4.29 Kap. 283 Meteorologisk institutt
Meteorologisk institutt står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål. Instituttet har også viktige oppgaver som forvalter av nasjonal infrastruktur og i tilknytning til beredskap i krigs- og krisesituasjoner. Meteorologisk institutt er i dag organisert som et ordinært statlig forvaltningsorgan. Det foreslås å omdanne instituttet til et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, herunder nettobudsjettering fra 1. januar 2005.
Meteorologisk institutt har vesentlige eksterne inntekter, og instituttet har i dag fullmakt til å overskride både driftsbevilgningene og investeringsbevilgningene mot merinntekter. Ved en omdanning til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og innføring av nettobudsjettering, vil instituttet få større frihet og fleksibilitet til å disponere de eksterne inntektene. Drifts- og investeringsmidler som bevilges over statsbudsjettet, samt eksterne midler vil i større grad enn i dag kunne ses i sammenheng. Det forventes også at overgang til nettobudsjettering vil gi en effektivisering av økonomiforvaltningen ved instituttet.
Forslaget om nettobudsjettering er i samsvar med vurderingene Statskonsult gjorde i sin utredning om tilknytningsform m.m. for Meteorologisk institutt, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Statskonsult vurderte også den kommersielle delen av instituttets virksomhet, som i dag er organisert i en egen avdeling ved instituttet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere organisering av den kommersielle virksomheten ved instituttet løpende. Vurderingen vil inkludere eventuell utskillelse i en egen juridisk enhet.
Det foreslås å omdanne Meteorologisk institutt til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, herunder nettobudsjettering fra 1. januar 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet har merket seg behovet for økt kystberedskap i forbindelse med den sterkt tiltagende trafikken langs norskekysten. For å kunne overvåke og varsle været tilfredsstillende, vil det være nødvendig å bygge flere værradarer langs hele kysten. I dag mangler det værradarer både i området ved Stad og i hele Nord-Norge.
Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legge fram en plan for en økning av tempoet i utbygging av værradar i Vesterålen, Troms og Finnmark. Det er ingen værradarer her i dag og heller ingen konkrete planer om utbygging de nærmeste årene. Værradar gir generelt grunnlag for bedre værvarsler, større samfunnssikkerhet og bedre driftssikkerhet. I tillegg er tankskipstrafikken fra Nordvest-Russland langs den nordnorske kysten i sterk økning, i år vil det trolig passere innpå ett skip per dag. Disse medlemmer vil vise til at det fra høsten 2006 også blir trafikk av LNG-tankskip fra Melkøya ved Hammerfest. Det har allerede har vært flere tilfeller der tankskip har mistet motorkraft, slik at de i sterk vind kunne ha drevet på land. I slike situasjoner mener disse medlemmer at værradar vil være viktig for å kunne gi mest mulig pålitelige værvarsler til beredskapsmyndighetene.