1. Samandrag
- 1.1 Bakgrunn for meldingen
- 1.2 Alternative modeller for tilbakeføring av selskapsskatt
- 1.3 Innfasing av selskapsskatten
- 1.4 Departementets tilråding
I stortingsmeldingen vises det til at Regjeringen ønsker å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene for å styrke kommunenes incentiver til å drive næringsutvikling, og dermed å sikre næringsetablering.
I kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) ble det varslet at Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet i et eget høringsnotat ville legge fram forslag til modeller for å tilføre kommunene en andel av selskapsskatten, og forslag til omlegging av ordningen med inntektsutjevning. Notatet ble sendt på høring med frist 1. februar 2004. Resultatet av høringsprosessen ble presentert i kommuneproposisjonen for 2005 (St.prp. nr. 64 (2003-2004)) hvor Regjeringen foreslo å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Stortingsflertallet sluttet seg i hovedsak til Regjeringens forslag, men ønsket samtidig en utredning av flere alternativer for tilbakeføring av selskapsskatten.
For å følge opp Stortingets merknad legges det i meldingen fram tre alternative utforminger av en tilbakeføring av selskapsskatten i tillegg til Regjeringens forslag i kommuneproposisjonen for 2005.
Fire modeller blir drøftet:
– Symmetrisk inntektsutjevning med trekk/kompensasjon på 55 pst. og en tilleggskompensasjon på 35 pst.
– Tilbakeført selskapsskatt på 5,5 mrd. kroner.
– Symmetrisk inntektsutjevning med trekk/kompensasjon på 60 pst. og en tilleggskompensasjon på 30 pst.
– Tilbakeført selskapsskatt på 5,5 mrd. kroner.
– Symmetrisk inntektsutjevning med trekk/kompensasjon på 55 pst. og en tilleggskompensasjon på 35 pst.
– Tilbakeført selskapsskatt på 3 mrd. kroner.
– Symmetrisk inntektsutjevning med trekk/kompensasjon på 55 pst. og en tilleggskompensasjon på 35 pst.
– Kommunenes inntekter fra selskapsskatten utjevnes ikke.
– Tilbakeført selskapsskatt på 5,5 mrd. kroner.
I meldingen er modellene vurdert på bakgrunn av både incentiveffektene og omfordelingsvirkningene. Med incentiveffektene menes hvor stor andel av en eventuell merskattevekst knyttet til selskapsskatten som kommunene vil få beholde etter inntektsutjevning, og hvor stor andel av den totale selskapsskatten som kommunene får tilbakeført.
En overgangsordning gir kommuner med en inntektsnedgang, som følge av endringer i inntektssystemet, en viss tid til å tilpasse utgiftsnivået til det nye inntektsnivået.
En overgangsordning for selskapsskatten i inntektssystemet kan gi utilsiktede omfordelingsvirkninger. Noen kommuner som tjener på reformen på lang sikt kan også tjene på overgangsordningen, og omvendt.
Et alternativ til en tradisjonell overgangsordning kan være å tilbakeføre en mindre andel av selskapsskatten i 2005 (jf. modell 3) og å oppnå full effekt i 2006. Med en midlertidig innføring av modell 3 i 2005 vil tapet for de minste kommunene bli mindre enn med Regjeringens modell. Imidlertid vil tapet for Oslo kommune og kraftkommunene bli betydelig større. Storbyene får en noe lavere gevinst.
Ved statliggjøring av selskapsskatten i 1999 ble det ikke etablert en overgangsordning.
Departementet tilrår å tilbakeføre 5,5 mrd. kroner i selskapsskatt til kommunene og samtidig la kommunenes inntekter fra selskapsskatten inngå i et system for skatteutjevning. Videre tilrår departementet å legge om inntektsutjevningen til et symmetrisk system, der kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får trukket 55 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 55 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet får i tillegg kompensert 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Dette tilsvarer modellen for tilbakeføring som departementet presenterte i kommuneproposisjonen for 2005.
Etter departementets vurdering ivaretar denne modellen samlet best hensynet til både omfordelingsvirkninger og til incentivvirkninger. Modellen styrker incentivvirkningene til lokal næringsutvikling vesentlig, uten at inntektsforskjellene mellom kommunene påvirkes i større grad enn at kommunene kan håndtere disse endringene fra ett år til neste. Modell 2 og 3 omfordeler sterkere, men dette går på bekostning av kommunenes incentiver til næringsutvikling.
Oslo kommune har forholdsvis høye inntekter fra person- og selskapsskatt og taper derfor når dagens modell legges om til modell 1, 2 eller 3. Fordi Oslo kommune allerede har høye skatteinntekter kan imidlertid kommunen bedre håndtere en inntektsnedgang enn kommuner med et lavere inntektsnivå.
Etter en samlet vurdering har departementet lagt til grunn modell 1 for utarbeiding av statsbudsjettet for 2005. Departementet er åpen for en videre drøfting av innfasing og innretning av forslaget.
Departementet tilrår at tilbakeføringen av selskapsskatten og omleggingen av inntektsutjevningen gjennomføres fra og med 2005 uten overgangsordning. Kommuner med store tap kan vurderes ved skjønnstildelingen.