Vedlegg: Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 13. oktober 2004
1. Innledning. Jeg viser til brev 30. september 2004 hvor departementet er bedt om å uttale seg om forslaget i dokument 8:74 (2003-2004).
I Dokument nr. 8:74 (2003-2004) fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag innen 1. januar 2005, slik at skogeiere som blir utsatt for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom, tilkjennes en erstatning på samme nivå som ved verdiberegning i konsesjonssammenheng."
Slik jeg forstår forslagets begrunnelse uttrykker det følgende ønske: Der man ved utmåling av ekspropriasjonserstatning og erstatning for fredning etter naturvernloven § 20 tar et utgangspunkt i fremtidige inntekter fra eiendommen og neddiskonterer dem til tidspunktet for inngrepet, bør det nyttes en rentesats på 4 %. I dag er det en klar hovedregel at det nyttes en rentesats på 5 % - en objektivisert kapitaliseringsrente for bruksverdierstatning for skog - mens Høyesterett likevel helt unntaksvis også har lagt 4 % til grunn, jf. Rt. 1997 side 429. Videre fremgår det av forslagets overskrift, og av den nærmere begrunnelsens henvisning til prisnivået i eiendomsmarkedet for skog, at siktemålet er å få tilkjent erstatninger på samme nivå som ved salg av skogeiendommer.
Reglene som har betydning i forhold til de spørsmål som tas opp i dokument nr. 8:74 (2003-2004), er særlig ekspropriasjonserstatningsloven §§ 4, 5 og 6. Jeg nevner at NOU 2003: 29 Arealplaner og ekspropriasjonserstatning, som for tiden er på høring, inneholder forslag til endringer av §§ 5 og 6 mv.
Utgangspunktet etter ekspropriasjonserstatningsloven § 4 er at verdsettingen skal bli gjort på grunnlag av den verdiberegning som konkret gir høyest erstatning, enten salgsverdien eller bruksverdien av eiendommen. I praksis krever eierne av skogeiendommer normalt bruksverdien lagt til grunn. Det er da spørsmålet om kapitaliseringsrenten reiser seg, nemlig ved neddiskonteringen av tapte fremtidige inntekter fra eiendommen til tidspunktet for inngrepet. Jeg vil i det følgende si noe nærmere om henholdsvis salgsverdiberegningen og bruksverdiberegningen. Jeg gir ikke en fullstendig fremstilling av reglene, men tar sikte på å belyse den problemstilling som forslagsstillerne har reist.
2. Salgsverdiberegningen. Etter ekspropriasjonserstatningsloven § 5 første ledd skal erstatningen etter salgsverdi fastsettes på grunnlag av det som må regnes med at vanlige kjøpere ville gi for eiendommen ved frivillig salg. Etter andre ledd skal det legges vekt på hva slags eiendom det gjelder, hvor eiendommen ligger mv. Det fremgår dessuten at det skal legges vekt på de prisene som er oppnådd ved omsetning av andre eiendommer som det er naturlig å sammenlikne med, og videre på andre forhold som er avgjørende for salgsverdien av eiendommen.
Forslaget i dokument nr. 8:74 (2003-2004) gjelder skogeiendommer. Det blir vist til at Landbruksdepartementet ved rundskriv M-7/2002 har slått fast at departementet godtar høyere priser på skogeiendommer i konsesjonssammenheng. I rundskrivet står det at "kapitaliseringsrentefoten for skog skal være 4 % ved verdiberegning av skog i konsesjonssammenheng". Dette innebærer at høyeste lovlige pris ved salg av skogeiendommer nå er høyere enn før.
Hvis det etter dette faktisk skjer at omsetningsprisene for skogeiendommer i markedet stiger, vil de nye omsetningsprisene kunne påberopes når en grunneier krever ekspropriasjonserstatning fastsatt etter salgsverdien, jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 5. I tilfelle prisstigningen er knyttet til omsetning av andre eiendommer som det er naturlig å sammenlikne med, og andre forhold ved den konkrete eiendommen ikke trekker i en annen retning, vil endringen i markedet gjøre at også en ekspropriasjonserstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven § 5 vil bli satt høyere enn før. Etter det Justisdepartementet kjenner til, har eiere av skogeiendommer ennå ikke fremmet krav om ekspropriasjonserstatning basert på salgsverdi, og påberopt seg en slik faktisk høyere markedsverdi, etter at høyeste lovlige pris i konsesjonssammenheng ble oppjustert.
