Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

Sametinget har levert sin årsmelding til kommunal- og regionaldepartementet om arbeidet i Sametinget i 2003. Årsmeldingen gjør rede for det politiske arbeidet i Sametinget, de oppgavene som Sametinget skal forvalte, og økonomiske og administrative utfordringer.

I stortingsmeldingen gir Regjeringen en tilbakemelding på de sakene som Sametinget har tatt opp i årsmeldingen for 2003. Den omfatter også en omtale av videreføringen av de saker som er tatt opp i meldingen.

Omtale av samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget er gitt en særskilt framstilling i meldingen, og er dessuten integrert i de særskilte virksomhetsområder.

Meldingen inneholder ikke nye tiltak som medfører økonomiske eller administrative konsekvenser. De omtalte tiltakene blir dekket innen gjeldende budsjettrammer for de forskjellige departementer.

Samenes rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte virkning for dem er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) artikkel 6. I dag er det etablert systemer med møter og drøftinger både på politisk og administrativt nivå mellom myndighetene og Sametinget på saksområder som har betydning for samene.

Regjeringen ønsker en videre utvikling av samarbeidsformene mellom myndighetene og Sametinget, og at den folkerettslige plikten til å konsultere samene som urfolk blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet på administrativt nivå. Arbeidsgruppen skal utarbeide et felles dokument som både skal omtale grunnlaget for urfolks rett til konsultasjoner samt forslag til hvordan en kan gjennomføre disse i praksis. Dokumentet skal tjene som grunnlag for senere drøftinger på politisk nivå. Retningslinjene vil bli retningsgivende for departementene og deres underliggende etater.

Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget er også enige om å se nærmere på prosedyrene i forbindelse med utarbeidelsen av Sametingets budsjett. Prosedyrer i forbindelse med budsjettarbeid reiser en rekke særskilte spørsmål og problemstillinger og vil derfor bli behandlet i en egen prosess.

Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager og til informasjons-, veilednings- og utvik­lingsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

Odelstingsproposisjon om endringer skal legges frem for Stortinget våren 2005. Sametinget er en viktig samarbeidspart for Barne- og familiedepartementet i arbeidet med lovrevisjonen. Sametinget blir også konsultert når det gjelder ny rammeplan for barnehager.

Barne- og familiedepartementet har jevnlige møter med Sametinget på administrativt plan for å drøfte utfordringer. Sametinget har pekt på behovet for økt fokus mot områder utenfor samiske kjerneområder. Disse områdene er ofte i en revitaliseringsfase og trenger særlig veiledning og informasjon i tilrettelegging og oppfølging av barnehagetilbud for samiske barn. Utfordringen ligger også i å rekruttere personale med samiskspråklig kompetanse.

Sametinget og Barne- og familiedepartementet samarbeider om å styrke tilbudet til samiske barn og ungdom i kommunene. Samarbeidet om utgivelse av et hefte om samisk oppvekst og tilbudene i kommunene ble sluttført i 2003.

Departementet har siden 1999 hatt et utviklingsprogram for å styrke oppvekstmiljøet. Tana kommune har deltatt i første del av programperioden, som en av ti kommuner. Kautokeino kommune deltar nå som en av åtte kommuner, fram til og med 2004. Målet for programmet er å styrke innsatsen mot vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme.

Barne- og familiedepartementet ga i 2003 økonomisk støtte til Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge til å utforme fire temahefter om barnevern i samisk kontekst til bruk i praksisfeltet og innenfor ulike utdanninger. Arbeidet med temaheftene skal etter planen avsluttes i 2004.

Sametinget har i sin melding tatt opp behovet for en synliggjøring av samiske barns behov i den nye forvaltningsreformen for barnevern og familievern.

Departementet viser til at målet om et barnevern til barnets beste innebærer et barnevern til samiske barns beste der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. For å nå dette målet er det behov for å øke den flerkulturelle kompetansen i barneverntjenesten.

Barne- og familiedepartementet har gjennom Program for foreldreveiledning utviklet materiell til foreldre og til bruk på helsestasjoner som skal gi støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Noe av dette materiellet er oversatt til samisk.

