Til Stortinget

1. Samandrag

1.1 Innleiing

Pleie- og omsorgstjenester er et kommunalt ansvar, og retten til slike tjenester er hjemlet i kommunehelse­tjenesteloven og sosialtjenesteloven.

Stortinget vedtok i 1997 en fireårig handlingsplan som skulle styrke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og spesielt tilbudet til befolkningen over 67 år, jf. St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen Trygghet - respekt - kvalitet og Innst. S. nr. 294 (1996-1997) fra sosialkomiteen om Handlingsplan for eldreomsorgen. Målene var å øke tjenestenes kapasitet, bedre kvaliteten, sikre brukerne mest mulig likeverdig tilbud på landsbasis, bedre de statlige styringsvirkemidlene.

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å analysere i hvilken grad mål i Handlingsplanen for eldreomsorgen har blitt oppfylt, og å presentere og drøfte forhold som kan belyse eventuell manglende måloppnåelse og kommunale variasjoner i eldreomsorgen. Det har videre vært en målsetting å analysere hvordan tilskuddsordningene og forvaltningen av disse har fungert i forhold til målene i handlingsplanen.

1.2 Oppsummering av undersøkelsen

Undersøkelsen er basert på informasjon fra dokumenter, tilgjengelig statistikk, spørreskjemaundersøkelse, intervjuer, gjennomgang av saker i kommuner og fylker, samt befaringer i omsorgsboliger og sykehjem.

1.2.1 Utviklingen i tjenestetilbudet i pleie- og omsorgssektoren

Botilbudet innenfor pleie- og omsorgssektoren består av sykehjemsplasser, aldershjemsplasser, omsorgsboliger og andre boliger.

Undersøkelsen viser at målene med Handlingsplanen for eldreomsorgen om en økning på 13 600 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, er nådd.

Dekningsgraden for sykehjemsplasser, aldershjemsplasser og omsorgsboliger har økt fra 25,9 pst. til 29,4 pst. Økningen i bokapasiteten har i sin helhet skjedd innenfor kategorien omsorgsboliger.

Kommunene har hatt frihet til å avgjøre om de skulle bygge sykehjemsplasser eller omsorgsboliger. Det ble forutsatt at det skulle gis en heldøgns pleie og omsorgstjeneste (døgntjeneste) fra hjemmetjenestene i omsorgsboligene som var tilpasset utbyggingen og den enkelte beboers behov, jf. St.meld. nr. 50 (1996-1997) og Innst. S. nr. 294 (1996-1997).

Undersøkelsen viser at om lag 70 pst. av omsorgsboligprosjektene i perioden 1998-2003 er bygd som selvstendige boliger, 30 pst. organisert som bofellesskap. Videre har i underkant av 1/3 av omsorgsboligkompleksene fast bemanning hele døgnet, og det er stor variasjon når det gjelder antallet besøk beboerne i omsorgsboliger mottar fra hjemmetjenesten, dersom det ikke er fast bemanning i omsorgsboligen. Lovverket gir i utgangspunktet ikke samme rettigheter i omsorgsboliger som i sykehjem, og undersøkelsen viser at tjenestetilbudet som gis i omsorgsboligene, innebærer en varierende grad av pleie og omsorg. Hele veksten i dekningsgraden har vært i omsorgsboliger, også i de kommunene som hadde den laveste institusjonsdekningen før handlingsplanen ble iverksatt.

