20.2.1 SkatteFUNN

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at SkatteFUNN er ment å stimulere til økt forskning og utvikling i bedrifter og forskningsinstitusjoner. Slik ordningen i dag er utformet gis det rett til fradrag for kostnader som er fradragsberettiget i henhold til skatteloven § 6. Det innebærer at det ikke gis fradrag for arbeidsinnsats som ikke er lønnet. Dette medfører at mange små virksomheter, som enkeltpersonforetak og gründere, ikke kan benytte seg av ordningen. Flertallet mener at dette er uheldig, og at reglene for ordningen bør endres.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendringer som medfører at også ulønnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN."

20.2.2 Sjømannsfradrag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at aktivitetsnivået på norsk sokkel er synkende, på bakgrunn av dette har offshoreselskapene et økende behov for å engasjere seg i virksomhet utenlands. Bruken av norsk kompetanse internasjonalt fordrer imidlertid at arbeidskraften er konkurransedyktig også kostnadsmessig. Dette gjelder både personell offshore og personell i landbasert virksomhet.

Etter disse medlemmers oppfatning er det særlig to konkrete tiltak som vil kunne bidra til å gjøre norsk offshorekompetanse mer attraktiv ved oppdrag i utlandet. Dette er en gjeninnføring av sjømannsfradraget for flyttbare innretninger på utenlandske sokler, samt en generell utvidelse av adgangen til skattlegging etter lokalt nivå ved arbeidsopphold utenlands.

Disse medlemmer viser til at retten til sjømannsfradrag for arbeidstakere på flytende installasjoner i offshoresektoren falt bort fra og med inntektsåret 1999.

I motsetning til det som gjelder for faste innretninger, har de ansatte på flyttbare innretninger i all hovedsak arbeidsoppgaver og kvalifikasjoner som kan likestilles med arbeidstagere om bord på skip i internasjonal skipsfart. Sistnevnte har i dag sjømannsfradrag. De likeartede arbeidsoppgavene og kvalifikasjonskravene for personell på henholdsvis skip og flyttbare innretninger tilsier en likestilling av betingelsene.

Disse medlemmer viser videre til at flyttbare innretninger opererer i ulike havområder i tråd med skiftende oppdrag. Dette innebærer at de ansatte om bord får forskjellige utreisesteder, alt avhengig av hvor i verden innretningen beveger seg. Disse medlemmer viser også til at oppholdsperiodene om bord vanligvis er betydelig lenger ved offshorearbeid internasjonalt enn ved arbeid på norsk sokkel. Også dette trekker i retning av at arbeidet på en flyttbar innretning bør likestilles med arbeid om bord på et skip i internasjonal fart.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at sjømannsfradraget gjeninnføres for ansatte på flyttbare innretninger i virksomhet på andre lands sokler. Forslaget legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."

20.2.3 Midlertidige arbeidsopphold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de fleste av Norges skatteavtaler bygger på den såkalte kreditmetoden. Dette innebærer at norske arbeidstakere som arbeider i utlandet i mindre enn 12 måneder sammenhengende, skattlegges i henhold til norske skatteregler og -nivå. Dette medfører at utenlandsk arbeidskraft, som underlegges lokale skattevilkår ved kortere arbeidsopphold, har en klar kostnadsmessig konkurransefordel fremfor norske arbeidstakere med norske vilkår.

Disse medlemmer viser videre til at kreditmetoden er svært vanskelig å praktisere, og vil dessuten kunne gi en uforholdsmessig stor skattebelastning ved arbeidsgivers dekning av høye oppholdsutgifter. Etter disse medlemmers oppfatning bør derfor de norske internrettslige skattebestemmelsene, i større grad enn i dag, ta høyde for lokale lønns- og arbeidsbetingelser ved arbeidsopphold i utlandet.

Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidstakere som har et arbeidsopphold utenfor landet av 6 måneders varighet eller mer, gis adgang til å kreve skattlegging etter lokalt nivå. Etter disse medlemmers oppfatning bør Norge på sikt arbeide for en generell overgang til unntaksmetoden i skatteavtalene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag på tiltak som gjør det mer attraktivt å anvende norsk arbeidskraft ved midlertidig arbeidsopphold i utlandet."

20.2.4 Aktivitetsbygg ved Oslo fengsel

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i flere omganger har bedt om en plan for hvor mange og hva slags soningsplasser Norge vil trenge framover, samt for behovet for bemanning. Disse medlemmer vil videre vise til Fafos undersøkelse "Levekår blant innsatte" fra 2004, som dokumenterer at innsatte i Norge har betydelige sosiale, helsemessige og økonomiske problemer som gjør det nødvendig å tenke helhetlig og tverrsektorielt. Disse medlemmer mener dette viser at dagens utvikling - hvor forskjellene mellom folk i Norge øker, samtidig som kommuneøkonomien gjør det nødvendig å kutte i viktige velferdstilbud - er meget uklok også i et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Videre mener disse medlemmer at Norge nå må ta konsekvensen av den kunnskapen vi har om hvem som sitter i fengsel, og starte en ny kriminalpolitikk med vekt på individuell tilpasning, alternative soningsformer og samarbeid på tvers av ansvarsområder både under og etter soning.

Disse medlemmer mener at soning burde handle om å gjøre opp for seg, mens dagens soning først og fremst handler om å sitte, ofte i kjedsomhet og ensomhet. Fengslene bærer etter disse medlemmers mening større og større preg av å være oppbevaringsanstalter. I denne sammenheng kan det vises til at bemanninga mange steder er uforsvarlig lav, at både bibliotekene og fengselsundervisninga har betydelige økonomiske problemer, at mange innsatte rapporterer om liten sosial omgang med medinnsatte, at aktivitetstilbudet er mangelfullt og at mange ikke får tilbud om behandling for problemer de sliter med, samtidig som det er et overforbruk av medisiner.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i Revidert nasjonalbudsjett for 2004, kap. 224 post 60, foreslår 11 mill. kroner ekstra til fengselsundervisningen. Det er uholdbart at det er så store ma­ngler i skoletilbudet i fengslene når vi veit at dette er noe som faktisk fungerer positivt.