Med midler fra Sametinget har Indre Finnmark familievernkontor gjennomført prosjektet "Metodeutvikling og kompetanseheving i arbeid med par og familier med rusrelaterte problemer i Sápmi". Man har fått nyttige erfaringer som kan brukes i førstelinjetjenesten, og prosjektet kan ha overføringsverdi til arbeid med tabubelagte problemområder også i andre kulturer.

Det arbeides fortløpende med iverksetting av ulike prioriterte tiltak ut fra rapporten "Kompetansetiltak for familievernet". Et viktig satsingsområde er styrking av tilbudet til minoritetsetniske familier, deriblant tilbudet til den samiske befolkning.

Regjeringen anser språkspørsmålet for å være et av de viktigste saksområdene i samepolitikken. Regjeringen ønsker at samisk skal være et levende språk som blir brukt også i offentlig sammenheng.

Kultur- og kirkedepartementet, Utdannings- og forsk­ningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet tildelte i 2004 6 mill. kroner til utvikling av et samisk korrekturprogram for elektronisk saksbehandling. Arbeidet skal drives av Sametinget, som har tildelt 5,3 mill. kroner til prosjektet. Det betyr en samlet tildeling på 11,3 mill. kroner.

I løpet av 1. halvår i 2005 skal alle departementer og Statsministerens kontor ha samiskspråklig informasjon på ODIN.

For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk, er Kompetansebasen for samisk språk og IT nå etablert: www.samit.no. "samIT" er et element i Regjeringens arbeid rettet mot statlige etater, der målet er å legge til rette for bruk av samisk i IT-sammenheng og informere om statlig virksomhet på samisk.

Regjeringen ønsker at flere lover og forskrifter skal oversettes til samisk.

Regjeringen ønsker å bedre tilgang til tolker innen offentlig sektor. Som bidrag til å oppnå dette målet, har Samisk høgskole i løpet av 2004 utviklet studiemoduler for utdanning av tolker i samisk.

Sameministrene i de nordiske landene og sametingspresidentene har, etter initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet i Norge, opprettet en nordisk samisk pris som en anerkjennelse og synliggjøring av innsats og arbeid for samisk språk.

Indre Finnmark tingrett (Sis-Finnmárkku diggegoddi) ligger i den samiske kommunen Tana og har vært i drift siden 1. januar 2004. Den er en ordinær førsteinstansdomstol som skal betjene alle innbyggere innenfor sin rettskrets.

Det skal også utarbeides et nytt saksbehandlings­system i domstolene, hvor det blir tilrettelagt for bruk av samisk skriftspråk. Opprettelsen av Indre Finnmark tingrett vil dessuten være en god anledning til å videreutvikle samisk språk.

Målet med opprettelsen av Indre Finnmark tingrett og språkutviklingsprosjektet er at den samiske befolkningen skal oppleve at rettsvesenet blir mer tilgjengelig, og at rettsvesenets kunnskap om samiske sedvaner og rettsoppfatninger skal øke. Opprettelsen kan også ses på som en lojal oppfølging av merknader i tilknytning til Norges ratifisering av Europarådets minoritetsspråkpakt.

Tysfjord kommune har søkt om å bli innlemmet i det samiske forvaltningsområdet. Sametinget behandlet saken i 2002 og har bedt Kultur- og kirkedepartementet gjøre endringer i samelovens språkregler slik at kommunen kan komme inn under forvaltningsområdet.

Regjeringen vil følge opp vedtaket i løpet av høsten 2004 ved å fremme en odelstingsproposisjon om endringer i samelovens regler om forvaltningsområdet for samisk språk.

Departementene har også mottatt søknad fra Snåsa kommune om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre en evaluering av samelovens språkregler. Departementet har innledet samtaler med Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet om utarbeidelse av mandat for evalueringen. Det tas sikte på å gjennomføre evalueringen i løpet av 2005.

Kultur- og kirkedepartementet arbeider nå med en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i stedsnavnloven. Det tas sikte på fremleggelse av proposisjonen innen utgangen av 2004.

