5. Skjønnsrammen i 2005
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at samlet skjønnsramme for 2005 settes til 3 988 mill. kroner. Dette er en økning på 30 mill. kroner sammenliknet med 2004.
For kommunene foreslår departementet at samlet ordinær skjønnsramme settes til 2 474 mill. kroner. Den ekstraordinære skjønnsrammen til kommunene er på 298 mill. kroner.
For fylkeskommunene foreslår departementet at samlet ordinær skjønnsramme settes til 1 147 mill. kroner. Den ekstraordinære skjønnsrammen for fylkeskommunene er på 69 mill. kroner.
Det ekstraordinære skjønnet går til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 1997. I løpet av perioden 2002-2006 avvikles det ekstraordinære skjønnet med 1/5 hvert år. I 2005 utgjør det ekstraordinære skjønnet til kommuner og fylkeskommuner 366 mill. kroner. I forhold til 2004 reduseres ekstraordinært skjønn med 366 mill. kroner.
Den totale ordinære skjønnsrammen er satt til 3 622 mill. kroner. Dette er en økning på 397 mill. kroner i forhold til 2004. Den ordinære skjønnsrammen er med noen justeringer videreført på samme nominelle nivå som i 2004. I tillegg er det lagt inn 410 mill. kroner til kompensasjon for merutgifter som kommunesektoren har på grunn av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. De endringer som er gjort i inntektssystemet 2002-2004, trappes ytterligere opp i 2005. Kompensasjonen for de kommuner og fylkeskommuner som taper vesentlig på endringene og som har skatteinntekter under 110 pst., trappes også opp. Dette medfører en økning av skjønnstilskuddet på 59 mill. kroner. Flere enkeltelementer bidrar til at skjønnsrammen reduseres noe. Blant annet skal det særskilte tilskuddet som kommunene Nannestad og Ullensaker har mottatt i forbindelse med etableringen av Oslo Lufthavn på Gardermoen, reduseres med vel 15 mill. kroner i 2005.
Fra og med 2004 er det innført en ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester i inntektssystemet. Enkelte kommuner kan ha et særskilt utgiftsbehov knyttet til rusproblematikk/psykiatriske tjenester, som ikke fanges opp av den nye nøkkelen. Departementet foreslår å endre retningslinjene for fylkesmennenes fordeling av skjønnsmidler, slik at fylkesmennene i tildelingen også bes om å vurdere kompensasjon til kommuner som har ekstraordinære kostnader knyttet til å gi tjenester til mennesker med rus- og psykiatriproblemer, og som taper på endringer av kostnadsnøkkelen.
Departementet foreslår å ta inn et punkt i retningslinjene til fylkesmennene hvor det bes om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende brukere, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere.
Komiteen viser til at den foreslåtte samlede skjønnsrammen for 2005 er satt til 3 988 mill. kroner, fordelt på 3 622 mill. i den ordinære skjønnsrammen og 366 mill. til den ekstraordinære skjønnsrammen. Komiteen viser til at den ekstraordinære skjønnsrammet går til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 1997 og avvikles med 1/5 årlig i perioden 2002-2006.
Komiteen har merket seg at den ordinære skjønnsrammen er med noen justeringer videreført på samme nominelle nivå som i 2004, men at det i tillegg er lagt inn 410 mill. kroner til kompensasjon for merutgifter som kommunesektoren har på grunn av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er positiv til at kompensasjonen for de kommuner og fylkeskommuner som taper vesentlig på endringene i inntektssystemet gjort i perioden 2002-2006 og som har skatteinntekter under 110 pst., også trappes opp.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å ta inn et punkt i retningslinjene til fylkesmennene hvor det bes om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende brukere, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere. Komiteen viser til at de statlige rapporteringskravene til kommunene når det gjelder denne gruppen har vært svært omfattende, og ber om at departementet redegjør for om rapporteringssystemet er endret i forbindelse med innføringen av den statlige toppfinansieringsordningen fra 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og forslag under kapittel 8.2 om å gi en endelig kompensasjon til Sør-Trøndelag fylkeskommune med til sammen 55 mill. kroner, herav 30 mill. gjennom skjønnsmidlene for 2005.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 4 018 mill. kroner for 2005. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen finner det nødvendig å be fylkesmennene vurdere bruk av skjønnsmidler til særlig ressurskrevende brukere. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. S. nr. 258 (2002-2003) om behovet for å redusere den kommunale egenandelen ytterligere. Regjeringens forslag om å bruke skjønnspotten tyder på at det vil være nødvendig. Disse brukernes behov kan ikke ivaretas ved bruk av skjønnsmessige vurderinger som kan variere fra år til år og fra kommune til kommune.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i 2005 innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der 100 pst. av utgifter over 600 000 kroner pr. bruker dekkes av staten. Bevilgningen skal være en overslagsbevilgning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet mener den ideelle modellen er at staten sikrer 100 pst. finansiering av behovet til brukere med særlige behov, ved at ressursene følger brukeren. Disse medlemmer peker på at i en slik modell kan det utvikles et fleksibelt system som ivaretar behovet brukeren og eventuelt foresatte måtte ha.
Disse medlemmer erkjenner imidlertid at dette ikke har støtte i regjering og storting og fremmer ikke alternativt forslag. Disse medlemmer vil allikevel be Regjeringen evaluere den vedtatte modellen, og komme tilbake til Stortinget i egnet sak med denne evalueringen.