4.1 Tiltak for ny sysselsetting i Kyst-Finnmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen har tatt initiativ overfor Finnmark fylkeskommune for å drøfte tiltak som kan gi en bedring av situasjonen med hensyn til å skape nye arbeidsplasser i Vardø og andre lokalsamfunn i Finnmark som er i en tilsvarende situasjon. Flertallet foreslår derfor at det bevilges 75 mill. kroner til kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, og at dette dekkes inn ved en tilsvarende justering av kap. 5800 post 50. Midlene skal disponeres av departementet og kunne gå til regionale og lokale myndigheter, virkemiddelaktører eller statlige sektormyndigheter. Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Finnmark har store muligheter for å utvikle ny næringsvirksomhet. Fylket ligger rett ved Barentshavet med sine rike fiskeressurser. Fylket har stort potensiale for reiseliv. I tillegg grenser fylket til Russland, som har et stort og økende marked. Fylkestinget i Finnmark har vedtatt at visjonen for fylket er "Finnmark - der drømmer blir virkelighet".

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at situasjonen langs kysten av Finnmark er alvorlig. Sommeren 2003 sendte fylkesmannen i Finnmark en særskilt melding til statsministeren om at 40 pst. av fiskeindustrien i Finnmark og en rekke oppdrettsanlegg var gått konkurs eller hadde innstilt driften i det forutgående året. Rundt 1 000 arbeidsplasser i fiskeindustrien var gått tapt.

Disse medlemmer vil påpeke at til tross for virkemidlene i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, har 8 av kystkommunene i Finnmark hatt en nedgang i folketallet på over 25 pst. de siste 20 år. Nærings- og sysselsettingssituasjonen kan antas å forsterke nedgangen i folketallet. Disse medlemmer vil viser til at Fylkesmannen skrev at det er:

"grunn til å frykte at bunnen faller ut av mange lokalsamfunn, og at bosettingsmønsteret langs Finnmarkskysten kan være i ferd med å endres radikalt. Dersom det er et mål å stoppe den ukontrollerte utviklingen vi i dag opplever i fylket, er det derfor nødvendig at sentrale myndigheter griper inn med tiltak."

Disse medlemmer konstaterer at situasjonen langs deler av Finnmarkskysten siden dette er ytterligere forverret. I Vardø, Gamvik og Hasvik kommune har hjørnesteinsbedriftene stått stille i flere år. Langtidsvirkningene gir nå alvorlige utslag for befolkningen og for lokalsamfunnene.

Disse medlemmer mener at det er et overordnet mål å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Dette er også grunnleggende viktig for - som Fylkesmannen skriver - "utnytting av de ressurser kystsonen og de nære havområdene representerer og i forhold til de strategiske hensyn slik bosetting ivaretar".

Etter disse medlemmers vurderinger er detderfor nødvendig med tiltak som raskt kan bidra til ny næringsaktivitet i de kystsamfunnene hvor aktiviteten ligger nede. Det må derfor umiddelbart settes i verk tiltak rettet inn mot Vardø, Gamvik og Hasvik kommune.

Kystområdene i Finnmark har imidlertid hatt store problemer i næringslivet og sterk tilbakegang i folketallet over lang tid. Det er derfor generelt behov for tiltak som kan skape mer stabil og mer variert sysselsetting i kystkommunene, og som kan gjøre samfunnene bedre rustet til å møte framtidige utfordringer.

For å få i gang ny næringsaktivitet, skape arbeidsplasser og sikre bosettingen mener disse medlemmer at følgende tiltak må iverksettes:

• – Råstoff til fiskeforedling

• Tråltilknytning

Med sin nærhet til noen av verdens rikeste fiskefelt, er mye av næringsvirksomheten i Finnmark naturlig basert på fisk. Hjørnesteinsbedriftene i kystsamfunnene er basert på fisk og de konkursrammede anleggene i Vardø og Mehamn er basert på fisk. Det er gjort en rekke forsøk på å få inn nye investorer uten å lykkes. For å få nye investorer synes det å være en forutsetning at anleggene har tilgang på råstoff utover det som kommer fra den lokale kystflåten. Trålråstoff er sentralt for å skape jevn aktivitet over året.

• Eierskap til trålere

West Fish-Aarsether og Nordic Sea Holding, som eier eller kontrollerer nesten alle trålerne som har leveringsplikt til Øst-Finnmark - kommunene Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger - er lagt ut for salg. På grunn av konkurser i industrianlegg er det ulike eiere til flåten og industrianleggene. Det er avgjørende at landanleggene sikres disse trålleveransene. Dette kan blant annet skje ved at det etableres et selskap for å overta trålerne som nettopp har til formål å sikre trålleveransene. Sentrale myndigheter bør se positivt på initiativ for å sikre lokal tilknytning for trålerne.