Gjennom et prosjekt med "samiske veivisere" ønsker Regjeringen å gi samiske ungdommer i oppgave å informere om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette vil i første omgang være et tre-årig prøveprosjekt. Det vil så bli evaluert med sikte på vurdering av en eventuell videreføring.

Regjeringen har bestemt at Samefolkets dag skal være offisiell flaggdag. Offisiell flagging på Samefolkets dag bidrar til en verdig markering av dagen og synliggjør og skaper oppmerksomhet om samer og samiske forhold.

Som et ledd i omorganiseringen av den sentrale statlige skoleadministrasjonen er det blitt opprettet et direktorat for utdanning.

Direktoratet skal på selvstendig grunnlag og i samarbeid med lokale instanser og Sametinget også ha ansvaret for kvalitetsutviklingen i den samiske skolen. For å styrke direktoratets kompetanse på samisk opplæring, er departementets spesifikke fagkompetanse på området overført til direktoratet.

Det er en likestillingspolitisk utfordring at samiske menn velger bort høyere utdanning. I arbeidet med å utvikle nye studietilbud, vil Samisk høgskole legge vekt på å utvikle studier som rekrutterer mannlige studenter. Samisk høgskole har i 2004 fått tildelt midler til arbeid med rekruttering av studenter.

I forbindelse med oppfølging av St.meld. nr. 34 (2001-2002) ble Norges forskningsråds program for samisk forskning økt fra 4,6 mill. kroner til 8,2 mill. kroner over statsbudsjettet for 2003. Bevilgningen på 8,2 mill. kroner ble videreført i 2004. I tillegg ble det for 2004 tildelt 1 mill. kroner ekstra over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til Norges forsk­ningsråds samiske program for å styrke samisk som orginalspråk i samisk forskning.

Regjeringen ser det som viktig å styrke samisk som forskningsspråk. For 2005 har Regjeringen derfor foreslått at bevilgningen økes med 1 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, slik at den samlede bevilgning blir på 9,2 mill. kroner.

Kultur- og kirkedepartementet overførte fra 2002 forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og tiltak til Sametinget. Sametinget forvalter nå en rammebevilgning til kulturformål, og det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen.

Sametinget vedtok i 2004 å be Kultur- og kirkedepartementet om å overføre forvaltningsansvaret for samisk arkiv til Riksarkivaren, slik at samisk arkiv blir en del av det statlige arkivverket. I budsjettet for 2005 foreslås det en overføring på 0,7 mill. kroner for samisk arkiv til det statlige Arkivverket.

Utbyggingen av byggetrinn II ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord ble sluttført høsten 2003.

I Kultur- og kirkedepartementets investeringsplan for 2005-2008 (jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) er Østsamisk museum i Neiden ført opp med 26,2 mill. kroner i tilskudd. Staten har tidligere gitt 3,8 mill. kroner til byggeprosjektet. Ája samisk senter i Kåfjord er oppført med et samlet tilskudd på 21,3 mill. kroner, der det første tilskuddet er planlagt gitt i 2006 (10 mill. kroner). Til Samisk Kunstmuseum er det ført opp et planleggingstilskudd på 1 mill. kroner i 2006 og 10 mill. kroner i 2007. Det forutsettes at kunstmuseet inngår som en avdeling av De Samiske Samlinger. Tilskuddsrammen på 30 mill. kroner er basert på foreløpig estimat.

Kultur- og kirkedepartementet har også bidratt med 1 mill. kroner til delfinansiering av kjøpesummen for boet etter den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää.

Kultur- og kirkedepartementet har bedt Sametinget om å legge fram en søknad som kan legges til grunn for behandlingen av Sametingets og Samenes idrettsforbunds anmodning om årlig tilskudd fra spillemidler. Samisk idrett har for øvrig mulighet til å søke om spillemidler til etablering av nødvendig infrastruktur gjennom dagens tilskuddsordninger til anlegg. I tillegg kan samiske idrettslag søke om midler gjennom tilskuddsordningen for lokale lag og foreninger.

Grunnstøtten til samiske publikasjoner ble i 2003 utvidet til å omfatte kvinnebladet Gába, barnebladet Leavedolgi og det kristne bladet Nuorttanaste.

