Proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.

En fullstendig beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for statsbudsjettet blir foretatt to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Beregningen av det strukturelle underskuddet foretas som et ledd i en helhetlig gjennomgang av norsk økonomi, blant annet ved hjelp av makroøkonomiske modeller. En slik gjennomgang ble sist foretatt i forbindelse med at Nasjonalbudsjettet 2005 ble lagt fram.

Det blir ikke presentert oppdaterte tall for det strukturelle underskuddet i proposisjonen. Som omtalt i kapittel 2 er det stor usikkerhet knyttet til utviklingen i enkelte av skattegrunnlagene. Fram mot Revidert nasjonalbudsjett 2005 vil en få noe bedre informasjon på dette punktet. Regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle underskuddet i 2004 i statsregnskapet for 2004 og Revidert nasjonalbudsjett 2005, som en del av en ny, samlet gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås til 80,6 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

Siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 12,9 mrd. kroner. Denne økningen skyldes i stor grad reduserte inntekter på 10,2 mrd. kroner, hvorav reduserte skatte- og avgiftsinntekter utgjør 8,8 mrd. kroner. På utgiftssiden er det særlig økte utgifter til kommunesektoren som bidrar til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 64,8 mrd. kroner fra saldert budsjett og fram til nysalderingen. Dette skyldes blant annet at skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er økt med 33,0 mrd. kroner fra saldert budsjett, i hovedsak som følge av høyere oljepris enn opprinnelig lagt til grunn.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til om lag 2 3/4 pst. fra regnskap for 2003. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 5,7 pst. I Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til om lag 2 1/4 pst. I Nasjonalbudsjettet 2004 som Regjeringen fremmet høsten 2003, ble det lagt til grunn en reell, underliggende utgiftsvekst på 2 pst. fra 2003 til 2004.

Anslag på regnskap 2004 viser et oljekorrigert underskudd på 80,6 mrd. kroner, som er 14,5 mrd. kroner større enn i 2003. Fra regnskap 2003 til nysaldert budsjett 2004 har inntektene (utenom petroleumsvirksomheten) netto økt med drøyt 14 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsinntektene har økt med nærmere 22 mrd. kroner, mens renteinntektene har falt med knapt 5 mrd. kroner fra regnskap 2003. Fra regnskap 2003 har utgiftene (utenom petroleumsvirksomheten) økt med om lag 29 mrd. kroner, hvorav utgiftsveksten under folketrygden utgjør om lag 8 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 208,3 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Petroleumsfondet, avsettes dermed netto 127,6 mrd. kroner i Petroleumsfondet i 2004. Fondets renteinntekter og utbytte anslås til 34,7 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond anslås dermed til 162,3 mrd. kroner.

Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2003 og 2004 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 44,3 mrd. kroner i 2004 mot 16,3 mrd. kroner i 2003. Den store økningen fra 2003 må ses i sammenheng med avdragsprofilen på statens gjeld med relativt små avdrag i 2003. Statskassen vil i 2004 få 9,9 mrd. kroner i inntekter fra salg av aksjer i Statoil ASA. Inntektene fra denne finanstransaksjonen overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond.

Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2004 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2003. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2004 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2004 viser et oljekorrigert underskudd på 80,6 mrd. kroner, som er 12,9 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt reduserte inntektsbevilgninger som samlet sett utgjør 10,2 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst (ekskl. petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner). Dette skyldes i hovedsak lavere anslag for skatte- og avgiftsinntekter.

Nysaldert budsjett 2004 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2004 er vedtatt eller foreslått økt med netto 2,7 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Bak dette nettotallet er det mange utgiftsøkninger og utgiftsreduksjoner av ulik størrelse. Av større utgiftsøkninger er forslag i denne proposisjonen på 2,2 mrd. kroner i økte bevilgninger til kommunesektoren som kompensasjon for bortfall av skatteinntekter. I forhold til vedtatt budsjett etter bevilgningsendringer i vårsesjonen, trekker reduserte utgifter til regelstyrte ordninger i folketrygden på knapt 2 mrd. kroner i motsatt retning.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås til 208,3 mrd. kroner, som er 64,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, og 48,4 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Etter at det er overført 80,6 mrd. kroner til statsbudsjettet, avsettes det netto 127,6 mrd. kroner i Petroleumsfondet. Inklusive fondets renteinntekter og utbytte på 34,7 mrd. kroner anslås Petroleumsfondets overskudd i 2004 til 162,3 mrd. kroner.

