20.1.1 Kap. 41 Stortinget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3, hvor kap. 41 post 1 økes med 200 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling pkt. 1.3. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 116 post 70 med 10 mill. kroner.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling pkt. 1.3. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 116 post 71 med 210 000 000 kroner.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.3 Kap. 152 Bistand til Midtøsten

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at situasjonen i Midt-Østen-konflikten er svært fastlåst og vanskelig, og at det er nødvendig med et sterkt internasjonalt press mot Israel som må bære hovedansvaret for at fredsprosessen så totalt har sporet av. Disse medlemmer vil understreke at Norge langt klarere må kritisere Israel og ta til orde for internasjonale sanksjoner mot Israel. I første rekke må det innføres en internasjonal våpenembargo, men også andre former for målrettede sanksjoner må vurderes. Israel har i en årrekke ignorert et stort antall resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og begått en rekke brudd på folkeretten i de okkuperte områdene. Byggingen av en omfattende sikkerhetsmur er nok en handling i strid med folkeretten, til stor skade for den palestinske befolkningen og gir en ytterligere opptrapping av volds- og konfliktnivået mellom Israel og palestinerne. Det er også egnet til å undergrave respekten for FN og folkeretten når enkelte land ikke møter noen sanksjoner til tross for alvorlige brudd på folkeretten og manglende etterlevelse av FN-vedtak.

Disse medlemmer peker på at den humanitære situasjonen for palestinerne er under kontinuerlig forverring, og viser til de omfattende ødeleggelsene av boliger i flyktningeleiren Rafah i Gaza i mai som et dramatisk eksempel på dette. Den brutale framferden til de israelske militære øker ikke bare nøden, men fører også til ytterligere aggresjon fra palestinsk side, med forverring av sikkerhetssituasjonen til den israelske befolkningen som resultat. Konflikten har også stor betydning for rekruttering til terrorisme i hele regionen, og det er slik sett avgjørende å finne politiske løsninger i Midtøsten for å lykkes i forebygging av terrorisme. Disse medlemmer mener den alvorlige situasjonen tilsier en økt innsats fra Norges side og øker regionbevilgningen til Midtøsten kap. 152 post 78 med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.4 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeid med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært kritiske til at tilskuddene til mellomfolkelig samarbeid i Barentsregionen har vært kuttet ned de siste årene, og mener at det generelt bør satses langt sterkere innenfor en rekke områder i nordområdene. Vårt naboskap med Russland gir både utfordringer og interessante muligheter som bør møtes med større interesse enn det Regjeringen gir uttrykk for gjennom de siste budsjettene. Disse medlemmer viser til at midlene til det regionale Barentssamarbeidet ble kraftig kuttet for 2004. Midlene til prosjektsamarbeidet fra Barentssekretariatet i Kirkenes ble kuttet fra 27 mill. kroner i 2002 til 21 mill. kroner i 2003 til 9 mill. kroner i 2004, altså redusert til en tredjedel på to år. Disse medlemmer peker på at dette har medført at antall norsk- russiske prosjekter som har fått støtte fra Barentssekretariatet har gått ned fra 227 i 2003 til i underkant av 60 for 2004, og at dette konkret innebærer en reduksjon i viktige urfolksprosjekter, miljøprosjekter og næringslivsprosjekter. Det regionale kultursamarbeidet er også kraftig redusert slik at det bare har vært midler til to kultursamarbeidsprosjekter i 2004. Disse medlemmer vil videre vise til at Norge for tiden leder formannskapet i Barentsrådet, og at de reduserte bevilgningene vil kunne oppfattes som om Norge nedprioriterer Barentssamarbeidet og svekker samarbeidet med Nordvest-Russland.

20.1.5 Kap. 223 Videregående opplæring

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inneholdt kutt i tilskudd til både utstyrsmidler og tilbud. Disse medlemmer vil videreføre budsjettrammen fra Regjeringens opprinnelige budsjett for å sikre videreført utdanningstilbud med samme omfang og kvalitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.6 Kap. 224 Fellestiltak i utdanningen

(Post 60 Opplæring under soning)

Post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at fanger som soner i norske fengsler skal gis et godt opplæringstilbud. Disse medlemmer viser til FAFO-undersøkelsen om innsattes levekår (FAFO-rapport 429-2004), som avdekket at mange innsatte har svak utdanningsbakgrunn sammenliknet med befolkningen for øvrig. Fire av ti fanger har kun ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning og svært få har utdanning utover videregående skole. Disse medlemmer mener at utdanning er et svært viktig adgangskort til videre arbeids- og samfunnsliv etter soning, og vil vise til den rehabiliterende rolle som et godt opplæringstilbud spiller. Disse medlemmer vil påpeke at innsatte i norske fengsler gjennom lovverk og internasjonale konvensjoner har rett til et fullverdig opplæringstilbud. Disse medlemmer er kjent med at de statlige tilskuddene som gis til opplæring i kriminalomsorgen ikke er justert i henhold til den kapasitetsutvidelsen som har funnet sted ved flere av fengslene de senere årene. Disse medlemmer frykter at utilstrekkelige bevilgninger vil svekke opplæringstilbudet til fengselsinnsatte og foreslår å øke det statlige tilskuddet til opplæring under soning med 11 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 11. mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.7 Kap. 240 Frittstående skoler

Post 71 (NY) Kapitaltilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viderefører prioriteringene i eget budsjettforslag for 2004 for å sikre oppstart av en ordning som også gir frittstående skoler tilskudd til kapitalkostnader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.8 Kap. 249 Andre tiltak i utdanninga

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling, pkt. 1.3. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 249 post 21 med 9 mill. kroner.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2004 der disse medlemmer gikk imot Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddsordningen for sikkerhetsopplæring for fiskere. Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:72 (2003-2004) om å sikre finansiering av sikkerhetsopplæringen av fiskere.

20.1.9 Kap. 251 Fagskoleutdanning

Post 70 Teknisk fagskole

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke rammen for å sikre flere skoleplasser fra starten av skoleåret 2004/2005, og viser til at budsjettert beløp på posten dekker hele kalenderåret og derved styrer tilbudet i 2 påfølgende skoleår. Disse medlemmer viser til at Regjeringens opprinnelige budsjettforslag ble redusert med 8,8 mill. kroner i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom Innst. O. nr. 78 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 32 (2002-2003) vedtok lov om fagskoleutdanning men uten finansieringsordning som sikrer nok plasser i offentlig eiet fagskole og uten avklarende ordning for privat drevet fagskoleutdanning.

Disse medlemmer forutsetter at 10 mill. kroner av den foreslåtte økningen øremerkes til private fagskoler for skoleåret 2004/2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at søkningen til fagskolene har vist en gledelig stigning. Samtidig ble bevilgningen redusert ved siste budsjettbehandling.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.10 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at bevilgningene til studieforbundene er sterkt redusert gjennom de senere års budsjettbehandlinger, imot Senterpartiets stemmer. Kraftige kutt i bevilgningene fører til betraktelig lavere aktivitet og reduserer studieforbundenes mulighet til å tilby relevante kurs for voksne som ønsker etter- og videreutdanning i tråd med målene for Kompetansereformen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på kap. 254 post 70 med 10 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 71 Tilskudd til fjernundervisning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fjernundervisning er en effektiv og fremtidsrettet form for voksenopplæring som disse medlemmer vil prioritere i tråd med sitt opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet post 21 Spesielle driftsutgifter med hele 27 mill. kroner og at det derfor etter disse medlemmers mening er viktig å stimulere bruken av et effektivt voksenopplæringstilbud.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.11 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Post 70 (NY) Stipendordning for distriktsungdom

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener det må satses mer for å bremse fraflyttingen fra distriktene. Distriktene trenger ungdommen, og det viser seg at de ungdommene som føler at de har bygda og distriktet med seg, som føler at miljøet på hjemstedet eller i fylket støtter opp om dem, kommer tilbake etter endt utdannelse og begynnelsen på en yrkeskarriere i Oslo eller andre byer.

Dette medlem vil foreslå at det blir bevilget mer til ungdomssatsing, og foreslår at det avsettes 10 mill. kroner som går til stipendium for ungdom som tar høyere utdannelse, mot at de forplikter seg til å arbeide en periode i sitt hjemdistrikt. I denne sammenhengen ligger det naturligvis også en utfordring for bygdemiljøene i å utvikle interessante arbeidsplasser for folk med utdannelse.