• Leveringsplikt

Dersom andre næringsaktører overtar eierskapet til trålerne må bindingene til lokalsamfunnene styrkes. Fiskeri- og kystdepartementet skal godkjenne eierskifte, og kan sette vilkår. Fiskeri- og kystdepartementet bør da som forutsetning for godkjenning presisere leveringsplikten til den enkelte kommune. Det foreligger en presis leveringsplikt til Mehamn. Forpliktelsene til Vardø er mindre presise. En av trålkonsesjonene har for eksempel leveringsplikt i Vardø kommune, men rederiet har benyttet muligheten til å ta fartøyet ut av fiske som følge av enhetskvotesystemet. Leveringsplikten må da presiseres. Tilsvarende har 4 av trålerne en ikke presisert leveringsplikt til Vardø, Båtsfjord og Kjøllefjord. Fiskeri- og kystdepartementet bør fastsette en presis leveringplikt til den enkelte kommune, og håndheve leveringsplikten.

• Distriktskvote

Etter saltvannsfiskeloven har Fiskeri- og kystdepartementet hjemmel til å bestemme at en andel av den nasjonale kvoten skal leveres for tilvirking et bestemt sted. For å gjøre ny etablering mer attraktivt bør Fiskeri- og kystdepartementet vurdere å bruke distriktskvote som virkemiddel for en periode.

• Nye konsesjoner

Dersom de to forutgående punkter ikke gir den nødvendige råstoffsikkerhet må Fiskeri- og kystdepartementet vurdere om sitasjonen er så særskilt at det bør gis nye konsesjoner.

• EØS-havner

Det forutsettes at de utpekte havnene for mottak av fisk i transitt forberedes for slike internasjonale mottak blant annet ved at nødvendige veterinære tilbud er etablert.

• Oppdrett

Det må målrettet legges til rette for å utvikle torskeoppdrett langs kysten av Finnmark. Det må legges til rette for utvikling av lakseoppdrettsnæringen blant annet ved å ta i bruk tidligere utlyste, men ikke tildelte, konsesjoner.

• – Etablering av aktivitet utenom fiskerinæringen

Samfunnene på Finnmarkskysten er svært sårbare som følge av sin ensidige avhengighet av fiskerinæringen. Det vil være svært ønskelig å få til etableringer av annen virksomhet som kan gi et bredere fundament. Nasjonale myndigheter bør bidra til det. Innovasjon Norge må i samarbeid med fylkeskommunen og kommunene utvikle et eget prosjekt for etablering av ikke-fiskeribaserte arbeidsplasser i de rammede fiskerisamfunnene.

Det må blant annet vurderes hvordan reiselivsnæringen kan utvikles i kystområdene: Det antas at en fjerdedel av verdens uoppdagede petroleumsressurser finnes her. Det må vurderes hvordan utvikling av petroleumsvirksomhet kan bidra til aktivitet også i kystkommunene i Øst-Finnmark.

For å legge til rette for ny næringsvirksomhet må staten medvirke til at en også i Finnmark når det nasjonale målet om at alle husstander skal sikres tilbud om bredbånd innen 2007. Finnmark er det eneste fylket i landet uten transportnett. Det er ikke markedsmessig grunnlag for en slik utbygging. Et slikt nett vil imidlertid være en forutsetning for utvikling av kunnskapsbasert virksomhet i kystområdene.

• – Støtte til nyetablering

Både for å få ny fiskeribasert aktivitet i de konkursrammede anleggene og for å stimulere etablering av annen virksomhet må det legges til rette stimulerende rammebetingelser.

• – Utleie av industrianlegg

Det må holdes åpent for at SIVA kan stå som eier av industribygg.

• – Investeringstilskudd

Det må holdes åpent for å gi investeringstilskudd av nødvendig omfang innenfor gjeldende maksimalsatser. Dette kan gjøre det nødvendig å styrke de rammer fylkeskommunen har til disposisjon.

• – Tilskudd til omstilling og kompetanse

Årsaken til konkursene i fiskeindustrien er at næringen er stilt overfor betydelige strukturelle utfordringer hvor tidligere produkter har vankelig for å nå fram i den internasjonale konkurransen. Produksjonen må derfor endres i forhold til tidligere planer. Det må holdes åpent for offentlig støtte til omstillinger, utvikling av nye produktvarianter og oppbygging av kompetanse. Behovet for denne type støtte vil selvsagt også være stort dersom det etableres virksomhet i nye bransjer.

