1. Innledning
Samferdselsdepartementet legger med dette fram den første stortingsmeldingen om virksomheten til selskapet Avinor AS. Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble med virkning fra 1. januar 2003 omdannet til det statlig heleide aksjeselskapet Avinor AS.
Formålet med stortingsmeldingen er å gi Stortinget en orientering om viktige saker som er vedtatt eller gjennomført i perioden etter stiftelsen, og om Avinors hovedutfordringer, strategier og planer for de kommende årene. Dette vil danne grunnlag for eierstyringen av selskapet.
Meldingen omfatter hele Avinor-konsernet, det vil si morselskapet (som består av det tidligere Luftfartsverkets virksomhet), samt heleide datterselskaper, herunder Oslo Lufthavn AS. Som eier av Norges største lufthavn, spiller dette selskapet en viktig rolle i konsernet. I tillegg er Avinors Parkeringsanlegg AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS og Nordian AS heleide datterselskaper. Nordian er et mindre konsulentselskap.
Styret i Avinor legger i samsvar med vedtektenes § 10 hvert år fram for samferdselsministeren en plan for virksomheten, med datterselskaper.
Annethvert år danner Avinors plandokument grunnlag for en melding til Stortinget om virksomheten i selskapet.
Avinors overordnede formål er å bidra til å legge forholdene til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet. Selskapets hovedoppgaver er planlegging, utbygging og drift av 46 statlige lufthavner og flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart. Selskapet skal dessuten utføre de samme samfunnspålagte oppgavene i henhold til lovgivning og konsesjon - herunder planlegging og utredning innenfor luftfartssektoren og beredskapsoppgaver - som da-værende Luftfartsverket.
Avinors virksomhet er i det alt vesentlige finansiert gjennom brukerbetaling og kommersielle inntekter. Selvfinansieringskravet tilsier at selskapet bør ha betydelig grad av forretningsmessig frihet. Regjeringen har derfor funnet det mest hensiktsmessig å organisere virksomheten som et heleid statlig aksjeselskap.
Høy grad av selvfinansiering tilsier at Avinor bør ha en betydelig grad av forretningsmessig frihet med vekt på langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Samtidig er ikke Avinor en vanlig kommersiell aktør, men en infrastrukturforvalter og tilnærmet enetilbyder som utfører viktige samfunnspålagte oppgaver. Dette tilsier en sterkere politisk styring av Avinor enn det som er vanlig for statlige aksjeselskaper.
Stortingsmeldingen tar utgangspunkt i departementets eierrolle, der fastsetting av krav til avkastning og utbytte vanligvis er de viktigste virkemidlene.
Som eier vil Samferdselsdepartementet til enhver tid fastlegge hvilke lufthavner Avinor skal drive, samt definere hvilke øvrige samfunnspålagte oppgaver selskapet skal utføre.
Samferdselsdepartementet vil i denne sammenheng vise til at Avinor selv ikke kan vedta å legge ned lufthavner eller foreta midlertidige stengninger eller vesentlige reduksjoner i åpningstidene. Slike spørsmål skal legges fram for samferdselsministeren som eier, som i neste omgang må vurdere hvilke saker som skal legges fram for Stortinget.
Departementet har et overordnet sektoransvar for luftfarten i Norge. Innenfor sektoransvaret ligger Samferdselsdepartementets ansvar som regulatør av luftfartssektoren, der Avinors infrastruktur utgjør en viktig del. Samferdselsdepartementet opptrer som regulatør (myndighet) overfor Avinor for eksempel i fastsettelsen av selskapets takstregulativ ved at takstregulativet gis som forskrift med hjemmel i luftfartsloven. Takstfastsettelsen er samtidig en viktig premiss for selskapets økonomi, og har derfor stor betydning for departementets eierrolle. Samferdselsdepartementets regulatoriske rolle overfor Avinor er imidlertid begrenset ved at luftfartsmyndigheten for teknisk/operative godkjenninger av drift og infrastruktur er delegert til Luftfartstilsynet.
Departementet har også en rolle som kjøper av tjenester fra Avinor gjennom ordningen med statlig kjøp av regionale lufthavntjenester. Departementet utøver også finansiell styring av selskapet gjennom å fastsette rammer for privat låneopptak.
Samferdselsdepartementet legger vekt på å opptre ryddig i sine forskjellige roller overfor Avinor for å unngå uheldig rolleblanding, noe som blant annet er viktig i forhold til konkurrerende ikke-statlige lufthavner.
Avinor står overfor store markedsmessige utfordringer. For staten som eier er det viktig at Avinor har et godt kundetilpasset tjenestetilbud til konkurransedyktige priser, og en effektiv organisering av virksomheten. Dette vil underbygge Avinors evne til også i framtiden å kunne oppfylle sine samfunnspålagte forpliktelser, blant annet på det regionale lufthavnnettet.
Avinor har også betydelige utfordringer knyttet til kostnadssiden. Innføringen av EUs felles regler med tiltak mot terror og sabotasje mot luftfarten, samt revisjon av forskriften om utforming av flyplasser, innebærer en betydelig økonomisk og organisatorisk utfordring for selskapet.
Oslo lufthavn, Gardermoen, vil på lang sikt være den viktigste bidragsyter til å finansiere det samlede statlige lufthavnsystemet. Utviklingen i konkurransen om flypassasjerene i det sentrale Østlandsområdet er en viktig faktor for utformingen av Avinors og Oslo Lufthavn AS’ rammebetingelser som foreløpig ikke er avklart.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, vil understreke at Avinors overordnede formål er å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i hele landet.
Komiteen viser til at Avinor står foran store utfordringer i årene som kommer. Komiteen vil peke på at dette gjelder ikke minst de samfunnspålagte forpliktelsene på det regionale kortbanenettet, tiltak mot terror og sabotasje, samt forskriftene som stiller nye krav til utforming av flyplassene.
Komiteen er enig med Regjeringen når den understreker at Avinors ansvar som infrastrukturforvalter tilsier en sterkere politisk styring av Avinor enn det som er vanlig for statlige aksjeselskaper.
Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Om Nasjonal transportplan 2006-2015, kap. 7.3.2.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) Om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap, der disse medlemmene var mot å endre eierskapsforma.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar flertallets vedtak om omdanning til aksjeselskap til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at Sandefjord lufthavn, Torp har vært et positivt og velkomment tilskudd i norsk luftfart. Lufthavnen har bidratt til økt konkurranse og generert flere passasjerer.
Flertallet registrerer at det er planer om å etablere Rygge sivile lufthavn som skal tilby et kommersielt rutetilbud. Etableringen kan øke konkurransen for Oslo lufthavn, Gardermoen, men det forventes samtidig at det genereres ny trafikk.
Flertallet vil for øvrig henvise til rapport fra Møreforskning om konsekvensene ved å etablere Rygge sivile lufthavn.
Flertallet er positive til en etablering av Rygge sivile lufthavn på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at konkurransen om flypassasjerene på det sentrale Østlandsområdet kan skape usikkerhet om den økonomiske situasjonen for Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) som i framtiden er tenkt å være den viktigste bidragsyteren for å finansiere det samlede statlige lufthavnsystem.
Disse medlemmer viser til merknader om konsesjonsavgift i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Om Nasjonal transportplan 2006-2015.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etablering av flere lufthavner rundt de eksisterende lufthavner kan føre til at "selvfinansieringsprinsippet" mellom stamrutenettet kan uthules. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen på egnet måte legge frem en vurdering av hvilke konsekvenser dette vil kunne få.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine merknader om sivil lufthavn på Rygge i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Om Nasjonal transportplan 2006-2015.