Svar på spørsmål om St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

Det vises til Forsvarskomiteens brev 12. oktober 2004. Spørsmålene i brevet er her angitt i kursiv.

1. Krisestyringskommandoen på Reitan- jf. vedtak i Inns. S. nr. 9 (2002-2003):

• a. Hvordan går det med gjennomføringen av ved­taket, hva har skjedd til nå?

• b. Ber om en vurdering av samlokalisering av Hoved­redningssentralen i Bødø inn på Reitan og en vurdering av trafikksentralen i Vardø også inn på Reitan.

a. I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, vedtok Stortinget at det skulle opprettes en Landsdelskommando Nord på Reitan (LDKN). Stortinget sluttet seg også til at denne skulle være en nasjonal krisestyringskommando for nordområdene. Det vises også til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.

Enheten ble opprettet i desember 2002 og erklært operativ i mars 2003. Stortingets vedtak er med andre ord gjennomført fra Forsvarets side. Det kan også legges til at Stortinget har gitt sin tilslutning til at LDKN rendyrkes som krisestyringskommando på permanent basis, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp. nr. 42 (2003-2004) om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008.

b. Forsvarsdepartementet nedsatte i mars 2003 en arbeidsgruppe bestående av aktuelle etater for å gjennomgå kystberedskapen. Det er en målsetting at de samlede overvåkingsressurser kan utnyttes på en rasjonell måte for løsning av de sivil og militære oppgavene. Rapporten ble avlevert til Forsvarsdepartementet i mai 2003. Arbeidsgruppen konkluderte med at det ikke er nødvendig å samlokalisere personell fra de berørte etatene på permanent basis, men heller dele på innhentet informasjon gjennom elektroniske løsninger. Arbeidsgruppens forslag blir i all hovedsak fulgt opp av Fiskeri- og kystdepartementet.

Hovedredningssentralen Bodø har igangsatt en prosess for samlokalisering med Bodø kystradio og det tas sikte på innflytting i nye felles lokaler i januar/februar 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Hovedredningssentralens arbeid er svært utadrettet. Det er til tider stor pågang (besøk) fra presse, pårørende (ved og etter ulykker), samarbeidspartnere samt generelt besøk fra interesserte mv. Det vil være upraktisk dersom denne virksomheten blir lagt til fjellanlegget på Reitan.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble Stortinget orientert om at regjeringen, på bakgrunn av det endrede trafikkmønsteret i nordområdene, ville foreslå etablering av en trafikksentral i Nord-Norge i Vardø. Kystverket skulle ha ansvaret for opprettelsen og driften da Kystverket er ansvarlig for sivil maritim trafikkontroll og overvåking, og driver trafikksentralene i Sør-Norge. Når det gjelder lokaliseringen, er det lagt vekt på strategisk beliggenhet og distriktspolitiske hensyn. Regjeringen foreslo derfor at trafikksentralen burde legges til Vardø, som har en strategisk beliggenhet i forhold til Barentshavet, både ut fra et nasjonalt perspektiv, ut fra et samarbeid med Russland, og i forhold til den internasjonale trafikken i området. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Fiskeridepartementet fremmet regjeringen forslag om startbevilgning og bestillingsfullmakt for oppstart av arbeidet med trafikksentral i Vardø. Dette fikk Stortingets tilslutning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13. (2003-2004). Arbeidet med etablering av trafikksentralen er startet.

Fiskeri- og kystdepartementet har etablert et tettere samarbeid med Russland om sjøsikkerhet og oljevernberedskap i de nordlige farvann. Som en del av dette arbeidet vurderes det også et samarbeid om sivil trafikkkontroll og overvåking i Barentshavet, med trafikksentralen i Vardø som knutepunkt i Norge. I denne sammenheng er det et tett samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet/Kystverket og Forsvarsdepartementet/ Forsvaret om bruk av eksisterende infrastruktur og informasjonsutveksling. I forbindelse med etablering av trafikksentralen arbeides det for å samlokalisere denne med Vardø Radio.

2. Har Forsvaret utarbeidet en oversikt over materiell som kan stilles til disposisjon for politiet ved behov?

Forsvaret har ikke utarbeidet en særskilt oversikt over materiell eller øvrige ressurser som kan stilles til disposisjon for politiet. I prinsippet kan alt av Forsvarets utstyr og materiell stilles til disposisjon, gitt at dette skjer i henhold til konstitusjonelle rammebetingelser, jf. Grunnlovens § 99 andre ledd, og bestemmelser gitt i Instruks om Forsvarets bistand til politiet, fastsatt ved Kongelig resolusjon 28. februar 2003.

3. De nasjonale overordnede beredskapsplanverk tilpasses NATOs krisehåndteringssystem og ventes ferdig utarbeidet i 2008. Legges strukturen i det reviderte beredskapssystemet til grunn i øvelser nå, eller øves det etter gamle planer fram til etter 2008?

