Vedlegg: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 12. november 2004
Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 9. november 2004.
Som kommunal- og regionalminister med ansvar for valglovgivningen er jeg glad for at det reises en debatt om den synkende valgdeltakelsen og om det er noe vi som politikere kan gjøre for å snu den negative utviklingen i valgdeltakelsen. Som forslagstillerne nevner i sitt forslag, er imidlertid årsakene til den synkende valgdeltakelsen svært komplekse.
I sin utredning sa Valglovutvalget noe som vi som politikere bør merke oss:
"Det hører til det positive bildet at politikken i seg selv ser ut til å være den faktoren som har størst effekt på valgdeltakelsen. For de politiske partiene ligger dermed utfordringen i å utforme en politikk som svarer på dagens utfordringer."
Likeledes viser en forskningsrapport av Dag Arne Christensen (Rokkansenteret) og Tor Midtbø (Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen) at verken det å øke antall valgsteder eller det å innføre søndagsstemmegivning ser ut til å ha noen positiv effekt på valgdeltakelsen, selv om det å opprette flere valglokaler muligens vil ha en positiv effekt i nordnorske kommuner. De senere år er det også blitt lansert og gjennomført en rekke forsøk hvor en del av begrunnelsen for forsøkene har vært en hypotese om at dette ville være tiltak som ville medføre høyere valgdeltakelse. Dette dreier seg om direktevalg av ordfører, elektronisk stemmegivning og egen valgdag. Evalueringen av disse forsøkene underbygger dessverre ikke hypotesen.
Etter mitt syn er det på den annen side viktig ikke ensidig å fokusere på valgdeltakelse når en diskuterer legitimiteten til det politiske styringssystemet. Undersøkelser etter valget i 1999 (Tor Bjørklund og Jo Saglie: Lokalvalget i 1999. Rekordlav og rekordhøy deltakelse) viste at selv om valgdeltakelsen var rekordlav, var den direkte politiske deltakelsen rekordhøy. Det dreide seg om deltakelse i underskriftskampanjer, aksjoner og henvendelser til partier, organisasjoner, lokal administrasjon og lokale politikere. Den nevnte undersøkelsen viste videre at den lave valgdeltakelsen blant unge til en viss grad ble kompensert ved høyere direkte deltakelse.
Både Valglovutvalget og forskning viser således at det er begrenset hva det er mulig å oppnå av høyere valgdeltakelse ved rene tekniske grep i forhold til valglovgivningen.
Jeg vil likevel ikke avvise at valgdeltakelse, om enn i mindre grad, kan ha sammenheng med hvordan man legger tilbudet til rette for velgerne. Det er viktig at tilgjengeligheten er god, både ved forhåndsstemmegivningen og på valgdagen(e). Selv om forskning tyder på at tilgjengeligheten generelt er god, kan det være at tilgjengeligheten i enkeltkommuner bør bedres. Etter mitt syn er imidlertid dette noe som kommunene har best forutsetninger for å vurdere.
Jeg tror videre det er viktig ikke å trekke forhastede konklusjoner og lete etter standardløsninger. Det er viktig å se på om det er regelverket som legger unødige hindringer for en god tilretteleggelse eller om det er slik at det handlingsrom som tross alt er i valgloven i dag, ikke blir benyttet i tilstrekkelig grad.
Når det gjelder de konkrete forslagene som blir fremmet i forslaget, vil det etter mitt syn være fornuftig å skille mellom tiltak som kan gjennomføres uten lovendring og tiltak som vil kreve lovendring.
Av tidshensyn vil det ikke være mulig å få på plass et nytt regelverk til stortings- og sametingsvalget i 2005. Dette blant annet fordi endringsforslagene etter mitt syn bør gjennom en omfattende høringsrunde, da forslagene i meget stor grad vil berøre kommunesektoren.
Regjeringen oppnevnte i mars i år en lokaldemokratikommisjon. Denne har i sitt mandat fått i oppdrag blant annet å gjøre rede for utviklingen i valgdeltakelsen og mulige forklaringer på hvorfor den er gått tilbake samt å foreslå tiltak for å styrke valgdeltakelsen på kortere og lengre sikt. Etter mitt syn bør vi avvente kommisjonens anbefalinger før det eventuelt foreslås lovendringer på dette området.
Det er imidlertid mulig å øke tilgjengeligheten for velgerne allerede ved valget i 2005 uten at valgloven må endres. Jeg mener det er grunn til å understreke overfor kommunene at det er deres ansvar å sørge for god tilgjengelighet for velgerne, både ved forhåndsstemmegivningen og på valgdagen(e). Videre bør kommunene klart gjøres oppmerksomme på det handlingsrom de tross alt har innenfor valgloven slik den er i dag. Det er f.eks. lov å avholde forhåndsstemmegivning på både videregående skoler, høyskoler og universiteter og i militærleire. Jeg vil selv på denne bakgrunn henvende meg til kommunene og oppfordre dem om å tilrettelegge både forhåndsstemmegivningen og stemmegivningen på valgdagen(e) på en slik måte at alle grupper av velgere gis gode muligheter til å avgi stemme. I den sammenheng er det viktig å vurdere om det bør avholdes stemmegivning på steder der det ikke er tradisjon for det. Jeg vil videre ta initiativ til at så vel statlige som fylkeskommunale institusjoner (som militærleire, videregående skoler, høyskoler og universiteter) stiller seg positive til forespørsler fra kommunene om å stille lokaler til disposisjon for stemmegivning på institusjonene.
Jeg vil til slutt nevne at departementet som ved valget i 2003, vil gjennomføre en stor informasjonskampanje i 2005. Kampanjen vil fokusere på å øke velgernes kunnskap om valgordningen, nærmere bestemt å gi omfattende informasjon om når, hvor og hvordan velgerne kan stemme. Kampanjen vil i tillegg ha et særskilt fokus på førstegangsvelgere.