3. Anmodningsvedtak stortingssesjonen 2002-2003
- 3.1 Justis- og politidepartementet
- 3.2 Kommunal- og regionaldepartementet
- 3.3 Nærings- og handelsdepartementet
"Stortinget ber Regjeringen gi private adgang til å bygge fengsler. Nytt fengsel i Halden og utvidelse av Bergen fengsel med flere varetektsinnsatte prioriteres."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:
"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med omtale av sakene."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 13. september 2004:
"Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen viser til omtale i budsjettet for 2005 og konstaterer at Regjeringen opplyser at den vil komme tilbake til fengsel i Halden på egnet måte. Komiteen konstaterer at stortingsflertallet ikke har hatt innvendinger til Regjeringens tilbakemelding.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:
"Justisdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosialdepartementet har innledet et samarbeid om utarbeidelse av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I arbeidet med planen vurderes også tiltak for å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Saken vil bli vurdert og fulgt opp i denne sammenheng og bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 13. september 2004:
"Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har forståelse for at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt tiltakene i Handlingsplanen for vold i nære relasjoner kan anses å tilfredsstille kravet til et landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring.
Komiteen registrerer imidlertid at stortingsflertallet ikke har hatt innvendinger mot Regjeringens tilbakemelding.
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at partiets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 30. august 2002:
"Regjeringen gir i St.prp. nr. 1 (2002-2003) en omtale av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:
"I St.prp. nr. 1 for Kommunal- og regionaldepartementet er det opplyst at spørsmålet om blindeskrift på stemmesedler var sendt på høring, med frist 15. oktober 2002. Komiteen ber på denne bakgrunn om å få opplyst hovedpunktene fra høringen, på dette punktet, og hvordan departementet ut fra dette planlegger å følge opp Stortingsvedtaket."
Kommunal- og regionaldepartementets svar av 14. februar 2003:
"I høringsnotatet vedrørende forskrift til ny valglov skisserte departementet tre alternative løsninger for å oppfylle intensjonene i Stortingets vedtak av 17. juni 2002 der de bad Regjeringen sørge for at partiets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift."
Følgende alternativer ble nevnt:
– Trykke partienes navn i blindeskrift på hver enkelt stemmeseddel.
– "Kartotekløsning" der det benyttes en koffert/eske der skillearkene mellom stemmesedlene er påført partienes navn i blindeskrift.
– Trykke opp et begrenset antall stemmesedler med partinavnet trykket i blindeskrift.
Høringsinstansene var så å si enstemmige i at det ikke ville være hensiktsmessig å trykke listeoverskriften i punktskrift på stemmesedlene. Dette hadde delvis sammenheng med utgiftene dette ville medføre, dels skepsis til om dette praktisk lot seg gjennomføre. Det ble også påpekt at punktskrift på stemmesedlene i praksis vil kunne medføre betydelige problemer ved maskinell/optisk lesning.
De fleste høringsinstansene anbefalte "kartotekløsningen". En god del høringsinstanser mente imidlertid at det ikke var nødvendig å forskriftsfeste bruk av en bestemt løsning. Det ble vist til at det ville være tilstrekkelig å forskriftsfeste at stemmegivningen skulle tilrettelegges slik at blinde ville være i stand til å avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Mange uttalte at et fjerde alternativ, nemlig ordningen med å merke stemmeseddelkassettene inne i stemmeavlukkene med klistrelapper med listeoverskrifter i punktskrift, ville være den beste løsningen. Dette er en ordning som mange kommuner ved de siste valgene har fulgt etter oppfordring fra departementet.
Departementet har også tatt spørsmålet opp med Norges Blindeforbund. De gav uttrykk for at det viktigste er å sikre en løsning hvor blinde velgere kan avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Selv om punktskrift på alle stemmesedlene ideelt sett ville ha vært den beste løsningen, ser Blindeforbundet at også andre måter å organisere stemmemottaket på vil være fullgode løsninger. Av de alternative løsningene anbefaler de stemmeavlukkeløsningen. Stemmeseddelkassettene vil kunne merkes med listeoverskrifter i både punktskrift og storskrift.
Forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer ble fastsatt 2. januar 2003. Her pålegges kommunene i § 26 annet ledd å tilrettelegge for at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Kommunene bestemmer selv hvilken løsning de ønsker å benytte. Det må imidlertid legges avgjørende vekt på at valget skal være hemmelig og at den valgte løsningen skal være enkel å forholde seg til for blinde velgere.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. S. nr. 168 (2002-2003):
"Komiteen tar svaret til foreløpig orientering, og ber om at Stortinget i første melding om anmodnings- og utredningsvedtak etter at erfaringene fra kommunevalget er oppsummert, orienteres om ordningen har vist seg å være tilstrekkelig til å oppfylle intensjonen bak Stortingets vedtak."
Kommunal- og regionaldepartementets tilbakemelding til Stortinget:
Kommunal- og regionaldepartementet ga høsten 2003 Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI) i oppdrag å kartlegge hvordan stemmegivningen ble tilrettelagt for blinde velgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Undersøkelsen tok sikte på å avklare hvorvidt de ulike ordningene som ble brukt, gjorde det mulig for blinde å avgi stemme alene uten å måtte ha hjelp fra andre, og om de blinde opplevde ordningene som lette eller vanskelige.