Dublering og bruk av midlertidige soningsplasser gjør ikke situasjonen bedre, samtidig som soningskøene hindrer at reaksjonene iverksettes raskt etter at lovbrudd er begått. Disse medlemmer vil videre påpeke at innstramninger i permisjonsregler og utstrakt bruk av lukket soning gjør rehabiliteringsarbeidet vanskeligere enn nødvendig.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å ta i bruk andre virkemidler enn den voldsomme kontrollen og bruken av utelukkelse fra sosialt fellesskap for å få bukt med narkotikaproblemene i fengslene. I en situasjon der minst 6 av 10 innsatte er rusavhengige, er det nødvendig å satse på tiltak som Stifinner´n for langt flere. Kvinnelige innsatte har ikke noe slikt tilbud overhodet, noe som i praksis er en diskriminering av kvinner. Innsatte med korte dommer burde etter disse medlemmers mening hatt tilbud om å påbegynne et rusbehandlingsopplegg som de kunne fullført etter endt soning, og paragraf 12-soning burde brukes langt mer. Disse medlemmer mener rusproblematikken også har sammenheng med innsattes dårlige helse og manglende muligheter til å drive med fysisk aktivitet. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at Oslo fengsel har planer om å bygge et aktivitetsbygg. Et slikt bygg kan bidra til økt fokus på helse og overskudd, og dermed forhåpentligvis minske medisinbruken og rusmisbruket i fengselet, samtidig som bygget vil kunne gjøre plass til 48 nye soningsplasser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Oslo fengsel kan bygge et aktivitetsbygg i tråd med foreliggende planer."

20.2.5 Gjennomgang av fengselsanstalter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke behovet for en gjennomgang av situasjonen for anstalter i Norge med tanke på rehabiliteringsbehov. Det meldes stadig om behov for investeringer og utbedringer, men det gjøres svært lite for å forhindre store skader av det slag vi har sett i Molde fengsel. Disse medlemmer frykter at kriminalomsorgen kan gå på en stor smell dersom ikke det tas noen grep framover.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av anstalter i Norge for å kartlegge hvilke behov man har for utbedringer de neste ti år, og i denne sammenheng se på muligheten for å finne alternativer til lukkede soningsplasser i tråd med den kunnskapen vi nå har om fangebefolkningen i Norge."

20.2.6 Fartøyvern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til flertallsmerknad fra næringskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004), vedrørende den vanskelige situasjonen i verftsindustrien, hvor flertallet skrev følgende:

"Flertallet er kjent med at det finnes en rekke restaureringsprosjekter for gamle stålbåter. Flertallet vil be Regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en redegjørelse for hvordan man har tenkt til å følge opp dette."

Flertallet kan ikke se at Regjeringen har kommentert dette i Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Flertallet viser videre til Sjøfartsdirektoratet i 2002 fjernet gebyrfritaket for inspeksjoner knyttet til sertifikatutstedelse mv. på verneverdige fartøyer, på grunn av krav til høyere egeninntjening. Flertallet viser til at dette er en sak med små økonomiske konsekvenser for Sjøfartsdirektoratet, men representerer en ekstrautgift for de frivillige kreftene som i all hovedsak skaffer midler til drift av disse fartøyene gjennom dugnad.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Sjøfartsdirektoratet gjeninnfører ordningen med gebyrfritak for verneverdige fartøyer."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser for øvrig til sitt forslag under kap. 3907 post 1 i denne innstillings kapittel 20.1.

20.2.7 Gjeldsofferalliansen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til familie-, kultur- og administrasjonskomiteens enstemmige merknad under kap. 865 i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004). Her framgår at komiteen mener Gjeldsofferalliansen bør få adgang til å søke tilskudd fra statsbudsjettet under kap. 865, hvor gjeldsordningsloven ligger. I merknaden heter det:

"Komiteen vil understreke betydningen av den viktige jobben Gjeldsofferalliansen (GOA) gjør. Særlig er dette arbeidet viktig når arbeidsledigheten er høy. De fleste mennesker som er i en gjeldskrise har svært liten kunnskap om sine rettigheter. GOA har tolv års erfaring med disse problemene og har i løpet av årene bygget opp meget god kompetanse. Inntil i oktober 2003 hadde GOA mottatt 1 150 telefonhenvendelser hvor man har gitt råd og veiledning og 108 har endt opp som klienter ved kontoret. Behovet er økende og det er ikke tilbud til alle som ønsker det. I tillegg til at gjeldsofre kontakter GOA, opplever de at også offentlige etater, som sosialkontorer og namsmenn sender klienter til dem. GOA er gratis, men trenger støtte fra det offentlige.

Komiteen mener GOA bør kunne søke tilskudd fra statsbudsjettet under kap. 865 hvor gjeldsordningsloven ligger."

Flertallet viser til at til tross for dette klare signalet fra Stortinget har Barne- og familiedepartementet avslått en søknad om tilskudd fra GOA. Flertallet understreker at merknaden er å oppfatte som en tydelig føring. Flertallet vil gjenta at det er ønskelig at GOA sikres fortsatt drift ved hjelp av offentlig tilskudd, og at departementet bør legge dette til grunn ved behandling av en ny søknad.

20.2.8 Fondet for forskning og nyskapning (kap. 286)

Post 50

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at uavhengig av de konkrete valg som foretas, er det stor enighet om at man må satse på kompetanse og utvikling. Viljen til å prioritere bruk av midler til slik langsiktig investering har ikke alltid stått i samsvar med uttalte ambisjoner. Dette vil muligens være mest sentralt for norsk næringsliv i fremtiden. Økt satsning på forskning og utvikling er investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner.

Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter. I 2001 ble det i Norge brukt 1,62 pst. av BNP til forskning mens Sverige brukte 4,3 pst. av BNP til det samme. Det er en vedtatt målsetting å nå opp til et OECD-gjennomsnitt innen 2005 i Norge. Disse medlemmer mener det er lite sannsynlig at dette målet nås med mindre det bevilges et tilstrekkelig beløp allerede nå.