Dersom en slik høyere markedsverdi faktisk er etablert ved salg av skogeiendommer, noe som er forutsatt i dokument nr. 8:74 (2003-2004), vil dette gi ekspropriasjonserstatninger fastsatt ut fra det etablerte markedsnivået. Dette forutsetter imidlertid at grunneierne ved sammenliknbare forhold påberoper seg salgsverdien lagt til grunn.
Siktemålet ved forslaget i dokument nr. 8:74 (2003-2004), er etter det jeg forstår nettopp dette: at ekspropriasjonserstatninger bør svare til det etablerte markedsnivået, jf. blant annet overskriften i dokument nr. 8:74 (2003-2004). Hvis salgsverdien for eksproprierte eiendommer som følge av dette er høyere enn eiendommenes bruksverdi, antar jeg at det kan være hensiktsmessig for grunneierne å påberope seg salgsverdien lagt til grunn ved ekspropriasjonserstat-ningsutmålingen. I dag er som sagt det vanlige at grunneierne krever bruksverdien lagt til grunn.
3. Bruksverdiberegningen. Bruksverdiberegningen er uberørt av hva som er høyeste lovlige omsetningspris i konsesjonssammenheng. Etter ekspropriasjonserstatningsloven § 6 første ledd første punktum skal erstatningen etter bruksverdi fastsettes på grunnlag av avkastningen av eiendommen ved slik påregnelig utnytting som det reelt er grunnlag for etter forholdene på stedet. Når den konkrete utmålingen skjer ved at det finnes frem til årlige nettotap fremover, som neddiskonteres til tidspunktet for inngrepet, nyttes den objektiviserte kapitaliseringsrenten som er beskrevet foran under punkt 1. Det er her tale om en langtidsrentesats som bør ha en viss stabilitet over tid, uten å påvirkes av mer kortsiktige og varierende utviklingsforhold for øvrig. I Rt. 1997 side 429 ble for skogeiendommer med relativt korte avvirkningsperioder rentesatsen satt til 4 % ut fra hva som ble bedømt som sannsynlig renteavkastning i de perioder det gjaldt. Rentesatsen på 5 % er ikke lovregulert, og er lagt til grunn av Høyesterett ut fra en vurdering av hva som er riktig nivå for en langtidsrentesats der siktemålet er å tilstå full erstatning. Det er sett hen til erstatningsutmålingen ved personskadeerstatning, der samme siktemål gjør seg gjeldende, og der rentesatsen 5 % også nyttes i tilsvarende sammenheng.
Det blir i dokument nr. 8:74 (2003-2004) vist til den tekniske beregningsmetoden for å fastslå hvilken høyeste pris som i konsesjonssammenheng skal anses akseptabel. Jeg vil fremholde at siktemålet ved ekspropriasjonserstatningsutmåling etter ekspropriasjonserstatningsloven § 6 første ledd første punktum er å finne frem til det erstatningsbeløp som gir riktig erstatning for tapt bruksverdi. I realiteten gjør ikke helt de samme hensyn som i den sammenheng seg gjeldende når man skal fastsette den høyeste prisen ved frivillig omsetning, som man ut fra samfunnsmessige hensyn vil akseptere.
Det er sammensatte vurderinger som har ledet til at en langtids kapitaliseringsrente på 5 % er lagt til grunn av Høyesterett i personskadeerstatningssaker og ekspropriasjonserstatningssaker. Dokument nr. 8:74 (2003-2004) er muligens basert på en oppfatning om at de forhold som ligger under disse vurderingene, er varig endret på en måte som på sikt tilsier overgang fra en rentesats på 5 % til en rentesats på 4 %. Jeg vil understreke at dette er et spørsmål som i tilfelle kan prøves for domstolene, i og med at rentesatsen det her er tale om ikke er lovregulert. Jeg vil tilføye at spørsmålet gjelder ett av flere elementer i en mer sammensatt erstatningsutmåling.
4. Min tilrådning. Jeg vil tilrå at forslaget i dokument nr. 8:74 (2003-2004) ikke blir tatt til følge. Ekspropriasjonserstatningsloven §§ 5 og 6 gir etter min vurdering grunnlag for å utmåle ekspropriasjonserstatninger på en måte som gir reell erstatning for grunneierens tap, basert på salgsverdien eller bruksverdien etter grunneierens eget ønske.