Dette medlem mener derfor at man bør bevilge 10 mill. kroner over en egen budsjettpost til en slik stipendordning, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nærmere regler for stipendordningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.12 Kap. 260 Universitetet i Oslo

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at oppussingen av Urbygningen har vist seg å sprenge alle kalkyler og ønsker at prosjektet blir evaluert av en ekstern part. Disse medlemmer forutsetter at evalueringen legges frem for Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.13 Kap. 261 Universitetet i Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viderefører prioritering i eget budsjettforslag for 2004 som øremerkes som prosjektmidler til nytt odontologibygg. Videreføring av tannlegeutdanningen ved UiB er av nasjonal betydning. Eksisterende bygg har p.t. en standard og en bruksbelastning som i vesentlig grad bryter med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidet med nødvendig nybygg må derfor intensiveres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.14 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at hensynet til en forsvarlig finansiering av petroleumsforskningen tilsier en økning av fondsmidlene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.15 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.16 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gi honnør til det norsk film- og TV-miljøet. Dette er et miljø som har hatt en rivende utvikling de senere årene, og miljøet har mange dyktige aktører innen de fleste fagfelt på området, slik som regi, dramatikk, foto og scenekunst.

Dette medlem mener at siste årets nedskjæringer på støtten til norsk dramatikk, norske film- og TV-produksjoner, kommer på verst tenkelig tidspunkt. Dette begrunnes med at vi de senere årene har satset mye på å utvikle dyktige fagfolk innen alle områder når det gjelder film og TV-mediene. Det som mangler i dag, er en politikk som tar vare på alle de dyktige medarbeiderne som har satset på norsk dramatikk, ved å gi de flere oppdrag og større utfordringer. Det er viktig å skape større ambisjoner i miljøet, og å heve kvaliteten på produksjonene ytterligere.

Dette medlem mener at erfaringene fra Sverige og Danmark, hvor man har satset sterkt på TV-dramatikk, viser at økonomiske satsinger hever nivået kraftig. Svensk og dansk TV-dramatikk har vunnet EMMY-priser, som er fjernsynsselskapenes svar på Oscar-prisen. Dette medlem mener at alt ligger til rette for at også norsk TV-dramatikk kan ta mål av seg til å nå et slikt nivå, hvis det bare blir satset økonomisk på dette området. Et annet forhold er at en slik satsing vil generere penger tilbake til miljøet, og kan bidra til at norske TV-produksjoner kan bli en viktig norsk eksportartikkel.

Dette medlem mener også det er viktig å påpeke at norske produksjoner stimulerer det norske språket og den norske kulturen.

Dette medlem vil særlig påpeke at det er svært viktig å øke støtten til norsk TV-dramatikk også fordi det TV-dramatiske produksjonsmiljøet er desentralisert, og fordi TV som medium når ut til alle landets innbyggere, både til de som bor under den høyeste nut, og til de som bor ute ved Barentshavets frådende bølger. Kystpartiet ser det som sin oppgave å støtte god norsk dramatikk, som flest mulig av innbyggerne skal kunne ha glede av. I det henseende er TV et unikt medium.

Norsk Filmfond er den rette instansen å bruke når det skal satses på økt utvikling og en ytterligere heving av nivået innen norsk dramatikk. Derfor må bevilgningene til Norsk Filmfond økes med 20 til 30 pst. slik at de kan satse på flere og større produksjoner. Dette medlem foreslår derfor at kap. 334 post 71 økes med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.17 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser store fremtidige utfordringer innen kriminalomsorgen. Det er planlagt bygging av flere fengsler, noe som igjen vil føre til økt behov for personell til disse institusjonene.

Disse medlemmer foreslår derfor å styrke KRUS med 0,3 mill. kroner for å gjøre det mulig å sarte opp en ekstra klasse fra høsten 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.18 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin merknad under pkt. 7.12.4.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 63 Regionaltilskudd

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin merknad under pkt. 7.12.4.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin merknad under pkt. 7.12.4.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 66 (NY) Tilskudd til Musikkskular

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet vil peika på verdien av musikkskulane. Dei seinare åra har det vakse fram mange store musikalske talent, og mange av dei er vortne store musikarar, både innan klassisk musikk, folkemusikk og populærmusikk. Nær sagt alle av dei har vore innom den lokale musikkskulen. Dette syner kor viktig oppgåva musikkskulane hev. Her får born og ungdom opplæring og høve til å perfeksjonera seg under rettleiing av profesjonelle musikarar og musikkpedagogar. Av dei som går der, er det nokon som peikar seg ut med eit serleg stort talent. Det viktige er at dei som peikar seg ut vert tekne hand om av profesjonelle musikarar og pedagogar - og får utvikla seg til å verta framifrå profesjonelle kunstnarar. Det må nemnast at Noreg har ei rekkja musikarar i dag som er dei fremste ambassadørane for Noreg i utlandet. Langt dei fleste av dei har vore elevar ved lokale musikkskular.

Denne medlemen meinar at musikkskulane er ein viktig lekk i kulturarbeidet - både i bygd og by. Musikkskulane er demokratiske - dei gode talenta på bygdene vert like godt tekne vare på som gode talenta i byane.

Denne medlemen vil peika på at sume musikkskular er trua med nedlegging - andre er avvikla. Det er trist dersom denne kultursatsinga, som har gjeve gode resultat, og medvirka til at Noreg har fått mange internasjonale musikkstjerner, ikkje vert sterkare stimulert - men i staden opplever å bli sveltefora - ja, kan hende avvikla.

Denne medlemen fremjar fylgjande framlegg:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 90 (NY) Ny låneordning for vedlikehold av kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på den prekære situasjon med vedlikehold på mange av landets kirker. Vedlikeholdet er forsømt fordi kommunene som har ansvaret for dette i lang tid har hatt for dårlig økonomi. Disse medlemmer vil vise til de gode erfaringene med låneordningen for vedlikehold av skolebygg, og foreslår at det settes av en låneramme på 500 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.19 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin merknad under pkt. 7.12.4.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin merknad under pkt. 7.12.4.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.20 Kap. 700 Helsedepartementet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak om forsøksordning med sprøyterom. Dette prosjektet er avhengig av finansiering for å la seg realisere. Disse medlemmer mener at staten skal delfinansiere forsøket med 50 pst., og foreslår derfor å bevilge penger til dette formål. Siden loven som muliggjør forsøk med sprøyterom først vil tre i kraft fra høsten 2004, foreslås 2 mill. kroner til forsøk for inneværende års budsjett, mens disse medlemmer vil komme tilbake med forslag til en større bevilgning for budsjettåret 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 10,33 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.21 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man er kommet kortere med tilbudet til barn og unge enn det som er ønskelig siden de øremerkede midlene ble innført i 1995. Mange kommuner har, så vidt disse medlemmer har oppfattet, ikke et tilstrekkelig tilbud til barn og unge i risikosonen eller som har utviklet psykiske problemer. Også samarbeidet med brukerorganisasjonene bør bedres. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen på denne posten med 50 mill. kroner i 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 75 Tilskudd til styrking psykisk helsearbeid, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig med en raskere og bedre oppfølging av opptrappingsplanen for psykiatrien. Særlig vil disse medlemmer peke på de problemene som gjelder barn og unge og øker bevilgningen på post 75 med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.22 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Stortinget har pålagt Regjeringen å sikre at ingen krisesentre nedlegges før ny finansieringsordning er på plass. Disse medlemmer er svært kritisk til at Regjeringen ikke har fulgt dette opp. Dette er tiltak som i mange tilfeller redder liv og som er helt fundamentale for å gi et minimum av trygghet til kvinner i krise. I kampen mot tvangsekteskap er disse tilbudene helt nødvendige for å kunne bryte ut av tvangsekteskapet. Disse medlemmer påpeker at Oslo Krisesentres bokollektiv, et tilbud nettopp til denne utsatte gruppen, blir nå lagt ned. Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt og viser til at Regjeringens manglende inngripen viser at de ikke tar kampen for likestilling og mot vold mot kvinner på alvor.