Det nasjonale beredskapssystemet bygger på strukturen i NATOs krisehåndteringssystem NATO Crisis Response System (NCRS), men innholdet er tilpasset nasjonale forhold. Det nasjonale revisjonsarbeidet nærmer seg ferdigstillelse.

Strukturen i det reviderte beredskapssystemet legges til grunn for øvelser nå. Under gjennomføring av NATOs årlige krisehåndteringsøvelse Crisis Management Exercise (CMX) 2004 ble utkastene til nye beredskapssystemer, både nasjonale og i NATO, benyttet og de vil bli benyttet ved fremtidige øvelser.

4. Det har fremkommet opplysninger om at ansvarslinjene ved øvelser kan være uklare mellom ulike offentlige etater: Sivilforsvaret, Politiet, Helsedirektoratet, Forsvarets ulike våpengrener etc. Hvordan er dette ansvaret fordelt for å sikre en overordnet ansvarlig instans?

Ansvarslinjene ved øvelser gjenspeiler etatenes ansvar i en reell krisesituasjon. Ansvarslinjene er avklart og omforent mellom berørte instanser og departementer, og krisehåndteringen skjer i samsvar med ansvars- og sektorprinsippet og i henhold til prinsippene for sentral krisehåndtering, jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004). Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, pkt. 11.3. Hvis spørsmålet sikter til ansvarsfordelingen mellom politiet og Forsvaret er dette beskrevet i pkt. 5.1.1.

Ansvaret for å avholde og planlegge øvelser tilligger også etatene. Det er viktig at de etater som har en rolle i krisehåndteringen deltar i planlegging og gjennomføring av øvelser, for at de skal bli så realistiske som mulig. Hovedredningssentralene har et ansvar for å stimulere til øvelser innen redningstjenesten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har lagt vekt på å synliggjøre ansvars- og rollefordeling ved gjennomføring av øvelser på sentralt, regionalt og kommunalt nivå.

5. Hvorfor fremmer ikke departementet en gjennomgang av beredskapslovgivningen parallelt med St.meld. nr. 39 (2003-2004)?

Beredskapslovgivningen ble grundig utredet av et offentlig utvalg (Beredskapslovutvalget) i 1995, jf. NOU 1995:31 - "Beredskapslovgivningen i lys av endrede forsvars- og sikkerhetspolitiske rammebetingelser". Utvalget konkluderte med at vilkårene for iverksetting er utformet så fleksibelt at de ikke utelukker muligheten for en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, og etter utvalgets syn verken kan eller bør lovgiver oppstille helt klare og generelle retningslinjer for når beredskapslovgivningen skal benyttes. Departementet viser til St.meld. nr. 39 (2003-2004), pkt. 5.1.2, hvor det fremkommer at regjeringen slutter seg til Beredskapslovutvalgets (NOU 1995:31) vurderinger og konklusjoner om at beredskapsloven § 3 er en fullt ut tilstrekkelig hjemmel i forbindelse med aktuelle krisescenarier hvor det helt unntaksvis kan tenkes behov for å overføre ansvar fra politiet til Forsvaret.

6. Hvilke tiltak er det naturlig å utvikle videre for å få en bedre oljevernberedskap i et terrorperspektiv?

Det er viktig at de myndigheter som samhandler i en krisesituasjon med utgangspunkt i petroleumsinfrastrukturen utarbeider samordnede planverk, og at disse videreutvikles og øves jevnlig. I denne forbindelse er det nødvendig at både administrative og operative øvelser fokuserer på sivilt-militært samarbeid på alle nivåer. Øvelse "Gemini", som avholdes årlig, er et eksempel på en øvelse innrettet mot terrortrusler mot oljeinstallasjoner, og hvor samarbeidet mellom politi og Forsvar øves særskilt.

For øvrig vises det til omtale om terror- og sabotasjesituasjoner offshore i St.meld. nr. 39 (2003-2004), pkt. 5.1.4.

7. På hvilken måte blir øvingsområder og andre fasiliteter lagt til rette for at etater som skal fungere sammen i krise og krig, får øve sammen i fredstid?

Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) arrangerer øvelser benyttes i stor grad fasilitetene til dem som øves. I tillegges benyttes Nasjonalt utdannings for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), 20 sivilforsvarsdistrikter, Beredskaps- og kompetansesentret i Sør-Trøndelag, Rogaland og Oppland, Norges brannskole i Tjeldsund og Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern. For eksempel gjennomfører DSB i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) syv samhandlingsøvelser med fylkesmenn og tilknyttede fylkesberedskapsråd i inneværende år.

Hovedprinsippet for øvelser i samvirke mellom Forsvaret og andre etater er at planlegging og ledelse skjer gjennom en tett integrert ledelsesorganisasjon, mens den taktiske utførelse skjer klart atskilt. Det er for eksempel ingen integrering av Forsvarets og politiets enheter under utførelse av oppdrag. Trening av ledelsesfunksjonen skjer kontinuerlig gjennom øvelser som CMX, Kristiania og Orion. Øvelser av denne typen krever i liten grad spesielle fasiliteter sammenlignet med rene militære øvelser.

Forsvarets infrastruktur for understøttelse av øving og trening av avdelinger er utviklet og bygget med Forsvarets behov for øye. I de tilfeller andre etater ser seg tjent med å benytte disse anleggene, stilles disse så langt som mulig til disposisjon.

8. I Innst. S. nr. 9 (2002-2003) jf. St. meld, nr. 17 (2001-2002) gav et stort flertall uttrykk for at det var ønskelig met et overordnet styringsansvar. Hvorfor fremmer ikke departementet forslag om en sentral krisestyringsenhet?

I St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid er det i pkt. 11. 3 gitt en detaljert redegjørelse for sentral krisehåndtering og regjeringens vurdering.

9. Stortinget gav ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) noen tilbakemeldinger omkring ledelsen av det såkalte Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene. Hvorfor er det rullerende lederskapet av dette utvalget opprettholdt?

Også i det tidligere koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings, overvåkings- og sikkerhetstjeneste ble leder av utvalget valgt blant utvalgets medlemmer fra departementene. Denne ordningen ble videreført i forbindelse med etableringen av koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU). Ledelsen av utvalget vil alternere mellom Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, i nevnte rekkefølge og for henholdsvis to år av gangen. Det er etablert et fast sekretariat for KRU, slik regjeringen gikk inn for i St.meld nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.

10. Hvordan vurderes den todelte rapporteringsrutinen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og hva er kommandolinjene i krise, krig og fred?

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et sivilt direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. NSM skal på vegne av Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet ivareta et overordnet sektor­overgripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til sikkerhetsloven i henholdsvis militær og sivil sektor. Denne ansvarslinjen i fred opprettholdes i krise og krig. Fordeling av ansvaret for forebyggende sikkerhetstjeneste og NSM er fastsatt gjennom kgl. res. 4. juli 2003, og ytterligere utdypet ved at de to departementer i fellesskap har utarbeidet retningslinjer for etatsstyring av NSM.

Den todelte rapporteringslinjen har fungert godt. Etableringen av det todelte ansvar har bidratt til å sikre koordinerte tiltak for militær og sivil sektor innenfor forebyggende sikkerhet, samt etablere NSM som en viktig møteplass for militær og sivil sektor i spørsmål om forebyggende sikkerhet.

11. Hvilken rolle ser Justisdepartementet for seg at reserven i Heimevernet på 33 000 mann skal spille i ulike kriser? Hvilken responstid og rapporteringsrutiner skal denne styrken ha?

Stortinget sluttet seg i juni 2004, i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), til at det skal gjennomføres en kvalitetsreform i Heimevernet (HV). I brev til forsvarskomiteen av 11. mai 2004 presiserte forsvarsministeren at hensikten med reservestyrken er å kunne sikre utholdenhet ved særlig omfattende og langvarige kriser, og at reservestyrken ikke vil ha noen rolle i oppdrag av kort varighet.

Etter at Stortinget sluttet seg til kvalitetsreformen for HV, har forsvarsministeren i iverksettingsbrevet for planperioden 2005-2008 gitt forsvarssjefen i oppdrag å gjennomføre reformen. Konkrete rutiner og organisatoriske forhold knyttet til HV-reserven vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng i denne forbindelse.

12. Hvordan har endringene i den internasjonal sikkerhetssituasjonen påvirket arbeidet med St.meld. nr. 39 (2002-2003)?

Fremveksten av internasjonale terrornettverk og trusler om bruk av masseødeleggelsesvåpen har blitt en viktig del av dagens trusselbildet. Terrortrusselen har fått økt oppmerksomhet de siste år og er blitt en viktigere del av den sikkerhetspolitiske utvikling og sikkerhets- og beredskapsarbeidet, slik det fremgår av St.meld. nr. 39 (2003-2004). I meldingen legges det vekt på at endringer i det internasjonale trusselbildet og globale sikkerhetsutfordringer skal møtes gjennom økt internasjonalt samarbeid. Videre at det vil bli arbeidet aktivt for å skape større bevissthet om spørsmål tilknyttet det sivil-militære samarbeid, også på internasjonalt nivå, spesielt i NATO og FN.

13. I Innst. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) har flertallet merket seg at det vil bli arbeidet for å delta i den videre utviklingen av sivile ressurser i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. På hvilken måte har det fra norsk side blitt arbeidet med dette?

I St.meld. nr. 39 (2003-2004) redegjøres det for utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. Som ikke-medlem deltar ikke Norge i EUs samarbeid om en felles utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er imidlertid etablert mekanismer for dialog og konsultasjoner mellom EU og Norge og andre tredjeland.

