17.26 Andre saker
- 17.26.1 Riksrevisjonens overtakelse av revisjonen av skatteoppkreverfunksjonen i sin helhet - økning av ressursrammen
- 17.26.2 Statlig kontrollområde Svinesund
- 17.26.3 Overføring av autorisasjonsordningen for regnskapsførere
- 17.26.4 Tiltak for å styrke økonomistyringen i staten
- 17.26.5 Teknisk revisjon av bevilgningsreglementet
Stortinget vedtok 2. desember 2003 å åpne for konkurranseutsetting av kommunal revisjon, jf. Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) og Innst. O. nr. 19 (2003-2004) Om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. Som følge av dette vedtaket overtar staten kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen i sin helhet. Finansdepartementet har ansvaret for at det etableres en tilfredsstillende internkontroll i tilknytning til skatteregnskapet, og Riksrevisjonen vil foreta all revisjon på området fra 1. juli 2004. Den nye ordningen vil gi økte oppgaver for Riksrevisjonen.
De kommunevise skatteregnskapene vil bli avlagt overfor Skattedirektoratet og anses som delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap. Riksrevisjonen vil bygge revisjonen på den internkontroll som blir etablert, og revisjonen vil bli gjennomført i henhold til Riksrevisjonens standarder og retningslinjer.
På bakgrunn av de økte oppgavene med å gjennomføre revisjon av skatteregnskapet i sin helhet, har Riksrevisjonen lagt opp til å øke ressursrammen med 11 nye årsverk. For budsjettåret 2004 er dette dekket innenfor vedtatt budsjett og overførte midler.
Komiteen tar dette til etterretning.
Prosjektet Statlig kontrollområde Svinesund skal gi en samlokalisert løsning for toll- og avgiftsetaten, politiet og vegvesenet i tilknytning til den nye brotraséen over Svinesund. I Finansdepartementets fagproposisjon til St.prp. nr. 1 (2003-2004) er prosjektet omtalt med et forslag til bevilgning for 2004 på 163,3 mill. kroner og en foreløpig kostnadsramme på 317,4 mill. kroner (prisnivå 1. juli 2004). Finansdepartementet uttalte i denne forbindelse at på grunn av prosjektets størrelse og art ville det bli gjennomført en egen, ekstern kvalitetssikring, og at departementet deretter ville legge fram et endelig forslag til kostnadsramme for Stortinget. Prosjektet budsjetteres under kap. 2445 Statsbygg.
Den nye broen skal stå ferdig til 7. juni 2005, hundreårsdagen for stortingsvedtaket om unionsoppløsningen. Dette definerer også tidsrammen for når kontrollområdet må være ferdigstilt. Blant annet på grunn av de framdriftsmessige utfordringene, og for å vinne erfaring med alternative organisasjonsformer, er prosjektet organisert med et eget prosjektstyre som prosjektleder rapporterer til. Prosjektstyret rapporterer i sin tur til en styringsgruppe med representanter for Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statsbygg. Erfaringene vil i etterkant bli bearbeidet i regi av Finansdepartementets forskningsprogram Concept, jf. omtale av forskningsprogrammet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.
Kvalitetssikrer avleverte sin sluttrapport til Finansdepartementet 29. mars 2004. Prosjektstyret har arbeidet videre med tilrådingene i rapporten, og la 23. april 2004 fram et forslag til kostnadsramme mv. som også hadde tilslutning fra kvalitetssikrer. Med grunnlag i denne tilrådingen og anbefaling fra styringsgruppen foreslår Finansdepartementet at kostnadsrammen settes til 290 mill. kroner i prisnivå 15. januar 2004. Departementet vil legge til grunn en korresponderende styringsramme for Statsbygg på 275 mill. kroner.
Det er påkrevd å ha styringsmessig fleksibilitet til, om nødvendig, å kunne legge inn forseringstiltak i 2004, og det foreslås derfor ingen endring i gitt bevilgning. Reduksjonen i forhold til den foreløpige kostnadsramme som ble presentert i Finansdepartementets fagproposisjon til St.prp. nr. 1 (2003-2004), vil således få budsjettmessig utslag først i 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.
Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble innført ved lov av 18. juni 1993, jf. Ot.prp. nr. 51 (1992-1993). Autorisasjonsordningen innebærer at enhver som i næring fører regnskap for andre, må være autorisert etter bestemmelsene i regnskapsførerloven. Autorisasjonsordningen ble ved lovens ikrafttredelse delegert til et frittstående forvaltningsorgan, Autorisasjons-styret. Autorisasjonsstyrets virksomhet var underlagt tilsyn av Kredittilsynet, som var klageorgan for Autorisasjonsstyrets vedtak. Autorisasjonsordningen ble overført til Kredittilsynet 1. januar 1999. Samtidig ble det varslet at ordningen skulle evalueres etter tre år, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) kapittel 18. Finansdepartementet ble klageinstans for vedtak truffet av Kredittilsynet.
Kredittilsynet gjennomførte i 2001 en evaluering av autorisasjonsordningen. På bakgrunn av denne evalueringen konkluderte Kredittilsynet med at regnskapsførere ikke bør være underlagt offentlig autorisasjon og tilsyn, og foreslo å oppheve autorisasjonsordningen. Kredittilsynets vurdering var basert dels på at det offentlige bør være varsom med å påta seg kontroll- og tilsynsoppgaver som ikke er klart nødvendige, og dels på at regnskapsføreryrket mangler tilstrekkelig klare kriterier for offentlig autorisasjon og tilsyn. Det ble også vist til at andre land ikke regulerer regnskapsføreryrket særskilt. Finansdepartementet sendte Kredittilsynets forslag på høring 5. oktober 2001. Høringsinstansene var delt i synet på forslaget, men et knapt flertall gikk imot forslaget om å oppheve ordningen. Det var særlig representanter for bransjeorganisasjonene til de autoriserte regnskapsførerne og skatte- og avgiftsmyndighetene som gikk imot forslaget om å oppheve ordningen.
Etter Finansdepartementets vurdering bør en autorisasjonsordning videreføres. En autorisasjonsordning sikrer visse kvalifikasjonskrav i regnskapsførerbransjen, og bidrar til en kvalitetsheving på tjenestene bransjen yter. Departementet viser til at kjøperne av regnskapsførertjenestene i stor grad består av små bedrifter, hvor forutsetningene for selv å vurdere kvaliteten på regnskapsførertjenestene ofte vil være beskjedne. Departementet viser videre til at det er betydelige samfunnsmessige interesser knyttet til at regnskapene holder god kvalitet. Korrekt førte og kontrollerbare regnskaper er blant annet en grunnleggende forutsetning for riktig innkreving av en vesentlig del av skatte- og avgiftsprovenyet.
Finansdepartementet ser det imidlertid som hensiktsmessig at autorisasjonsordningen overføres fra Kredittilsynet til skatteetaten. Kjerneområdet for Kredittilsynets virksomhet er å bidra til betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i finansforetakene. Videre skal Kredittilsynet avdekke forhold som truer stabiliteten i det finansielle system, og ha beredskap for håndteringen av problemer i finanssektoren. Tilsynet med regnskapsførerne ligger derfor etter departementets vurdering på siden av Kredittilsynets kjernevirksomhet. På denne bakgrunn finner departementet det mer hensiktsmessig at autorisasjonsordningen administreres av skatteetaten. Departementet viser i den forbindelse til at skatteetaten gjennom sitt fastsettelses- og kontrollarbeid har god kompetanse på regnskaper og regnskapsførsel, og etaten vil etter departementets vurdering kunne ivareta oppgaven på en god måte. Departementet vil vurdere nærmere hvordan autorisasjonsordningen bør innpasses i skatteetatens organisasjon, og en overføring vil kunne finne sted tidligst fra 1. januar 2005. Departementet vil også vurdere nærmere om det er behov for å foreta innholdsmessige endringer i autorisasjonsordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enig i departementets vurdering om at autorisasjonsordningen for regnskapsførere videreføres. Flertallet vil derimot gå imot forslaget om å overføre forvaltningen av autorisasjonsordningen og tilsynet med regnskapsførerne fra Kredittilsynet til skatteetaten. Flertallet viser til at denne ordningen fra 1. januar 1999 ble lagt under Kredittilsynet og at ordningen siden da har fungert på en effektiv og betryggende måte. Flertallet viser til at Kredittilsynet fortsatt skal ha revisortilsynet og at det antas å foreligge positive effekter ved at samme organ både har tilsynet med regnskapsførerne og revisortilsynet.
Flertallet viser i denne forbindelse til Kredittilsynets brev av 25. mars 2004 med forslag til utligning av utgiftene for 2003 der det meldes at ressursbruken på autorisasjonsordningen for regnskapsførere er redusert med 6,66 pst. fra 2002 til 2003. Flertallet er grunnleggende skeptisk i forhold til å endre en ordning som fungerer så betryggende og effektivt som denne.
Uansett vil flertallet advare mot å overføre forvaltningen og tilsynet av denne ordningen til skatteetaten.
Flertallet viser i denne forbindelse til Finansdepartementets innstilling i Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) avsnitt 18.7.3:
"Etter departementets oppfatning er det ingen god løsning å legge autorisasjonsordningen til Skattedirektoratet, fordi skatteetaten er en av hovedbrukerne av regnskapene. Det vil således kunne oppstå en uheldig rollekonflikt dersom Skattedirektoratet også får ansvar for å føre kontroll med regnskapsførerne. Autorisasjon av regnskapsførere er dessuten en oppgave som er relativt ulik de oppgaver direktoratet for øvrig er tillagt. Det er heller ingen høringsinstanser som går inn for å legge ordningen til Skattedirektoratet."
Flertallet er enig i denne uttalelsen fra Finansdepartementet og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre autorisasjonsordningen for regnskapsførere med uendret organisering."
Senter for statlig økonomistyring har i første halvår 2004 sluttført et pilotprosjekt for å utvikle et nytt tilbud til statlige virksomheter på lønns- og personalområdet (OPAL-prosjektet), jf. omtale av prosjektet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Den nye løsningen er ferdig utviklet, og anvendes i dag av et utvalg av statlige virksomheter. Senter for statlig økonomistyring vil etter planen starte et hovedprosjekt for innføring av den nye lønns- og personalløsningen hos statlige virksomheter i annet halvår 2004. Hovedprosjektet vil avsluttes innen utgangen av 2006. Den nyutviklede løsningen har bedre systemfunksjonalitet enn dagens løsning, og muliggjør effektiviseringsgevinster ved koordinert og standardisert stordrift. OPAL har betydelig tilleggsfunksjonalitet som muliggjør gevinster i form av effektivisering av internadministrative arbeidsprosesser hos kundene og ved Senter for statlig økonomistyring sin tjenesteproduksjon på området.
Statens forvaltningstjeneste og Senter for statlig økonomistyring samarbeider i et pilotprosjekt for innføring av elektroniske løsninger for behandling av innkomne fakturaer. Departementene og underliggende virksomheter som bruker Statens forvaltningstjeneste og Senter for statlig økonomistyring som regnskapsleverandører, vil være brukere av løsningene. Løsningene vil bidra til ressursbesparelser i virksomhetene ved redusert tidsbruk til fakturahåndtering, og til kvalitative gevinster i form av blant annet mer enhetlige arbeidsprosesser. Utprøving av elektroniske fakturabehandlingsløsninger vil bli gjennomført høsten 2004 i 4-5 pilotvirksomheter. Det er inngått kontrakt med en leverandør om levering av en løsning som skal godkjennes etter en pilotfase høsten 2004. Helsedepartementet, Statens forvaltningstjeneste og Senter for statlig økonomistyring, Region Hamar, er piloter.
Komiteen tar dette til etterretning.
Finansdepartementet tar sikte på å starte opp et arbeid med en helhetlig teknisk revisjon av bevilgningsreglementet.
Stortinget vedtok sitt første bevilgningsreglement 11. mai 1928. Reglementet er senere endret en rekke ganger, men grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet som det første reglementet bygget på, er i hovedsak ført videre. De største endringene skjedde i forbindelse med at Stortinget vedtok et nytt bevilgningsreglement 19. november 1959. Det ble da bl.a. vedtatt endringer som innebar en utvidelse av statsbudsjettets omfang og omlegging av prinsippene for budsjettets inndeling og oppstilling. Bevilgningsreglementet er endret en rekke ganger etter 1959. Siden siste halvdel av 1980-tallet er det bl.a. gjennomført flere endringer med sikte på å gi økt fleksibilitet både innenfor det enkelte budsjettår og mellom budsjettår.
Etter Finansdepartementets syn er det for tiden ikke behov for større materielle endringer i vårt budsjettsystem. En viser i denne sammenheng til at vesentlige sider ved budsjettsystemet nylig er vurdert i forbindelse med omleggingen av Stortingets budsjettbehandling, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997) og Innst. S. nr. 174 (2000-2001), samt i forbindelse med oppfølgingen av det såkalte Statsbudsjettutvalget, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).
Finansdepartementet finner det imidlertid ønskelig med en helhetlig teknisk revisjon av bevilgningsreglementet. Gjeldende bevilgningsreglement fra 1959 er nå rundt 45 år gammelt og har blitt endret en rekke ganger. 1959-reglementet bygger for øvrig i stor utstrekning på 1928-reglementet når det gjelder framstilling og systematikk. Det er ønskelig å gi reglementet en noe klarere struktur og en enklere utforming av enkelte bestemmelser. Flesteparten av de aktuelle endringene vil være av redaksjonell og språklig karakter, men det er også behov for enkelte endringer som innebærer formalisering av fast praksis og presiseringer av gjeldende bestemmelser.
Det tas sikte på å legge fram en proposisjon om revidert bevilgningsreglement våren 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.