Vedrørende Dokument nr. 8:73 Forslag fra stortingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hagesæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift

Jeg viser til brev av 13. mai 2004 hvor finanskomiteen ber om finansministerens uttalelse til Dokument 8:73 Forslag fra stortingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hagesæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift.

Det vises til kgl. resolusjon av 8. februar 2002 hvor jeg ble oppnevnt som settestatsråd for statsråd Per-Kristian Foss ved behandlingen av saker hvor statsråd Foss på grunn av sin registrerte partners posisjon i Schibsted ASA og TV 2 AS er inhabil eller ikke ønsker å behandle fordi det foreligger omstendigheter som medfører at han er nær grensen til inhabilitet.

Schibsted ASA har indirekte interesse i denne saken blant annet gjennom sitt eierskap i publikasjoner i dagspressen, og jeg fungerer derfor som settestatsråd i denne saken.

Etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 7 skal det ikke betales merverdiavgift av omsetning av "aviser som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig". Det skal heller ikke betales merverdiavgift i siste omsetningsledd av bøker og abonnementstidskrifter eller tidskrifter med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhold, jf. merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 8.

Spørsmålet om i hvilken utstrekning tidsskrifter, herunder ukeblader, skal være avgiftspliktig ble første gang vurdert av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 17 (1969-1969) om lov om alminnelig omsetningsavgift og særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven) og Ot.prp. nr. 31 (1969-1970) om lov om endringer i lov om merverdiavgift. Ved behandlingen av disse proposisjonene ble det tatt prinsipielt standpunkt til avgiftsplikten for tidsskrifter, herunder ukeblader, som fortsatt er gjeldende rett.

Allerede i september 1971 henvendte Norsk Ukepresse seg til Finansdepartementet med søknad om å innføre et generelt avgiftsfritak i siste omsetningsledd også for tidsskrifter som ikke hovedsakelig omsettes til faste abonnenter. Finansdepartementet frarådde imidlertid et slikt forslag i St.meld nr. 17 (1971-1972), og fikk støtte for dette av finanskomiteen under behandlingen i Stortinget.

Overnevnte avgiftsfritak (nullsats) har etter dette stått uendret siden merverdiavgiftsloven ble innført i 1970, og innebærer blant annet at virksomheter med aviser og abonnementstidsskrifter ikke skal beregne utgående merverdiavgift på vederlaget for avisen eller tidsskriftet, samtidig som de har full fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette er en spesiell gunstig ordning (nullsatsordning) som innebærer en indirekte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet av denne type virksomhet.

Det er i forslaget bedt om at Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om likebehandling av ukepresse og dagspresse med hensyn til merverdiavgiften. Dette kan gjøres på ulike måter. Et alternativ er å fjerne avgiftsfritakene for aviser, abonnementstidsskrifter og tidsskrifter med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhold. Dette vil også gi en likestilling mellom trykt skrift og elektroniske medier for disse publikasjonene ved at alle ilegges ordinær merverdiavgift med 24 pst. Avvikling av disse avgiftsfritakene vil gi en betydelig provenyøkning for staten, og en tilsvarende økt avgiftsbelastning for aviser og de tidsskrifter som i dag er fritatt. I følge en utredning av Foreningen Norsk Ukepresse og Advokatfirmaet Steenstrup ANS1 vil den økte avgiftsbelastningen for aviser være på over 1 mrd. kroner. Dette kan delvis kompenseres ved å øke pressestøtten til de aviser som er berettiget til slik støtte.

Et annet alternativ er å ilegge ukepresse og dagspresse en felles lav sats. I utredningen fra Foreningen Norsk Ukepresse kom en til at basert på situasjonen i 1997 ville en sats på 5,5 pst. være provenynøytral for staten. Ukepressen ville få en kraftig avgiftslettelse, mens avisene og de tidsskriftene som i dag er fritatt ville få en tilsvarende avgiftsøkning.

Et tredje alternativ er å utvide dagens avgiftsfritak til også å gjelde ukepressen. I følge utredningen fra Foreningen Norsk Ukepresse ville dette i 1997 gi et provenytap for staten på knapt 350 mill. kroner.

Finansdepartementet har ikke foretatt egne, oppdaterte provenyberegninger av å likestille ukepresse og dagspresse i forhold til merverdiavgiften. Et slikt forslag vil uansett valg av alternativ for likebehandling ha store provenymessige konsekvenser og bør inngå i en bredere vurdering av merverdiavgiftsregelverket og i tilknytning til budsjettprosesser. Jeg ønsker derfor ikke å støtte det fremlagte forslaget i Dok. 8:73 på det nåværende tidspunkt.