6.1 Innledning

Konfliktskapte humanitære kriser medfører flere berøringspunkter mellom politiske, militære og humanitære aktører. Det er derfor viktig at den sivile og militære innsatsen sees i sammenheng, med sikte på å oppnå klart koordinerte og effektive bidrag. Erfaringene fra konfliktområder har vist at militær tilstedeværelse kan være avgjørende for å sikre den stabilitet som er nødvendig for en positiv politisk og økonomisk utvikling. Samtidig er humanitær bistand og utvik­lingsbistand, politiressurser og bidrag til oppbygging av rettsvesenet viktige elementer for å kunne skape langsiktig fred og forsoning. Behovet for en hensiktsmessig rolleavklaring krever løpende kontakt og koordinering både på nasjonalt plan og mellom ulike internasjonale aktører.

Både FN og NATO har utarbeidet retningslinjer som legger rammene for det sivil-militære samspillet. Retningslinjene reflekterer de to organisasjonenes ulike mandat og nedslagsfelt. Felles for dem begge er erkjennelsen av behovet for en løpende og tett koordinering på ulike nivåer for å sikre størst mulig gjensidig forståelse, rolleavklaring og komplementaritet i praktisk handling. Innenfor begge organisasjoner foregår det et løpende arbeid for å videreutvikle disse retningslinjene.

Voldelige konflikter er fortsatt en stor utfordring i det internasjonale sikkerhetsbildet. Disse globale sikkerhetsutfordringene må møtes gjennom økt samarbeid på den internasjonale arena.

6.2 Forholdet mellom sivil og militær innsats i internasjonale operasjoner

6.2.1 Aktuelle operasjoner

De internasjonale operasjonene på Balkan og i Af­ghanistan er eksempler på de utfordringer man i dag står overfor på det sivil-militære området. I Kosovo har den NATO-ledede Kosovo Force (KFOR-styrken), i tillegg til å opprettholde den indre sikkerheten i Kosovo, støttet den sivile FN-administrasjonen (UNMIK).

I Afghanistan har den internasjonale styrken for stabilisering i Afghanistan (ISAF) vært sentral for å støtte overgangsregjeringen og legge forholdene til rette for det internasjonale bistandsarbeidet. I 2003 bidro Norge med i overkant av 300 personell. Norge har også gitt sivile bidrag til opplæring av afghansk politi gjennom det tyske politiprosjektet i Kabul. Norge deltar for tiden i et britisk-ledet stabiliseringslag i Afghanistan.

Etter flere år med planlegging kunne EU i 2003 for første gang lede sivile og militære krisehåndterings­operasjoner på Balkan. 1. januar 2003 etablerte EU sin første politioperasjon, European Union Police Mission (EUPM) i Bosnia-Hercegovina. Norge bidro her med syv polititjenestemenn og en rådgiver. I mars samme år ble NATOs militæroperasjon i Makedonia overtatt av EU. Norge bidrar her med fire personer.

6.3 Internasjonal sivil krisehåndtering

I kapittel 6 til St.meld. nr. 39 (2003-2004), er det gitt en nærmere og detaljert beskrivelse av:

• – Hovedprinsipper for rollefordeling mellom militære og sivile aktører i internasjonal sivil krisehåndtering.

• – Sivil krisehåndtering i NATO, EU og FN/OSSE.

• – Sivile internasjonale beredskapsressurser.

• – Utvidet internasjonalt samarbeid.