Statsbudsjettet 2005 - konsekvenser av budsjettkutt

Regjeringen har gjennom St.prp. nr. 47 foreslått at Mattilsynets budsjett for 2005 skal reduseres med 8 mill kroner for å finansiere økte kostnader til klinisk veterinærvakt. Mattilsynet har ikke fått anledning til å redegjøre for de konsekvensene et slikt kutt vil få for organisasjonen. Isolert sett er kuttet av begrenset størrelse, men det kommer i tillegg til det ordinære effektiviseringskuttet, de nye oppgaver vi er pålagt uten økt ressurstilgang, og det ekstra effektiviseringskuttet på 50 mill i budsjettet 2005. Ulike tilnærminger viser at vi mangler 60-70 mill kroner i forhold til å videreføre aktiviteten på 2004-nivå.

Mattilsynet er innforstått med at samordningen av de mange tilsynsfunksjoner i matproduksjonskjeden skal gi en effektiviseringsgevinst for samfunnet. Vi mener det gjennom fjorårets og årets budsjett er tatt ut en gevinst på om lag 10 %, og at det nå viser seg at uttaket skjer for raskt.

Vår budsjettmanko kan illustreres ved at den tilsvarer:

• – lønnen til ca 1 50 årsverk, eller

• – all husleiekostnad i hele tilsynet, eller

• – all vår reisekostnad og sum av hva vi har budsjettert til kjøp av forvaltningsstøtte, eller

• – summen av våre utgifter til løpende driftsmidler, kontorhold mv, og kostnader til analysekjøp

Mattilsynet er i en omstillingsfase hvor vi både skal desentralisere, omorganisere og effektivisere organisasjonen. Dette i en periode der de faglige utfordringene for øvrig står i kø. De bevilgede omstillingsmidlene er ikke tilstrekkelige i forhold til de omstillingsbehov og -kostnader organisasjonen har, og det er nødvendig å omprioritere allerede knappe driftsmidler til omstilling.

Det ser ut til at staten i denne situasjon tar ut effektiviseringsgevinsten av samordningen før investeringene og tilpasningene er ferdige, og vi er sikre på at dette samlet sett ikke er kostnadseffektivt.

Da forslaget til statsbudsjett ble fremmet i fjor høst, påla vi organisasjonen å gjennomføre kritiske vurderinger ved enhver ledighet i stillinger. Vi så et klart behov for nedbemanninger, og mente disse kunne gjøres ved naturlig avgang. Vi har ikke tilstrekkelige data for organisasjonen om vår naturlige "turnover", men det er grunn til å anta at vi har en meget lav "turnover" i distriktene, mens vi har en mer normal "turnover" i byene. Dette tilsier at nedbemanning gjennom naturlig avgang tar tid. Mattilsynet viser til kontaktmøtet 16. februar hvor vi orienterte om at vi mener det ikke er riktig å gå til oppsigelser i 2005 av hensyn til den organisatorisk uro et slikt tiltak vil føre til. Vi har også orientert internt om dette standpunkt. Eventuelle oppsigelser vil også knapt kunne ha noen innsparingseffekt i 2005.

Vår prosess med å fordele budsjettrammer til enhetene viser at vi har kommet i en situasjon hvor det har vært nødvendig å kutte til dels svært sterkt i rammene for kjerneoppgaver for tilsynet. Dette omfatter både det operative tilsynet, og ikke minst de "direktoratslignende" oppgaver. Vi har bedt våre enheter rapportere konkret om virkningene av budsjettkuttene slik at disse kan presenteres samlet i konsernmøtet den 13. april. I det følgende vil vi orientere nærmere om noen av de kutt som er gjennomført.

Gjennomførte kutt

Mattilsynet har hatt en grundig gjennomgang av virksomheten med sikte på å få til en mest mulig optimal fordeling av de disponible midlene i forhold til de overordnede mål og oppgaver. Vi har i den forbindelse vurdert det som avgjørende at tilsynspersonalet i det utøvende leddet skal kunne sikres et minimum av driftsmidler.

Av de viktigste budsjettkutt som følger av mankoen på 60-70 mill, nevnes følgende:

Lønnsbudsjettet underbudsjetteres med ca 4,5 % i forhold til nåværende bemanning. Vi forutsetter videre at sykefraværet (og tilhørende refusjon) blir på linje med fjoråret og at syke i stor grad ikke erstattes av vikarer.

Overvåkings- og kontrollprogrammene reduseres betydelig ved at programmer avvikles eller reduseres i omfang.

En lang rekke avtaler om tjenestekjøp forutsettes reforhandlet med sikte på å få til en innsparing på samlet minst 12 mill kroner for Mattilsynet (Husdyrregistreret, Debio, kjøp av forvaltningsstøtte mv.). Det er ikke gitt at innsparingsmålet nås.

Bevilgninger som i stor grad innebærer overføringer til andre reduseres eller strykes i den grad dette er mulig innenfor rammen av gitte styringssignaler. Eksempler: Barentssamarbeidet, midler til forbruker­orientering, midler til Matmerk for å informere om merkeordningen beskyttede betegnelser, kuttet OIE-konferansen om fiskehelse, mv.

Etablering av mikrobiologisk database og andre fagdatabaser

Informasjonsarbeid og deltagelse på fagmesser mv reduseres betydelig.

Rammen for omstilling i forhold til tidligere behovsvurderinger er redusert for 2005. Dette er delvis løst ved utsettelser og vil derfor medføre økte belastninger i 2006.

Oppsummert:

De kuttene vi har foretatt, vurderes så langt å være på grensen av det forsvarlige i forhold til de oppgavene vi er satt til å utføre. Kuttene vil gi oss dårligere oversikt over tilstanden innen forvaltningsområdet, og kan på enkelte områder bli oppfattet å være i konflikt med internasjonale forpliktelser. Vi må videre forvente kritikk for at Mattilsynet ikke tar tilstrekkelig hensyn til vanlige forbrukerne i en tid hvor både forbrukerorganisasjonene og media i stadig sterkere grad fokuserer på nettopp dette området. Vi kan gi en nærmere vurdering av omfang og konsekvenser av kuttene på konsernmøtet.

Mattilsynets organisasjonsstruktur er ny, men bør få tid til å prøves i en periode. Vi vurderer det likevel som nødvendig å utrede organisatoriske justeringer dersom den stramme budsjettrammen videreføres for kommende år.