I samsvar med Grunnloven § 75k har Riksrevisjonen lagt frem for Stortinget antegnelsene til statsregnskapet og regnskap for administrasjonen av Svalbard sammen med ekstrakt av regnskapene for 2003.

Det er tatt opp i alt 29 saker: 16 antegnelser og 13 saker til orientering. Det er ikke tatt opp saker under Fiskeridepartementet, Helsedepartementet, Miljø­verndepartementet og Samferdselsdepartementet.

Riksrevisjonen har ikke godkjent Forsvarets regnskap for 2003 på grunn av mangelfull intern kontroll, mangelfulle avstemminger, mangel på revisjonsspor og brudd på gjeldende regelverk. Flere av forholdene ble også tatt opp i antegnelsene til statsregnskapene for 2000, 2001 og 2002. Riksrevisjonen ser alvorlig på at Forsvarsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp kritikken fra tidligere år.

Universitetet i Oslo og Styret for det industrielle rettsvern har gjennomført tiltak for å rette opp de feil og mangler som gjorde at regnskapene for 2002 ikke kunne godkjennes. Regnskapene for 2003 er godkjent. Høgskolene i Vestfold, Telemark og Hedmark som ikke fikk godkjent regnskapene for 2002 på grunn av brudd på kontantprinsippet, har fått godkjent regnska­pene for 2003.

For regnskapsåret 2003 har Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfattet 283 regnskaper. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av Statens vegvesen. Det er sendt oppsummeringsnotater til 18 fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollene. Til departementene og alle virksomhetsregnskaper som inngår i statsregnskapet, er det avgitt revisjonsbrev. 122 revisjonsbrev er uten merknader, 85 med enkelte merknader, 43 med betydelige merknader og ett med så vesentlige merknader at regnskapet ikke kunne godkjennes. Det er avgitt ordinær revisjonsberetning til 10 nordiske virksomheter og 19 stiftelser, samt til Norsk Tipping AS, Sta­tens Bankinvesteringsfond, FN-sambandet og Freds­korpset.

Noen virksomheter ferdigstiller regnskapet så sent at det skaper problemer for gjennomføringen av revi­sjonen. Endringer i virksomhetsregnskapene etter innrapportering til statsregnskapet kan også medføre at statsregnskapet viser ukorrekte tall.

Det er fortsatt betydelige feil og mangler knyttet til anskaffelser. Det er særlig uheldig at store aktører i markedet som Forsvaret, Forsvarsbygg og Aetat ikke har tilfredsstillende rutiner for å sikre etterlevelse av regelverket.

Utdannings- og forskningsdepartementet har utviklet en ny regnskapsstandard for universiteter og høgskoler som tilrettelegger for mer effektiv styring og kontroll. Det gjenstår imidlertid utfordringer knyttet til skillet mellom statsoppdraget og den markedsfinansierte virksomheten, anskaffelser, opptjening av egenkapital og innrapportering av data som brukes til bevilgningsformål.

Trygdeetaten gjennomfører en betydelig omorgani­sering av sitt regnskapsarbeid, men revisjonen har vist at ledelse bør fokusere mer på å klargjøre ansvars- og arbeidsfordeling mellom de ulike ledd.

Norsk Tipping AS har gjennom sitt engasjement i to datterselskaper måttet gå inn med en kapitaltilførsel på over 40 mill. kroner over en fireårsperiode. Revisjonen har vist at departementets kommunikasjon med Norsk Tipping AS om styring og kontroll ofte skjer direkte med administrasjon, uten at styret er trukket inn.

Revisjon av flere tilskuddsordninger viser svakheter når det gjelder klargjøring av mål, koordinering av rapporteringskrav og kvalitetssikring av innrapporterte data.

Den gjennomførte kontrollen av Arbeids- og admi­nistrasjonsdepartementets og Finansdepartementets styring med underliggende virksomheter viste at det er lagt ned mye arbeid i styringsdokumenter til virksomhetene. Det ble påvist svakheter, spesielt med hensyn til formulering av mål og resultatkrav, angivelse av resultatindikatorer og rapportering av oppnådde resultater.

Departementene arbeider kontinuerlig med å forbedre fagproposisjoner og tildelingsbrev, og for å bedre styringsdialogen med virksomhetene. Spesielt overfor fylkesmennene som forholder seg til mange departementer, er det behov for koordinering, overordnet samordning og helhetlig fremstilling av styrings­signalene.

Det er videre gjennomført kontroller knyttet til flere virksomheters risiko- og sårbarhetsanalyser og kata­strofe- og beredskapsplaner under Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Riks­revisjonen er tilfreds med at virksomhetene har iverksatt flere tiltak for å sikre tilfredsstillende sikkerhetsnivå i virksomhetene.

Det vektlegges å ha en god dialog med departemen­tene og reviderte virksomheter. Foruten formell kommunikasjon, innebærer dette også god kontakt og veiledning i tilknytning til revisjonens utførelse. Det er særlig viktig at resultatene fra revisjonen kommuni­seres på en god måte til både departementenes og virksomhetenes øverste ledelse. Det legges også vekt på å ha en dialog om de risikovurderinger Riksrevisjonen legger til grunn for sitt arbeid.

Ny lov og instruks for Riksrevisjonen som trådte i kraft 1. juli 2004 innebærer endringer i rapporteringen til Stortinget. Riksrevisjonens desisjonsmyndighet er avviklet, og de gamle desisjonsformene "Passerer", "Kan passere" og "Til observasjon" i rapporteringen til Stortinget i Dokument nr. 1 blir ikke videreført. Det skal rapporteres mer helhetlig om departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettet. Den årlige rapporteringen i Dokument nr. 1 vil omfatte både resultatet av regnskapsrevisjonen og selskapskontrollen, samt omtale av departementenes oppfølging av tidligere rapporterte forhold, jf. Instruks om Riksrevisjonens virksomhet § 15. Ny rapportering iverksettes for regnskapsåret 2004.

Rapporteringen i Dokument nr. 1 for regnskapsåret 2003 følger i hovedsak tidligere opplegg, men antegnelsene inneholder ikke forslag til vedtak (desisjon). Riksrevisjonen legger til grunn at Stortinget heretter vil fatte vedtak om at Riksrevisjonens rapportering i Dokument nr. 1 vedlegges protokollen, jf. behandlingen av statsregnskapet og forvaltningsrevisjonsrapportene. Riksrevisjonens vurdering og kritikk av forhol­dene som omtales, samt oppfølging vil gå frem av Riksrevisjonens uttalelse. Saker som trenger videre oppfølging, eventuelt oppfølging av synspunkter/vedtak som følger av Stortingets behandling, vil bli omtalt i neste års rapportering i Dokument nr. 1.

Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at ny lov med påfølgende instruks for Riksrevi­sjonen har med virkning fra 1. juli 2004 ført til visse endringer i rapporteringen til Stortinget, noe som blant annet fører til at de gamle desisjonsformene i Dokument nr. 1 ikke blir videreført.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens gjennomgang av statsregnskapet for 2003 viser store variasjoner departementene imellom når det gjelder ulike avvik som blir påpekt.

Riksrevisjonen har ikke tatt opp saker under Fiskeridepartementet, Helsedepartementet, Miljø­departementet og Samferdselsdepartementet.

Komiteen registrerer at disse departementene synes å ha fulgt aktuelle bestemmelser vedrørende oppfølging av budsjett- og regnskapsføringene. For en del av de andre departementene er det relativt få anmerkninger for forhold som komiteen antar allerede vil være rettet opp, mens noen av departementene har flere og til dels omfattende anmerkninger.

Riksrevisjonen har ikke godkjent Forsvarets regnskap for 2003.

Komiteen har merket seg at til departementene og alle virksomhetsregnskapene som inngår i statsregnskapene er det avgitt revisjonsbrev, og at 122 av disse var uten merknader, 85 med visse merknader og 43 med betydelige merknader.

Komiteen registrerer også at de virksomheter som i 2002 ikke fikk sine regnskaper godkjent, har rettet opp de feil og mangler som da ble påpekt på en slik måte at regnskapet for 2003 er godkjent av Riksrevi­sjonen.

Komiteen finner igjen at mange av de anmerkninger Riksrevisjonen har gitt omfatter bestemmelser om anskaffelser. Komiteen har tidligere i sine merknader både til Dokument nr. 1 og i andre saker Stortinget har hatt til behandling, påpekt viktigheten av at dette blir rettet opp og antar Regjeringen på en effektiv måte påser at dette blir gjort.

Komiteen viser til ulik forståelse og praktisering av deler av regelverket for offentlige anskaffelser, jf. merknader under Nærings- og handelsdepartementet og ber Regjeringen foreta en vurdering av om regelverket for offentlige anskaffelser er tilstrekkelig klart og enkelt å praktisere. Komiteen ber særlig vurdert hvorvidt regelverket er tilpasset anskaffelser av mindre verdi og om heving av beløpsgrensen for bruk av anbudskonkurranse kan være aktuelt.

Komiteen viser til at Moderniseringsdepartementet blant annet i stortingsmeldingen om konkurransepolitikken har varslet at den forestående revisjonen av regelverket for offentlige anskaffelser vil adressere disse spørsmålene.

Komiteen vil i de følgende kapitler komme nær­mere inn på enkelte av sakene i Dokument nr. 1 (2004-2005) som er omtalt under kapitlene om de ulike departements virksomhet.

Komiteen har ikke kommentarer utover Riksrevisjonens anførsler til de øvrige omtalte sakene under departementene.