Departementet vil foreslå endringer i regelverket for tilskuddsordningen til samiske aviser som innebærer at den foreslåtte budsjettøkningen for 2005 forbeholdes de samiskspråklige avisene. Videre vil departementet åpne for tilskudd til innstikk eller lignende på lulesamisk i aviser som i utgangspunktet faller utenfor forskriftens definisjon av samisk avis. Departementet har dessuten tatt kontakt med Sametinget for å drøfte en eventuell overføring av forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen for samiske aviser.

Det er en forutsetning for tilskuddet fra staten til Nordnorsk filmsenter AS at det skal produseres minst én samisk film med støtte derfra.

Stortinget har etter forslag fra Regjeringen endret sameloven § 2 6, jf. Ot.prp. nr. 26 (2003-2004). Lovendringen innebærer at Sametinget har overtatt manntallsføringen fra kommunene og tinget har ansvaret for den samlete manntallsføringen og for at samemanntallet føres kommunevis.

Endringen i sameloven krever tilsvarende revisjon av forskrift om valg av sameting. Forskriftsendringen vil skje i nært samarbeid med Sametinget.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 21 (2004-2005) fremmet forslag om endringer i samelovens § 2 4 med sikte på å innføre fire utjevningsmandater til Sametinget slik at det totalt blir 43 representanter i tinget. Det tas sikte på at lovendringen kan iverksettes med virkning fra valget i 2005.

Sametinget og Helsedepartementet konsulterer hverandre jevnlig om forhold knyttet til helsetjenesten. Det er enighet om opprettelse av et samarbeidsorgan som kan ivareta hensyn til den samiske befolkningen i forhold til helseforetakene.

I den videre gjennomføringen av tiltak i handlingsplan "Mangfold og likeverd - Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge 2002-2005" forutsetter departementet et tett samarbeid mellom Sametinget og Sosial- og helsedirektoratet. Handlingsplanen gjelder for perioden 2002-2005, og videre oppfølging skal avklares i løpet av 2005. Helsedepartementet har avsatt midler til oppfølging.

Tilbudet til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen skal styrkes gjennom opptrapping av psykisk helsevern i Karasjok og i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til den samiske befolkning, slik dette framgår av Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det avholdes jevnlige møter mellom Sametinget og fiskeri- og kystministeren.

Alle som fikk adgang til å delta i kongekrabbefangsten i 2003, har også adgang til å delta i 2004. Som følge av utvidet fangstområde, endret referanseperiode samt at øvre lengdegrense er endret til 21 meter og nedre lengdegrense er endret til 6 meter, vil antall deltakende fartøy i 2004 øke.

Fastsettelsen av en lavere lengdegrense for fiskefartøyer har gjort at flere fiskere i de samiske områder nå kan fiske kongekrabbe. Fiskeri- og kystdepartementet finner at det av kvalitets- og sikkerhetsmessige grunner ikke vil være aktuelt å gå inn for en lavere lengdegrense.

Fra 1. mai 2004 ble det innført områdebegrensninger for vern av norsk kysttorsk ved at det er trukket opp fjordlinjer for begrensninger i utøvelsen av fisket. Fartøy over 15 meter som fisker med konvensjonelle redskap må være utenfor disse fjordlinjene når det fiskes etter torsk. Det ble samtidig innført en øvre grense på 3 000 kg rund vekt for tillatt omsetning av torsk for ikke-manntallsførte fiskere. Det skal også innføres en utførselskvote på 25 kg fisk per person. Disse bestemmelsene innebærer en skjerming av områder for den minste kystflåten, og således også samiske fjordfiskere.

Sametinget etterlyser at nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn ved forvaltning av fiskeressursene. Fiskeri- og kystdepartementet påpeker at med hensyn til om deltakeradgang skal tildeles på bakgrunn av geografisk tilhørighet, er det pr. i dag ikke hjemmel i deltakerloven for å tildele deltakeradgang basert bare på slike kriterier.

Sametinget viser i sin årsmelding til at det generelt har vært vanskelig å få gjennomslag i Reguleringsrådet for Sametingets syn på reguleringene.

Fiskeri- og kystdepartementet vil presisere at Reguleringsrådet erstatter en ordinær høringsprosess og fungerer som et rådgivende organ for Fiskeri- og kystdepartementet. Reguleringsrådet gir ved avstemming blant medlemmene sin tilråding til Fiskeri- og kystdepartementet. Rådet har 12 medlemmer og Sametinget er representert med 1 medlem.

Landbruksdepartementet ser det som viktig og nødvendig at det legges opp til gode konsultasjons- og forhandlingsprosedyrer i forhold til samiske interesser.

Det er nå igangsatt et arbeid med å vurdere kvinnenes stilling i reindriften, herunder bruken av de økonomiske virkemidlene. Formålet med dette arbeidet er å få utviklet en fornyet og mer målrettet likestillingspolitikk i reindriftsnæringen med siktemål å legge til rette for økt deltagelse og innflytelse fra kvinner.

I årsmeldingen påpekes det at Sametinget i dag deltar som observatør i reindriftsforhandlingene. Sametinget mener at denne rollen må endres slik at Sametinget får en reell påvirkningsmulighet, og at dette må gjelde både i forhold til reindriftsforhandlingene og jordbruksforhandlingene.

I lys av en nærings- og samepolitisk utvikling er spørsmålet omkring Sametingets rolle noe som jevnlig vil måtte vurderes nærmere av Regjeringen i samråd med de respektive næringsorganisasjoner.

Reintallssituasjonen i Finnmark er et forhold som vil ha stor oppmerksomhet framover. Det gjøres nå en betydelig innsats for å legge til rette for tilstrekkelig slakting og nødvendig avsetning i markedet.

Regjeringen fremmet 4. april 2003 Ot.prp. nr. 53 om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) for Stortinget. Proposisjonen er til behandling i justiskomiteen.

Samerettsutvalget arbeider videre med spørsmål i forhold til rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i samiske områder sør for Finnmark fylke. Justisdepartementet har i den forbindelse tildelt midler til et større forskningsprosjekt.

Etter at Sametinget har kommet med konkrete forslag til forbedringer i planprosessen, tar departementet sikte på å fremme et forslag til nærmere saksbehandlingsregler som på en best mulig måte kan sikre at samiske interesser blir involvert i verneprosesser etter naturvernloven i løpet av 2004.

Miljøverndepartementet vil også bemerke at verneplanprosessen for Tysfjord-Hellemo nå er kommet i gang igjen etter å ha ligget nede siden 2001. Spørsmålet om å gjenoppta verneplanarbeidet har vært gjenstand for behandling av Stortinget våren 2003.

Det er i samråd med bl.a. Sametinget laget et saksbehandlingsopplegg og program for dette verneplanarbeidet. Det er i mandatet lagt til grunn at det videre arbeid skal skje som en nasjonal prosess, og det er lagt opp til planleggingsprosedyrer som skal sikre at lulesamiske interesser blir utredet og tatt med på råd. En arbeidsgruppe med representasjon fra lokale samiske interesser og kommunale og statlige interesser på lokalt-/regionalt nivå skal legge fram et forslag til opplegg for organisering og planlegging innen 1. september 2005.

Miljøverndepartementet overførte i 2001 myndighet til Sametinget etter kulturminneloven som en midlertidig forvaltningsordning i 3 år. Forvaltningsordningen ble i 2004 forlenget ut 2005.

Regjeringen skal legge frem en egen stortingsmelding om kulturminnepolitikken hvor bl.a. samisk kulturminneforvaltning vil bli omtalt.

På bakgrunn av møtet mellom den politiske ledelsen i Nærings- og handelsdepartementet og Sametingets visepresident ble det fra Nærings- og handelsdepartementets side tatt initiativ til å avholde et møte med Sametinget for å diskutere Sametingets synspunkter på et nytt mineralloverk. Både Sametinget og Nærings- og handelsdepartementet ga uttrykk for at møtet hadde vært konstruktivt og nyttig.

Som omtalt i St.meld. nr. 38 (2003- 2004) Om petroleumsvirksomheten, ble det i høringsperioden for utredningen om helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) avholdt et møte mellom myndighetene og representanter for samiske interesser.

