Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn Karin Gjul har den 11. november 2004 fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obligatorisk båtføreropplæring."
I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og manglende maritim kompetanse.
Arbeidsgruppen til bekjempelse av ulykker med fritidsfartøyer av 1996 foreslo at det skulle innføres krav om opplæring og sertifikat for å kunne føre fritidsbåter som kan oppnå 10 knop eller mer, har 10 hestekrefter eller er over 8 m. Gruppen foreslo videre at opplæringen skulle skje i privat regi, finansiert av brukerne selv, men at det offentlige skulle fastsette kravene til opplæring. Gruppen foreslo at det skulle etableres et samarbeid mellom berørte myndigheter for å fastsette nødvendige krav til kunnskaper. Dette sammen med andre tiltak som generell fartsgrense, promillegrense og bedre håndheving av regelverket ble den gang vurdert. Noe er gjennomført, men obligatorisk båtføreropplæring er ikke innført.
Det forslagsstillerne imidlertid kan konstatere er at det har vært en økning i antall ulykker til sjøs. Dette har sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene.
I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til det fremlagte forslaget i Dokument nr. 8:21 (2004-2005) fra
stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, Bendiks H.
Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn Karin Gjul om obligatorisk
opplæring av førere av fritidsbåter. Komiteen viser
også til brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet
datert 3. desember 2004. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring over en økning i antall ulykker til sjøs.
Komiteen viser til at det de
senere årene er gjennomført en rekke tiltak for å redusere
ulykker med fritidsbåter, blant annet gjennom "Handlingsplan
mot ulykker med fritidsbåter" som ble lagt frem av regjeringen
Bondevik i april 1999. Et av tiltakene var innføring av
båtkunnskap som valgfag i den videregående skole, der
den enkelte elev kan avlegge båtførerprøven
dersom man ønsker det. Komiteen viser i
den forbindelse til brevet fra Utdannings- og forskningsdepartementet
datert 3. desember 2004, hvor det opplyses at de skoler som ønsker å integrere
båtkunnskap i opplæringen står fritt
til å gjøre dette.
Det er også innført forenklet
forelegg for brudd på bestemmelser om sikker bruk av fritidsbåt. Komiteen anser
dette som er viktig forebyggende tiltak. Bruk av alkohol og høy
fart er svært ofte en medvirkende årsak til ulykker
på sjøen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
stiller seg tvilende til om en innføring av obligatorisk
båtførerprøve er et egnet virkemiddel
for å hindre denne typen ulykker.
Flertallet mener imidlertid at
det er meget viktig at fartsovertredelser til sjøs håndheves
av politiet. Tilsvarende gjelder for påbudet om sikker
bruk av fritidsbåt. En effektiv håndheving vil
både ha en generalpreventiv og en individualpreventiv virkning.
Etter flertallets syn er det
holdningsskapende arbeidet som gjøres av myndigheter, frivillige
organisasjoner og fagfolk det viktigste bidrag for å redusere antallet
ulykker. Flertallet vil påpeke betydningen av
at dette arbeidet prioriteres høyt. Flertallet mener
videre at holdningskampanjer for å forebygge båtulykker
forårsaket av høy fart og alkoholpåvirkning,
er et velegnet virkemiddel. Flertallet ber departementet
vurdere å iverksette slike holdningskampanjer i tilknytning
til båtsesongen i 2005.
Flertallet vil dessuten understreke
det ansvaret den enkelte har for sin egen og andres sikkerhet når man
ferdes til sjøs.
Flertallet alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, anbefaler på denne bakgrunn
at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg en økende
utvikling de senere årene i antallet ulykker til sjøs.
Antallet fritidsbåter har økt betraktelig på grunn
av økt kjøpekraft. Båtene er større,
og med mer avansert utstyr som er komplisert å bruke. I
dag kan en 16-åring føre en båt med flere
hundre hestekrefter i 50-70 knop. Det kreves sertifikat for at den
samme 16-åringen skal føre en moped med 5 hestekrefter
som gjør maks 50 km/t. Dette viser etter disse
medlemmers syn behovet for ytterligere opplæring
av båtførere.
Disse medlemmer mener innføring
av obligatorisk båtføreropplæring i noen
større grad vil kunne bidra til å begrense uvettig
adferd og antallet ulykker til sjøs enn kun holdningskampanjer
og valgfag i videregående skole. Disse medlemmer ser
det som viktig å kombinere holdningskampanjer, et mer aktivt politi
på sjøen, god opplæring i båtkunnskap
som valgfag, og godt samarbeid med frivillige organisasjoner for å redusere
uvettig adferd og ulykker til sjøs, med innføring
av obligatorisk båtføreropplæring.
Disse medlemmer viser videre
til uttalelser fra båtfolkets egne organisasjoner som tidligere
har vært kritiske til innføringen av obligatorisk
båtføreropplæring. Samtlige
av Nordisk Båtråds (NORDBÅT) medlemsorganisasjoner
mener nå behovet for obligatorisk opplæring vil
tvinge seg frem før eller siden. Kongelig Norsk Motorbåt-Forbund
fremhever at den negative utviklingen i uvettig adferd på sjøen
gjør at stadig flere etterlyser en eller annen form for
opplæring. Disse medlemmer viser videre
til båtorganisasjonenes påpekning om at et båtførerbevis
som gjelder alle, må ha overgangsordninger for folk som
har lang kompetanse på sjøen, og har eid eller
ført fritidsbåt over mer enn 8 meter i mer enn
fem år. Landsomfattende båtorganisasjoner kan
i samarbeid med myndighetene delegeres ansvar for å utstede
båtførerbevis basert på bevitnet egenerklæring. Disse
medlemmer viser videre til forslagene fra Arbeidsgruppe
til bekjempelse av ulykker med fritidsfartøyer fra 1996.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om obligatorisk båtføreropplæring."
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obligatorisk båtføreropplæring.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:21 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter - vedlegges protokollen
Båtkunnskap tilbys i dag som nasjonalt
valgfag ved en del videregående skoler. Valgfaget skal
bidra til at den enkelte elev skal kunne mestre ulike situasjoner
til sjøs og derved øke sikkerheten. Opplæringen
legger vekt på både holdningsskapende arbeid,
ferdigheter og kunnskaper om regelverket for bruk av fritidsbåter. Teorien
som kreves for å avlegge båtførerprøven
er integrert i valgfaget, men det er opp til den enkelte om en ønsker å avlegge
båtførerprøven.
Valgfaget har et omfang på 75 årstimer.
Med den nye reformen, Kunnskapsløftet,
vil ordningen med nasjonale valgfag bli erstattet av prosjekt til valg
i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og programfag til valg i
de studieforberedende utdanningsprogrammene. Den nye strukturen
i videregående opplæring vil begrense
valgmulighetene noe, for å sikre en større faglig
fordypning innefor både de studieforberedende og
yrkesforberedende utdanningsprogrammene.
Skoler som ønsker å integrere
for eksempel båtkunnskap i opplæringen, kan gjøre
dette, enten som en arbeidsmetode i et eller flere av de obligatoriske fagene,
eller som et tilbud ut over rammetimetallet.
Oslo, i justiskomiteen, den 20. januar 2005
Trond Helleland
leder |
Ingjerd Schou
ordfører |