Undersøkelsen tyder på at ulikheten i kravet om bemanning i omsorgsboliger og sykehjem kan ha medført at det for enkelte av kommunene har fremstått som mer attraktivt å bygge ut omsorgsboliger enn sykehjemsplasser, siden omsorgsboligene har framstått som mindre kostnadskrevende å drifte. Det er derfor nødvendig å rette oppmerksomhet mot at behovet for heldøgns pleie og omsorg dekkes. Ulikheter i finansieringsordningene kan også ha vært en medvirkende årsak i valget mellom å bygge sykehjem eller omsorgsboliger. Oppholdsbetalingen er forskriftsbestemt for sykehjem, mens kommunene er mer fristilt i forhold til betalingen i omsorgsboligene. Kommunene har dermed kunnet bestemme husleien slik at driften av omsorgsboligprosjektene ble fullfinansiert, samtidig med at beboerne eventuelt kunne søke om bostøtte. Beboerne i omsorgsboliger kan også benytte statlige refusjonsordninger for utgifter til medisiner og legetjenester. Tildelingssystemet og lovverket kan på denne måten ha lagt forholdene bedre til rette for utbygging av omsorgsboliger enn for sykehjem.

Handlingsplanen for eldreomsorgen har medført en standardheving, men i mindre grad en økning av kapasiteten.

Fylkesmannen og fylkeslegen er pålagt å kontrollere at driftstilskuddet til kommunene har blitt benyttet til økt aktivitet innenfor pleie- og omsorgssektoren. Det ser ikke ut til å ha vært lekkasjer til andre sektorer.

1.2.2 Prioritering og styring

Det synes ikke som om sosialkomiteens forutsetninger om å prioritere å bygge ut tilbudet til de mest pleietrengende, i tilstrekkelig grad ble fulgt opp i denne perioden.

1.3 Sosialdepartementets kommentarer

Sosialdepartementet uttaler bl.a. i sine kommentarer at hovedmålene i handlingsplanen ser ut til å bli oppnådd i løpet av 2005.

Styring, rammer og prioritering

Sosialdepartementet mener at de ikke hadde noen endelig totalramme for handlingsplanen å forholde seg til og prioritere og fordele ut fra, utover det som ble fastsatt i budsjettet for det enkelte år.

Departementet opplyser at kommunal planlegging stod sentralt i den innledende fasen av handlingsplanarbeidet. Departementet mener at søknadene var godt faglig fundert når de først ble fremmet.

Etter departementets vurdering ble det gitt klare retningslinjer for søknadsbehandlingen.

Departementet er uenig i at Husbankens retningslinjer var utformet slik at det ikke ga grunnlag for å prioritere mellom kommunene.

Sosialdepartementet er av den oppfatning at handlingsplanen ble gjennomført innenfor de rammebetingelsene Stortinget satte, og i tråd med klare stortingsvedtak.

Departementet er likevel enig i at det hadde vært en fordel om handlingsplanen tidlig hadde fått fastsatt en totalramme.

1.4 Riksrevisjonens bemerkninger

Riksrevisjonens undersøkelse viser at målet om en økning av antallet nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser vil bli nådd på nasjonalt nivå.

Riksrevisjonen viser til at dekningsgraden for sykehjemsplasser, aldershjemsplasser og omsorgsboliger ser ut til å øke i samsvar med målet. Det er også en økning i eneromsdekningen i sykehjem, og prognosene anslår en dekningsgrad på om lag 95 pst. i 2005. Antallet årsverk i pleie- og omsorgstjenestene har økt.

Forskjellene mellom kommunene i andelen sykehjemsplasser, aldershjemsplasser og omsorgsboliger synes å bli noe redusert i perioden 2001-2005.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at handlingsplanen har medført en bedre kvalitet i boligtilbudet.

Lavere krav til bemanning og gunstigere finansieringsordninger kan ha medvirket til at kommunene har bygd omsorgsboliger framfor sykehjemsplasser.

Riksrevisjonen mener at det var Sosialdepartementets ansvar å gi nødvendige instrukser slik at handlingsplanen kunne bli forvaltet i tråd med intensjonene. Riksrevisjonen har merket seg at det i 2001 ble gitt nærmere regler for prioritering i et nytt punkt i Husbankens retningslinjer.

1.5 Sosialdepartementets svar

"(…)

Gjennom sin undersøkelse og behandling av Handlingsplan for eldreomsorgen bekrefter Riksrevisjonen at hovedmålene i planen er nådd. (…)

Handlingsplan for eldreomsorgen har gitt resultater i tråd med forutsetningene både fra Storting og regjering.