I Nasjonalbudsjettet 2005 ble kapitalen i Statens petroleumsfond anslått til 1 053 mill. kroner ved utgangen av 2004. Anslaget var blant annet basert på en samlet netto overføring fra statsbudsjettet til Statens petroleumsfond i år på knapt 134 mrd. kroner. Anslagene i proposisjonen innebærer isolert sett en reduksjon i netto overføring fra statsbudsjettet til Petroleumsfondet i 2004 på drøyt 6 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. Økte inntekter fra petroleumssektoren trekker kontantstrømmen opp med 2,7 mrd. kroner, mens økt oljekorrigert underskudd på 8,9 mrd. kroner trekker overføringene til Petroleumsfondet ned.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens petroleumsfond var 988 mrd. kroner ved utgangen av 3. kvartal. En sterkere kronekurs enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005 har trukket avkastningen av fondet regnet i norske kroner ned. Endelige tall for beholdningen i Petroleumsfondet ved utgangen av året vil bli presentert i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2004.

Anslag på regnskap viser et brutto finansieringsbehov på 44,3 mrd. kroner, som er 14,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.2. Dette skyldes i stor grad salg av aksjer i Telenor ASA på drøyt 8 mrd. kroner.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2004 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med vel 4,2 mrd. kroner, hvorav om lag 3,2 mrd. kroner skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2004 i forbindelse med trygdeoppgjøret. Folketrygdens inntekter er redusert med om lag 1 775 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med om lag 6,0 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2004. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2004 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i proposisjoner fra de respektive departementene, samt i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. Det er i proposisjonen gitt en oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

I saldert budsjett for 2004 ble det bevilget 228 256,3 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 6 129,4 mill. kroner:

• – En økning på 2 916,9 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004.

• – En økning på 3 203,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2004, jf. St.prp. nr. 74 (2003-2004) Om trygdeoppgjeret 2004.

• – En økning på 9,5 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 71 (2003-2004) Om endringar i statsbudsjettet 2004 som følgje av takst­oppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar mv.

I tillegg er det foreslått reduserte bevilgninger på til sammen 1 997,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2004, jf. St.prp. nr. 20 (2004-2005) Arbeids- og sosialdepartementet, St.prp. nr. 22 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet og St.prp. nr. 26 (2004-2005) Barne- og familiedepartementet.

Tabell 1.8 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2004 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Regjeringen fremmet 17. september i år St.prp. nr. 83 (2003-2004) Endringer i statsbudsjettet for 2004 som følge av endret departementstruktur. Stortinget behandlet proposisjonen 30. september og Finansdepartementet fikk følgende fullmakt:

"Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å omfordele bevilgninger og andre budsjettfullmakter, samt justere kapittel- og postinndelingen i statsbudsjettet for 2004 i forbindelse med endringer i departementsstrukturen fra 1. oktober 2004. Stortinget orienteres om omfordelingen i stortingsproposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2004."

I tråd med fullmakten har Finansdepartementet foretatt omfordeling av bevilgningene og andre budsjettfullmakter i ny kontoplan. Der bevilgningen i sin helhet er flyttet til nytt departement er det lagt til grunn at muligheten til å disponere overførte midler fra 2003 til 2004 inngår som en del av flyttingen. En samlet oversikt over endringer i utgifter/inntekter som følge av ny departementstruktur er gitt i vedlegg 5. I tillegg er ansvaret for kap. 2541, 2542, 2543, 5704 og 5705 flyttet fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Arbeids- og sosialdepartementet.

1.1 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at denne innstilling er avgitt på bakgrunn av foreløpig versjon av St.prp. nr. 31 (2004-2005). Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet for folketrygden i 2004 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel 7 komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås til 80,6 mrd. kroner, som er en økning på 12,9 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt høsten 2004.

Dette understreker at det verken er mulig eller nødvendig å forsøke å finsikte økonomien, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder budsjettbehandlingen. I forbindelse med forhandlinger om statsbudsjettet, fremholder til enhver tid regjeringspartiene nødvendigheten av å ikke bruke mer oljepenger enn det som opprinnelig er foreslått av Regjeringen. Dette først og fremst fordi det angivelig er viktig av hensyn til rente og kronekurs. Når man så ett år senere foretar en ny­saldering av budsjettet, er det åpenbart ikke like viktig å forholde seg til den samme "stramheten" som i det opprinnelige budsjettet.

Disse medlemmer konstaterer derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært statsbudsjett.

Disse medlemmer konstaterer videre at anslaget for den reelle underliggende utgiftsveksten har økt fra 2 pst. i Nasjonalbudsjettet for 2004 til 2 3/4 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at anslagene for statens inntekter er økt med 54 mrd. kroner fra saldert budsjett høsten 2003 til nysaldert budsjett. Om lag 64 mrd. kroner er økte inntekter fra oljevirksomheten, mens øvrige inntekter er drøyt 10 mrd. kroner lavere enn anslått. Statsbudsjettets utgifter har man truffet bedre, de er bare økt med 2 mrd. kroner. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet er økt med 12 mrd. kroner til 81 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at slike vesentlige endringer i anslagene viser at det er liten grunn til å feste seg for sterkt til det eksakte beløpet i balansen når statsbudsjettet behandles.

