Vedlegg: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen, datert 26. november 2004
Jeg viser til spørsmål fra næringskomiteen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 16 (2004-2005) om departementets vurdering av størrelsen på de vedtatte geografiske områdene og om hva de administrative kostnadene vil være dersom man utvider antallet fond fra 4 til 8.
Stortinget har gjennom merknader og vedtak i tilknytning til behandlingen av revidert budsjett 2003 og statsbudsjettet 2004 besluttet at det skal være fire distriktsrettede såkornfond for næringssvake områder. De næringssvake områdene er operasjonalisert som A, B, C og D-områdene i henhold til Kommunal- og regionaldepartementets inndeling av virkeområde for de distriktspolitiske virkemidlene, og som hele Hedmark og Oppland fylker. De fire fondene har innenfor denne rammen fått følgende geografiske inndeling:
– Nord-Norge: Finnmark, Nordland og Troms
– Midt-Norge: Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal
– Vest/Sørlandet: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agderfylkene
– Indre Østland: Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Østfold
Nærings- og handelsdepartementet har lagt til grunn at såkornfondene må ha en viss størrelse geografisk og finansielt. Dette vil sikre god tilgang på prosjekter, god risikospredning i porteføljen og oppbygging av en faglig kompetent fondsadministrasjon. Gjennom forslaget i statsbudsjettet for 2005 om etablering av nye såkornfond lokalisert til universitetsbyene har vi sikret at såkornprosjekter over hele landet kan bli vurdert for finansiering.
De administrative kostnadene for hvert fond fastsettes i en avtale mellom investorer og forvaltningsselskap, ofte som en prosentdel av midler under forvaltning. Små fond vil ha mange av de samme faste utgiftene som et større fond. Det er derfor grunn til å anta at administrasjonskostnadene totalt sett øker noe, dersom en utvider antallet fond innenfor totalrammen for ordningen.