(…)

Riksrevisjonen peker likevel på at kapasiteten av sykehjemsplasser og omsorgsboliger samlet ikke øker mer enn veksten i tallet på eldre skulle tilsi(…). Det gir grunn til å minne om at handlingsplanens hovedmål var

"å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester, som følge av at det er blitt flere eldre " (St.meld. nr. 34 (1999-2000)).

(…)

Det blir (…) ikke riktig når Riksrevisjonen konkluderer med at 12 000 nye personellårsverk og mer enn 25 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger bare har medført en standardheving og ikke innebærer en betydelig kapasitetsvekst. (…)

(…)

Handlingsplan for eldreomsorgen ble (…) gjennomført innenfor de rammebetingelsene Stortinget satte og i tråd med klare Stortingsvedtak. (…) Riksrevisjonen peker på Sosialdepartementets ansvar for å gi nødvendige instrukser og tydelige signaler i en slik situasjon, og jeg har derfor merket meg at styringssignalene overfor enkelte fylkesmannsembeter kanskje burde vært enda tydeligere.

Riksrevisjonen har i sin undersøkelse kommet til at ulikheter i finansieringsordninger og brukerbetaling kan ha gitt utilsiktede vridningseffekter som har favorisert utbygging av omsorgsboliger fremfor sykehjem. Regjeringen arbeider for tiden med disse spørsmålene, og tar sikte på å legge frem et høringsnotat med alternative forslag til harmonisering av regelverket for finansiering og brukerbetaling i sykehjem. Jeg deler ellers Riksrevisjonens oppfatning om at det er nødvendig å ha spesiell oppmerksomhet mot tjenestetilbudet til beboere i omsorgsboliger med omfattende behov for pleie og omsorg. (…)

På denne bakgrunn har jeg bedt landets fylkesmenn overvåke den videre gjennomføringen av handlingsplanen, og avgi halvårlige rapporter til departementet om utviklingen både i forhold til personellsituasjonen og gjenstående byggeprosjekter."

1.6 Riksrevisjonens uttalelse

Riksrevisjonens undersøkelse viser at målet om en økning av antallet nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser vil bli nådd. Handlingsplanen har også medført en bedre kvalitet i boligtilbudet.

Riksrevisjonens undersøkelse viser videre at det de tre første årene i handlingsplanperioden var liten eller ingen prioritering i forhold til at kommuner med et omfattende pleiebehov først skulle få bygd ut et tilbud. Riksrevisjonen vil også peke på at forskjellene mellom kommunene i andelen sykehjemsplasser, aldershjemsplasser og omsorgsboliger til omfordeling i forhold til personer 80 år og eldre har vært nokså stabile i perioden. Sosialdepartementet opplyser i sitt svar til Riksrevisjonen at styringssignalene overfor enkelte fylkesmannsembeter kanskje burde vært enda tydeligere. Etter Riksrevisjonens vurdering kan utydelige styringssignaler ha forsterket behovet for de senere utvidelsene.

Riksrevisjonen har merket seg at Sosialdepartementet vil ha nødvendig oppmerksomhet mot tjenestetilbudet til beboere i omsorgsboliger med omfattende behov for pleie og omsorg, og ser positivt på at departementet har bedt landets fylkesmenn overvåke den videre gjennomføringen av handlingsplanen. Riksrevisjonen har også merket seg at Regjeringen arbeider med å harmonisere regelverket for finansiering og brukerbetaling i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester, for å unngå utilsiktede vridningseffekter i valget mellom å bygge ut enten omsorgsboliger eller sykehjem.

2. Behandling i komiteen

Som ledd i komiteens behandling av saken ble det 14. oktober 2004 avholdt åpen kontrollhøring i saken. Tema for høringen var de forhold som fremkom i Riksrevisjonens dokument.

Følgende deltok på den åpne kontrollhøringen:

• • – statsråd Ansgar Gabrielsen.