Når det gjelder sivile aspekter har Norge meldt inn politiressurser (ca. 80 personer) som en del av det grunnlag EU vil kunne trekke på i en politioperasjon. Den norske beredskapsgruppen for internasjonal sivil krisehåndtering, som består av dommere, påtale­myndighet og fengselspersonell, vil også kunne benyttes i en EU-ledet sivil krisehåndteringsoperasjon. Norsk medvirkning er imidlertid avhengig av invitasjon til deltagelse fra EUs råd. Norge har bidratt i begge de sivile krisehåndteringsoperasjoner som EU så langt har iverksatt (EUPM og Proxima).

Nærmere beskrivelse av Norges deltagelse i EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering er gitt i St.meld. nr. 39 (2003-2004), pkt. 6.4.

14. Hvilket departement har det overordnete sikkerhetsansvaret for transportsektoren i Norge, eksempelvis kontroll av flypassasjerer?

Samferdseldepartementet er overordnet sikkerhetsansvarlig departement for transport innen veg, bane, luft og innenlands sjøtransport, som for eksempel kontroll av flypassasjerer.

15. Transport er viktig langs norskekysten. Hvilken etat har det overordnede ansvar for:

• – Ett skip som trenger assistanse pga feil kurs

• – Ett skip som trenger hjelp pga motorstopp og

• – Ett skip som er i ferd med å synke og må evakueres?

Fiskeri- og kystdepartementet ved Kystverket er den etat som har det overordnede ansvar for situasjoner hvor skip trenger assistanse pga. feil kurs eller motorstopp. Dette følger av at Kystverket har det overordnede ansvar for sivil trafikkontroll og overvåking, og myndighet etter forurensningsloven til å iverksette tiltak på skipets vegne for å unngå fare for akutt forurensning. Kystverkets ansvar rokker ikke ved det grunnleggende ansvar skipets fører har for navigeringen og manøvreringen av dette, og for å unngå fare for akutt forurensning, herunder å ta kontakt med andre skip eller kyststaten dersom det er tvil om egen posisjon eller på annen måte trenger assistanse.

Justisdepartementet ved hovedredningssentralene har det overordnede ansvar dersom det er fare for menneskeliv. Fiskeri og - kystdepartementet ved Kystverket har det overordnede ansvar for hendelser som ikke innebærer fare for menneskeliv.

For å overvåke og kontrollere skipstrafikken i de mest risikoutsatte områdene i Sør-Norge er det etablert fire trafikksentraler, og pga. økende trafikk med olje i nordlige farvann er det under etablering trafikksentral for Nord-Norge i Vardø. I tillegg bygger Kystverket ut et system for automatisk identifisering av skip (AIS) langs kysten. Dette for primært å kunne overvåke transport av farlig og/eller forurensende last. AIS-informasjonen gjøres også tilgjengelig for Forsvaret. Forsvaret kan, i henhold til sin rolle innen KYBAL (KYstBeredskap og AksjonsLedelse), aksjonere på vegne av Kystverket som primæretat. Men Kystverket har også i denne situasjonen ansvaret.

Et skip som er ute av kurs og trenger assistanse vil normalt melde fra om dette gjennom en av kystverkets trafikksentraler, kystradioen eller hovedredningssentralen. Det samme vil være gjeldene for skip med mo­torstopp. Det overordnede ansvaret ligger hos Kystverket som vil iverksette tiltak for å assistere skipet.

Dersom et skip er i ferd med å synke og må evakueres er det en situasjon hvor liv og helse står på spill, og ansvaret tilligger hovedredningssentralene. En redningsaksjon eller annen assistanse vil i praksis bli utført av tilgjengelige ressurser som redningshelikoptertjenesten, Forsvarets fartøyer(kystvakt mv.), Kystverkets fartøyer, Redningsselskapet, private slepebåter mv. Kystverket og hovedredningssentralene skal til enhver tid ha oppdaterte ressursregistre.

Dersom det også anses å også være fare for akutt forurensning som følge av forliset, vil Kystverket mobilisere for en oljevernaksjon parallelt med redningsoperasjonen. Redning av liv og helse vil imidlertid ha først prioritet, og Kystverkets og andre offentlige og/eller private ressurser vil ikke bli disponert for en oljevernaksjon så lenge dette ikke er forenlig med redningsaksjonen.

16. Hvilken etat skal lede operasjonen om drikkevann i Norge blir forurenset som ledd i terrorangrep?

Det generelle ansvaret for antiterrorberedskap er lagt til politiet. For øvrig er det slik at virksomhetseier og den myndighet som har ansvaret i det daglige også har et ansvar i en terror- eller beredskapssituasjon (ansvarsprinsippet).

