Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til departementets redegjørelse for de ulike avtaler Norge har med andre land for 2004 og fisket iht. til avtalene for 2002 og 2003.

En internasjonal omforent fiskeri- og ressursforvaltning er av avgjørende betydning for en bærekraftig forvaltning, og komiteen mener viktigheten av dette arbeidet betinger økt oppmerksomhet og prioritering fra myndighetenes side. Det må følges opp med ytterligere avtaler der dette er nødvendig for å sikre en forsvarlig beskatning av ulike fiskestammer. Det er dessuten fortsatt mange uløste ressurs- og forvaltningsspørsmål i og rundt de avtaler Norge allerede har inngått med andre land. I tillegg er det viktig at myndighetene følger opp med tiltak for å hindre ulovlig og uregulert fiske. Året som har gått har ytterligere vist at fokus på beskatning og bærekraft i ressursforvaltningen må forsterkes. Komiteen er tilfreds med de initiativ departementet har tatt for å få til avtaler om ulike fiskerier med bl.a. EU og Russland.

Komiteen har lenge fulgt utviklingen av det norsk-russiske fiskerisamarbeidet, og har merket seg at videreføringen av avtalen om en totalkvote for norsk arktisk torsk er noe øket i år, til 486 000 tonn (fra 395 000 tonn). På bakgrunn av utfordringene med omlasting av fisk i Barentshavet, ønsker komiteen også i år å fokusere på betydningen av en større grad av felles forvaltnings-, forsknings- og kontrolløsninger mellom Norge og Russland i Barentshavet.

Komiteen merker seg at det heller ikke i år er inngått en fempartsavtale mellom Norge, Russland, EU, Færøyene og Island om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i Nordøst-Atlanteren for 2004.

Komiteen viser til at for 2004 er det avtalt en totalkvote på 780 000 kongekrabber for 2004, fordelt på 500 000 krabber til Russland og 280 000 krabber til Norge. Komiteen har også merket seg at Norge, i forståelse med Russland, har innført en vestgrense for den felles forvaltningen av kongekrabbe ved 26 grader østlig lengdegrad (Magerøya) for å kunne redusere spredningen av kongekrabbe vest for denne grensa.

Komiteen merker seg også at Norge, både i forhold til EU og Russland, arbeider med henholdsvis en revidering av forvaltningsplan for torsk, hyse, sei, rødspette og sild og med forvaltning og kontroll samt styrking av kontrollen med omlasting av fisk i Barentshavet.

Det er viktig å legge til grunn en beskatningsstruktur som kan gi forsvarlige uttak av fiskeriressursene og dermed legge til rette for en stabil utvikling for næringen. Komiteen viser i den forbindelse til Det internasjonale Havforskningsrådets (ICES) arbeid og de rådene som gis der når det gjelder årlige fangstmengder basert på vitenskapelig bakgrunnsmateriale fra medlemslandene. Komiteen har også merket seg at selv om kvotene for Nordsjøen er små, har ICES nylig foreslått nullkvote for torsk i Nordsjøen.

Komiteen vil understreke betydningen av det arbeidet som foregår i ulike internasjonale organisasjoner og fora. Selv om myndighetene gjennomfører strenge kontrolltiltak, vil likevel ikke ensidige kontrolltiltak fra norsk side være tilstrekkelig for å hindre ulovlig og uregulert fiske. Derfor er det viktig at dette i enda sterkere grad blir et felles anliggende for samarbeidet mellom fiskerinasjonene.

Komiteen er fornøyd med at meldinga presenterer et eget punkt om bestandsberekning, rådgivning, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner slik at en kan se havforskernes råd i sammenheng med endelig avtalte kvoter.