  • – Kommunenes Sentralforbund.

  • – Fagforbundet.

  • – Legeforeningen.

  • – Norsk Sykepleierforbund.

  • – Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Referat fra høringen følger som trykt vedlegg til innstillingen.

3. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, frå Høgre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, frå Fremstegspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, frå Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og leiaren Ågot Valle, og frå Kristeleg Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at etter Riksrevisjonen vil dei måla som vart sett for Handlingsplanen for eldreomsorgen 1998-2005 bli nådd på nasjonalt nivå. Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen konkluderer med at dekningsgraden for sjukeheimsplassar, aldersheimsplassar og omsorgsbustader sett i høve til talet på eldre 80 år og over, ser ut til å auke i samsvar med målet. Prognosen for samla dekningsgrad av institusjonsplassar og omsorgsbustader er 32,5 pr. 100 innbyggjar over 80 år i 2005, mot 26,4 som var utgangspunktet i 1997. Kapasiteten er også auka gjennom at pleie- og omsorgstenestene i perioden er tilført over 12 000 nye årsverk. Delen av eineromsplassar vil vere 95 pst. i 2005, mot 83,1 pst. i 1997. Det inneber at eineromsreforma blir gjennomført slik at alle som ynskjer einerom, kan få tilbod om det slik handlingsplanen la opp til. Eit viktig mål var også å få opprusta og modernisert gamal og ikkje føremålstenleg bygningsmasse. Komiteen merkar seg at halvparten av alle sjukeheimane er nybygd eller fullrenovert i handlingsplanperioden.

Komiteen viser til at det har vorte gjennomført ei forskingsbasert evaluering av eldreplanen. Forskar Tor Inge Romøren, som har koordinert Norges forskningsråds evaluering av handlingsplana, skriv i sin rapport:

"Handlingsplanen for eldreomsorgen hadde som mål å styrke hjemmetjenestene, bygge ut omsorgsboligsektoren, øke sykehjemskapasiteten og legge til rette for enerom i sykehjem for alle som ønsker det. Alle disse målene ble nådd på nasjonalt nivå. Det er sjelden å se en så stor grad av måloppnåelse i offentlig forvaltning."

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, er på bakgrunn av dette hovudsakleg nøgd med gjennomføringa av Handlingsplan for eldreomsorgen.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, legg til grunn at låg dekningsgrad og eventuell mangel på planar for utbygging av einerom i enkelte kommunar, vil fylgjast opp etter 2005, jf. varsla stortingsmelding om pleie- og omsorgstenester for framtida som kjem til Stortinget hausten 2005.

Komiteen meiner det er positivt at fleire andre grupper innanfor pleie- og omsorgssektoren har nytt godt av satsinga innanfor Handlingsplanen for eldreomsorgen. Komiteen ser det som ei styrke at ein kan sjå fleire handlingsplanar i ein heilskap og ein samanheng og såleis kan la dei samla ressursane vere til beste for alle brukargrupper.

Komiteen meiner at all pleie- og omsorgsteneste må ta utgangspunkt i behovet til den enkelte brukar. Dette var også utgangspunktet for utbygginga av plassar innanfor Handlingsplanen for eldreomsorgen. Komiteen er likevel usikker på om dette kriteriet har vore det utslagsgjevande når kommunane skulle ta stilling til kva buform dei ville prioritere å byggje. Komiteen har merka seg at i berekninga av dekningsgraden for tilbod tilrettelagt for heildøgns omsorg og pleie, inngår omsorgsbustader på lik line med sjukeheimsplassar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkepart, viser til at handlingsplanen i stor grad overlet til kommunane å velje om dei ville satse på omsorgsbustadar eller sjukeheim, og at kommunane i stor grad har valt ulikt.