Som det framgår av St.meld. nr. 39 (2003-2004) vil en situasjon med forurenset drikkevann, der folk blir syke, være de kommunale smittevernmyndighetenes oppgave å håndtere. De kan eventuelt trekke Mattilsynets lokale ledd og eventuelt Folkehelseinstituttets feltepidemiologiske gruppe inn i arbeidet med å spore smittekilden og gi råd om tiltak. Ved mistanke om terror vil politiet kontaktes på vanlig måte, i samarbeid med smittevernmyndighetene. Kompetansemiljøer i Forsvaret, kan bistå som rådgivere.

Dersom konsekvensene av et terrorangrep blir svært omfattende og berører viktige samfunnsfunksjoner som følge av stort sykefravær, vil det være nødvendig å trekke inn flere myndigheter i håndtering av situasjonen. Den overordnede koordineringen på lokalt nivå skjer gjennom det kommunale beredskapsrådet som ledes av ordføreren. På regionalt nivå er dette ansvaret lagt til fylkesberedskapsrådet under ledelse av fylkesmannen. Både det kommunale beredskapsrådet og fylkesberedskapsrådet er samordningsorganer, der ansvarsprinsippet legges til grunn.

Det vises også til fullmakten som politiet har i henhold til politiloven § 27 3. ledd for å beslutte og å iverksette, om nødvendig også å koordinere, tiltak for å avverge fare og begrense skader. Ansvaret gjelder inntil rett myndighet overtar og under forutsetning av at overtakelse skjer på kortest mulig tid.

For øvrig vises det til utredningen om sårbarheten i norsk landbasert vannforsyning og utarbeidelse av handlingsplan, beskrevet i St.meld. nr. 39 (2003-2004), pkt. 10.6.

Se også svar på spørsmål 23.

17. Vil det også i krigssituasjoner være slik at det er sivile etater som ber om militær assistanse, eller kan det være situasjoner disse rollene er byttet om?

I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), sluttet Stortinget seg til en videreutvikling av totalforsvarskonseptet. Totalforsvarskonseptets grunnprinsipp har i hele etterkrigstiden vært at samfunnets samlede ressurser om nødvendig skal kunne settes inn for å understøtte forsvaret av Norge i krig eller når krig truer.

Det nye totalforsvarskonseptet består av gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret fra fred til sikkerhetspolitisk krise og krig. Det er ikke lenger en forutsetning at beredskapslovgivningen trer i kraft. Prinsippet om sivil støtte til Forsvaret i krise og krig ligger fast. Det nye totalforsvarskonseptet vektlegger imidlertid i større grad militær støtte til det sivile samfunn.

Også i krigssituasjoner vil det altså kunne finne sted gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Omfattende og pliktmessig sivil støtte til Forsvaret i alvorlige krisesituasjoner vil fortsatt forutsette at beredskapslovgivningen kan anvendes. Sivil støtte til Forsvaret i situasjoner der beredskapslovgivningen ikke kommer til anvendelse baseres på kommersielle ordninger, samt på samarbeid med og støtte fra sivile myndigheter.

18. Har kommunesektoren i Norge, kommuner og fylkeskommuner en selvstendig beredskapsplikt?

Kommuner er pålagt beredskapsplikter innen enkeltområder som for eksempel helse- og sosial, akutt forurensing og brannvern. Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for tilbud av eller er ansvarlige for. Sykehus, vannverk og næringsmiddelkontrollen har også en selvstendig planplikt.

Regjeringen har i tillegg, i tråd med sårbarhetsutvalgets anbefaling, kommet til at det bør innføres en generell beredskapsplikt jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) pkt. 8.4.3. I Inst. S. nr. 9 støttet komiteen regjeringens konklusjon om innføring av generell beredskapsplikt i kommunene. Arbeidet med å utarbeide lovforslag om kommunal beredskapsplikt blir igangsatt i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). I denne forbindelse vil grensesnittet og samordningsmuligheter med andre allerede etablerte sektorlover på området bli vurdert. Dette arbeidet blir sett i sammenheng med ny lov om sivilforsvaret.

I kraft av sitt forvaltningsansvar har også kommuner ansvar for en rekke samfunnskritiske tjenester og samordningsfunksjoner ved lokal kriseberedskap. Det vil i 2005 bli arbeidet videre med å utvikle modeller for effektiv organisering av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap gjennom interkommunalt/regionalt samarbeid, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005).

19. Har Fylkesmannen en selvstendig beredskapsplikt?

Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar under kriser og katastrofer i fred, jf. kgl.res. av 12. desember 1997; retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, samt et særskilt ansvar for planmessig koordinering i tilfelle atomulykke, jf. kgl.res. av 26. juni 1998.