Såkornordning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med henvendelser fra universitetene og forskningsparkene i Norge til hhv. Nærings- og handelsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet om behovet for ny nasjonal såkornsordning rettet mot forskningsbasert innovasjon, basert på en kombinasjon av offentlig og privat kapital. Disse medlemmer understreker at muligheten for nyskapning av produkter og tilhørende arbeidsplasser som åpenbart finnes i og rundt de universitetsbaserte forsk­ningsmiljøene må kunne utnyttes bedre. Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem sak med forslag til etablering av en nasjonal såkornsordning rettet mot forskningsbasert innovasjon.

20.2.9 Toll- og avgiftsetaten (kap. 1610)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at grensen for tollfri import har vært uendret de siste decennier. Denne grensen burde vært indeksregulert årlig. Disse medlemmer mener slik import i stor grad er fremmende for nisjeinteresser, dvs. produkter, herunder litteratur det er vanskelig å oppdrive i Norge.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Grensen for tollfri import heves til kr 1 000 fra 1. januar 2005."

20.2.10 Stiftelsen M/S Hamen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004):

"Komiteen viser til at Stiftelsen Hamen har i inneværende år søkt Riksantikvaren om tilskudd til kjøp og såkalt "møllposealternativ" til fartøyet m/s Hamen. "Møllposealternativet" innebærer sikringsarbeid, f.eks. ved innpakking i presenning for å hindre ytterligere forfall, men uten å gjøre aktivt istandsettingsarbeid. Søknaden ble avslått, og Stiftelsen Hamen og Norsk forening for fartøyvern har påklaget vedtaket. Komiteen viser til at klagen er under behandling hos Riksantikvaren."

Disse medlemmer er kjent med at Riksantikvaren har oversendt Stiftelsen M/S Hamens klage over avslag på søknad om tilskudd til Miljøverndepartementet. Disse medlemmer føler derfor behov for å gjenta fra Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), hvor disse medlemmer peker på at Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning.

Disse medlemmer er kjent med at m/s "Hamen" fortsatt står i akutt fare for å bli hugget opp. Allerede i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1996-1997) ba komiteen departementet vurdere ivaretakelsen av dette fartøyet. Disse medlemmer registrer at så har ikke skjedd. Disse medlemmer ber derfor departementet sikre fartøyet i løpet av 2004.

20.2.11 Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Vestfold

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber Regjeringen sikre fremdrift på de to byggeprosjektene ved Høyskolen i Vestfold og ved Høyskolen i Bergen og vurdere de økonomiske behovene for nødvendig fremdrift i forbindelse med budsjettet for 2005.

20.2.12 Studenthelsetjenesten

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der flertallet ba om at det skulle igangsettes en gradvis overføring av studentsamskipnadens helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):

"Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der flertallet ba om at det skulle igangsettes en gradvis overføring av studentsamskipnadens helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen. I tråd med dette overfører departementet 4,1 mill. kroner til Helsedepartementet fra 2004. Studentenes allmennhelsetilbud er nå tilpasset fastlegeordningen, mens det er forutsatt at det psykiatrisk/psykologiske tilbudet skal innpasses i en driftstilskuddsmodell, der deler av finansieringen organiseres ved at tilskudd til helsetjenesten fra Helsedepartementet bakes inn i rammefinansieringen til helseforetakene. De resterende midlene skal dekkes ved gjennomføringen av opptrappingsplanen i psykiatri. Komiteen forutsetter at studenthelsetjenesten blir tilpasset de ordinære drifts- og avtalevilkår for spesialisthelsetjenesten, (vår utheving) og legger til grunn at helseforetakene sikrer studentene et forsvarlig tilbud."

Disse medlemmer viser også til at allmennmedisinsk seksjon er innpasset i fastlegereformen. Disse medlemmer er kjent med at psykiatrisk/psykologisk seksjon ikke har fått tilsvarende driftsbetingelser, dvs. innpasning i en vanlig driftstilskuddsmodell, slik kirke-, utdannings- og forskningskomiteen forutsatte, jf. merknaden overfor. Disse medlemmer vil understreke at psykiatrisk/psykologisk seksjon er av svært viktig betydning for studentene. Disse medlemmer ber derfor om at Helsedepartementet følger opp kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ønske om å la studenthelsetjenesten bli innpasset de ordinære drifts- og avtalevilkår for spesialisthelsetjenesten.

20.2.13 Momsmessig likestilling av havne- og vegsektoren

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgiftsopplegget medfører. Dette medlem har tidligere tatt opp blant annet konkurransevridningen mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens havnesektoren belastes med full merverdiavgiftssats. Det foreligger riktignok refusjonsordning, men denne medfører i hovedsak at kommunekassene og ikke havnekassen får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser også til Dokument nr. 8:49 (2001-2002).

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 om å komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige havnesektoren og vegsektoren likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgiftssatsen settes til 0 for begge."

20.2.14 Fond for å sikre norsk eierskap over landets ressurser og selskaper

Komiteens medlem fra Kystpartiet har med stor forundring og forferdelse registrert Regjeringens iver og ønske om å selge statsbedrifter og selge seg ned i bedrifter der staten er stor medeier.

Dette medlem mener det skal være vanskelig av en Regjering som bygger på et knapt flertall i Stortinget å gjennomføre salg av det som mange oppfatter som "arvesølvet".

Det er registrert forsøk på salg av kraftselskaper. Det er registrert forsøk på salg av andre statsselskaper. Det er registrert forsøk på stadig mer omfattende privatisering av nødvendige tjenester som vannverk, kloakkvesen, nettjenester, veistrekninger, kulturanlegg, kinoer, sykehus. Og det er blitt registrert et forsøk på å sette driften av "Hurtigruten", riksvei 1, ut på internasjonalt anbud. Selskaper i hele EU-området er blitt invitert til å by på driften av "Hurtigruten".

Dette medlem mener denne utviklingen betyr en tapping av norske ressurser og verdier, og vil gi klart til kjenne at man tar sterk avstand fra dette - som man oppfatter som et "billigsalg" av Norge. Dette medlem tar sterk avstand fra en tapping av norske ressurser, enten kjøperne er sterke kapitalkonsentrasjoner i Norge eller i utlandet.

Dette medlem mener det bør opprettes et fond med kapital fra Oljefondet som skal benyttes til å forhindre uønsket salg av norske selskaper, eller norsk majoritetseierskap i store og strategisk viktige norske bedrifter. Samme fond skal brukes til å kjøpe tilbake selskaper og majoritetsposter i strategisk viktige selskaper.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et fond for å sikre norsk eierskap over landets ressurser og selskaper."

20.2.15 Styrking av sidemålet

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet vil peika på at nynorsk som skriftmål er likestilt med bokmål.

Denne medlemen meiner at nynorsken si rolle i samfunnet er svekkja av åtaka mot sidemålsstilen. Denne medlemen vil peika på at nynorsk og sidemålsopplæringa er ein viktig lekk i den ålmenne utdanninga i landet, og at denne må styrkjast i staden for å svekkjast.

Denne medlemen fremjar fylgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa koma attende med framlegg gjenom ein eigen stortingsproposisjon eller ei eiga stortingsmelding - korleis opplæringa i sidemål kan styrkjast, serleg for dei som hev nynorsk som sidemål."

20.2.16 Sikring av norsk eierskap i Hurtigruta og innføring av straffetoll

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil si klart fra at Hurtigruta er norsk og bør forbli norsk. Derfor vil Kystpartiet ta avstand fra at man driver et spill under dekke av å tilfredsstille EUs kontrollorgan ESA.

Dette medlem er klar over at ESA har et krav om subsidie - fri trafikk etter 2005, og at det skal være en av beveggrunnene til å lyse driften ut på anbud. Fornuftig nok vil ikke noen av rederiene, verken OVDS eller TFDS, være med på et samarbeid som går ut på å splitte opp og ødelegge merkevaren Hurtigruta. Det er betenkelig at man har hatt så sterkt fokus på å selge ut "arvesølvet" i de to siste stortingsperiodene

Dette medlem mener at Hurtigruta er en juvel, ikke bare i norsk turist- og natursammenheng, men også som del av nord-norsk næringsliv. Eierskapet skal beholdes i Nord-Norge.

Dette medlem mener at man skal ta inn over seg at spanske verft fikk skjulte milliardsubsidier i konkurranse om byggingen av de norske fregattene, et oppdrag som gikk på anbud i EU-området. At man i det tilfellet ble lurt opp i stry av EU og ESAs regelverk, bør få store konsekvenser for Norges holdning til anbud fra EU-land.

Dette medlem mener at man bør være sterk nok til å avvise kravet fra ESA om anbud i EU-området, under henvisning til at store oppdrag er blitt gitt til selskap i EU-land som har mottatt milliarder i skjulte subsidier.

Dette medlem mener subsidiert at det skal pålegges en straffeavgift på 20 pst. på alle anbud som blir gitt fra selskaper i EU-land til oppdrag i Norge, på grunn av de statlige subsidiene som ble gitt i fregattsaken.

Dette medlem viser til at straffetoll er straffemetoden EU selv bruker hvis norske laskeprodusenter priser sin laks noen ører mindre enn det EU godtar.

Dette medlem mener at det i tillegg til straffeavgift på 20 pst. skal settes svært strenge krav til driften av selskapet. For det første skal alle anbudene om driften av Hurtigruta formuleres på norsk, slik at alle kan lese hva anbudene går ut på. Det kan ikke herske tvil om at hurtigruta har en goodwill-kapital på kanskje flere hundre mill. kroner, som utenlandske selskaper må betale i tillegg til de kostnader de må betale for å drive selskapet. Selskapene som legger inn anbud på Hurtigruta må selvsagt garantere at mannskapet er norsktalende og blir betalt etter norske tariffer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at man sikrer norsk eierskap over hurtigruterederiene, og at anbudshavere fra EU-området gis et påslag i anbudet på 20 pst. i forbindelse med anbudsinnhentingen for hurtigrutedriften."

20.2.17 Kvantumsavhengig fritak for produkt­avgiften for produsenter av alkoholfrie drikkevarer

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 260 (2002-2003) der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til de utfordringer norske mineralvannprodusenter står overfor knyttet til økt internasjonal konkurranse, voksende grensehandel og høyt nasjonalt kostnadsnivå.

Dette medlem er kjent med at nedlegging av produksjonsanlegg eller salg av aksjene til eiere i land med lavere kostnader er et alternativ som nå er aktuelle for flere i bransjen.

Dette medlem viser også til at de mindre og mellomstore familiebedriftene i bransjen møter en meget sterk kjedemakt i detaljleddet i kampen om markedet. Disse bedriftene ligger mange i distriktene, og har lang tradisjon for aktivt eierskap, stor innsats og begrenset uttak.

Dette medlem mener at økt kjedemakt kan føre til svekket konkurranse i detaljmarkedet, redusert mangfold og foredling av lokale produkter og nedlegging av arbeidsplasser.

For å motvirke en slik utvikling ønsker dette medlem å få vurdert nye strukturelle virkemidler som kan forhindre at små og mellomstore bedrifter i bransjen må gi opp sin virksomhet med de negative konsekvenser det har for mangfold, konkurransen i markedet og viktige arbeidsplasser i distriktene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2005 å legge fram forslag til utforming av en ordning med kvantumsavhengig fritak for produktavgiften for produsenter eller virksomheter av alkoholfrie drikkevarer."

20.2.18 Bygging av gassferje for sambandet Flakk-Rørvik

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at det på dette ferjesambandet er behov for økt kapasitet. Det er registrert at det pr. oktober 2003 var et antall gjenstående biler tilsvarende 7,6 pst. av antall fraktede biler. Dette er langt høgere enn hva Veidirektoratet har satt som anbefalt øvre grense. Den eldste ferja er bygd i 1989, og ønskes byttet ut med en gassdrevet ferje med kapasitet 150 pbe. Disse medlemmer vil vise til felles søknad fra Fosen Trafikklag ASA, Fosen Mek Verksteder A/S og Marintek om FoU-midler til utvikling av gassferje for dette sambandet. Disse medlemmer vil be Regjeringen legge stor vekt på den vanskelige sysselsettingssituasjonen ved norske verft, og legge vekt på at et slikt FoU-prosjekt kan sikre at bygging og kompetanseutviklingen innafor dette viktige området skjer i Norge. Disse medlemmer mener at bygging av gassferje for dette sambandet kan skje uten å innvirke på framdrift i de utbygginger som allerede har fått klarsignal.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad under kap. 2421 post 72.

20.2.19 Landsdekkende såkornfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at dagens såkornfond, START-fondet som ble etablert i 1998 som et landsdekkende såkornfond, nå er fullinvestert. Disse medlemmer viser videre til at de distriktsbaserte ordningene som ble etablert i 2003 ikke dekker hele landet, og store deler av bl.a. Østlandsområdet og de store byene i Norge står uten såkornmidler.

Disse medlemmer er kjent med at dette skaper problemer for kunnskapsmiljøer og universiteter, og for viktige forskningsmiljøer i de områder som nå ikke omfattes av noen ordninger.

Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 vurderer forslag om et nytt såkornfond, basert på de erfaringer fra eksisterende såkornordninger og den evaluering av såkornordningene som er foretatt av Wassum Investment Consulting AS på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet.

20.2.20 Likt merverdiregime for jernbane og vei

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at utbygging av jernbane er inkludert i merverdiavgiftsordningen med full sats, mens utbygging av veg er fritatt for merverdiavgift i flg. merverdiavgiftlovens § 16 pkt. 12. Dette innebærer at investeringstallene på jernbane og vei blir vanskeligere å sammenlikne. I NTP er både drift-, vedlikeholds- og investeringtiltak på jernbane oppgitt inklusiv merverdiavgift. Dette innebærer at realinvesteringene til jernbane blir betydelige lavere relativt til realinvesteringene til vegsektoren som i hovedsak er fritatt for merverdiavgift. Det innebærer også en stor ulempe for jernbane når kost/nytte-vurderinger ligger til grunn for prioritering av prosjekter i samferdselssektoren under ett.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 97 fra samferdselskomiteen i forbindelse med komiteens behandling av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, fra Samferdselsdepartementet. Det opplyses at vei-, T-bane- og trikkeinfrastruktur i hovedsak er fritatt for merverdiavgift. Jernbaneinfrastrukturen er ikke omfattet av dette fritaket. Ettersom infrastrukturtjenester er utenfor merverdiavgiftssystemet er det heller ikke fradrag for inngående avgift. I forarbeidene til denne tilføyelsen i loven fra 1972 ble unntaket for vei begrunnet med et ønske om å skape avgiftsnøytralitet mellom offentlig og privat drift/utbygging av veg.

Disse medlemmer finner forskjellsbehandlingen av jernbane- og veiinvesteringer uheldig. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer at også jernbaneinfrastrukturen skal omfattes av momsfritaket, alternativt at veisektoren ilegges merverdiavgift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan likestilling av merverdiavgiftsregelverket for jernbane og vei kan oppnås, i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2005. Utredningen skal inneholde en vurdering av å frita investeringer i jernbaneinfrastruktur for merverdiavgift, og å oppheve fritaket for investeringer i veisektoren."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til egne merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

20.2.21 Statens eierskap

Komiteens medlem fra Kystpartiet har med stor forundring og forferdelse registrert Regjeringens iver og ønske om å selge statsbedrifter og selge seg ned i bedrifter der staten er stor medeier.

Dette medlem mener det skal være vanskelig av en Regjering som bygger på et knapt flertall i Stortinget å gjennomføre salg av det som mange oppfatter som "arvesølvet".

Det er registrert forsøk på salg av kraftselskaper. Det er registrert forsøk på salg av andre statsselskaper. Det er registrert forsøk på stadig mer omfattende privatisering av nødvendige tjenester som vannverk, kloakkvesen, nettjenester, veistrekninger, kulturanlegg, kinoer, sykehus. Og det er blitt registrert et forsøk på å sette driften av "Hurtigruten", riksvei 1, ut på anbud. Selskaper i hele EU-området er blitt invitert til å by på driften av "Hurtigruten".

Dette medlem mener denne utviklingen betyr en tapping av norske ressurser og verdier, og vil gi klart til kjenne at dette medlem tar sterk avstand fra det man oppfatter som et "billigsalg" av Norge, enten kjøperne er sterke kapitalkonsentrasjoner i Norge eller i utlandet.

Dette medlem foreslår at det opprettes et fond med kapital fra Oljefondet som skal benyttes til å forhindre uønsket salg av norske selskaper, eller norsk majoritetseierskap i store og strategisk viktige norske bedrifter. Samme fond skal brukes til å kjøpe tilbake selskaper og majoritetsposter i strategisk viktige selskaper.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 legge frem opplegg for opprettelsen av et fond av Petroleumsfondet for at man sikrer norsk eierskap over norske ressurser, herunder samfunnsviktige selskaper og institusjoner ved at man benytter midler fra Petroleumsfondet."

20.2.22 Bladet Velferd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til flertallsmerknad og vedtatt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) lydende:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget for bladet Velferd."

Disse medlemmer har forstått at bladet Velferd er blitt henvist til å søke pressestøtte. Disse medlemmer ber om at andre muligheter vurderes.

20.2.23 Restaurering av stålbåter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) hvor et flertall stiller seg bak følgende merknad:

"Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, viser til den vanskelige situasjonen i verftsindustrien. Flertallet vil be regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2004 med en redegjørelse for hvordan man har tenkt å følge opp dette."

Disse medlemmer registrerer at flertallsmerknaden ikke er omtalt i proposisjonen og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i statsbudsjettet 2005 som vurderer mulighetene for å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter."

20.2.24 Frisk Gårdene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til hva sosialkomiteen sa om Frisk Gårdene i Nord-Trøndelag i en enstemmig merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004). Disse medlemmer ber derfor departementet foreta en evaluering av tilbudet snarest og vurdere videre finansieringsform på bakgrunn av evalueringen.

20.2.25 Opprydning på grunn og havbunn

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil peke på at Statens forurensningstilsyn har ansvaret for å organisere oppryddingen av forurensede havner og fjordbasseng. Det er igangsatt kartlegging av de verste stedene i alle fylker og noen pilotprosjekter. Dette arbeidet kan forseres, og innebære etablering av viktige arbeidsplasser i 2004. I hele oppryddingsperioden innebærer dette arbeidsplasser og oppdrag for entreprenører og miljøbedrifter rundt hele kysten. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å forsere tempoet på opprydding av forurensa grunn og havbunn gjennom statlige bidrag og forurensningslovens tvangsmidler. Regjeringen skal også forsere arbeidet med kartlegging av forurensede havner og fjordbasseng."

20.2.26 Fritak fra å betale drivstoffavgift

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det er ingen grunn til at fiskere skal betale drivstoffavgift til staten. Selv om det er en fiskalavgift, vil dette medlem peke på at drivstoffavgiften ble innført som en konsekvens av omleggingen fra veiavgift.

Derfor er fiskerne, som ikke benytter seg av veinettet når de bruker båten, en uskyldig tredjepart som rammes fordi man ønsker midler til å finansiere vegvesnet. Dette medlem mener derfor det virker urimelig og konstruert at fiskerne skal betale en avgift på brensel til bensindrevet motor i båt som brukes til fiske. Dette medlem mener rimelig sunn fornuft tilsier at man kutter ut denne avgiften for fiskere som står i fisker- manntallet og som kan dokumentere inntekt fra drift av bensindrevet båt. Dette medlem viser til at det er svært få båter som i dag benytter seg av bensinmotorer, og at det for det meste er mindre båter som benyttes i rusefiske etter spesielt ål og hummer. Derfor er provenytapet svært usikkert. Dette medlem mener en ordning med frafall av drivstoffavgift til staten burde være enkel å holde orden på uten særlig byråkrati. Dette medlem vil foreslå at fiske med bensindrevet båt blir unntatt for drivstoffavgift.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en fritaksordning fra eller en kompensasjonsordning for utgifter til drivstoffavgift for manntallsførte fiskere som benytter seg av fartøyer registrerte i merkeregistreret med bensinmotor, og at denne utredningen legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."

20.2.27 Knekkpunkt i Statens Pensjonskasse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerning av "knekkpunkt" i Statens pensjonskasse og grunnlaget for ikke å gjøre endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."

20.2.28 OL i Tromsø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Tromsø kommune ønsker å arrangere vinter-OL i 2014. Dette vil medføre store statlige utgifter/garantier. Disse medlemmer har merket seg at selve søkerprosessen sannsynligvis vil koste om lag 100 mill. kroner, og at Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, landsdelsutvalget, og andre kommuner allerede nå har begynt å bruke store midler på å forberede en søknad, før staten har avklart statlig garanti.

Derfor mener disse medlemmer at det er viktig at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 avklarer økonomiske garantier og derfor fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 avklare økonomisk støtte/garantier for OL-søknad og arrangement."

20.2.29 Ymse forslag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om strategisk forvaltning og innenlandsk anvendelse av deler av petroleumsfondet for å styrke norsk næringsliv

• 2. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å legge grunnlaget for internasjonal finansindustri basert i Norge for å håndtere deler av petroleumsfondet

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvidelse og forenkling av Skatte-FUNN-ordningen, samt etablering av ytterligere skattestimulerende ordninger for forskning og utvikling

• 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om harmoniseringer og forenklinger av næringslovgiv­ningen

• 5. Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i lovgivning og regelverk for å harmonisere norske rammebetingelser med internasjonale rammebetingelser for alle norske næringer som er i en internasjonal konkurransesituasjon

• 6. Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere innføring av næringspolitiske prioriteringer som favoriserer utvikling og satser offensivt på Norges naturlige og utviklede komparative fortrinn

• 7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bedring av kapitaltilgangen til risikoprosjekter samt stimulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling av kapitalmiljøer

• 8. Stortinget ber Regjeringen endre rammevilkårene for GIEK slik at risikomandatet for langtidsfinansiering økes, deltagelse i byggefinansiering ved rammer for byggelån innføres, samt at rammer for betalingsgarantier økes

• 9. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere til økt FoU-aktivitet innenfor bioteknologi. Det etableres et fond for bioteknologiforskning med en startkapital på 1 mrd kroner

• 10. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere norsk IKT-nærings konkurransedyktighet

• 11. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke den eksisterende oljevernberedskap og etablere nye oljeverndepoter der dette er nødvendig

• 12. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland."

20.2.30 Turnusplasser for leger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen videreføre en turnusordning for leger som sikrer likebehandling av studenter. Disse medlemmer peker på at norske studenter som har gjennomført legeutdanning i utlandet og som har godkjenning fra norsk myndighet for praktisering i Norge og norske studenter som har tatt sin legeutdanning i Norge, bør likestilles mht. tildeling av turnusplasser i Norge.

20.2.31 Kvotesalg i fiskerinæringen

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det dukker opp stadig større svakheter ved kvotesalg-systemet som er innført i fiskerinæringen. Den dramatiske konsekvensen kan bli at adgangen til fiske langs kysten blir forbeholdt noen svært få fiskere og redere.

Dette medlem mener at kvotesalget nå er blitt så omfattende at det fortoner seg som en snikrasjonalisering av fiskerinæringen som er i strid med det man ønsker. Den hindrer også nyrekruttering av fiskere i kystsamfunn fordi kvotene blir konsentrert om stadig færre hender.

Dette medlem mener at dette bryter med kystbefolkningens hevdvunne rett, og at det kan føre til dramatiske forandringer i bosettingen langs kysten. Det må også påpekes at det er rettstvister på gang på dette området.

Dette medlem mener at det bør innføres stopp i salg av kvoter, og at det bør settes ned et utvalg som skal evaluere alle sider ved denne ordningen.

Dette medlem går inn for at kvotesalget blir stoppet så raskt som mulig og at det blir nedsatt et utvalg bestående av stortingspolitikere, fylkespolitikere, kommunepolitikere, forskere og jurister som skal vurdere denne ordningen på nytt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme tilbake med forslag til hvordan man kan forby eller forhindre at det gjennomføres salg av kvoterettigheter innen fiskeriene."

20.2.32 Vedlikehald av kyrkjene

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet tykkjer det er lite verdig at norske kyrkjer forfell. Kyrkja er eit heilagt hus, og ein må ha sopass vørdnad for kyrkjene at dei vert vølte.

Denne medlemen er klar over at det er kommunane som skal syta for å vøla kyrkjene. No er stoda den at staten har pressa kommunane økonomisk. Kommunane har ikkje lenger råd til å bruka pengar verken på det eine eller det andre området som dei har ansvaret for.

Denne medlemen meinar at slik stoda no er må staten taka på seg ansvaret og gje løyvingar til vøling av kyrkjene. At mange kyrkjer i dag er i so dårleg stand at dei kan detta samen, kjem av at både staten og kommunane i fleire tiår har brydd seg lite om kyrkjene - og då vert det mykje å taka att.

Denne medlemen er klar over at kyrkjene er dyre å halda i hevd. Både prestar og kyrkjepolitikarar meinar at Guds hus kan verta både skjenkestover og moskear. Utan det kulturelle rotfestet ein som god norsk kristen må ha, kan ein nok verta freista til å avvigsla kyrkjer og lata dei verta hus for muslimar og kramkarar.

Denne medlemen vil åtvara mot ei slik utvikling. Ein skal ikkje gå lengre attende enn eit par hundre år for å finna det som i dag vert oppfatta som kulturvandalisme, men som på den tid vart sett på som ei naturleg utvikling, nemleg å selja stavkyrkjer til Tyskland og riva andre stavkyrkjer. På det viset mista Noreg store kulturverdiar.

Denne medlemen meiner norsk kultur har mykje av sine røter i og gjennom dei gamle kyrkjene. Nyare kyrkjer vitnar om ei ein meir moderne kultur, tufta på dei gamle røtene.

Denne medlemen meiner staten må overlatast ansvaret for å vøla kyrkjer og kjem med fylgjande framlegg:

"Stortinget bed Regjeringa koma attende med framlegg om at staten tek over ansvaret for kyrkjene."

20.2.33 Plan- og bygningsloven og fiskeriinteresse

Komiteens medlem fra Kystpartiet har på flere felt registrert at landbruksinteresser og fiskeriinteresser ikke er likestilte i lovverket, selv om det foreligger klare likhetstrekk og overførbarhet mellom disse. Dette medlem viser også til at landbruksinteressene har flere spesialbestemmelser i plan- og bygningsloven som også burde vært gitt til fiskerne og fiskeriinteressene, det vises spesielt til plan og bygningslovens § 81.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om driftsbygninger i tilknytning til fiskeriene kan sidestilles med driftsbygninger i landbruket i § 81 i plan- og bygningsloven."

Dette medlem vil også peke på at mange av fiskeriinteressene blir undervurderte og til dels neglisjerte i samfunnsplanleggingen generelt og i plan- og bygningssaker spesielt. Dette medlem viser til at man flere ganger har opplevd at offentlige organ, og da spesielt kommuner ikke har sørget for å innhente synspunkter fra representanter for fiskerimyndigheter og fiskeriinteressene. Særlig gjelder dette tiltak i strandsonen, der fiskerne har mistet mange av sine ankerplasser og låssetningsplasser i regulerings- og utbygningsplaner. Det har i mange tilfeller skjedd omregulering e.l. uten at fiskeriinteressene er blitt varslet. Det foreligger i lovverket alt i dag plikt til å innhente uttalelser og/eller sende sakene ut på høring til "berørte instanser". Dessverre viser det seg at mange reguleringsmyndigheter ikke ser at en regulering eller byggesak i strandsonen kan berøre fiskeriinteressene. Dette medlem tror ikke at dette kommer av et ønske om å holde fiskeriinteressene utenfor høringsprosessene, men er et uttrykk for manglende kjennskap til hvor fiskerne og fiskeriinteressene berøres og således bør ansees som berørt part.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvorledes man kan sikre at fiskeriinteressene blir bedre ivaretatt i plan- og bygningssakene, særlig med tanke på at plan- og bygningsmyndighetene må pålegges å innhente uttalelser fra fiskerimyndighetene og fiskeriinteressene ved regulering/tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og sjøarealer. Utredningen bør også omfatte vurdering av om reguleringer og tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og sjøarealer krever tillatelse fra fiskerimyndighet, jf. § 95 annet ledd."

20.2.34 Tilsagnsfullmakt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for den nødvendige finansieringen på 10 mill. kroner over en 5-årsperiode til en fullstendig restaurering av borgruinen Steinvikholm."

20.2.35 Helseforetakene - regnskaper i balanse

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetakene har sine regnskaper i balanse innen utgangen av 2006."

20.2.36 Fond for etableringer av arbeidsplasser i Årdal og Høyanger

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at de ensidige industristedene Årdal og Høyanger er utsatt for et kolossalt press fra statsbedriften Hydro. Selskapets forslag om å stenge de gamle ovnene og redusere aluminiumsproduksjonen vil føre til at 400 arbeidsplasser blir nedlagt. Det er en katastrofe for disse kommunene, og det er svært beklagelig at Hydro ikke vil bruke penger på nyinvesteringer i disse lokalsamfunnene.