• – Kompetanse

For å gjøre kystsamfunnene bedre rustet til å utvikle ny næringsvirksomhet og bedre rustet til å møte et løpende behov for omstilling, må det satses systematisk på oppbygging av kompetanse. Videreføring av fylkets særskilte desentraliserte videregående opplæringstilbud er viktig i denne sammenheng.

Samtidig må det legges til rette for utvikling av desentraliserte høgere opplæringstilbud. Dette kan blant annet skje ved at de høgere utdanningsinstitusjonene i landsdelen utvikler et samarbeid med fylkets to videregående skoler med fiskerifag. Det må her kunne gis desentraliserte høgere utdanningstilbud både i fiskerifag og i andre fag som kan ha betydning for å utvikle arbeidsplassene på kysten.

I tråd med tidligere signaler fra fiskeriministeren må det vurderes å utvikle en statlig finansiert produktutviklingsenhet ved den tidligere Statens fagskole for fiskeindustri, som nå inngår i Vardø videregående skole.

• – Statlige arbeidsplasser

Den nåværende og forrige regjeringen har vært enige om å legge nye statlige arbeidsplasser til Vardø. Deler av Arbeidstilsynets lønnsgarantiseksjon og det nye Kontoret for voldsoffererstatning er lagt til Vardø. Det skal nå vurderes hvordan etableringene skal utvikles. Regjeringen bør i denne sammenheng vurdere å tilføre ytterligere oppgaver til de etablerte kontorene og å tilføre nye oppgaver til Vardø.

Det bør legges til grunn at det ikke foretas nedlegging av statlige funksjoner i de rammede lokalsamfunn.

• – Midlertidige sysselsettingstiltak

For raskt å gi arbeidsledige arbeid må det på alle berørte steder settes i verk program for ekstraordinære sysselsettingstiltak. Tiltakene bør utformes slik at de samtidig bidrar til opprusting av lokalsamfunnene.

• – Bistand til kommunene

Langvarig arbeidsledighet har ført til betydelige utfordringer. Det må vurderes om Fylkesmannen kan tilføre kommunene nødvendig kompetanse til å håndtere utfordringene.

• – Iverksetting

Tiltakene må iverksettes i et systematisk samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fiskeri- og kystdepartementet og andre berørte departementer. Som regional utviklingsaktør forutsettes fylkeskommunen å lede omstillingsarbeidet. Det forutsettes at det i første omgang gis fokus på å få i gang nye arbeidsplasser i Vardø, Gamvik og Hasvik. Dernest at det iverksettes en systematisk satsing for utvikling i kystkommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere lokalsamfunn på Finnmarkskysten er rammet av krise og høy arbeidsløshet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gå inn med en særskilt statlig satsing for å avhjelpe kortsiktige utfordringer for individer og lokalsamfunn og møte langsiktige utfordringer om næringsutvikling og sysselsetting.

Samtidig er forholdene i Kyst-Finnmark et tegn på en feilslått fiskeripolitikk og mangelen på næringspoli­tikk. Disse medlemmer vil derfor fokusere på helheten i fiskeripolitikken og tiltak som vil komme hele kysten til gode. Det er ikke bare kommuner i tiltakssonen som sliter som følge av en feilslått politikk. Dette var også noe av bakgrunnen for at disse medlemmer foreslo en egen distriktskommisjon.

Disse medlemmer vil bevilge 150 mill. kroner som skal forvaltes av Finnmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør, i partnerskap med andre offentlige og private aktører.

Samtidig er det nødvendig med en aktiv statlig politikk, blant annet en samordning på tvers av departementene for å bidra til å løse spesielle utfordringer for regionen. Vardø spesielt har mistet mange statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer vil ha en gjennomgang av mulighetene for å etablere nye statlige arbeidsplasser i Vardø. Fagmiljøet knyttet til den nye trafikksentralen for Nord-Norge kan være et utgangspunkt for ny statlig virksomhet.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er at Stortinget støtter opp om fylkeskommunens egen utviklingsstrategi og vil derfor vise til brev fra fylkesordføreren i Finnmark til kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Av brevet framgår det at fylkeskommunen og Innovasjon Norge har under utvikling en rekke prosjekter og tiltak for nyskaping og næringsutvikling.

