Vedlegg 2: Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 28. juni 2004
Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Sonja I. Sjøli, datert 14. juni 2004.
"Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har blitt kjent med at Barne- og familiedepartementet har foretatt en kartlegging av situasjonen for barn som er norske statsborgere og som oppholder seg i Spania. Komiteen ber om at rapporten oversendes familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.
Komiteen ber også om Statsrådens vurderinger av situasjonen og forslag til eventuelle tiltak."
Med bakgrunn i opplysninger i NRK-Brennpunkt i februar 2004 om at norske barn som utsettes for omsorgssvikt mens de bor i Spania ikke får hjelp fra spanske barnevernmyndigheter, var en delegasjon med representanter fra henholdsvis Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og fylkesmannen i Oslo og Akershus i april i år på en fem dagers reise i Spania.
Formålet med reisen var å undersøke hvordan det spanske barnevernet fungerer og se på mulige samarbeidsrutiner mellom norske og spanske myndigheter. I tillegg ønsket delegasjonen å diskutere med de norske skolene, sjømannskirkene og konsulatene hvordan man kan styrke situasjonen for barna som får problemer.
Vedlagt følger delegasjonens rapport fra reisen.
Slik jeg ser det bekrefter innholdet i rapporten tidligere opplysninger til Barne- og familiedepartementet om at det spanske barnevernet er organisert og fungerer omtrent som i Norge. Blant annet har skolen meldeplikt til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt, og barn som trenger det vil få hjelp uavhengig av statsborgerskap. Også etter spansk barnevernlovgivning skal det iverksettes hjelpetiltak før man går til eventuell omsorgsovertakelse. Gjelder det utenlandske statsborgere vil man i samarbeide med vedkommende lands myndigheter undersøke muligheten for å sende barnet tilbake til hjemlandet. Dette har skjedd med ett norsk barn de siste årene. Ifølge det opplyste fra ambassaden ble barnet i denne saken sendt hjem til Norge etter et utmerket samarbeid mellom spanske og norske barnevernmyndigheter. Generelt har imidlertid spanske barnevernmyndigheter svært liten erfaring med saker der nordmenn har vært involvert ettersom få bekymringssaker har vært meldt til spansk barnevern.
Nedenfor følger en oversikt over de tiltak som er foreslått i rapporten og som det kan være hensiktsmessig å iverksette:
De norske skolene
Skolene bør bygge opp et samarbeide med spanske barnevernmyndigheter og andre myndigheter som har ansvar for barn. For å sikre god kommunikasjon med spanske myndigheter bør skolene legge vekt på å ansette folk med god kompetanse i spansk. Skolene må rapportere til UFD v/fylkesmannen i Oslo og Akershus hvordan man følger opp skolens ansvar etter friskoleloven og spansk barnevernlovgivning om å melde mistanke om omsorgssvikt til barnevernet.
Utdannings- og forskningsdepartementet
Møtet med skolene avdekket at ikke alle er kjent med dette ansvaret. UFD vil derfor instruere de norske skolene om deres forpliktelser etter loven samt påse at lovverket følges i forbindelse med tilsynet av skolene.
De norske konsulatene
De norske konsulatene uttrykte i møtene med delegasjonen stor vilje til å bistå så vel skolene, sjømannskirkene og eventuelt andre i møte med spanske barnevernmyndigheter. Dette gjaldt generelt og i forhold til konkrete saker. Vi vil gjennom Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Madrid be konsulatene ta initiativ til at det igangsettes jevnlige kontaktmøter mellom partene. Formålet er å bygge ned den skepsisen som enkelte har til spansk barnevern samt legge til rette for at det kan utarbeides rutiner for håndteringen av barnevernssaker, herunder om samarbeidet med spanske myndigheter.
Veileder
Erfaringene fra delegasjonsbesøket tilsier at svært mange vil kunne ha meget god nytte av en veileder om barn og unges rettigheter og muligheter for hjelp dersom det oppstår problemer under et utenlandsopphold. Utdannings- og forskningsdepartementet har derfor i samarbeid med Barne- og familiedepartementet påbegynt arbeidet med en slik veileder, som vil bli ferdigstilt i løpet av annet halvår 2004.
Veilederen vil blant annet ha aktuelle lovhenvisninger, opplyse om hvem som skal kontaktes dersom det oppstår problemer og om mulighetene for å få bistand fra de norske utenriksstasjonene, samt gi en oversikt over nyttige adresser og nettsteder. Sjømannskirkene vil bli omtalt og vi vil ha egne kapitler om helse, forsikring og trygd. Barnevernet i Spania og samarbeidet med norske barneversmyndigheter vil bli viet særlig oppmerksomhet på grunn av de store koloniene av nordmenn som er bosatt der. I den forbindelse vil vi understreke betydningen av å lære seg spansk og for øvrig sette seg inn forholdene på stedet. Barn som går på spanske skoler synes å være bedre integrert enn barna i de norske skolene, og det er ingen grunn til å anta at de spanske skolene ikke oppfyller sin meldeplikt til barnevernet. Et av siktemålene med veilederen er imidlertid at alle som kommer i kontakt med norske barn man oppfatter at har problemer skal bli motivert til å melde fra. Dermed vil man kunne hjelpe også de barna som ikke går på skolen enten fordi de er under skolepliktig alder eller av andre grunner.
Diakonstillinger
Det bør vurderes å opprette en diakonstilling som skal ha hovedfokus på barn og barnefamilier ved flere sjømannskirker.
Oppfølging av saker som meldes til spanske barnevernmyndigheter
Den kontakten som er oppnådd mellom norske og spanske myndigheter ved delegasjonsbesøket, gir grunn til å regne med at de lokale barnevernsmyndighetene vil følge opp henvendelser om norske barn som antas å ha behov for hjelp. Dersom skolen eller andre som melder saker opplever at det lokale barnevernet ikke følger opp barna tilfredsstillende, må dette tas opp med konsulatet og eventuelt ambassaden, som eventuelt vil ta det opp med departementet i Spania og med BFD. Hvis dette ikke fungerer må vi vurdere saken på nytt.