Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har som målsetting at kommunesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjert lokaldemokrati med fornøyde ansatte som yter tjenester av god kvalitet til fornøyde innbyggere. For å nå denne målsettingen mener flertallet at det må være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal utføre og de økonomiske ressurser de har til rådighet. Flertallet mener at dette ikke er situasjonen i dag.

Flertallet konstaterer at det er et markant skille mellom den politikken som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står for, og den politikken som Regjeringen fører. Flertallet mener at kommunesektoren må settes i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne. Regjeringen prioriterer skattelettelser til de rikeste i samfunnet.

Flertallet vil påpeke at landets kommuner og fylkeskommuner over lengre tid har drevet et aktivt omstillingsarbeid og at de har utvist god evne til nytenkning og endring. Flertallet mener at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunene i tiden framover må ha fokus på kvalitetsutvikling, nye samarbeidsrelasjoner, kompetanseutnyttelse og produktivitetsforbedringer gjennom aktiv deltakelse fra de ansatte. I det arbeidet som gjøres i kommunesektoren, må det legges stor vekt på å skape et miljø basert på et inkluderende arbeidsliv. Flertallet vil påpeke at kravet til effektivisering ikke må gå på bekostning av kvaliteten på det tilbudet som skal gis.

Flertallet er åpen for å vurdere endringer i kommunestrukturen. Flertallet mener at kommunesammenslåinger skal baseres på frivillighet og lokalt initiativ. Flertallet mener imidlertid at det i vurderingen av kommunegrenser også må drøftes hvilke oppgaver kommunene skal løse. For flertallet er det viktigst at kommunesektoren settes i stand til å tilby en god skole og en verdig omsorg der folk bor.

Flertallet har som målsetting at de tjenester som kommunesektoren yter til innbyggerne, skal være av en slik kvalitet at private løsninger blir overflødige. Flertallet mener at Regjeringen har et ensidig fokus på konkurranseutsetting og privatisering som virkemiddel for effektivisering av kommunesektoren. I motsetning til Regjeringen betrakter ikke flertallet omsorgs- og opplæringsoppgaver som en vare som kan settes ut på anbud. Flertallet er uenig i den markedstenkningen som ligger til grunn for Regjeringens politiske løsninger for kommunesektoren.

Flertallet vil understreke at kommunesektoren skal være styrt av politiske beslutninger og ikke av markedet. Flertallet mener dette er en forutsetning for et livskraftig lokaldemokrati i årene som kommer.

Flertallet har følgende viktige målsettinger for kommunesektoren:

• – Kommunesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjert lokaldemokrati med fornøyde ansatte som yter tjenester av god kvalitet til fornøyde innbyggere.

• – Det skal være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal utføre og de økonomiske ressurser de har til rådighet.

• – Kommunesektoren skal tilby så gode tjenester at private løsninger er overflødige.

• – Kommunesektoren skal være effektiv.

• – Omsorgs- og opplæringsoppgaver skal ikke betraktes som en vare det går an å sette ut på anbud.

• – Kommunene skal være styrt av politiske beslutninger, ikke av markedet.

• – De folkevalgte organ på lokalt og regionalt nivå må sikres legitimitet til å representere innbyggerne i sitt område og autoritet til å fatte beslutninger til beste for sine lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at de største utfordringene for kommunesektoren framover er stigende etterspørsel etter og økte krav til gode og tilpassede tjenester. Disse medlemmer viser til at den demografiske utviklingen med flere eldre og flere elever i grunn- og videregående skole trekker i retning av økte utgifter i kommunesektoren de nærmeste årene.

Disse medlemmer mener at nærhet til innbyggerne gir kommunene et godt utgangspunkt for å tilpasse tjenestene til lokale behov og til å se ulike tjenester i sammenheng. En stor utfordring framover vil være å sikre seg kompetent arbeidskraft som kan levere de tjenestene som innbyggerne etterspør. Mange av landets kommuner vil trolig oppleve å være for små til å kunne tilby brede og attraktive fagmiljøer som er konkurransedyktige. Disse medlemmer mener sterkere og mer robuste kommuner vil være en viktig forutsetning både for å kunne være attraktive arbeidsgivere, opprettholde et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet og for å sikre et godt fungerende lokaldemokrati i årene som kommer.

For å styrke det lokale selvstyret, er disse medlemmer positive til at Regjeringen mener at kommunesektoren skal rammefinansieres, og at det på denne bakgrunn arbeides med å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd. Likeså er det svært positivt at regelverket og rapporteringen rettet mot kommunesektoren forenkles, samordnes og reduseres.

Disse medlemmer er opptatt av at den statlige styringen av kommunesektoren balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud for alle, og kommunesektorens behov for størst mulig frihet til å tilpasse tjenester til lokale behov og være samfunnsutviklere på lokalt nivå. Disse medlemmer mener det er behov for at lokale folkevalgte i større grad må få gode rammevilkår og økt handlingsrom som stimulerer til nytenking, omstilling og utvikling. Disse medlemmer mener at et vitalt lokaldemokrati er en verdi i seg selv, og er tilfredse med at Regjeringen vil gi lokaldemokratiet vide rammer og stort handlingsrom, der det støttes opp om lokalt utviklingsarbeid i kommunene som bidrar til større effektivitet og god samfunnsutvikling. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Regjeringens oppnevning av lokaldemokratikommisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at utviklingen innen kommunesektoren i dag preges av finansieringsproblemer og avpolitisering. Disse medlemmer mener derfor at landet trenger en nytenkende og fremsynt kommunepolitikk, som sikrer et solid tjenestetilbud for alle og som inspirerer til økt politisk aktivitet. Dette er ikke mulig å oppnå innenfor gjeldende inntektsopplegg som baserer seg på et generalistkommunesystem.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Dette har som hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi, slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter. Dagens system med betydelig forfordeling av enkelte kommuner på bekostning av andre, er Fremskrittspartiet motstander av.

