15.10 Andre saker
- 15.10.1 Fremdriften i arbeidet med nasjonale laksevassdrag og -fjorder
- 15.10.2 Arbeidet med omlegging av Samlet plan for vassdrag
- 15.10.3 Nedleggelse av styret i Produktregisteret
- 15.10.4 Omtale av refusjonsordning for HFK/PFK
- 15.10.5 Evaluering av Statens miljøfond
Ved behandlingen av St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder opprettet Stortinget 37 nasjonale laksevassdrag med tilhørende laksefjorder. Stortinget fattet blant annet følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003) pkt. VI:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle de midlertidige sikringssonene for laksefisk. Stortinget ber videre Regjeringen avstå fra å tildele nye konsesjoner for matfiskoppdrett av anadrome arter i disse områdene før Stortinget har ferdigbehandlet forslag til supplering og ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder som varslet i St.prp. nr. 79 (2001-2002). Det forutsettes at ferdigstillelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder kan gjennomføres i 2004/2005."
På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Direktoratet for naturforvaltning utredet aktuelle kandidater for ferdigstilling av ordningen og sendt utredningen på bred høring. Prosessen med ferdigstilling av ordningen er noe forsinket i forhold til departementets intensjoner ved fremleggelsen av St.prp. nr. 79. Dette skyldes både at utredningen av de aktuelle kandidatene viste seg å bli mer omfattende enn man opprinnelig så for seg, og behovet for en noe lengre høringsperiode for å sikre god tid til lokal behandling av de enkelte forslagene. Resultatene av høringsrunden skal oversendes departementet innen utgangen av 2004. Regjeringens forslag til ferdigstilling av ordningen vil bli lagt frem for Stortinget i høstsesjonen 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.
Omleggingen av Samlet plan for vassdrag fra en prosjekt- til en vassdragsbasert tilnærming er noe utsatt i tid. Grunnen er at det er nødvendig å se en slik omlegging i sammenheng med innføringen av EUs rammedirektiv for vann, herunder det pågående arbeidet med å karakterisere vannforekomstene. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til arbeidet med omleggingen i stortingsproposisjonen om supplering av Verneplan for vassdrag.
Komiteen tar dette til etterretning.
I St.meld. nr. 25 (2002-2003) regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble det gitt en omtale av arbeidet med fornyelse av Produktregisteret, bl.a. en evaluering gjort av Statskonsult og forslag til forbedringer fra en interdepartemental arbeidsgruppe. I tråd med dette vil Miljøverndepartementet foreslå å endre betegnelsen på dagens styre i Produktregisteret til "råd" for bedre å samsvare med styrets faktiske rolle. Produktregisterets styre vil som følge av dette nedlegges med virkning fra 1. august 2004.
Departementet anser det imidlertid som viktig å videreføre et godt og positivt samarbeid mellom Produktregisteret og involverte aktører som er representert i dagens styre. Produktregisteret vil derfor bli bedt om å sørge for å formalisere et slikt samarbeid eventuelt gjennom opprettelsen av et råd. Produktregisteret utarbeider selv forslag til mandat og sammensetning for det videre samarbeidet, og forelegger dette for departementet før iverksettelse.
Produktregisteret har videre en instruks som har blitt utdatert, og departementet vil derfor samtidig oppheve denne. Produktregisteret er et felles register over kjemikalibruken og ivaretar interesser for flere myndigheter. Miljøverndepartementet vil derfor sørge for å formalisere det videre samarbeid med Helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vedrørende Produktregisteret.
Komiteen tar dette til etterretning.
Stortinget vedtok i forbindelse med sin behandling av statsbudsjettet for 2003 å innføre en avgift på HFK og PFK fra 1. januar 2003. Avgiften er rettet mot import og produksjon av HFK og PFK, både som bulkvare og som delemne i produkt. Avgiften er 180 kroner pr. tonn CO2-ekvivalenter, og innkreves ved bulkimport og import i produkter hvor gassene eller blandinger av gassene er brukt. Etter anmodning fra Stortinget, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, vil Regjeringen innføre en refusjonsordning for brukt HFK og PFK. Det tas sikte på å vedta en forskrift om refusjonsordningen som trer i kraft 01. juli 2004. Ordningen med avgift og refusjon forventes å redusere bruken av gassene til de mest nødvendige områdene (bl.a. ved å stimulere til produktutvikling), stimulere til innsamling og gjenvinning eller destruksjon av brukt HFK og PFK og styrke arbeidet med forhindring av lekkasjer. Miljøverndepartementet har vurdert om refusjon bør gis både ved levering til gjenvinning og ved levering til destruksjon, og kommet frem til at refusjon bare bør gis ved levering til destruksjon. Den valgte løsningen fremmer forsvarlig innsamling og håndtering av HFK og PFK helt frem til destruksjonsanlegget, sikrer god kontroll med refusjonsutbetalingene og gir lavest mulig kostnader knyttet til administrering av ordningen. For å sikre god sammenheng mellom avgiften og refusjonsordningen, er det nødvendig å endre avgiften. I dag omfattes HFK og PFK som er gjenvunnet for videresalg av avgiften. Finansdepartementet foreslår å fjerne avgiften på gjenvunnet gass for videresalg, slik at dobbelt avgiftslegging unngås. Det vises til avgiftsdelen i denne proposisjonen.
Komiteen viser til merknader under kapittel 2.5 over.
Miljøverndepartementet har fått foretatt en ekstern evaluering av Statens miljøfond som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Miljøverndepartementet. Evalueringen viser at miljøfondet har bidratt til å oppnå målet om å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lån fra miljøfondet har imidlertid i liten grad vært avgjørende for de bedriftene som har ønsket å gjennomføre investering i miljøteknologi. Lån fra miljøfondet er hovedsakelig blitt benyttet til å investere i kjent miljøteknologi og har i mindre grad støttet prosjekter som bidrar til innovasjon eller utvikling av miljøteknologi. Evalueringen viser etter Miljøverndepartementets skjønn at innretningen på lånefondet ikke har vært optimal i forhold til de mål som var satt for ordningen.
Komiteen tar dette til etterretning.