Komiteen ser at tilskotsordninga i handlingsplanen saman med vridingseffektar knytt til ulikt regelverk for brukarbetaling, bustøtte og finansiering av legemidlar og hjelpemiddel i dei to buformene, kan ha påverka omfanget av utbygginga av omsorgsbustader. Komiteen meiner at det på bakgrunn av dette kan vere grunn til å stille spørsmål ved om alle brukarar i omsorgsbustad får tilstrekkeleg pleie og omsorg.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil streke under at ein relativt lite konkret definisjon av kva som er heildøgns pleie og omsorg, gjer det vanskeleg å slå fast om målsettinga om dekningsgraden er nådd.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstrepartiog Kristeleg Folkeparti, meiner at eldre og andre pleietrengande kan få god heildøgns pleie og omsorg både på sjukeheim og i omsorgsbustad. Det avgjerande er at dei som bur der får eit pleietilbod som er av stort nok omfang og av høg kvalitet.

Det er derfor, etter komiteen si meining, tryggjande å lese i rapporten at berre eit fåtal av dei kommunane som Riksrevisjonen intervjua, nytta omsorgsbustader til eldre som tidlegare ville vore sjukeheimspasientar. Komiteen har likevel merka seg at Helsetilsynet, etter tilbakemelding frå fylkeslegane, har registrert at det ikkje har vore gjeve tilstrekkeleg hjelp i enkelte bustadtilbod, t.d. i omsorgsbustader, og at dette er tatt opp med departementet. Komiteen vil vise til at uavhengig av om brukaren bur i omsorgsbustad eller på sjukeheim, så vil kvaliteten på pleietilbodet og høve til å yte heildøgns pleie og omsorg avhengig av tilstrekkeleg og kvalifisert bemanning.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange kommunar har store vanskar med å klare å ha ei grunnbemanning i pleie- og omsorgstenestene sine som sikrar kvalitativt gode tenester til alle som treng det. Dette skuldast både dårleg kommuneøkonomi og vanskar med å rekruttere og halde på godt kvalifiserte medarbeidarar. Det er også eit stort problem, slik fleirtalet ser det, at den lave bemanninga fører til eit relativt stort sjukefråvær i pleie- og omsorgssektoren. Dette er med på ytterlegare å svekke kommunane sine føresetnader for å yte gode nok tenester.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til Regjeringa sin rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell som gjeld for perioden 2003-2006. Målsetjinga for planen er betre kvalitet i pleie- og omsorgstenestene gjennom auka rekruttering av stabil arbeidskraft med nødvendig kompetanse. Det vert tatt sikte på å auke bruttotilgangen på hjelpepleiarar og omsorgsarbeidarar til eit nivå på om lag 4 500 pr. år i planperioden, noko som inneber ein auke på 1 500 kandidatar i året. Vidare påpeiker desse medlemene at Regjeringa har iverksett leiartreningsprogrammet "Flink med folk" for å auke kompetansen hjå leiarar i pleie- og omsorgssektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den lave bemanningsfaktoren som i mange norske sykehjem fører til uverdige forhold for pasientene og uholdbare arbeidsforhold for de tilsatte. Disse medlemmer vil også peke på Dokument 8:92 (2002-2003) der forslagsstillerne peker på de uutnyttede ressurser som finnes blant landets omsorgsarbeidere og de rapporter fra både Norsk Sykepleierforbund og Statens helsetilsyn som har vist at forholdene i omsorgssektoren ikke er tilfredsstillende.

Komiteen viser til Romøren (2003) som signaliserer at presset på sjukeheimsplassar vil fortsetje. Komiteen viser òg til at kommunane i større grad enn tidlegare er utsett for eit press frå helseføretaka om å ta imot såkalla "utskrivingsklare" pasientar. Dette gjer behovet for omfattande pleie- og omsorgstenester ytterlegare nødvendig i tida framover. Komiteen er, gjennom arbeidet med St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene (Innst. S. nr. 163 (2003-2004)), kjent med at departementet har sett ned eit utval (Wisløff-utvalet) som skal foreslå tiltak som skal sikre betre samhandling mellom helseføretaka og kommunehelsetenesta.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at finansieringsordninga for spesialisthelsetenesta gjennom det såkalla ISF-systemet som igjen er basert på DRG-poeng, stimulerer til rask utskriving av pasientar frå sjukehus.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peike på at rask utskriving av pasientar frå sjukehus både kan vere uheldig for pasientane, skape såkalla "svingdørspasientar" og leggje eit sterkt press på kommunane for å ta imot pasientar som berre for få år sidan ville bli definerte som sjukehuspasientar.

Fleirtalet viser til at svært mange kommunar verken har bemanning eller kompetanse til å gje desse pasientane det som er naudsynt av behandling, pleie og omsorg. Det er difor all grunn til å sjå nærare på om det bør gjerast endringar i regelverket for utskriving av pasientar og finansieringssystemet som kan motvirke denne utviklinga. Det er i særleg grad naudsynt, slik fleirtalet ser det, å styrke legedekninga i kommunehelsetenesta og i dei ulike institusjonane i kommunane der dei utskrivingsklare pasientane skal ha plass.

Komiteen viser til at fastlegeavtalane gjev kommunane heimel til å setje vilkår om at fastlegane skal delta i offentleg allmennmedisinsk arbeid, eksempelvis ved ein sjukeheim. Komiteen har merka seg at kommunane i liten grad har inngått avtalar om slikt offentleg legearbeid. Etter komiteen si vurdering bør kommunane i langt større grad nytte dei høva som ligg i fastlegeavtalane til å auke legedekninga ved sjukeheimar og omsorgsbustader.

Komiteen meiner at Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2005 inneber eit omfattande løft for auka kapasitet og betre bygningsmessig standard i eldreomsorga. Komiteen meiner det er positivt at departementet har tatt fatt i mange av dei svake punkta som er blitt påpeika undervegs.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til mellom anna at departementet vil ha nødvendig merksemd mot tenestetilbodet til bebuarar i omsorgsbustader med omfattande behov for pleie og omsorg, og at det har bedt fylkesmennene om å overvake den vidare gjennomføringa av handlingsplanen.

Komiteen viser òg til St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie og omsorgstenestene (Innst. S. nr. 163 (2003-2004)) som i større grad tek føre seg innhaldet i pleie- og omsorgstenestene. Komiteen har merka seg at fylgjande hovudpunkt skal danne grunnlag for forbetring av kvaliteten:

• – Samarbeid med kommunane.

• – Styrkt leiing og betre organisering.

• – Tilfredsstillande rekruttering og betre kompetanse.

• – Større valfridom og styrkt rettstryggleik.

• – Betre tilsyn og kontroll.

• – Eit enklare og betre regelverk.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstrepartiog Kristeleg Folkeparti, stiller seg positive til dei hovudpunkta som skal danne grunnlaget for forbetringa av kvaliteten i St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil likevel peike på ein grunnleggjande mangel i Regjeringa si strategi slik den kjem til uttrykk i meldinga. Det handlar om den manglande viljen til å erkjenne at dersom ein skal nå målsettingane, må kommunane sin økonomi betrast monaleg i åra som kjem.

Komiteen viser elles til sine respektive partiers framlegg og merknader i Innst. S. nr. 163 (2003-2004).