Olje- og energidepartementet har ansvaret for følgende punkter:

  • – For å sikre at samiske forhold blir tilstrekkelig belyst ved utbygging av petroleumsressurser, skal det tas inn i veilederen til konsekvensutredninger for feltutbygginger at konsekvenser for samiske interesser og reindriftsinteresser skal inngå i konsekvensutredningen der dette er relevant.

  • – Når produksjonen på Snøhvit har foregått noen år, skal det utføres et flerfaglig forskningsprosjekt for å kartlegge de faktiske konsekvenser av Snøhvitutbyggingen på samiske næringer, kultur og samfunn. I etterkant av dette arbeidet vil man i dialog med Sametinget og reindriftens organisasjoner vurdere avbøtende tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser av utbyggingen for samiske næringer, kultur og samfunn. Snøhvitutbyggingen ble godkjent av Stortinget i 2002 og skal etter planen være i produksjon fra 2006.

Dagens regler for behandling av vindkraftprosjekt innebærer en grundig vurdering av enkeltprosjekt etter energiloven og KU-bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og gir således et godt grunnlag for å vurdere konsekvensene av det enkelte prosjekt. Regjeringen ser det som nødvendig at det også tilrettelegges for en mer samlet vurdering av konsekvensene av de planlagte vindmølleparkene. I den forbindelse ønsker Regjeringen å etablere et system for en tematisk konfliktvurdering, for bl.a. reindriften, av foreliggende vindkraftprosjekter, hvor både meldte og konsekvensutredete vindkraftprosjekter kan ses i sammenheng.

Ved etablering av vindkraftanlegg er hovedregelen at det både kreves tillatelse etter energiloven og at det utarbeides reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser sikres reindriften en større mulighet for medvirkning i prosessene. Regjeringen legger til grunn at det normalt ikke bør gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven ved tiltak med behov for så vidt store arealer som vindkraftutbygginger. Dette gjelder særlig i områder med samiske interesser og reindriftsinteresser.

Regjeringen vil utarbeide retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk.

I løpet av det internasjonale urfolkstiåret (1995-2004) har man innenfor FN satt et sterkere fokus på den vanskelige situasjon urbefolkninger i mange deler av verden lever under. I New York er det opprettet et Permanent Forum for urfolksspørsmål. Regjeringen har hele tiden støttet etableringen av Permanent Forum, både politisk og økonomisk.

I Genève foregår det forhandlinger om en FN-erklæring om urfolks rettigheter. I 2003 lyktes det også for første gang å få til reelle forhandlinger om erklæringens materielle innhold. Forhandlingene foregikk med utgangspunkt i forslag fremmet av de nordiske land.

Urfolksspørsmål har også en viktig plass på dagsorden i FNs Generalforsamling og i FNs Menneskerettighetskommisjon. Urbefolkningens situasjon blir også behandlet i en lang rekke andre sammenhenger innenfor FN-systemet.

Norge deltar blant annet aktivt i urfolksrelatert arbeid under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Regjeringen la den 2. juli 2004 frem St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. I meldingen foreslår Regjeringen at søknader om erstatning for samer og kvener som har kommet særskilt uheldig ut på grunn av tapt skolegang under krigen og for­norskingspolitikken, skal kunne imøtekommes gjennom en tilpasning av billighetserstatningsordningen. Regjeringen legger til grunn at de som må anses for å ha kommet spesielt uheldig ut, vil være personer som hadde samisk eller kvensk/finsk som morsmål, og som ikke behersket norsk tilfredsstillende nok til å kunne ha utbytte av undervisningen som ble gitt. Regjeringen mener det også bør foretas avgrensninger på bakgrunn av hvor mange års skolegang som er tapt, og foreslår at det settes en grense ved tap av 1,5 års skolegang eller mer.

Regjeringen antar at Sametingets forutsetninger for å ta imot Samefolkets fond nå er imøtekommet, at vedtektene for fondet endelig kan fastsettes, og at avkastningen kan nyttes til de formål Sametinget ønsker å prioritere.

Neste kapittel