Dette medlem mener at man skulle ha grepet sterkere inn for å unngå de dramatiske nedleggingene av arbeidsplassene og de dramatiske følgene dette vil få for de ensidige industristedene og Sogn og Fjordane fylke.

Både Årdal og Høyanger representerer moderne industriteknologi på høyeste nivå. I disse bygdene er det satset på forskning og utvikling på høyt nivå. Lokalsamfunnene er bekymret for at denne forskningen og kompetansen skal forsvinne.

Dette medlem mener at norsk aluminiumsindu­stri har vært en av de store suksessene innen statlig industrisatsing, og ser med bekymring på trusselen om nedleggelse av arbeidsplasser i Norge. De ansatte frykter arbeidsplasssene blir flyttet til utlandet.

Dette er en dramatisk utarming av den industrielt sterke delen av distrikts-Norge, og dette medlem henstiller til ledelsen i Hydro om å besinne seg.

Dette medlem mener uansett at lokalsamfunnene i Årdal og Høyanger må tilføres omstillingsmidler. For å opprettholde samfunnenes høye teknologiske nivå, og for å beholde kompetansen, bør det tilføres 450 mill. kroner.

Dette medlem har forståelse for at bygdesamfunnene vil satse på å skape nye arbeidsplasser innen moderne industriteknologi. Det foreligger allerede seriøse planer om nyetablering av 250 arbeidsplasser i Årdal.

Dette medlem vil påpeke at Kystpartiet allerede mener det bør opprettes et fond av midler fra Oljefondet som skal gå til forskning og næringsutvikling.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 sette av 450 mill. kroner til et fond for etableringer av høyteknologisk industri i kommuner med svært ensidig industri."

20.2.37 Livsoppholdssatser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandling av Dokument nr. 8:37 (2003-2004) om livsoppholdssatser under gjeldsordning, der det ble vedtatt at de veiledende satsene for livsoppholdsutgifter økes fra dagens 75 pst. til 85 pst. av minstepensjonen. Flertallet er i ettertid blitt gjort oppmerksom på at departementet har vurdert gjeldsordningsloven sammen med barnebidragsreglene.

Flertallet viser til brev av 3. mai 2004 fra barne- og familieminister Laila Dåvøy til komiteen der det bl.a. står:

"Dersom de veiledende satsene for livsoppholdsutgifter økes til 85% av minstepensjonen vil det måtte vurderes om ikke bidragsevnevurderingen for fremtiden bør knyttes opp mot andre faktorer enn gjeldsordningssatsene."

Disse medlemmer vil understreke at de reglene som gjelder barnebidrag i dag fortsatt skal gjelde, og ikke sees i sammenheng med gjeldsofferordningen. Disse medlemmer mener at intensjonen med å øke livsoppholdssatsene under gjeldsordningen var å bedre livssituasjonen for dem som har havnet i økonomiske problemer, og ikke endre grunnlaget for satsene.

20.2.38 Kjøreavgift Flytoget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Ny kjøreavgift for Flytoget settes til 17,90 kroner pr. togkilometer."

20.2.39 Kompensasjon av inntektsbortfall

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) gir følgende begrunnelse for å gjøre lovendring i eiendomsskatteloven:

"Som det fremgår ovenfor legger Regjeringen til grunn at ikrafttredelse som nevnt ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser verken for staten eller kommunene. Regjeringen viser her til at det i praksis ikke synes å ha blitt skrevet ut eiendomsskatt på sykehus verken før eller etter reformen."

Disse medlemmer vil peke på at det i ettertid viste det seg at disse opplysningene ikke var riktige. Førde kommune har hatt en inntekt årlig på 1 403 640 kroner fra eiendomsskatt fra Førde Sentralsjukehus, Flora kommune har også hatt inntekter fra slik eiendomsskatt. Nye undersøkelser fra Regjeringen viser at det ikke er flere enn disse to kommunene som har hatt slik inntekt.

Disse medlemmer vil peke på at lovforslaget ikke var på høring blant kommunene. Med bakgrunn i at de undersøkelser Regjeringen hadde gjort før fremleggingen ikke hadde synliggjort dette inntektstapet for de to kommunene, og at saken ikke har vært til høring, er disse medlemmer av den oppfatning at de to omtalte kommunene bør kompenseres for inntektssvikten inneværende år. Disse medlemmer forutsetter at for 2004 dekkes beløpet over Kommunal- og regionaldepartementets ramme og at det for kommende år heller ikke belastes rammen for kompensasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kompensere Førde kommune og Flora kommune for inntektsbortfall av endringer i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004), eiendomsskatteloven, med inntil 1,5 mill. kroner over kap. 500 post 1."

20.2.44 Østsamisk museum i Neiden

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det er satt i gang prosjektering av det østsamiske museet i Neiden, som også er det samiske tusenårsstedet i Norge.

Etter disse medlemmers syn er det viktig at tiltaket blir noe mer enn et rent museumsbygg, og at det kan fungere som en sentral drivkraft i revitaliseringen av øst /skoltesamisk språk og kultur. For å fylle en slik funksjon må bygningen dimensjoneres og utformes med dette for øyet.

20.2.41 Ny statlig stønad til flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har sendt ut på høring et forslag som skal sikre at personer med kort botid i Norge, som har en liten eller ingen opptjent alderspensjon, skal få rett til ny statlig stønad. Denne foreslås delvis finansiert gjennom de midler som kommunene i dag bruker på sosialhjelp til denne gruppa. Disse medlemmer mener det vil være uheldig å finansiere en statlig støtteordning med kommunale sosialhjelpsmidler. En slik ordning vil ikke være et incitament for kommunene til å motta flere flyktninger og asylsøkere.

Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) ble det foreslått å etablere såkalte kompetansemottak. Disse medlemmer viser til tilbakemeldingen fra Regjeringen hvor det sies at man ennå ikke har kunnet prioritere dette mottakssystemet. Disse medlemmer vil be Regjeringen snarest sette i gang dette arbeidet, da det er et stort behov for mottak med ekstra ressurser til å ta seg av beboere med særskilte behov.