Komiteen har òg merka seg at Regjeringa arbeider vidare med å harmonisere regelverket for finansiering og brukarbetaling i sjukeheim, omsorgsbustader og heimetenester, for å unngå utilsikta vridingseffektar i valet mellom å byggje ut anten omsorgsbustader eller sjukeheim. Som varsla av statsråden på høyringa 14. oktober 2004 vil dette takast opp i ei stortingsmelding hausten 2005 om pleie- og omsorgstenester for framtida. Eit hovudmål med denne er å møte dei langsiktige utfordringane, knytt til at det blir fleire eldre, på ein måte som gjer at vi kan sikre eit godt pleie- og omsorgstilbod også i framtida. Komiteen finn òg grunn til å nemne at Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeid med Statens helsetilsyn, har fått i oppdrag å utarbeide ein ny samla kvalitetsstrategi for sosial- og helsetenestene for tiårsperioden fram til 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til kontrollhøringen i denne sak hvor det fremkom mange påstander om at handlingsplanens gjennomføring egentlig ble en boligreform mer enn en eldreomsorgsreform. Årsaken til en slik påstand er at det i hovedsak har vært en vekst i antallet omsorgsboliger og liten økning i antall sykehjemsplasser. Dette skyldes at det ikke har vært eller er noen entydig og klar definisjon for hva som er "tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg" idet rene omsorgsboliger av mange kommuner har vært tatt med i begrepet. Situasjonen for sykehjemsdekning er således nå langt fra tilfredsstillende etter planens gjennomføring.

Disse medlemmer vil påpeke at under høringen slo både Legeforeningens president Hans Kristian Bakke, Norsk Sykepleierforbunds leder Bente G. H. Slaatten og Nasjonalforeningen for folkehelsens overlege Sigurd Sparr, alarm over manglene i eldreomsorgen for de over 80 år i årene fremover. Hvis målsetningen om sykehjemsplasser for 25 pst. av de over 80 år skal nås, må det minst etableres 14 480 flere plasser innen 2005, 26 480 flere plasser innen 2030, og 41 730 innen 2050. Som følge av det økte antallet av eldre som rammes av demens og andre sykdommer, er situasjonen for de dårligste eldre i dag ikke særlig bedre enn før planen ble vedtatt. En viktig årsak er nettopp at det ble særlig bygget omsorgsboliger og ikke sykehjemsplasser som følge av en uklar definisjon av hva som skal til for å omfattes av begrepet "tilrettelegging for heldøgns pleie og omsorg".

Disse medlemmer mener at denne situasjonen, som kontrollhøringen avdekket, ikke kan forties og aksepteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen raskt sørge for at det etab­leres en entydig og klar definisjon på hva som skal til for at et tilbud kan regnes som heldøgns pleie- og omsorgstilbud."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding for Stortinget om hvorledes målet om at det skal være et tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for 25 pst. av befolkningen over 80 år i tiden frem til 2030, kan nås."

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at Handlingsplana for eldreomsorga sette som mål at kommunar som søkte skulle gjevast høve til å byggje ut plassar på sjukeheimar, aldersheimar og omsorgsbustader for inntil 25 pst. av kommunen sine 80-åringar og eldre og at dette målet ser ut til å vere nådd:

"Det er de nærmeste årene lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig tilsvarende om lag 25 pst. av befolkningen 80 år og eldre. Tallet på eldre over 80 år kan forventes å øke fra 176 000 i 1996 til over 200 000 i 2001. (…) Dette vil medføre økt behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig. Det vil være opp til den enkelte kommune å velge utformingen av tilbudet, som enten kan gis i lovregulert bolig etter kommunehelsetjensteloven (sykehjem e.l.) eller i form av omsorgsbolig tilknyttet heldøgns tjeneste fra hjemmetjenesten." (Handlingsplan for eldreomsorgen, St.meld. nr. 50 (1996-97), kapittel 6.2.)

Desse medlemene viser til at dei framtidige utfordringane for pleie- og omsorgstenester i ei stadig meir aldrande befolkning vert tatt opp i den varsla stortingsmeldinga hausten 2005.

4. Forslag frå mindretalet

Forslag frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen raskt sørge for at det etab­leres en entydig og klar definisjon på hva som skal til for at et tilbud kan regnes som heldøgns pleie- og omsorgstilbud.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding for Stortinget om hvorledes målet om at det skal være et tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for 25 pst. av befolkningen over 80 år i tiden frem til 2030, kan nås.

5. TIilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak

Dokument nr. 3:9 (2003-2004) - Riksrevisjonens undersøkelse av Handlingsplanen for eldreomsorgen - vert lagt ved protokollen.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 9. november 2004