Noen av prosjektene der Finnmark fylkeskommune ønsker en aktiv, statlig politikk og medvirkning er disse:

• – Verdiskapingsprogram for fisk: Det er av stor betydning for Finnmark og resten av kysten å få til en planmessig omstilling og utvikling av en bærekraftig fiskerinæring med basis i nærhet til ressursene.

• – Å gi Finnmark tillatelse til å gjøre forsøk med regio­nalt ressursselskap samt bidra med kvoter til selskapet med utgangspunkt i de rettigheter Finnmarks befolkning har til fisket på kysten og i fjordene i fylket.

• – Ny fiskeriforvaltning og leveringsplikt i regionen.

• – Støtte til transportnett for bredbånd til en framtidsretta standard.

• – Avklaring om staten ved SIVA kan gå inn i en industriparkutvikling på Svartneset.

• – At Innovasjon Norge bidrar til realisering av turistbedrifter og attraksjoner i Vardø og Kyst-Finnmark.

• – Opplæring, utdanning på alle nivå og kvalifisering for nye jobber: Her er det viktig at et samspill mellom statlige etater, kommuner og fylkeskommune fungerer godt. Det må vurderes unntak for regelverket i Aetat for å kunne tilby arbeidsledige kompetanseheving og dagpenger utover 2. årsperioden (slik det ble gjort under omstillingen i Mo i Rana).

• – Det vises også til vedtak i Finnmark fylkesting 8. desember 2004 om strategi for utbygging av vindkraft i fylket: Finnmark har gode forutsetninger for å bli et senter for fornybar energi med tilknyttet kompetanse og teknologiutvikling. Mang­lende overføringsnett for kraft er en flaskehals for satsing på vindkraft i Finnmark og en bør derfor vurdere en utbygging av ny kraftoverføringslinje fra Balsfjord til Varanger og forbindelser til nabolandene i øst.

Disse medlemmer vil vise til at en virkelig langsiktig løsning for kystsamfunnene handler om satsing på nyskaping og omlegging av fiskeripolitikken.

Fiskeripolitikk handler for det første om å forvalte ressursene bærekraftig ut fra målet om maksimalt langtidsutbytte. Det må derfor settes inn tiltak mot ulike former for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa. Disse medlemmer vil også vise til at kongekrabben er en introdusert art og bør utryddes fra våre farvann. Fritt fiske på kongekrabbe vil også være et positivt bidrag til kystflåten i Finnmark. Når det gjelder struktur, vil disse medlemmer satse på kystflåten. Fabrikktrålflåten bør fases ut av norske fiskerier og leveringsplikten til trålerne må håndheves. Hva gjelder fiskeindustrien, så vil disse medlemmer peke på at små og mellomstore anlegg er mest fleksible, og undersøkelser viser at disse har best lønnsomhet. Sosialistisk Venstreparti har støttet en statlig garantiordning for fiskeindustrien. Disse medlemmer fremmet forslag og fikk tilslutning fra et enstemmig storting om å vurdere etablering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. Fokus på kvalitet, nisjeproduksjon, satsing på bi- og bioprodukter og fokus på innenlandsmarkedet kan i et slikt program bli strategier for utvikling og nyskaping i fiskerinæringa. Et verdiskapingsprogram bør ikke bare fokusere på foredlingsleddet, men ha mest mulig helhetlig perspektiv på produksjonen, for å utvikle alle ledd i næringen.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2005 der en har foreslått å øke satsingen på regional utvikling med 240 mill. kroner. Det ble også lagt inn 650 mill. kroner til ulike programmer innenfor Innovasjon Norge og 1,3 mrd. kroner til økt satsing på forskning.

Disse medlemmer viser videre til at den nasjonale Distriktskommisjonen ble opprettet etter et initiativ fra Sosialistisk Venstreparti. Kommisjonen la fram sin innstilling i høst, og disse medlemmer støtter kommisjonens forslag om at nye statlige arbeidsplasser som en hovedregel skal etableres utenfor Oslo-regionen.

Disse medlemmer tok også initiativ til etableringen av de regionale såkornfondene rettet mot næringssvake områder, og kjempet for å bevare ordningen med et særskilt tilskudd til nærbutikker. 95 butikker har fått slik støtte i 2004, 21 av disse i Finnmark.

Disse medlemmer vil videre understreke at reiselivsnæringen er ei vekstnæring med store muligheter i Finnmark. Det vises til disse medlemmers forslag i alternativt statsbudsjett om å etablere et program for grønt reiseliv, basert på bruk, vern og opplevelse av en enestående natur. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at Vardø er Finnmarks tusenårssted og har viktige attraksjoner og kultursatsinger som Pomorfestivalen og aktiviteter rundt historien om hekseprosessene.