Fylkesmannens rolle, jf. kgl.res. av 21. september 1979 om instruks for fylkesmannens beredskapsarbeid, er å samordne og føre tilsyn med all sivil beredskapsplanlegging i fylket. Sentrale oppgaver for fylkesmannen er å være regional samordner, pådriver og veileder for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Fylkesmannen får tildelt oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap gjennom tildelingsbrev og embetsoppdrag fra Justisdepartementet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I St.meld. nr. 39 (2003-2004) vises det til at DSB er bedt om å utarbeide en rapport som skal legges til grunn for den videre tilretteleggingen av fylkesmannens beredskapsarbeid. Utvalgets rapport vil bli oversendt Justisdepartementet i nær fremtid og vil blant annet inngå i grunnlaget for arbeidet med ny instruks for fylkesmannens beredskapsarbeid.

20. Hvilken etat har det overordnede koordineringsansvar for kommunene i ett fylke, og hvor ofte er det pålagt å øve dette ansvaret, slik komiteene understreket viktigheten av i Innst. S. nr. 9 (2002-2003) jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002)?

Som nevnt under spørsmål 19 har Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar under kriser og kata­strofer i fred, jf. kgl.res. av 12. desember 1997; retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, samt et særskilt ansvar for planmessig koordinering i tilfelle atomulykke, jf. kgl.res. av 26. juni 1998.

Fylkesmannens rolle på dette området øves jevnlig gjennom oppdrag og oppfølging fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

21. Hvilken etat har det overordnete fag- og koordineringsansvar for utilsiktede samfunnshendelser, som ras, flom og andre naturskader?

Det er ikke en etat som har overordnet fag- og koordineringsansvar for utilsiktede samfunnshendelser. Det er flere aktører og myndigheter som har et ansvar for beredskap i forhold til ulike typer ras og skred. Ansvarsforholdene på området er klarlagt i tråd med ansvarsprinsippet. Sentrale myndigheter har en rolle i beredskapen på sine ansvarsområder mot naturgitte hendelser, slik som flom og vassdragsulykker (Olje- og energidepartementet) og skredfare i forhold til veg- og jernbanenett (Samferdselsdepartementet).

Kommuner har et ansvar for sikring mot naturskader gjennom naturskadeloven og plan- og bygningsloven. Landbruksdepartementet ved Statens naturskadefond kan gi tilskudd i forbindelse med kartlegging av fareområder ved skred, inkludert store fjellskred. Statlige tilskudd til sikringstiltak mot naturskader og kommunalt finansierte sikringstiltak forutsettes å supplere hverandre.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ansvaret for koordinering av det nasjonale programmet for skredkartlegging. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tilrettelegger for og stimulerer nasjonal, regional og kommunal beredskapsplanlegging og deltar i samarbeid med flere andre virksomheter i utviklingen av NGUs nasjonale skreddatabase.

Landbruksdepartementet forvalter lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Loven er grunnlaget for virksomhetene i styret og ankenemnda for Statens naturskadefond (statens naturskadeordning). Statens landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for styret og ankenemnda. I henhold til naturskadeloven yter det offentlige erstatning for naturskader i de tilfellene hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning. Erstatning ytes for naturskader som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende. Statens naturskadefond (statens naturskadeordning) har også til oppgave å fremme sikring mot naturskade, og å yte tilskudd til sikringstiltak mot naturskade/natur­ulykke, jf. St. meld. 39 (2003-2004) kapitel 9.

Når det gjelder vassdragsulykker og skadeflom som skyldes sabotasje eller naturgitte hendelser, har forvaltningsapparatet under OED viktige beredskapsmessige oppgaver. Koordineringsansvaret tilligger de alminnelige beredskapsmyndigheter som politi, kommune, redningssentral og fylkesmann. NVE og andre fagorganer vil først og fremst ha en viktig rådgivende rolle, men NVE kan også bidra operativt i en situasjon der det er behov for strakstiltak på bakgrunn av sin erfaring og kompetanse med sikringsarbeider i vassdrag.

22. Hvilken etat har det overordnete ansvaret fag- og koordineringsansvar for tilsiktede hendelser samfunnshendelser, som berører transport i lufta, på sjøen og på land?

Ansvar for transport på sjøen er besvart i spørsmål 15.

Samferdseldepartementet er overordnet sikkerhetsansvarlig departement for transport innen veg, bane, luft og innenlands sjøtransport, som for eksempel kontroll av flypassasjerer.

23. Hvilken etat har det overordnede fag- og koordineringsansvar for tilsiktede samfunnshendelser, som berører mat- og vannforsyning?

Drikkevann og vannforsyning er regulert i forskrift 4. desember 2001 (drikkevannsforskriften). Forskriften er hjemlet i matloven, kommunehelsetjenesteloven og lov om helsemessig og sosial beredskap. Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig departement.

Mattilsynet har tilsyns-/forvaltningsansvar for bestemmelser som har hjemmelsgrunnlag i matloven. Kommunen har ansvar for bestemmelser som har hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. Det er gitt særbestemmelser for innretninger til sjøs og skip.