Undersøkelsen ble gjennomført som en spesialundersøkelse per telefon rett etter valget i perioden 26.-30. september 2003. Utvalget bestod av 216 blinde personer.
69 pst. av de spurte stemte ved årets kommunestyrevalg, hvilket er høyere enn befolkningen generelt. Av dem som ikke stemte ved valget (67 personer), oppgir et flertall på 73 pst. at den manglende valgdeltakelsen ikke hadde noe med deres synshemming å gjøre.
De 149 velgerne som hadde stemt, ble bedt om å uttale seg om de ulike ordningene/løsningene som kommunene hadde valgt for å legge til rette for at blinde velgere skulle kunne avgi sin stemme uten å måte få hjelp fra andre.
Ser man på tallene for hvor mange som måtte ha hjelp i forhold til de forskjellige former for tilrettelegging (se nedenfor), er det ingen av løsningene som peker seg ut i forhold til brukervennlighet. 47 pst. svarte at de avgav stemme alene uten å måtte be om hjelp fra andre. 53 pst. svarte at de trengte hjelp. Norges Blindeforbund har overfor departementet presisert at hjelp til blinde kan være å bli vist inn i stemmeavlukket og få systemet forklart. Det er ikke nødvendigvis selve handlingen med å avgi stemme som trenger å ha voldt problemer. Andelen velgere som har klart å avgi stemme uten hjelp, er derfor antakelig større enn det undersøkelsen gir uttrykk for.
Kommunene benyttet seg i hovedsak av tre forskjellige løsninger for tilrettelegging for blinde velgere:
– Ved at stemmeseddeleskene/kassettene var merket med lapper med blindeskrift. Her oppgav 46 pst. av de blinde velgerne at de måtte ha hjelp for å få avgitt sin stemme.
– Ved at velgerne ble tilbudt en eske eller lignende med skilleark hvor navnet på partiet var merket i blindeskrift på skillearket. 42 pst. av disse velgerne sa de trengte hjelp.
– Ved at alle stemmesedler var trykket med blindeskrift. Også her måtte 42 pst. be om bistand. Dette var antakelig den stemmeseddelen departementet laget som inneholdt navnene på alle partiene i blindeskrift.
Departementet har vært i kontakt med Norges Blindeforbund om erfaringene fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Blindeforbundet er generelt tilfreds med hvordan kommunene tilrettela stemme-givningen for blinde ved valget i 2003. Ved fremtidige valg er det imidlertid viktig å se på hvordan informasjonen/veiledningen til de blinde om valgavviklingen kan forbedres. Norges Blindeforbund mener det er på dette feltet departementet og kommunene - i nær dialog med Blindeforbundet - må sette inn ressursene.
Etter departementets oppfatning viser den foretatte evaluering at kommunenes tilrettelegging av stemmegivningen for blinde velgere oppfyller intensjonen bak Stortingets vedtak. Det er likevel viktig å jobbe videre med å forbedre informasjonen til denne gruppen av velgere.
Komiteen viser til Kommunal- og regionaldepartementets svar som på en utførlig måte synliggjør at vedtaket vanskelig lar seg realisere. Komiteen har særlig merket seg departementets nære samarbeid med Norges Blindeforbund.
Komiteen anser på denne bakgrunn at Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2003 på egnet måte fremme nødvendige forslag for å sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 22. august 2003:
"Regjeringen vil innen utgangen av 2003 sende nødvendige lov- og/eller forskriftsendringer på alminnelig høring. Det tas sikte på at endringene trer i kraft første halvdel av 2004."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:
"Forslag til nødvendige endringer i lov om elektronisk signatur ble sendt på alminnelig høring mars 2004, med høringsfrist 4. juni 2004. Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet har blitt enig om å utsette dette arbeidet da Moderniseringsdepartementet har startet opp et arbeid med å utarbeide en felles kravspesifikasjon for bruk av elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon (ID). Relevante avklaringer i dette prosjektet ventes i løpet av høsten 2004."
Komiteen viser til Regjeringens svar i forbindelse med behandlingen av anmodningsvedtakene for 2003 hvor det heter:
"Regjeringen vil innen utgangen av 2003 sende nødvendige lov- og eller forskriftsendringer på alminnelig høring. Det tas sikte på at endringene trer i kraft første halvdel av 2004."
Komiteen viser videre til Regjeringens svar i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004-2005) hvor det opplyses at:
"Nærings- og handelsdepartementet har blitt enige om å utsette dette arbeidet da Moderniseringsdepartementet har startet opp et arbeid med å utarbeide en felles kravspesifikasjon for bruk av elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon ID, Relevante avklaringer i dette prosjektet ventes i løpet av høsten 2004."
Komiteen konstaterer at Stortingets vedtak fortsatt ikke er iverksatt og forutsetter at Stortinget orienteres om fremdriften på egnet måte.