Disse medlemmer mener derfor det må settes av en ekstra pott for å sikre at krisesentre ikke blir lagt ned, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.23 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de høye kostnadene forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Dette medlem mener det er viktig å legge til rette slik at ikke foreldres inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til St.meld. nr. 29 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 53 (2003-2004), der det foreslås å lage en opptrappingsplan som tar sikte på å øke adopsjonsstøtten til tilsvarende 1 G. Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjett for 2004, der det ble foreslått å øke post 70 med 8 mill. kroner - noe som vil medføre at tilskuddet øker fra 23 400 kroner til 35 000 kroner per barn. For å få til en tilsvarende økning med virkning fra 1. juli 2004 og ut året, kreves det en økning på post 70 på 4 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.24 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Post 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til statsbudsjettet for 2004, hvor disse medlemmer fjernet tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, med 270 mill. kroner. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer i revidert budsjett å fjerne denne ordningen i sin helhet fra og med 1. juli 2004, og reduserer derfor denne posten med 135 mill. kroner til 0 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.25 Kap. 937 Reiselivstiltak

Post 70 (NY) Tilskudd til markedsførings­tiltak i utlandet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til viktigheten av å styrke den internasjonale satsningen på Norge som turistland. Det er mye å vinne av verdiskapning innenfor turist- og reiselivsbransjen gjennom en internasjonal satsning og merkevarebygging. Aggressiv markedsføring i konkurrentland finansiert av myndigheter i andre land, har bidratt til tap av markedsandeler hjemme og mye ledig kapasitet. Behovet for å måtte bruke statlige midler for å stimulere egen turistnæring hviler på to forhold. For det første har skatte- og avgiftsnivået, og dermed kostnadsnivået, vedvarende over tid sørget for en generelt kapitalfattig privat sektor, inkludert turistnæringen. For det annet bruker andre land store statlige ressurser på markedsføring av turisme.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.26 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 74 (NY) Tilskot til økologisk landbruk

Komiteen sitt medlem frå Kystpartiet meiner at økologisk landbruk kom særleg dårleg ut ved det siste jordbruksoppgjeret.

Denne medlemen er særleg kritisk til at det vart eit kraftig kutt i midlar som skulle nyttast til forsking og utvikling innan økologisk landbruk. Det skulle vore løyvt nærare 10 mill. kroner ekstra til dette føremålet ved jordbruksoppgjeret for å oppretthalde nivået frå førre året.

Denne medlemen vil peika på at det mellom anna går føre seg eit prosjekt i samarbeid med St. Olavs hospital i Trondheim og eit prosjekt for økologisk teknologi i Hedmark som får kraftige kutt etter nedskjeringane.

Denne medlemen meiner at satsinga på økologisk landbruk, som Stortinget og Regjeringa har lagt opp til, er viktig for norsk landbruk. Det er her snakk om ei vekstnæring innan landbruket, og det er snakk om ein alternativ måte å drive landbruk på som har sterk vekst elles i Europa, der det og finst eigne supermarknader for økologiske matvarer.

Ei sterkare satsinga på denne delen av landbruket vil styrkje landbruket i distrikta og dei mindre gardsbruka - noko som også vil styrkje busetjinga i distrikts-Noreg.

Denne medlemen vil peika på at det ligg føre ei utgreiing om økologisk landbruk og næringsutvikling i Nord-Noreg. Planen er utarbeidd av Fylkesmannen sitt landbrukskontor i dei tre nordlegaste fylka. Den peiker på at ein kombinasjon av økologisk landbruk, tradisjonsmat og turisme kan vera eit viktig satsingsområde i dei tre fylka.

Denne medlemen meiner også at det er alvorleg at deler at støtta til marknadsføring av økologiske matvarer vert avvikla frå neste år. Dette er svært alvorleg og meiningslaust fordi det er ei investering som skal gje auka inntekter for økologiske bønder i framtida.

Denne medlemen meiner det må satsast meir heilskapleg på økologisk landbruk i framtida. Og denne satsinga må kome over frå pratestadiet til satsingssida. Å byggja opp ei næring tek tid, og krev økonomiske investeringar over tid i oppstartingsfasen.

Denne medlemen har stor respekt for dei som har drive fram det økologiske landbruket nærast av rein idealisme, og meiner at det no må løyvast pengar for å utvikle næringa til å bli ein kommersiell del av det norske landbruket.

Denne medlemen fremja derfor følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.27 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 30 Riksveginvesteringar

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3, hvor kap. 1320 post 30 økes med 80 mill. kroner til øvrige riksveier i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt, er det er nødvendig å satse på å bygge ut infrastrukturen. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til riksveier gjennom budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene blir økt med 80 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at trafikkveksten fortsetter å øke, noe som øker behovet for investeringer i vegnettet. Investeringer i fire felts vei med midtdeler har gitt store positive utslag, noe som har reddet mange menneskeliv i trafikken. Dessverre er antall drepte og hardt skadde i trafikken alt for høyt, en videre satsing på firefelts veg med midtdeler på de sterkt trafikkerte strekningene vil gi positive utslag. Samtidig har de prognoser om vekst og økt sysselsetting som Regjeringen varslet ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) uteblitt. Disse medlemmer finner derfor at det er grunnlag for økte investeringer på vegsektoren.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:59 (-) om tiltak mot arbeidsledighet og rapporten fra SINTEF "Er det lønnsomt å bruke mer midler til veiformål?" hvor det vises til at selv om veinettet i deler av landet er godt utbygget, er det fremdeles behov for nye eller mer direkte veiforbindelser. Rapporten konkluderer med at en økning av ressursene til veiformål vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. I rapporten står det følgende:

"Det er ingen tvil om at tilstanden på veinettet i Norge er underoptimal og at dette påfører trafikantene ekstrakostnader. ( ....) Å overse disse problemene vil innebære en ineffektiv veitransport i dag og et sterkt nedbrutt veinett om noen år. Dette harmonerer dårlig med ambisjonene om at vi skal ha bygd opp en god infrastruktur i vårt land som vi kan ha glede av når oljeinntektene en gang tar slutt.

Disse medlemmer viser til at det fra bransjehold opplyses om at situasjonen innen bygg- og anleggssektoren fortsatt er vanskelig. Staten er en stor kunde på anleggsmarkedet, har god økonomi og store uløste oppgaver, spesielt på veisiden. Å tilleggsbevilge for inneværende år vil gi stabilitet på arbeidsmarkedet og i bransjen for øvrig, og det vil sikre sysselsetting og utvikling av viktig kompetanse blant de ansatte. Investeringsprogrammet for stamveinettet 2002-2005 består av i alt 18 ruter over hele landet. Alle er vedtatt iverksatt og er ferdig planlagt og til dels påbegynt. Forsering av utbygging av noen av disse prosjektene vil både bidra til hurtigere bedret infrastruktur, som bedrer økonomiens virkemåte, samt utnytte kompetansen og kapasiteten i anleggssektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet meiner at satsing på samferdsle er ein viktig føresetnad for busetnad, næringsutvikling og ressursutnytting både i distrikta og i byane. Utbygging av eit godt samferdsletilbod er viktig for å ta heile landet i bruk. Store deler av verdiskapinga og mykje av råvareressursane er å finne i distrikta. Det same gjeld òg for store delar av eksportretta næringsliv.

Desse medlemene viser til at om ein skal kunne utløyse det store potensialet for næringsskaping som ein finn i distrikta, må det satsast meir offensivt på det sekundære riksvegnettet. Dette gjeld også for det eksportretta næringslivet som er avhengig av gode kommunikasjonar. Ein må sjå samanhengen mellom eit godt og lønsamt næringsliv og behovet for ein velfungerande infrastruktur, og desse medlemene meiner difor at det er viktig å sjå den samfunnøkonomiske lønsemda av mellom anna eit betra riksvegnett. Ei auka satsing på samferdsle vil òg skape grunnlag for auka verdiskaping og lønsemd i deler av landet som per dags dato slit med avstand som ein negativ faktor i næringsutviklinga.

Desse medlemene ynskjer difor å auke løyvingane på kap. 1320 post 30 med 300 mill. kroner.

Desse medlemene fremjar fylgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 31 Rassikring

Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet meiner ein må rette søkjelyset på tryggleiken til dei som bur og ferdast i distrikt som er utsette for rasfare, og ein må ta på alvor at desse vegane gir forverring av tryggleiken og livskvaliteten til mange menneske.