Drikkevannsforskriften har i kapitel 4 særskilte bestemmelser om leveringssikkerhet og beredskap. Det er i kapitel 5 (§ 18) gitt hjemmel til kommunene til - i en alvorlig nødssituasjon - å tillate vannforsyning fra et anlegg selv om kravene til vannkvalitet ikke er oppfylt.

Vannverk har en særskilt plikt til beredskapsplanlegging etter forskrift 23. juli 2001 om krav til beredskapsplaner og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Vann er også regulert av andre lover, blant annet plan- og bygningsloven, vannressursloven og forurensningsloven.

For øvrig vises det til svaret i spørsmål nr 16. Med henvisning til ansvarsprinsippet, vil en krisesituasjon bli håndtert med utgangspunkt i det fagansvaret som enhver myndighet er tildelt ved lov eller forskrift. Dersom en krisesituasjon berører flere sektorer, håndteres situasjonen i et samvirke mellom de berørte fagmyndighetene og -virksomhetene.

En prinsipiell beskrivelse av delingen av departementsansvaret ved mattrygghet gis i Landbruks- og matdepartementets St. prp. nr. 1 (2004-2005). Kort sammenfattet vil regulering av tiltak i primærproduksjonen for å ivareta helsemessig trygg mat tilligge Landbruks- og matdepartementet hva angår produksjon på land og Fiskeri- og kystdepartementet hva angår produksjon i vann. Etter primærproduksjon har Helse- og omsorgsdepartementet ansvar for regulering med henblikk på matens helsemessige trygghet.

24. På hvilken måte har de sikkerhetspolitiske endringer - og utviklingen av den allmenne verneplikten - påvirket argumentene for det som har blitt kalt en tredje kategori verneplikt?

I St.meld. nr. 17 Samfunnssikkerhet (2001-2002) reises spørsmålet om en mer alminnelig bruk av at utskrevne mannskaper i arbeidslivet vil være i samsvar med våre internasjonal forpliktelser. Det vises i den forbindelse til den europeiske menneskerettskonvensjonen 4. november artikkel 4, FN konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter som forbyr tvangsarbeid, og til ILO-konvensjonen nr. 29 av 28. juni 1930 om forbud mot tvangsarbeid. I tillegg vil en tredje kategori verneplikt medføre høye kostnader og driftskostnader er tidligere anslått til opp mot eller over 5 milliarder pr. år. De sikkerhetspolitiske endringer har ikke påvirket argumentene mot tvungen tjeneste.

25. Hvordan virker politireformen inn på arbeidet med sivil beredskap? Anses det som viktig at det er nære relasjoner mellom politimestrene og kommunesektorens beredskapsarbeid?

Politiets trygghetsskapende virksomhet dreier seg ikke bare om den daglige løpende tjenesten, men er også knyttet til å ha en beredskap for å kunne håndtere særskilte ulykker, kriser og faresituasjoner som erfaringsmessig inntreffer. Etter departementets vurdering er den totale politiberedskapen styrket gjennom reduksjonen av antall politidistrikt, ved at distriktene nå er mer ressursmessig likestilt. Nære relasjoner mellom lokal politimyndighet og kommunesektorens beredskapsarbeid er viktig for å ivareta en god beredskap.

26. Hvilken rolle er Forsvaret tiltenkt i et kjemisk og/eller biologisk angrep i Norge?

Forsvaret skal som en av sine oppgaver bidra til å håndtere nasjonale sikkerhetspolitiske episoder og kriser, jf. omtale i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp. nr. 42 (2003-2004). Slik det er omtalt i St.meld. nr. 39 (2003-2004) hviler beredskap mot masseødeleg­gelsesmidler på ansvarsprinsippet og den ordinære beredskapen i forhold til smittevern og ulykker med atom-/radiologiske og kjemiske midler. Forsvaret har således ikke noe primæransvar for å håndtere et kjemisk og/eller biologisk angrep i Norge. Forsvaret skal imidlertid bidra til det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet innenfor rammen av et utvidet totalforsvarskonsept, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp. nr. 42 (2003-2004). Det er en forutsetning at Forsvarets støtte til sivile myndigheter må være forenlig med Forsvarets primæroppgaver.

Forsvarets organisasjon, bemanning og materiell for beredskap mot masseødeleggelsesmidler er primært dimensjonert for å beskytte Forsvarets avdelinger ved et eventuelt angrep med bruk av slike midler. Kapasitetene vil imidlertid kunne gjøres tilgjengelig for sivile myndigheter dersom behovet skulle oppstå og det ikke går på bekostning av Forsvarets evne til å løse primæroppgavene. Forsvaret har blant annet et visst overskudd av vernemasker som kan gjøres tilgjengelig for andre etater, samt laboratoriekapasitet til å analysere kjemiske stridsmidler og mikroorganismer. I tillegg kan Forsvaret bistå med generelle kapasiteter som tran­sport, vakthold og deltakelse i redningsoperasjoner. Forsvarets kanskje viktigste rolle i en slik situasjon vil imidlertid være å bistå det sivile samfunn med faglig rådgivning.

Slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Forsvarsdepartementet, planlegger regjeringen å forbedre Forsvarets evne til beskyttelse av de militære styrker mot masseødeleggelsesmidler. Det vurderes å opprette egne enheter for ARBC-vern. Disse kapasitetene vil ha evne til søk, påvisning og rens av ARBC-forurensning, og vil også kunne benyttes som et bidrag til økt samfunnssikkerhet på områder som Forsvaret ikke har primæransvaret for. Det er i tillegg igangsatt et arbeid for nærmere å vurdere den videre utvikling av de militære ARBC-kapasiteter, noe som skal lede frem til en fremtidsrettet strategi for å sikre best mulig beredskap mot slike trusler på militær side.

27. I årene som har gått siden Stortinget behandlet St.meld. nr. 17 (2001-2002), på hvilken måte inngår arbeidet med sivilt beredskap i Norge i NATOs krisehåndteringsarbeid?

Norge er en pådriver i arbeidet med å utvikle det sivile krisehåndteringsarbeidet i NATO. Dette arbeidet foregår i NATOs komité for sivilt beredskap (SCEPC -Senior Civil Emeregency Planning Committe). Nærmere beskrivelse av hovedområdene i dette arbeidet er beskrevet i St.meld. nr. 39 (2003-2004) i pkt. 6.3, for eksempel beredskap mot masseødeleggelsesmidler.

28. Hvordan har Senter for informasjonssikring fungert i prøverperioden, og anses det som hensiktsmessig at dette sentret fortsatt ligger under Næringsdepartementet?

Ansvaret for Senter for informasjonssikring (SIS) er overført fra Nærings- og handelsdepartementet. De evalueringer som er gjort av prøveprosjektet tyder på at erfaringene er gode.

Som det fremgår av St.meld. nr. 39 (2003-2004) i pkt. 8.1.2 vil en beslutning om den videre innretning av Senter for informasjonssikring bli tatt innen utgangen av 2004.

29. Hvor mange øvelser har vært avholdt med sikte på å trene de sivil-militære relasjoner, og hvilke erfaringer har blitt gjort etter høstens øvelse Kristiania?

Som det fremgår av St.meld. nr. 39 (2003-2004) øves sivil-miltære planverk jevnlig på internasjonalt og nasjonalt nivå. Det foregår et tett samarbeid mellom sivile og militære myndigheter på regionalt og lokalt nivå både i forbindelse med planlegging og gjennomføring av øvelser hvor Forsvaret medvirker. For inneværende år kan følgende øvelser med særskilt fokus på samvirket mellom sivile og militære myndigheter nevnes: Joint Winter, Kabul, Bright Eye, Kristiania, NATO Crisis Management Exercise 2004 (CMX 04), Barents, Nidaros, Gemini og Orion.

Formålet med Øvelse Kristiania var å styrke sivile etaters og Forsvarets evne til å håndtere en terrorsituasjon på norsk jord. Politiet har ansvaret for antiterrorberedskap og kan be om bistand fra Forsvaret. Den endelige erfaringsrapporten etter øvelse Kristiania er ikke ferdigstilt. Den foreløpige tilbakemeldingen fra aktørene er øvelsen var vellykket. Den la vekt på operative prosedyrer i forbindelse med objektsikring, samt ansvars- og rolleforståelse mellom politi og Forsvar.

30. Hva er status i helikopterforhandlingene med ESA?

Anskaffelsesprosessen ble innklaget for ESA i oktober 2003 med påstand om at anskaffelsen av redningshelikoptre i hovedsak er en sivil anskaffelse og at den opsjonen som foreligger i forbindelse med anskaffelsen av NH-90 til Forsvaret ikke kan benyttes. Saken for ESA føres av Nærings- og Handelsdepartementet, mens både Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har bidratt med saksopplysninger. ESA har pålagt regjeringen ikke å foreta seg noe som kan forrykke konkurransesituasjonen mens saken behandles i ESA.

Det er ikke indikert når det kan forventes et svar fra ESA. Regjeringen vil avvente ESAs rettslige vurdering før det tas endelig standpunkt til den videre anskaffelsesstrategien.

31. Hva vil etableringen av en ekstra helikopterbase i Florø koste, og er det tatt høyde for at Forsvaret ikke har logistikkfunksjoner knyttet til dette området?

Redningshelikopterbasen i Florø blir en ren sivil base som skal lyses ut på konkurranse i EØS-området. Opprettelse og drift av basen blir således helt uavhengig av Forsvarets infrastruktur og logistikkfunksjoner. Kostnad for etablering og drift vil ikke være klart før en konkurranse er gjennomført og leverandøren er valgt.