Disse medlemmer understreker også at proposisjonen viser den store rikdommen i det norske samfunnet. På tross av dette finnes det store uløste oppgaver, i skolevesenet, i samferdselssektoren og på en rekke andre områder innenfor velferdsstaten. Den store utfordringen er å skape politisk vilje til å prioritere slike fellesskapsoppgaver framfor ytterligere økning av den private rikdommen.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig at salderingsproposisjonen benyttes til å korrigere bevilgninger i forhold til endrede anslag for utgifter og inntekter. Dette er særlig aktuelt i forhold til kommunene, der stor skattesvikt bare delvis blir foreslått kompensert. Det vises i denne sammenheng til merknader til kapittel 3.1 i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at proposisjonen om nysalderingen varsler at Oljefondet må tappes med ytterligere 12,9 mrd. kroner for å dekke opp skattesvikt og utgiftsvekst i 2004. Dette medlem er overrasket og skuffet over at Regjeringen har så dårlig styring og oversikt som dette viser. Det er særlig bekymringsfullt at Finansdepartementet ikke har vært i stand til å gjøre rede for veksten i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som følge av den økte oljepengebruken når dette er gjort til det mest sentrale balansebegrepet i behandlingen av statsbudsjettet. Dette medlem vil også peke på at Finansdepartementet ikke har sett seg i stand til å besvare spørsmål fra Senterpartiet om virkningene av det økte oljepengeforbruket på rentenivå, kronekurs og vilkårene for konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Dette medlem mener dette er oppsiktsvekkende ut fra den sterke kritikk som rettes mot et langt mindre oljepengeforbruk i Senterpartiets alternative budsjett for 2004.

Dette medlem vil minne om at Senterpartiet i innstillingen om skattereformen våren 2004 støttet forslaget fra Skauge-utvalget om å opprette et skatteøkonomisk råd bl.a. for at Stortinget skal kunne innhente uavhengige utredninger og beregninger som trengs for å få en konstruktiv opposisjonspolitikk og en opplyst offentlig debatt.

Dette medlem vil også peke på den mangelfulle forklaringen på den dramatiske skattesvikten fra selskapssektoren på 10 pst. fra 2002 til 2003. Dette tyder enten på at departementets prognoseverktøy er sterkt mangelfullt, eller at man ved behandlingene av budsjettet bevisst har overbudsjettert skatteinngangen. Dette medlem mener det er mest nærliggende å tro at denne skattesvikten har direkte sammenheng med de store inntektstap som store deler av næringslivet fikk i 2002 og deler av 2003 som følge av Regjeringens feilslåtte pengepolitikk. Dette medlem vil minne om at Prosessindustriens Landsforening har beregnet at norske vareeksportører fikk et netto inntektstap i disse årene på om lag 30 mrd. kroner. Fiskeri- og havbruksnæringen beregnet sine tap til 2,5 mrd. kroner. Det kan umulig være overraskende at slike enorme tap vil gi seg utslag i skattesvikt i mange år. Dette medlem mener det er større grunn til å være urolig over virkningene for bedriftenes egenkapital og deres muligheter til å sikre og skape arbeidsplasser enn en svakere vekst i Oljefondet som skattesvikten fører til. Dette medlem vil også peke på at egenkapitalen i mange selskap er svekket de senere år ved at uttak av aksjeutbytte er øket sterkt i påvente av at ny utbytteskatt vil bli innført. Dette ville vært unngått om den midlertidige utbytteskatten fra 2001 hadde blitt videreført.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sine alternative budsjett de siste år har brukt 4–5 mrd. kroner mer av Oljefondet enn Regjeringens forslag for å stimulere til økt sysselsetting, større verdiskaping og bedre lokale velferdstjenester. En slik mer offensiv finanspolitikk ville gitt mindre overforbruk fra Oljefondet i løpet av det enkelte år ved at skatte- og avgiftsinngangen ville vært høyere både fra personer og selskaper og at utgiftene over Folketrygden ville vært lavere. Senterpartiet har i sin begrunnelse for vårt budsjettarbeid tatt utgangspunkt i at arbeidskraften er samfunnets suverent viktigste ressurs, og at oljeformuen må brukes langt mer aktivt, spesielt i nedgangstider, for å stimulere til full sysselsetting og å foredle arbeidsstyrken. Dette medlem vil fastholde at det er en slik strategi som best sikrer inntektene som trengs for å sikre framtidens pensjonsutbetalinger. Dette medlem vil her peke på nye beregninger som er lagt fram fra Statistisk sentralbyrå som viser at det ville vært 46 000 flere i arbeid i dag om skattelettelsen som er gitt de siste 4 år, hadde vært tilført økonomien gjennom målrettede bevilgninger av den type Senterpartiet har foreslått. Beregningene viser også at en slik dreining av den økonomiske politikken ikke ville ført til økt rente eller høyere kronekurs.