninger i 2006.

Oppsummert:

De kuttene vi har foretatt, vurderes så langt å være på grensen av det forsvarlige i forhold til de oppgavene vi er satt til å utføre. Kuttene vil gi oss dårligere oversikt over tilstanden innen forvaltningsområdet, og kan på enkelte områder bli oppfattet å være i konflikt med internasjonale forpliktelser. Vi må videre forvente kritikk for at Mattilsynet ikke tar tilstrekkelig hensyn til vanlige forbrukerne i en tid hvor både forbrukerorganisasjonene og media i stadig sterkere grad fokuserer på nettopp dette området. Vi kan gi en nærmere vurdering av omfang og konsekvenser av kuttene på konsernmøtet.

Mattilsynets organisasjonsstruktur er ny, men bør få tid til å prøves i en periode. Vi vurderer det likevel som nødvendig å utrede organisatoriske justeringer dersom den stramme budsjettrammen videreføres for kommende år.

Oslo, i næringskomiteen, den 12. mai 2005