Disse medlemmer viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reell ansvarlig for at det tilbys gode og tilstrekkelige tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige enheter, vil være minimal.

Disse medlemmer viser til at dersom staten hadde et finansieringsansvar for de grunnleggende velferdstjenestene, sammenbundet med en ellers fri kommunesektor med blant annet muligheten til å justere sitt eget skattøre, ville Stortingets årlige revidering av kommuneøkonomien mistet den avgjørende stilling den i dag ofte kan ha. Disse medlemmer mener at debatten om kommuners inntekter og utgifter primært bør gå i kommunestyrene. At Stortinget diskuterer kommunens økonomiske situasjon så detaljert slik det gjør i dag, er et holdbart bevis på en sentralistisk styrt kommunesektor som ikke selv har muligheten til å justere sine egne inntekter.

Disse medlemmer viser og til at kommunene ville hatt en langt større anledning til å bestemme sin egen fremtid dersom de hadde hatt tilstrekkelige økonomiske handlingsinstrumenter. I dagens finansieringsmodell er kommunene prisgitt Stortingets behandling av statsbudsjettet i forhold til hvilke inntekter som skal komme kommunen til gode i det kommende året. Dette er for disse medlemmer en dårlig og lite demokratisk ordning, som i stor grad ødelegger for et levende lokaldemokrati. Disse medlemmer er i denne sammenheng glad for at Regjeringen legger opp til at selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene, men er skuffet over at Regjeringen legger opp til en så kraftig symmetrisk inntektsutjevning at kommunenes muligheter til å påvirke egne inntekter blir svært beskjedent.

Disse medlemmer mener det er svært bekymringsfullt dersom vi i Norge opplever at selve grunnlaget for vårt demokratiske samfunn, nemlig lokaldemokratiet, mister sin betydning. Derfor er det av avgjørende betydning for disse medlemmer at kommune-Norge gis et politisk handlingsrom som inneholder muligheter til å drive lokalpolitikk utover dagens situasjon, hvor lokalpolitikerne i mange tilfeller er rene systemadministratorer. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre lokalpolitikernes reelle selv­råderett.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har fjernet mye av kommunenes mulighet til selv å bestemme over sitt eget areal, og dermed fjernet noe av det viktigste verktøyet kommunen har for å utmeisle sin egen fremtid. Disse medlemmer synes det er oppriktig trist at Stortinget har delegert ytterligere myndighet til fylkeskommunene for å kunstig opprettholde dens eksistens på bekostning av et allerede utarmet lokaldemokrati. Disse medlemmer viser til at plan- og arealsaker i mange tilfeller er av stor lokalpolitisk interesse, og det derfor skader lokaldemokratiet uforholdmessig mye at en fagutdannet byråkrat skal avgjøre dette enten i fylkeskommunen eller hos fylkesmannen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om hvordan lokaldemokratiet kan utvikles, og innbyggerne i de ulike kommunene skal få økte incentiver for å delta i lokalpolitikken. Herunder bes Regjeringen legge frem en helhetlig plan for hvordan kommunene skal få råderett over plan- og arealsaker innenfor sine egne kommunegrenser."

Videre vil disse medlemmer understreke at det finnes et effektiviseringspotensial i kommunal sektor. Beregninger foretatt av Servicebedriftenes Landsforbund i 2002 viser at de 40 største kommunene alene har et innsparingspotensial på 1,6 mrd. kroner, dersom de konkurranseutsetter 20 pst. av den kommunale tjenesteproduksjonen. På denne bakgrunn er det defensivt av Regjeringen ikke å legge mer offensivt til rette for hensiktsmessig og sunn konkurranse i kommunal sektor.

Disse medlemmer viser konkret til Regjeringens snuoperasjon i forhold til innføring av kommunal utfordringsrett, hvor regjeringspartiet Høyres kategoriske landsmøtevedtak i fjor om innføring av utfordringsrett, ble til tannløs eufemisme om kommunal frivillighet. Disse medlemmer håper imidlertid at kommunene bruker den anledning de nå har til å innføre utfordringsrett, og at Regjeringen utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette i gang slike tiltak.

Disse medlemmer mener at krav om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren på samme måte som til det private næringsliv. Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal kunne drive sin virksomhet skjermet fra krav om effektiv og rasjonell drift, heller ikke skjermet fra ordinær konkurranse fra det private næringsliv. I mange kommuner er det ideologisk motstand mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til at den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunal tjenesteproduksjon skal føre til dyrere og dårligere kommunal service, og at det generelle skatte- og avgiftsnivået som en følge av denne ideologiske forankringen skal øke. Disse medlemmer observerer imidlertid et begynnende paradigmeskifte knyttet til bruken av konkurranse i offentlig sektor, dette er svært positivt og disse medlemmer vil understreke viktigheten av dette for at kommunal sektor skal kunne møte morgendagens krav fra innbyggerne.

Disse medlemmer vil nedlegge fylkeskommunen som selvstendig politisk og administrativt forvaltningsnivå. Disse medlemmer mener den fullstendig har utspilt sin rolle som regionalpolitisk aktør og at den rolle er utvisket ettersom ansvaret for spesialisthelsetjenesten er tatt over av staten. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunens ansvar for de videregående skolene lett kan tas over av enten staten eller kommunene. Disse medlemmer mener det grenser til meningsløshet at fylkeskommunen som forvaltningsnivå er ikke er fjernet etter at spesialisthelsetjenesten ble tatt over av staten, da dette i all hovedsak var fylkeskommunens eksistensgrunnlag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem sak om fjerning av fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå."