Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Forskningsrådet skal være et sterkt forsknings­strategisk organ som også skal gi Regjeringen råd i forskningspolitiske spørsmål. Rådet skal konsentre­re seg om overordnede strategiske oppgaver og skal ha ansvar for å øke det generelle kunnskapsgrunnla­get. Rådet skal bidra til å dekke samfunnets behov for forsk­ning ved å fremme grunnleggende og an­vendt forskning på alle områder. Forsk­ningsrådet skal ifølge vedtektene utforme sin forsk­ningspolitikk og forvalte bevilgningene til forskning ut fra retningslinjer som regjeringen og Stortinget setter opp. Komiteen viser i denne sammenheng til at det bevilges betydelige midler til forskning hvert år og at det i 2003 ble bevilget 4,1 mrd. kroner til Norges forskningsråd, herav ca. 2,1 mrd. kroner til forskningsprogrammer. Av dette ble det bevilget 681 mill. kroner til handlingsrettede programmer.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at Forskningsrådet har hatt svakheter i styrings- og driftsrutiner i forhold til sine handlingsrettede programmer, samt svakheter i målformulering, rappor­tering og oppfølging av disse.

Komiteen mener dette skyldes at Forskningsrådet ikke synes å ha innarbeidet en felles overordnet strategi for brukerrettet formidling. Komiteen forutsetter at en slik strategi utvikles og brukes.

Komiteen registrerer imidlertid at undersøkelsen ikke gir et full­stendig bilde av Forskningsrådets totale oppføl­gingsarbeid av administrasjon, programstyrer og bevilgende departementer.

Komiteen har spesielt merket seg at Forskningsrådet i liten grad har gjort forskningsin­formasjon tilgjengelig på Internett. Komiteen viser til at Stortinget har forutsatt at Forskningsrådet har ansvaret for den brukerrettede kunnskaps- og teknologiformidlingen som er knyttet til Forskningsrådets egne programmer, jf. St.meld. nr. 36 (1992-1993), jf. Innst. S. nr. 192 (1992-1993). Komiteen har merket seg at brukerundersøkelsen Riksrevisjonen har gjennomført, tyder på at Forskningsrådets formidling av forskningsresultater fra handlingsrettede programmer ikke i tilstrekkelig grad var brukerorientert. Komiteen har imidlertid merket seg Riksrevisjonens positive påpekning av at departementet er i dialog med Forskningsrådet for å forbedre Forskningsrådets administrasjon av de handlingsret­tede programmene. Komiteen forutsetter at Stortinget blir orientert om fremdriften og resultatet av dette arbeidet på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget har forutsatt at det bør stilles krav om effektiv bruk av forskningsmidler med sikte på bedre mål- og resultatoppnåelse og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 39 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000). Disse medlemmer legger til grunn at reglement for økonomistyring i staten følges og suppleres av Forskningsrådets egne systemer for å måle resultatene på en hensiktsmessig og dokumenterbar måte.