Disse medlemmer har også fremmet et forslag til satsing på entreprenørskap i skolen, og at det vil være mulig å gjennomføre pilotprosjekter eller program i Finnmark.

Disse medlemmer vil bevilge 150 mill. kroner for å iverksette tiltak for sysselsetting i Kyst-Finnmark. Bevilgningene forutsettes brukt av Finnmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør, i partnerskap med andre offentlige og private aktører som Innovasjon Norge, SIVA, Aetat, kommunene, næringsselskap og evt. andre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet 8. desember 2004 la fram Dokument nr. 8:30 (2004-2005) med følgende forslag for å sikre og skape nye arbeidsplasser i marin sektor i Finnmark:

• "1. Alle fartøygrupper som fisker i norsk fiskerisone i Barentshavet skal levere minst 20 pst. av sin kvote til fiskeindustrien i Finnmark, Troms eller Nordland til markedspris.

• 2. Det etableres et kapitalfond som skal bidra til langsiktig omstilling av fiskeindustrien for å skape arbeidsplasser i Finnmark.

• 3. Regjeringen utreder forslag som kan gi industrien jevnere råstofftilgang, herunder endret regulering gjennom endring av kvoteåret. Det bør også utredes å innføre skatteincentiv som kan stimulere partene til å inngå likeverdige avtaler om jevnere råstoffleveranser.

• 4. Det opprettes et verdiskapingsfond for fersk fisk.

• 5. Ressursene til marin FOU økes.

• 6. Ordningen med å betale en avgift på konsesjon for oppdrett avvikles og erstattes med en arealavgift til den kommune hvor et anlegg etableres.

• 7. Det innføres en egen ungdomskvote for å lette rekruttering til fiskerinæringen."

Dette medlem viser til at disse forslagene vil komme til behandling i Stortinget på nyåret.

Dette medlem viser videre til den store betydning tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark har for disse områdene, noe som ble grundig dokumentert i St.meld. nr. 8 (2003-2004). I forbindelse med behandlingen av denne meldingen fremmet Senterpartiet flere forslag til forbedringer i virkemiddelapparatet.

Dette medlem vil understreke at kommunesektoren er viktigere i Finnmark enn andre steder. Små samfunn og lange avstander gjør at en må ha et mer robust offentlig tjenestetilbud. Stram kommuneøkonomi får dermed tydeligere konsekvenser i Finnmark enn i andre deler av landet. For eksempel har Hasvik kommune 1 100 innbyggere og kommunen sysselsetter 120 personer. Derfor ville en bedring i de økonomiske rammer for kommunesektoren samt full kompensasjon for skattesvikten i kommunesektoren, slik Senterpartiet har foreslått, hatt stor betydning for kommunene i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil bevilge 150 mill. kroner til å iverksette tiltak for ny sysselsetting i kyst-Finnmark, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.2 Pionerdykkere i Nordsjøen

Komiteen viser til samrøystes stortingsvedtak i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2004 om å løyve 2 mill. kroner over kap. 646 til dokumenterte utgifter til Nordsjødykkeralliansen og einskildpersonar som hadde medverka til at pionerdykkarane sin innsats vart sett på dagsorden, jf. vedtak i Innst. S. nr. 37 (2003-2004).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser vidare til at det er sett fram krav tilsvarande om lag 18 mill. kroner som seinare er redusert til om lag 10,5 mill. kroner.

Fleirtalet viser til merknader og forslag frå desse partia i Innst. S. nr. 77 (2004-2005) og at departementet med bakgrunn i vurderingane frå Stiftelsen Kontakttelefonen skal utbetale 10,5 mill. kroner. Fleirtalet meiner at det såleis er behov for å stille inntil 8,5 mill. kroner til disposisjon. Beløpet må sparast inn under andre utgiftspostar.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ved behandling av St.prp. nr. 20 (2004-2005) gikk komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti inn for at kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen post 71 Tilskudd til Nordsjødykkeralliansen mv., kan overføres, forhøyes med 5,9 mill. kroner til 7,9 mill. kroner. Det er forutsetningen at tilsvarende beløp spares inn under annen utgiftspost. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen under kap. 620. Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 21 Spesielle driftsutgifter re­duseres med kr 5 900 000 fra kr 69 543 000 til kr 63 643 000.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser videre til forslag under avsnitt 3.3.8 om innsparing under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.