Desse medlemene vil difor gjere framlegg om å auke løyvingane på kap. 1320 post 31 med 200 mill. kroner utover vedteke budsjett for 2004.

Desse medlemene fremjar fylgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke posten rassikring med 123 mill. Det gjenstår svært mye før det norske veinettet er rassikret. Statens vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger på hele riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Kartleggingen viser at det er rundt 540 rasutsatte strekninger på riksvegnettet med total lengde på rundt 3 500 km. Det utgjør 15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til 15 mrd. kroner.

Den nasjonale rassikringsgruppen har beregnet at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og fylkesveier med dagens bevilgningsnivå.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å øke innsatsen på dette feltet som også vil bidra til å skape flere arbeidsplasser i bygg og anleggssektoren.

Disse medlemmer vil prioritere innsatsen i de fylkene med flest rasutsatte veistrekninger, og fordelingen blir slik: Nord Norge 50 mill. kroner, Vestlandet 50 mill. kroner og Midt-Norge 22,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 72 Kjøp av riksvegfergetjenester

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil styrke kap. 1320 post 72 Kjøp av riksvegfergetjenester med 2,5 mill. kroner, øremerket Tausambandet i Rogaland.

Disse medlemmer viser til at det er i dag en ny hurtigferje i Tausambandet, og en ferje av eldre årgang. Disse medlemmer mener det nå må settes inn en ferje til for å bedre forholda for pendlende og næringsliv fra Ryfylke. I framtida ville det beste være om ferjesambandet ble betjent med to hurtigferjer, i stedet for å bygge ut Ryfast.

Disse medlemmer mener en ferjeløsning for Ryfylke med to hurtigferjer vil være den mest framtidsretta og miljøvennlige løsning. Da kunne så vel Ryfast tunnelen, som dyre tunneler og infrastruktur investeringer på Stavangerhalvøya være unngått.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.28 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 74 Kompensasjon for el-avgift på elektrifisert skinnegående transport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3 hvor det bevilges 12 mill. kroner som kompensasjon for innføring av elektrisitetsavgift for skinnegående transport; flytoget, trikk, T bane og godstransport på jernbanen.

Flertallet viser videre til at denne bevilgningen kommer i tillegg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til persontransport på tog med 20 mill. kroner. Dette innebærer at gjennom avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004 er all elektrifisert skinnegående transport kompensert for elavgift.

Flertallet viser til at dette vil gi bedre vilkår for godstransport på jernbanen og kan bidra til å overføre mer gods fra veg til bane, med de gunstige miljøeffekter dette innebærer. Ordningen vil også kunne gi bedre økonomi for kollektivtrafikken gjennom kompensasjon for elavgift for flytoget, trikk og T bane.

Flertallet foreslår at det opprettes en ny post 74 under kap. 1330 for kompensasjon for elavgift for elektrifisert skinnegående transport

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:

20.1.29 Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvern­organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1400 post 70, og vil styrke denne med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at de er uenige i at organisasjonen Grønn Hverdag ikke lenger skal motta grunnstøtte. Etter disse medlemmers mening er organisasjonen og dens virksomhet bedre tjent med grunnstøtte enn å måtte konkurrere om midler gjennom prosjektstøtte.

Disse medlemmer har også registrert at Regjeringen med støtte fra Arbeiderpartiet fjernet bevilgningene til Norges Velforbund med bakgrunn i argumentet om at organisasjonen ikke har miljøvern som sitt kjerneområde. I den sammenheng vil disse medlemmer peke på at velforeningene ved revidering av Plan- og bygningsloven ble gitt partsstatus i forbindelse med saker som angikk nærområdet. Etter disse medlemmers mening innebærer dette at Norges Velforbund og dets velforeninger skal delta i planleggingsarbeid, og som sådan være finansiert gjennom departementets budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 72 Miljøverntiltak i nordområdene, ­ kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ønsker å styrke utviklingen av Polarmiljøsenteret i Tromsø, blant annet i lys av kunnskapsmangelen avdekket i Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1400 post 75 Miljøvennlig byutvikling og ønsker å styrke dette arbeidet med 5 mill. kroner for 2004 i tråd med ambisjonene i St.meld. nr. 23 (2001-2002) Om bedre miljø i byer og tettsteder og disse medlemmers ambisjoner om helhetlig planlegging i Nasjonal Transportplan. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette et program og en statlig støtteordning for miljøkulverter over tungt trafikkerte veier i tettbygde strøk for å bedre luftkvalitet, arealutnyttelse og framkommelighet for gang og sykkel."

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.30 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Post 50

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til miljøforsk­ning for å styrke beslutningsunderlaget for Nasjonal Agenda 21 og bedre kvaliteten på konsekvensutredningen ULB.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 60 (NY) Miljøvern, kartlegging og overvåking

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke kap. 1410 post 60 med 3 mill. kroner, i tråd med Regjeringens egen vektlegging av behovet for kartlegging og overvåking som identifiserer og verdsetter det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer vil også peke på at dette er viktig for implementeringen av EUs vanndirektiv. Disse medlemmer vil påpeke at 1 mill. kroner skal gå til Sabima.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.31 Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at energi- og miljøkomiteen flere ganger har understreka viktigheten av samarbeid mellom de ulike oppsynsordningene, og at det ikke er noen grunn til å etablere parallelle oppsynsordninger der det er eksisterende oppsynsordninger som fungerer godt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004). Dette medlem mener at utviklingen av SNO i unødig stor grad har skapt usikkerhet og konflikter som er uheldig for et rasjonelt og effektivt naturoppsyn. Dette medlem ber derfor om at den bebudede evalueringen av SNO gjennomføres så raskt som mulig for å skape ro rundt disse forholdene.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke innsatsen med å ta ut rovdyr som gjør skade, og foreslår å øke midlene til fellingslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke bevilgningen for tilrettelegging av nyopprettede nasjonalparker og naturreservater i tråd med St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Regjeringens opprettelse av nye verneområder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.32 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at flere lakseelver sliter med gyro, og påpeker at dette feltet må styrkes. Flere prosjekt, som for eksempel i gyromet-prosjektet i Lærdal, blir med Regjeringens manglende bevilgning utsatt i minst et år. Dette fører til økt risiko for spredning av gyro rundt allerede infiserte vassdrag, og tapte inntekter for lokalsamfunn ved å ikke ha en lakseførende elv. Samtidig er det også behov for å vurdere flytting av oppdrettsanlegg som ligger innenfor de nasjonale laksefjordene som for eksempel i Tanafjorden.

Disse medlemmer påpeker også at Stortingets vedtak fra Innstillingen om nasjonale laksefjorder (Innst. S. nr. 134 (2002-2003)) må oppfylles snarest ved å umiddelbart innføre meget strenge miljøkrav innenfor nasjonale laksefjorder, for å hindre rømming av oppdrettsfisk og for å holde mengden lakselus nede. Et virkemiddel er å flytte oppdrettsanlegg ut av villakssonene. Disse medlemmer minner om at for over ett år siden opprettet Stortinget egne fjorder hvor villaksen skulle få ekstra beskyttelse. Dette blir nå omtalt som mislykket. Opprinnelig omfattet begrepet "Nasjonale Laksefjorder" slik det ble presentert av i 1999, et fjordsystem fritt for lakseoppdrett av hensyn til villaksen. Lederen av Villaksutvalgets leder Georg Rieber-Mohn kaller i NRK Dagsnytt 19. mai 2004 Fiskeridepartementets utkast til forskrift om krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet som et "fullstendig knefall for næringslivet" og han frykter utryddelse av flere norske laksestammer som en konsekvens av Regjeringens manglende tiltak.

Disse medlemmer viser til at det i dag er store mengder rømt oppdrettsfisk i norske elver og fjorder, og dette skaper problemer for de unike norske laksestammene. I tillegg kan mengden lakselus i fjorder med mye oppdrett ta livet av store mengder villaks som er på vandring ut i havet. Dessverre ble ordningen med nasjonale laksefjorder utvannet da den gikk gjennom Stortinget vinteren 2003. Det ble den gang bestemt at de fleste eksisterende oppdrettsanlegg som lå innenfor vernesonen, skulle få bli liggende. Disse medlemmer viser til at Stortinget la opp til at det skulle være meget strengere miljøkrav innenfor nasjonale laksefjorder for å hindre rømming av oppdrettsfisk og for å holde mengden lakselus nede. Nå, nesten femten måneder senere, er regelverket for å hindre lus og rømming i nasjonale laksefjorder ennå ikke på plass.

I Innst. S. nr. 134 (2002-2003) står det at "det forutsettes at ferdigstillelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder kan gjennomføres i 2004/2005". Ut ifra sammenhengen må det forstås slik at Stortinget forutsetter å ferdigstille nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Stortingsåret 2004/2005. Samtidig som utkastet til forskrift om krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet ikke tar hensyn til de nasjonale laksefjordene varsler også Regjeringen i revidert budsjett at den ikke vil legge opp til at nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er ferdigstilt i 2004/2005.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med de nødvendige forslag og tiltak slik at Stortinget kan behandle saken om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder senest våren 2005. Regjeringens forslag og tiltak bør basere seg på:

• – Iverksettelse av strakstiltak i fjordområdene der for eksempel lusemengden blir så stor at oppdrett er en klar trussel mot villaks

• – Etablering av strenge forvaltningsregimer for lusebehandling og rømmingstiltak, slik som 0,1 voksen hunnlus per laks i anleggene som tiltaksgrense

• – At standard for rømningsikre anlegg (NYTEK), skal gjelde fra 1. januar 2006

• – Ved brudd på regelverket, så skal straffen være kraftig bot, og ved gjentatte brudd skal oppdrettskonsesjonen inndras.

• – Flytting av oppdrettsanlegg ut av villakssonene"

• Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for økt innsats for å bekjempe Gyrodactylus salaris. Uten en markant opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt innsats med aktiv bekjempelse av lakseparasitten, er det fare for at parasitten i økende grad vil spre seg til nye laksevassdrag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener oppdrettsnæringen er en svært viktig næring som trenger nye og store areal for å utvikle seg.

Dette medlem mener at oppdrettsnæringen er blitt utsatt for usaklige og usanne angrep fra representanter fra Villaks-utvalget, fra miljøvernbevegelsen og fra statlige miljøetater.

Dette medlem mener at oppdrettsnæringen må få større albuerom og mener videre at påstanden om at oppdrettslaksen er med på å spre Gyrodactylus salaris er useriøs og dubiøs. Undersøkelser viser at laksesykdommen høyst sannsynlig er spredd fra utenlandske vassdrag til norske vassdrag av sportsfiskere og at det er sportsfiskere som har spredd smitten videre rundt i norske vassdrag.

Dette medlem mener det er utilbørlig og bærer preg av sladder når villaksentusiastene prøver å gi oppdrettsnæringen skylden for en sykdomssmitte som de mest sannsynlig selv har spredd og sprer rundt om i norske vassdrag.

Dette medlem vil også påpeke at det er bevilget store summer til forskning på laksesykdommer og miljøkonsekvenser forårsaket av oppdrettsnæringen.

Dette medlem vil at denne forskningen skal fortsette og at bevilgningene til denne forskningen økes.

Dette medlem kan ikke se at det er fremkommet annet enn påstander fra miljø- og villaksentusiastene, og beklager å måtte meddele at dette er påstander som ligger nærmere sladder enn vitenskaplig forskning.

Dette medlem ser ingen grunn til å støtte opplegget med "Nasjonale Laksefjorder", og fjordsystemer fritt for lakseoppdrett, da de fleste påstandene om oppdrettslaksens fordervelige tilstedeværelse mangler vitenskaplig begrunnelse og dokumentasjon.

Dette medlem mener at det er uriktig å hevde at man kan stå overfor utryddelse av flere norske laksestammer på grunn av lakseoppdrett.

Dette medlem mener det bør opplyses at de fleste norske villaksestammer er bygd opp av utsatt lakseyngel - ofte fra noen få og svært gode klekkerier med få og svært livskraftige laksestammer.

Dette medlem mener det er viktig å påpeke at også norske oppdrettslaksestammer er bygd opp av de samme villaksestammene.

Dette medlem mener at tiltak for å utvikle nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må utsettes til man får vitenskaplig belyst hva man snakker om.

Dette medlem mener at bevilgningene til forsk­ning på oppdrettsnæringens innvirkning på sjø- og havmiljøet bør økes.

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at kalkingsarbeidet har ført til at mange vassdrag har fått en stor vekst i fangster og forekomster av laks og ørret for eksempel i Bjerkreimsvassdraget. Disse medlemmer er også kjent med at svært mange vassdrag ikke får den kalkingen de har faglig, anerkjent behov for. Disse medlemmer ønsker at flere vassdrag skal få kalkingsprosjekt, inklusive Nidelva i Aust-Agder, og øker derfor bevilgningen med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1427 post 73 forebyggende tiltak mot rovviltskade og øker denne med 10 mill. kroner i tråd med at komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, i Innst. S. nr. 174 (2003-2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om rovvilt i norsk natur, "mener at det er nødvendig med en økt satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak". Disse medlemmer viser til at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at et Skandinavisk Rovviltsenter i Trysil kan peke seg naturlig ut som et positivt tiltak. Flertallet ønsker "at myndighetene kan bidra med penger til informasjon og fryktdempende tiltak", dersom senteret blir etablert.

Disse medlemmer mener at myndighetene skal aktivt bidra til etableringen et Skandinavisk Rovviltsenter i Trysil og prosjektet "Rovdyr i Nord", som skal være et 3 årig pilotprosjekt innen rovdyrforvaltning i Nord-Troms. Disse medlemmer mener også at myndighetene skal utrede etableringen av et område i Norge lignende Nasjonalparken i Abruzzo i Italia som har rundt 100 bjørner og 50 ulver, og blir besøkt av 2 millioner mennesker hvert år, som et ledd i arbeidet med en økt satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bidra til opprettelsen og driften av et Skandinavisk Rovviltsenter i Trysil og prosjektet "Rovdyr i Nord", som skal være et 3-årig pilotprosjekt innen rovdyrforvaltning i Nord-Troms."

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskade og omstillingstiltak

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke midlene til forebyggende tiltak mot rovviltskader med 5 mill. kroner. Det er svært uheldig at bevilgningene til erstatning etter rovdyrangrep øker, mens midlene til forebyggende tiltak har blitt redusert flere år på rad.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 74 Tilskudd til friluftstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1427 post 74 Tilskudd frilufttiltak og til hvor flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, "viser til at 2005 er utpekt som Friluftslivets år, og det er nødvendig at dette forberedes på en god måte, slik at Friluftslivets år kan bidra til en folkelig mobilisering og synliggjøre friluftslivets samfunnsmessige betydning". Disse medlemmer mener dette må følges opp med en økt innsats ut 2004 for å oppnå en folkelig mobilisering og synliggjøre friluftslivets samfunnsmessige betydning.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 legge fram forslag til planer og budsjetter slik at Friluftslivets år 2005 bidrar til en folkelig mobilisering og synliggjør friluftslivets samfunnsmessige betydning."

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn kap. 1427 post 74 tilskudd frilufttiltak med 4 mill. kroner for å sikre at Friluftslivets år 2005 blir en suksess, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke arbeidet som drives av FRIFO og Friluftsrådene, ikke minst arbeidet med å få bort ulike stengsler som allmennheten møter. Dessuten ønsker disse medlemmer å få vurdert tiltak som kan gjøre det lønnsomt å samle inn søppel i friluftsområdene. Slik det er nå, må faktisk friluftsråd og andre som gjør dette, betale for å levere avfallet.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjettet for 2005 fremme forslag til tiltak som gjør det lønnsomt for FRIFO og Friluftsråd å samle inn søppel i friområder."

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.33 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker økt innsats fra Norsk kulturminnefond i tråd med disse medlemmers tiltak for arbeidsplasser, jf. Dokument nr. 8:51 (2003-2004), og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 90 (NY) Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker påfyll av fondet for å stryke kulturminnevernarbeidet og dermed også skape arbeidsplasser, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke fondskapitalen, noe som har vært forutsatt at skal skje. Dersom fondskapitalen ikke økes, vil avkastningen bare bli på om lag 13 mill. kroner i årene som kommer. Dette er svært lite sett i forhold til utfordringene i kulturminnevernet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at et flertall i komiteen i forbindelse med budsjettinnstilling for 2004 ba Regjeringen å vurdere at det innenfor eksisterende ordninger er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. I den forbindelse vises det til at det i dag finnes ubrukte midler i den verftsstøtta som nå opphører som vil være innenfor den intensjon som komiteen tidligere har vist.

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den vanskelige situasjonen i verftsindustrien. Flertallet er kjent med at det finnes en rekke restaureringsprosjekter for gamle stålbåter. Flertallet vil be Regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en redegjørelse for hvordan man har tenkt å følge opp dette."

Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp dette på noen måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.34 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Post 77 (NY) PCB-informasjon

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forbudet mot PCB-holdig lysarmaturer og innsamlingsordningen av isolerglas er lite kjent. Disse medlemmer vil hevde at det er et myndighetsansvar å informere om dette, og vil med dette bevilge 2 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 79 (NY) Ny miljøteknologi

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å opprette en ny post 79 under kap. 1441 til Utprøving og utvikling av ny og mer miljøvennlig produksjonsteknologi for et bærekraftig næringsliv, som bevilges med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at de fleste bedrifter er kommet langt i å redusere sine utslipp, men det er likevel behov for utprøving av nye stoffer, bl.a. byggematerialer, og ny teknologi for å redusere utslippene fra industri og annen virksomhet. Utprøving av ny og mer miljøvennlig produksjonsteknologi og utvikling av denne teknologien kan skje i samarbeid med SFT. Et konkret eksempel på dette er bedriften Fundia Armeringsstål AS i Rana, som bl.a. sliter med kvikksølvutslipp fordi det som omsmeltes inneholder kvikksølv og andre tungmetaller.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.35 Kap. 1570 Arbeidstilsynet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil vise til at Arbeidstilsynet blir tilført nye oppgaver i forhold til tilsyn med allmenngjorte tariffavtaler og med lønnsvilkår i forbindelse med arbeids- og oppholdstillatelser gitt av UDI. Disse medlemmer vil peke på at disse nye oppgavene i kombinasjon med EØS-utvidelsen og økt arbeidsinnvandring trolig vil gi økte oppgaver til Arbeidstilsynet. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av post 1 med 6,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.36 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3. På grunn av inndekningsbehov som følge av denne avtalen foreslår disse medlemmer å redusere kap. 1580 post 31 med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.37 Kap. 1637 EU-opplysning

Post 71 (NY) Opplysningsarbeid om Euratom

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker en debatt om Norges harmoniseringspolitikk overfor EU. Torbjørn Davidsen og Boya Bøckman fra teatergruppa "De Utvalgte" har laget en pilotfilm med utgangspunkt i EU-direktivet Euroatom 96/29. I filmen deltar blant annet dr. Chris Busby som har doktorgrad i kjemi, som også var frontfigur i den engelske aksjonen som førte til at England har nektet å implementere direktiv 96/29 i sitt lovverk. Chris Busby har gjennomført studier av den hyppige leukemi- og kreftforekomst blant barn født i randsonen til strendene der "Sellafield-utslippene" har "landet".

Dette medlem er ikke helt overbevist om at man hele tiden får seg forelagt sannheten når vi får beskjed om å endre norsk lovverk for at det skal tilpasses internasjonale regler. Et slikt direktiv er Euroatomdirektivet 96/29 som ble vedtatt av EU-kommisjonen i 1996, og enstemmig vedtatt av Stortinget våren 2000.

Dette medlem mener det kan stilles spørsmål om Norge med dette vedtaket har gitt tilsagn om at varer produsert av eller med avfall fra atomkraftverk i Europa i prinsippet også kan selges i Norge. Norge er ikke medlem av Euratom, men EØS regulerer handel med alle varer, også om de innholder resirkulert avfall.

Dette medlem vil antyde at man kanskje fattet et noe raskt vedtak i denne saken, og stiller spørsmål om alle sider i saken ble belyst. Vedtaket ble fattet uten at noen ba om ordet til debatt. Det betyr også at det ikke ble stilt spørsmål om rekkevidden av vedtaket, og at heller ikke de helse- og miljømessige sidene ble utredet.

Dette medlem vil påpeke at amerikanske forbrukerorganisasjoner forteller om gjenbruk av atomavfall. Ifølge EU-direktivet er det fra 2000 tillatt ved lov at slik "blandet avfall" kan brukes til produksjon av alminnelige varer. Ordningen gjør det billig for atomindustrien å kvitte seg med et brysomt avfall. Ved at radioaktivt avfall kan blandes med annet avfall, kan man få billig råstoff til produksjon av dagligvarer, og den europeiske atomindustrien har fått løst et svært stort problem på en billig måte. Av varer med radioaktivt innhold eller slikt innhold innbakt i seg, blir det nevnt plast og stål brukt på veier, stål og aluminium brukt i biler, kjøkkenutstyr, tallerkener og senger.

Dette medlem viser til at også EU-domstolen har innsett alvoret i dette direktivet, ved at de har nektet innblanding av radioaktivt avfall i matvarer, leketøy, kosmetikk og smykker, selv om det fra EUs side blir framholdt at dette er ufarlig avfall.

Dette medlem vil stille spørsmål om vi ikke bør bidra til at søkelyset blir satt på denne saken. Det er et paradoks at vi reagerte kraftig mot bruk av utarmet uran i krigen på Balkan. Før vi vet ordet av det må vi akseptere at det selges Mercedeser og BMW-er i Norge med aluminiumskarosseri med innbakt radioaktivt materiale. Da er det en trøst at vi har satt temaet på dagsordenen, og fått en diskusjon om vi virkelig vil tillate dette.

Dette medlem mener at det bør bevilges over kap. 1637 (NY) post 71 3 mill. kroner til opplysningsarbeid om innblanding av atomavfall i forbruksvarer og innblanding av atomavfall i gjødsel til landbruket, og om slike varer ifølge stortingsvedtaket om Euroatom 96/29 kan tillates solgt i Norge.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.38 Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 47

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å utsette og stanse enkelte anskaffelser og utbygginger innenfor Forsvaret. Til sammen vil dette frigjøre 1 170 mill. kroner på årets budsjett. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot utbyggingen av regionfelt Østlandet, anskaffelse av nye fregatter og missiltorpedobåter. Disse medlemmer mener at utbyggingen av Regionfelt Østlandet umiddelbart må stanses og at fregattprosjektet må reduseres kraftig. Disse medlemmer vil redusere bevilgningen til Regionfelt Østlandet, fregattprosjektet, samt en rekke andre investeringsprosjekter og nybygg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.39 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 20 vedrørende kap. 1710 (post 47), og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.40 Kap. 1790 Kystvakten

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet foreslår en styrking av Kystvakten med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.41 Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere kostnadene på internasjonale operasjoner, i hovedsak knyttet til fortsatt tilstedeværelse i Irak, med 20 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.42 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker redusert aktivitet som følge av moratorium på petroleumsaktivitet i Lofoten og Barentshavet, og redusert tempo i olje- og gassutvinningen i tråd med disse medlemmers tidligere forslag om redusert utvinningsgrad.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 21 Spesielle oppdrag

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker redusert aktivitet som følge av moratorium på petroleumsaktivitet i Lofoten og Barentshavet og fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1800 post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten og til det betydelige negative fokus som har vært på norske selskapers opptreden i enkelte stater. Påstander om korrupsjon og hemmelige avtaler for å komme inn og opprettholde aktivitet i enkelte land, er ikke gunstig for selskapenes omdømme, jf. Statoil og Iran. Ved at Norge fortsatt har store statlige eierandeler, kan dette til en viss grad styres. Disse medlemmer ønsker en vurdering av denne styringsmuligheten, og ber Regjeringen om å komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2005. Samtidig vil disse medlemmer vise til at Regjeringen legger frem forslag til etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens petroleumsfond i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Et av virkemidlene for å operasjonalisere de etiske forpliktelsene er eierskapsutøvelse. Når Norge på denne måten anerkjenner et moralsk ansvar for bruken av vår oljeformue og etablerer verktøy for å styre bedrifters strategier og opptreden gjennom eierskapet av aksjer i Petroleumsfondet er det en logisk videreføring av alt annet statlig eierskap blir gjenstand for de samme virkemidlene. Dette gjelder spesielt de statlige selskaper og eierandeler i selskaper eller utvinningslisenser som bidrar til Petroleumsfondets kapital.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med etableringen av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet i andre halvår 2004, og utrede tilsvarende etiske retningslinjer for anvendelse i statlige selskaper, private selskaper med staten som direkte eier eller deleier og for Petoros forvaltning av statens eierandeler i utvinningslisenser."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker tilskuddet til Norsk Oljemuseum med 1 mill. kroner, som øremerkes virksomhet knyttet til den klimaproblematikken som olje- og gassvirksomheten bidrar til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.43 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at det blir reduserte oppgaver etter opprettelsen av ENOVA, og dermed redusert behov for oppbygging av forvaltningsmiljø. Disse medlemmer mener at den helhetlige vannforvaltning bør ligge hos SFT.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til det store behovet for økt innsats på risikoklassifisering av flom- og kvikkleireras og sikringsarbeid. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål frå komiteen frå olje- og energiminister Einar Steensnæs, datert 25. november 2003, der han skriver:

"Budsjettforslaget for 2004 ble fremmet før de økonomiske virkningene av skadeomfanget av flommen på Nordvestlandet og sørlige deler av Trøndelag var ferdig beregnet. Det er dermed ikke innarbeidet midler til ovennevnte arbeider i budsjettforslaget for 2004 på 69,25 mill. kroner under kap. 1820 post 22. Inndekning av restbehovet vil bli vurdert i forbindelse med disponeringen av budsjettrammen for 2004. Et økt bevilgningsbehov under kap. 1820 post 22 vil eventuelt fremmes av departementet i 2004."

Disse medlemmer viser videre til forslag fremmet i Dokument nr. 8:34 (2002-2003?) om at Regjeringen frafaller kravet om distriktsandel etter flommen i 2003. Disse medlemmer støtter dette, og vil øke denne budsjettposten med 17 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.44 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 70 (NY) Tilskudd til el-sparing i private husholdninger

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:51 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet og påpeker at det på energi- og miljøområdet er mange uløste oppgaver som egner seg til motkonjunkturtiltak.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) om forsyningssikkerhet for strøm (Innst. S. nr. 181 (2003-2004)). Stimulering av ENØK og fornybar energiproduksjon vil bidra til både vekst og arbeidsplasser. Målet om 10 TWh ny energi og vannbåren varme innen 2010 krever satsing på ENØK og bærekraftig energi. Investeringsbehovet er 20 25 mrd. kroner. Dette vil også gi flere tusen nye varige arbeidsplasser. Disse medlemmer mener dette arbeidet kan forseres gjennom økt tilskudd til Enova.

Disse medlemmer ønsker en støtte til bedriftene for å utløse ENØK-potensialet på 1 TWh og fjerning av miljøgiften PCB.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 71 (NY) Bioenergi

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:51 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet og påpeker at det på energi- og miljøområdet er mange uløste oppgaver som egner seg til motkonjunkturtiltak.

Disse medlemmer viser til at Norge har et stort uutløst potensial for en bioenergiindustri og vindkraft. Bioenergi vil generere 400 distriktsarbeidsplasser pr. TWh produksjonskapasitet i en industrialisert verdikjede. Med god tilrettelegging kan det bygges ut 1 TWh hvert år de neste 10 åra. Ved å gjøre grep i revidert budsjett som utløses 0,5 TWh kan det skapes 200 nye varige arbeidsplasser bare i 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 76 (NY) Tilskudd utskifting av PCB-armaturer i bedrifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker en støtte til bedriftene for å utløse ENØK-potensialet på 1 TwH og fjerning av miljøgiften PCB.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at samlokalisering av Høgskolen i Vestfold er ferdig forprosjektert og prioritert på Utdannings- og forskningsdepartementets liste over byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer er kjent med at samlokaliseringen tross dette og tross et betydelig engasjement i hjemfylket fortsatt sliter med forsinkelser i utbyggingen. For å komme i gang med nødvendig realisering av utbyggingsplanene, foreslår disse medlemmer en oppstartsbevilgning på 1 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.45 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår som en del av en målrettet næringspolitikk å styrke bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill. kroner, mer enn vedtatt budsjettet for 2004. Dersom Norge skal kunne utbytte det enorme verdiskapingspotensialet innen marin sektor, trengs det økt satsing på forskning, utvikling og kommersialisering av marin sektor.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.46 Kap. 2445 Statsbygg post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3. På grunn av inndekningsbehov som følge av denne avtalen, foreslår flertallet å redusere kap. 2445 post 31 med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.47 Kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap

Post 50 og ny post 90

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til behovet for tilgang på risikokapital til næringslivet, særlig i distrikts-Norge. Disse medlemmer vil derfor opprette en egen distriktsrettet låneordning på 400 mill. kroner, med et tilhørende tapsfond på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.48 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener engangsstønaden ved fødsel og adopsjon skal prisjusteres, og viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2004 der post 71 ble foreslått økt med 16 mill. kroner. For å styrke posten tilsvarende med virkning fra 1. juli 2004 og ut året, kreves i samsvar med dette en økning på 8 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen på kap. 2530 post 71 med 8 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.49 Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten

Post 78

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Rikstrygdeverket som gjennom arbeidslivsentrene ivaretar statens ansvar i IA-avtalen, har etterspurt en høy kompetanse på yrkesretta rehabilitering. Denne type kompetanse er høyt utvikla ved Attføringssenteret i Rauland. Stortingsflertallet har derfor ved to ulike anledninger, ved behandlinga av statsbudsjettet for 2003 og statsbudsjettet for 2004, bedt regjeringa sørge for at Attføringssenteret blir et nasjonalt kompetansesenter på yrkesretta rehabilitering. Disse medlemmer mener det nå haster med å få dette til og viser for øvrig til begrunnelse i disse medlemmers merknader under kap. 2600 post 1.

Disse medlemmer foreslår derfor at Attføringssenteret i Rauland tilføres 2,5 mill. kroner for å ivareta sine oppgaver og sitt ansvar som nasjonalt kompetansesenter i inneværende år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at rehabiliteringsfeltet ved opptreningsinstitusjonene har en så anstrengt økonomi på grunn av en for dårlig finansieringsordning og ramme fra staten at disse medlemmer vil foreslå at bevilgningen til opptreningsinstitusjonene økes med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer vil med dette også påpeke at Selli opptreningssenter A/S må sikres framtidig drift innenfor denne rammen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 79 (NY) Tilskudd til opplæring i bruk av hest i terapi og rehabilitering

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det må satses mye mer på opplæring av personale og hest til bruk innen terapi og rehabilitering. Etter at hestetjenesten i Forsvaret ble nedlagt i 1984, vedtok Stortinget opprettelsen av Norsk Hestesenter på Starum - for å trygge de norske hesterasene, Fjordhesten, Nordlandshesten og Dølehesten. Det ble også opprettet underavdelinger på Vestlandet og i Nord-Norge. Disse hestesentrene er i dag hyppig besøkt og de har kurs i alt som har med hest å gjøre, fra hestestell til skoing, fra salmakeri til dressur. Innen hestemiljøet har det i flere år vært arbeidet med å utvikle et opplegg for å utdanne hest til bruk i terapeutiske sammenhenger.

Dette medlem etterlyser en satsing og forsering av dette arbeidet. Erfaring fra utlandet, blant annet Tyskland, viser at hesten er en svært effektiv terapeut, både når det gjelder å lege muskelskader, i rehabilitering av trafikk- og slagskadde, og i terapi for psykiske pasienter. Enten man bruker hest og vogn eller riding, vil bruk av hest være svært effektivt i arbeidet med å få pasienten til å lære seg å mestre situasjoner, øve opp den motoriske delen, og øve opp balansen. Det viser seg også å være svært viktig at pasienten får kroppskontakt med hesten, og lærer seg å mestre samarbeidet med det store dyret. De som arbeider i slike prosjekt framholder at hester er fantastiske når det gjelder å dra pasientene ut av passivitet og depresjon.

Dette medlem mener at pasienter har mange og store gleder av samværet med hester. De får bli kjent med et dyr de kan få tillit til, og som de kan vise sorg og glede sammen med. For trafikkskadde og pasienter med muskelskade betyr det mye for pasientene å sitte på hesteryggen. Selv om de er passive, vil en slik aktivitet få kretsløpet i kroppen til å fungere bedre. Med bakgrunn i hestens fortreffelige og dokumenterte egenskaper i arbeidet med funksjonshemmede vil dette medlem be om at det blir arbeidet for å intensivere opplæring av hester til bruk innen terapi og rehabilitering, og at det blir bevilget 3 mill. kroner til å starte opp en slik utdannelse.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.50 Kap. 3450 Sivile vernepliktige

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling pkt. 1.3. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 3450 post 1 med 5 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.51 Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)

Komiteens medlem fra Kystpartiet reagerer på at et møysommelig gode som gebyrfritak, opparbeidet av det frivillige fartøyvernet, ble fjernet med et pennestrøk i Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift, FOR nr. 115 i 2002.

Dette medlem mener de nye gebyrene rammer kystens kulturminner og at de utgjør en betydelig økonomisk belastning for de enkelte fartøyene. Størrelsen varierer mellom ulike fartøyer og antall inspeksjoner. Gebyrkravet utgjør for "Skibladner" alene 32 326 kroner bare for i år, mens det for "Anna Rogde" er 9 719 kroner årlig. Totalt vil de verneverdige fartøyene få en ekstrautgift på 1 mill. kroner i gebyrer hvert år.

Dette medlem aksepterer ikke at dette blir forstått som et lavt beløp, slik Sjøfartsdirektoratet har oppfattet det. Dette er en høy ekstrakostnad for de frivillige som skal skaffe penger til veie gjennom dugnad. Regnet om til dugnadstimer blir effekten av gebyret for fartøyvernet begripelig. De frivillige organisasjonene må bruke 500 dugnadstimer, hver verdt 200 kroner, for å skaffe 1 mill. kroner.

Dette medlem mener det bør være unødvendig å påpeke at de verneverdige fartøyene er en særegen kulturskatt i Norge, og at driften er ideell - ikke kommersiell. Driften av fartøyene gir unike muligheter til kulturformidling og egentjening til vernearbeidet.

Dette medlem mener man må gjeninnføre gebyrfritak for verneverdige fartøyer slik det var nedfelt i Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift, FOR nr. 115. Det er også påfallende at verken søknaden om fritak i 2003 eller 2004 er besvart av Sjøfartsdirektoratet.

Dette medlem fremmer derfor forslag om at bevilgningen over kap. 3907 post 1 reduseres med 1 mill. kroner som utgjør den summen staten taper i gebyrinntekter om forskriften endres slik at de verneverdige fartøyene blir fritatt gebyr.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.52 Kap. 4350 Jernbaneverket

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kjøreveisavgiften fortsatt belastes en dal av godstransportene på bane (vognlast) etter at avgiften ble fjernet for kombinerte transporter. Disse medlemmer viser til at avgiften ble fjernet for kombinerte transporter for å styrke jernbanens stilling slik at mer gods kan transporteres på jernbane på strekningene mellom de største byene. Kjøreveisavgiften utgjør en betydelig ekstra kostnad for de få bedriftene som belastes med avgiften. For deler av industrien og særlig for tømmertransporten utfjør kjøreveisavgiften en betydelig kostnad. Disse medlemmer viser til at Transportbrukernes Fellesorganisasjon oppgir at avgiften utfjør ca. 8-9 pst. av transportkostnadene til berørte bedrifter. Avgiften er i tillegg konkurransevridende, fordi den er mer enn fire ganger så høy som i Sverige. Samlet innebærer el-avgift og kjøreveisavgift en betydelig høyere kostnad for transport med jernbane i Norge enn i Sverige. Et eksempel fra Transportbrukernes Fellesorganisasjon demonstrerer at et vognlasttog på totalt 1200 tonn (last 100 tonn) som kjører en strekning på 500 km betaler tredobbelt så mye i avgifter i Norge som i Sverige.

Disse medlemmer viser til at kjøreveisavgiften gir i dag et proveny for staten på ca. 41 mill. kroner, og disse medlemmer vil fjerne denne avgiften i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. 20 mill. kroner av avgiften betales av LK AB på Ofotbanen, og bør erstattes av en særskilt avgift. Provenytapet blir dermed 21 mill. kroner. Disse medlemmer fjerner på denne bakgrunn kjøreveisavgiften fullstendig i Norge med unntak av Ofotbanen med virkning fra 1. juli 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.53 Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m.

Post 76 Bensinavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringens forutsetninger om forventet oljepris ut året gir en forventet merinntekt for staten i 2004 på ca. 16 mrd. kroner. Legges gjennomsnittsprisen så langt i 2004 til grunn, kan staten forvente ca. 40 mrd. kroner i merinntekter. Flere analytikere og aktører i markedet mener at departementets antagelse om 16 mrd. kroner i økt inntekt for staten i 2004 er et svært forsiktig anslag.

Disse medlemmer viser også til at den høye oljeprisen, og usikkerheten om prisfastsettelsen på olje i den nærmeste fremtid, har gitt seg utslag i vesentlig høyere priser på bensin og autodiesel til forbrukere og næringsliv.

Disse medlemmer mener at norske borgere og norsk næringsliv av flere grunner nå trenger en lettelse i avgiften på bensin og autodiesel. Det er ingen mening i å sitte passivt å se på at statens oljeinntekter vokser, og dermed også statens investeringer i utenlandsk næringsliv, samtidig som norske borgere, og særlig norsk næringsliv, utsettes for en dramatisk høy kostnadsvekst knyttet til transport.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak VIII om Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 nr. 3 Avgifter på motorvogner gjøres følgende endringer:

V Avgift på bensin:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 3,30 pr. liter

• b) for blyfri bensin: kr 2,46 pr. liter

• c) for svovelfri bensin betales kr 2,34 pr. liter."

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at justert for kjøpekraft har Norge Europas nest billigste bensin, og mener derfor en justering av drivstoffavgiftene med 4,3 pst., er nødvendig av hensyn til miljøet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om avgift på bensin for budsjetterminen 2004:

§ 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

a. For blyholdig bensin: kr 5,01,

b. For blyfri bensin: kr 4,13."

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette, følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Post 77 Dieselavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringens forutsetninger om forventet oljepris ut året gir en forventet merinntekt for staten i 2004 på ca. 16 mrd. kroner. Legges gjennomsnittsprisen så langt i 2004 til grunn, kan staten forvente ca. 40 mrd. kroner i merinntekter. Flere analytikere og aktører i markedet mener at departementets antagelse om 16 mrd. kroner i økt inntekt for staten i 2004 er et svært forsiktig anslag.

Disse medlemmer viser også til at den høye oljeprisen, og usikkerheten om prisfastsettelsen på olje i den nærmeste fremtid, har gitt seg utslag i vesentlig høyere priser på bensin og autodiesel til forbrukere og næringsliv.

Disse medlemmer mener at norske borgere og norsk næringsliv av flere grunner nå trenger en lettelse i avgiften på bensin og autodiesel. Det er ingen mening i å sitte passivt å se på at statens oljeinntekter vokser, og dermed også statens investeringer i utenlandsk næringsliv, samtidig som norske borgere, og særlig norsk næringsliv, utsettes for en dramatisk høy kostnadsvekst knyttet til transport.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak VIII om Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 nr. 3 Avgifter på motorvogner gjøres følgende endringer:

VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 1,23 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 0,88 pr. liter. For svovelfri diesel betales kr 0,81 pr. liter."

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at justert for kjøpekraft har Norge Europas nest billigste bensin, og mener derfor en justering av drivstoffavgiftene med 4,3 pst., er nødvendig av miljøhensyn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2004:

Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,37 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 3,00 pr. liter."

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette, følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

20.1.54 Kap. 5555 Sjokolade- og sukkervareavgift

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der dette medlem foreslår å innføre en ny avgift på drikke med tilsetning av sukker slik at mineralvann uten sukker blir foretrukket.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Det innføres en avgift på sukker som er tilsatt i produksjonen: kr 2,44 pr. kilo tilsatt sukker."

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: