8.3.1 Samandrag

Til strekningsvise stamveg- og jernbaneinvesteringer i korridorene har Samferdselsdepartementet lagt til grunn en statlig investeringsramme på til sammen 37 520 mill. kroner for perioden 2006-2015. Videre er det regnet med 11 330 mill. kroner i bompenger.

For prosjekter som startes opp i planperiodens første fireårsperiode med en kostnadsramme på over 200 mill. kroner er det i meldingen gitt en detaljert omtale av prosjektet sammen med de viktigste virkningene. Større prosjekter som forutsettes startet opp i siste del av planperioden er også omtalt, men ikke med samme detaljeringsgrad.

Korridorene er:

• – Oslo-Svinesund/Kornsjø

• – Oslo-Ørje/Magnor

• – Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger

• – Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim

• – Oslo-Bergen/Haugesund (med arm via Sogn til Førde)

• – Oslo-Trondheim (med armer til Ålesund og Måløy)

• – Trondheim-Bodø (med armer for stamveg- og jernbaneforbindelser til svenskegrensen)

• – Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes (med arm til Lofoten og stamveg- og jernbaneforbindelser til grensene mot Sverige, Finland og Russland).

Tabell 8.2 i meldingen viser fordelingen av investeringsrammene for stamveger og jernbanestrekninger. Prioriteringen av mindre prosjekter og tiltak på stamvegnettet vil først bli endelig avklart i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet. Dette kan medføre behov for justeringer av fordelingen mellom stamvegrutene. Investeringer under Jernbaneverkets programområder vil først bli fordelt under utarbeidelsen av handlingsprogrammet, og er følgelig ikke innarbeidet i tabellen.

Tabell 8.2 Strekningsvise stamveg- og jernbaneinvesteringer i korridorene for perioden 2006 - 2015. Mill. 2004-kroner.

I første del av planperioden vil en stor del av stamveginvesteringene gå til å fullføre allerede igangsatte prosjekter. De viktigste prosjektene er:

• – E6 Nordre avlastningsveg

• – E6 Jevika-Selli

• – E10 Lofotens fastlandsforbindelse

• – E18 Bjørvikaprosjektet

• – E18 Høvik-Frydenhaug

• – E18 Kopstad-Gulli

• – E16 Wøyen-Bjørum

• – Rv 2 Kløfta-Nybakk.

Bindingene på jernbane utgjør kun et mindre beløp knyttet til strekningen Sandvika-Asker og Lieråstunnelen på Drammensbanen.

8.3.2 Merknader frå komiteen til investeringar i dei enkelte transportkorridorane

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkepartistøttar framlegget i meldinga om prioriteringar og fordeling av rammer for korridorane.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar framlegget i meldinga om fordeling av rammer for korridorane.

Desse medlemene viser elles til sine forslag til auke i planrammene til korridorane.

Desse medlemene viser til den enkelte korridor når det gjeld fordeling av auken på prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forslag til fordeling av den økonomiske planramme på korridorer går fram av tabellen.

Fremskrittpartiets forslag til fordeling av økonomisk planramme på korridorer

8.3.2.1 Korridor 1 Oslo-Svinesund/Kornsjø

8.3.2.1.1 Generelle merknader til korridoren.

Komiteen vil peika på at dette er den viktigaste transportkorridoren mot utlandet og at 80 pst. av den landbaserte transporten av personar og gods til utlandet går gjennom Østfold.

Komiteens medlemer fra Høyre og Kristelig Folkepartistøtter forslaget i meldingen om fordeling av rammer for korridoren.

Disse medlemmer er svært tilfreds med den betydelige satsingen Regjeringen foreslår i denne korridoren i planperioden, både for veg og for jernbane.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til rammer for korridoren, og viser til eigne merknader om eventuell forsering av prosjekt og auke av rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme for stamveger på 2 250 mill. kroner og 4 330 mill. kroner til jernbanen for denne korridoren i planperioden, og at det i tillegg er regnet med 1 000 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne rammen.

Flertallet viser til at dette er Norges viktigste transportkorridor mot utlandet, både for veg og jernbane. Framkommeligheten i korridoren er dermed av stor betydning for næringslivet i store deler av landet, også i distriktene. Korridoren er også viktig for avvikling av nærtrafikk med jernbane inn mot Oslo.

Flertallet merker seg at Jernbaneverket og Statens vegvesen har lagt fram et felles analysegrunnlag som viser at det er et klart potensial for å øke transportvolumet for jernbanen i korridoren, men at utbygging av jernbanens infrastruktur bare i liten grad vil påvirke trafikkvolumet på veg. Flertallet vil derfor understreke at det av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet for næringslivets transporter også nødvendiggjør den foreslåtte utbyggingen av E6.

Flertallet viser til foreslåtte havnestrukturer og vil spesielt peke på viktigheten av samarbeid mellom havnene. Flertallet vil særlig peke på Borg, Drammen og Grenland som viktige havner ved en eventuell etablering av en regional havneutløsning for godshåndtering til/fra Østlandsområdet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er en korridor hvor mesteparten av godstrafikken fra Norge til Europa fraktes. Disse medlemmer mener det er av stor strategisk betydningen for effektiviteten til norsk eksportrettet transport, sikkerhet på vei og reduserte miljøutslipp at jernbanen på denne strekningen rustes opp til å ta godstransporter, slik at vi kan få til et skifte fra vei til bane i denne korridoren.

Disse medlemmer vil også understreke at dette er en korridor med kapasitetsproblemer på jernbanen, spesielt på strekningen Oslo-Ski. Dette skaper problemer både for lokaltog- og Intercity-trafikken på strekningen. Dette underminerer markedsgrunnlaget for togtransport og er uholdbart.

Disse medlemmer vil understreke at dette er en korridor med mange alvorlige trafikkulykker, og er glad for at Regjeringen i forbindelse med St.prp. nr. 62 (2003-2004) går inn for raskt å få satt opp midtdelere på de mest trafikkfarlige strekningene. Disse medlemmer vil utvide dette arbeide til å gjelde flere strekninger.

Disse medlemmer vil understreke at dette er en strekningen hvor toget har åpenbare fortrinn. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til jernbane på strekningen med 3,8 mrd. kroner, og redusere bevilgningene til stamveinettet med 1,2 mrd. kroner. Sammenliknet med Regjeringa si satsing vil Sosialistisk Venstreparti si satsing i korridoren se ut som vist i figuren nedenfor:

8.3.2.1.2 Jernbane

Komiteen har merka seg at Samferdselsdepartementet vil prioritere bygging av nytt dobbeltspor i ny trasé på strekninga Kolbotn-Ski. Dette er eit godt bidrag til å redusere køyretidene og minske risikoen for forseinkingar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,vil likevel peike på at dette ikkje løyser dei verkelege problema som ligg i persontransporten frå Østfold/Akershus og inn til Oslo.

Fleirtalet meiner difor et det er av stor viktigheit at dobbeltsporutbygginga vert forsert og gjennomført samanhengande frå Oslo til Ski i planperioden.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg at Østfold fylkeskommune mellom anna ut i frå omsyn til godstransport ynskjer å byggja Mossetunnelen før strekninga Haug - Onsøy, og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger til grunn en investeringsramme på 4 330 mill kroner i planperioden, med oppstart av nytt dobbeltspor på Østfoldbanen mellom Kolbotn og Ski, inkludert ny Ski stasjon, som det første store prosjektet som startes opp. Disse medlemmer støtter denne innsatsen.

Disse medlemmer er svært tilfreds med denne prioriteringen av jernbanen på strekningen, som vil gi kortere kjøretid, større kapasitet og bedre punktlighet for all person- og godstrafikk i korridoren. Disse medlemmer mener den sterke jernbanesatsingen legger til rette for økt andel kollektivtrafikk i det sentrale Østlandsområdet.

Disse medlemmer viser til at kostnadsoverslaget på parsellen Haug – Onsøy er beregnet til 942 mill. kroner (i 2004-priser). I Nasjonal transportplan 2006-2015 er prosjektet foreslått fullfinansiert i planperioden. Utbyggingen vil muliggjøre økt toghastighet samtidig med at fleksibiliteten og punktligheten forbedres, bl.a. gjennom fjerning av 12 planoverganger.

Disse medlemmer viser videre til at parsellen Sandbukta – Moss – Såstad er kostnadsberegnet til 1 840 mill. kroner (i 2004-priser). Delparsellen Sandbukta – Moss stasjon (Mossetunnelen) er kostnadsberegnet til 1 360 mill. kroner (i 2004-priser).

Disse medlemmer er videre kjent med at byggingen av delprosjektet Sandbukta – Moss stasjon (Mossetunnelen) gir mindre effekt for jernbanedriften i forhold til økt hastighet og økt kapasitet enn Haug - Onsøy, men at prosjektet vil legge forholdene bedre til rette for byutvikling i Moss og er arealmessig gunstig for to bedrifter i området.

Disse medlemmer er kjent med at Østfold fylkeskommune likevel ønsker realisering av Mossetunnelen før Haug – Onsøy, og ber departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en utdypende vurdering av prioriteringsrekkefølge og framdrift for disse prosjektene.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til forslag om ei auka ramme på 10 mrd. kroner til jernbaneinvesteringar i perioden, og til at denne auken i hovudsak skal skje i første del av perioden. Dette vil gje rom for forsering og for å byggja dobbeltspor Oslo til Fredrikstad.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartietlegger vekt på at dobbeltsporet Østfoldbanen Kolbotn-Ski inkludert ny Ski stasjon blir gjennomført. Disse medlemmermener dette er nasjonal- og bedriftsøkonomisk riktig idet befolkningstettheten tilsier at en effektiv kollektivtrafikk på denne banestrekning (Ski-Oslo) på sikt kan bli konkurransedyktig i både pris og kvalitet.

Disse medlemmerer av den oppfatning at gode adkomstløsninger og stasjonsfasiliteter tilpasset fire spor kan bidra til at mange pendlere som i dag kjører bil på en underdimensjonert vei til og fra Oslo, kan finne jernbane som et alternativt transportmiddel.

Disse medlemmerunderstreker betydningen av å bygge parkeringshus og tilby P-plass for togpendlere. Et slikt "park and ride" system er godt innarbeidet i mange andre land. Pendlerparkering med tilstrekkelig kapasitet som en del av kollektivpakken fra stasjonene Ski, Asker eller Lillestrøm, kan bidra positivt til at passasjervolumet i kollektivtrafikken vil kunne øke. Disse medlemmermener at slike tiltak i forbindelse med tilretteleggingen av kollektivtrafikken kan føre til at flere reiser kollektivt.

Disse medlemmerønsker å skyve ut i tid de øvrige investeringer på Østfoldbanen idet oppgraderingen av E18 Svinesund-Oslo vil bli av vesentlig betydning.

Disse medlemmerforeslår derfor at Regjeringens forslag til investeringsramme for perioden 2006-2009 blir redusert med 200 mill. kroner og for hele planperioden 2006-2015 en reduksjon totalt med 2 000 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil bruke 3,8 mrd. kroner mer til jernbane på denne korridoren i perioden. Denne økningen fordeles på følgende prosjekter:

Disse medlemmer viser til den betydningen prosjektet Sandbukta - Moss har for godstransporten på jernbane i korridoren.

Disse medlemmer viser også til at denne korridoren er avgjørende for muligheten til å skape et godt togtilbud på strekningen Oslo-Gøteborg. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete planer for en sammenhengende høyhastighetsbane på strekningen Oslo-Göteborg med tanke på økt person- og godstrafikk. Planene må foreligge før neste rullering av NTP."

8.3.2.1.3 Veg

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at E6 i Østfold har vore ei svært ulukkesutsett strekning, og er glad for at strekninga vil vera fullt utbygd som firefelts motorveg i 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser i denne forbindelse også til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 62 (2003-2004) om å bygge midlertidige midtrekkverk på deler av E6 Østfold allerede i år, og iverksette andre midlertidige tiltak for å forhindre møteulykker inntil hele den nye firefeltsvegen er ferdig. Flertallet slutter seg til disse forslagene, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 222 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme for E6 i korridoren på 2 250 mill. kroner i planperioden, hvorav 2 000 mill. kroner i første fireårsperiode, og at det i tillegg er regnet med 1 000 mill. kroner i bompenger fra Østfoldpakka. Disse medlemmer støtter denne innsatsen.

Disse medlemmer er meget tilfreds med at Regjeringen med dette følger opp planene om ferdigstillelse av E6 gjennom Østfold, slik at denne kan stå ferdig som sammenhengende motorveg senest i 2009. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen med dette har sørget for en vesentlig framskynding av E6-utbyggingen i forhold til forslaget i forrige NTP, framlagt av regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer ser videre positivt på det lokale initiativet om å framskynde ferdigstillelsen av E6-utbyggingen ytterligere, men er kjent med at dette vil forutsette større endringer i finansieringsopplegget. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av dette.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet har merka seg Østfold fylkeskommune sitt ynskje om å forsera E6-utbygging ytterlegare, og har forståing for dette. Desse medlemene ber departementet i samråd med fylkeskommunen om å arbeida for ei slik forsering, enten ved å forsera dei statlege løyvingane eller ved å gje bompengeselskapet høve til låneopptak for å finansiere dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at stamveirute 1/korridor 1 er Norges hovedfartsåre for landevegseksport inn og ut fra Norge og at trafikktettheten er den største i landet.

Disse medlemmer viser til at den største parten av landevegseksporten går denne traséen, til tross for at vegen fremdeles ikke kan klassifiseres som en fullgod hovedvegforbindelse til og fra Norge. Disse medlemmer viser til at skiftende regjeringer over lang tid har neglisjert utbyggingen, mens både Sverige og Danmark har bygd ut fullgode motorveger klasse A til kontinentet.

Disse medlemmer ønsker en full utbygging av hele stamvegrute 1/korridor 1 til motorveg klasse A.

Disse medlemmer peker på at strekningen Oslo-Svinesund fremdeles har en usammenhengende vegstandard fra motorvei kl A til tofelts vei med kryssing i plan. Mange strekninger har fremdeles en blanding av trafikkgrupper som representerer stor risiko for alvorlige ulykker. Slik veisystemet fremstår i dag, er det miljømessig utilstrekkelig og fremkommeligheten er fremdeles elendig på lange strekninger i særdeleshet i og i nærheten av Oslo.

Disse medlemmer ser også nødvendigheten av en ny E6 bro gjennom Sarpsborg.

Disse medlemmermener at dette viktige vegprosjektet er en ren nasjonal oppgave som inkluderer fullfinansiering fra sentrale myndigheter og fremstår uten bompengefinansiering.

Disse medlemmer viser også til at stamvei 1 E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo har meget stor trafikktetthet og er fremdeles meget sterkt ulykkesbelastet til tross for delvis ferdig utbygging.

Disse medlemmervil i denne forbindelse med denne utbygging henvise til Dokument nr. 8:134 (2001-2002) forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A. Nistad. Øystein Hedstrøm, Henrik Rød, Morten Høglund, Ulf Erik Knudsen, Per Ove Width, Per Erik Monsen, John I. Alvheim og Torbjørn Andersen - som går på fortgang i utbyggingen av E6/E18 fra Svinesund/Ørje via Oslo til Kristiansand.

Disse medlemmer ønsker at stamvegrute 1 E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo fullføres tidligst mulig i planperioden.

Disse medlemmerønsker derfor en økning i planrammen for korridor 1 E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo for første del av planperioden 2006-2009 på 1 000 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om økt ramme til øvrige riksveier i Østfold. Disse medlemmer viser også til at antallet dødsulykker på riksveinettet i Østfold er høyt. Disse medlemmer vil derfor prioritere å bruke den økte rammen til trafikksikkerhetstiltak.

8.3.2.2 Korridor 2 Oslo - Ørje/Magnor

8.3.2.2.1 Generelle merknader til korridoren.

Komiteen har merka seg at dette er den nest viktigaste landverts utanlandskorridoren, og at den har mykje å seia for godstransport austover. Korridoren omfattar jernbanen, E18 og rv 2 i tillegg til rv 35 som er eit tverrsamband.

Komiteens medlemer fra Høyre og Kristelig Folkepartistøtter forslaget i meldingen om fordeling av rammer for korridoren.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til rammer for korridoren, og viser til eigne merknader om eventuell forsering av prosjekt og auke av rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme for stamveger på 1 770 mill. kroner for denne korridoren i planperioden, og at det i tillegg er regnet med 1 100 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne rammen.

Flertallet merker seg at Regjeringen prioriterer utbygging til fire felt på E18 i Østfold, utbygging på rv 2 mellom Kløfta og Kongsvinger, og tiltak for å øke kapasiteten og fleksibiliteten på Kongsvingerbanen. Disse medlemmer støtter en slik prioritering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at dette er en korridor som er viktig for godstransport mellom Norge og Sverige. Disse medlemmer vil også peke på at dette er en strekning hvor toget har naturlige fortrinn, men hvor reisende i dag ikke kan velge et fullverdig togtilbud. Denne korridoren er viktig om det skal etableres et konkurransedyktig tilbud på tog mellom Oslo og Stockholm.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene til vei med 0,55 mrd. kroner i perioden. Sammenliknet med Regjeringens satsing vil Sosialistisk Venstreparti sin satsing på infrastruktur i korridoren se ut som vist i figuren:

8.3.2.2.2 Jernbane

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i prioriteringane med forlenging av sporanlegg frå Lillestrøm stasjon og krysningsspor på strekninga Sørumsand - Årnes.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til forslag til auka rammer til jernbaneinvesteringar og vil peika på at dette vil gje rom for opprustning og vedlikehald av lina og til ferdigstilling av togsikkerhetssystemet GSM-R.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ferdigstillelse av togsikkerhetssystemet GSM-R prioriteres innenfor vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at strekningen Årnes-Kongsvinger mangler et fullverdig togtilbud. Disse medlemmer vil understreke at Kongsvingerbanen må sikres et intercity-tilbud gjennom offentlig kjøp av transporttjenester. Dette må ses i sammenheng med behovet for et godt togtilbud mellom Oslo og Stockholm.

Disse medlemmer viser også til at denne korridoren er avgjørende for muligheten til å skape et godt togtilbud på strekningen Oslo-Stockholm. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete planer for en sammenhengende høyhastighetsbane på strekningen Oslo-Stockholm med tanke på økt person- og godstrafikk. Planene må foreligge før neste rullering av NTP."

8.3.2.2.3 Veg

Rute E18 Oslo-Riksgrensen/Ørje

Komiteens flertall, alle unntatt medlemene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 1 050 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med 400 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet har merket seg at rammen gir rom for å fullføre utbyggingen av E18 til firefelts veg utenom Askim sentrum i 2006, og videre oppfølging av Østfoldpakka gjennom utbygging av firefelts veg mellom Momarken og Askim, og i neste omgang vestover fra Askim. Flertallet vil understreke betydningen disse utbyggingene har for å øke trafikksikkerheten.

Flertallet viser også til det pågående arbeidet med et justert opplegg for bompengeinnkreving for en eventuell forsering av den gjenstående delen av E18-utbyggingen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at E18-strekninga Momarken - Sekkelsten vert utbygd i første del av perioden, og støttar dette.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har merka seg at Østfold fylkeskommune er misnøgd med framdrifta i Østfoldpakke 2 og utbygginga av E18, og har forståing for dette. Desse medlemene syner til forslag til auka rammer, og føreset at E18-utbygginga vert forsert.

Komiteen vil vise til at det ved fleire høve har vært ei bred semje om å få i gang arbeidet med Mosseveien i tunnel. Prosjektet blei omtalt i St.prp. nr. 67 (2002-2003) som eit OPS-prosjekt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, viser til at motivet for å fremje det som eit OPS-prosjekt var å få fortgang i arbeidet med en løysing for ny Mossevei i tunnel.

Fleirtalet peiker på at det er av stor viktigheit at det konkrete reguleringsplanarbeidet og konsekvensutgreiinga kjem i gang så snart som mogleg for å legge til rette for at eit politisk vedtak kan fattast i løpet av 2005. Fleirtalet føreset at det vert etablert eit nært samarbeid med Oslo kommune for å sikre at planarbeidet kan gjennomførast utan unødig opphald.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ruten E18 Oslo-Ørje til Stockholm er den nest viktigste hovedforbindelse til utlandet etter korridor 1 Oslo-Svinesund. Veien har stor regional viktighet - spesielt for indre Østfold, men også gods- og persontrafikken til Sverige, Finland, Baltikum og Russland.

Disse medlemmer viser til at innkjøringen til Oslo kan bygges som OPS-prosjekt (bl.a. Mosseveitunnel), og at i tillegg kan midler fra utenlandsbudsjettet benyttes for ytterligere å øke tempoet i utbyggingen.

Disse medlemmer understreker at E18 fra Vinterbro til Ørje har en lav standard med dårlig kurvatur, mye randbebyggelse og høy ulykkesfrekvens. Ruten har også mange avkjørsler og kryss. Slik vegsystemet på denne korridor 2, rute E18 Oslo-Ørje, fremstår i dag, er det miljømessig utilstrekkelig og trafikkfarlig, samt at fremkommeligheten også er elendig på lange strekninger som kan tilsvare riksvegstandard.

Disse medlemmer viser til at trafikken mange steder nå ligger rundt kapasitetsgrensen, med en årsdøgntrafikk på over 18 000 ved Askim.

Disse medlemmer viser til at vegen må bygges som sammenhengende motorveg kl. A/B etter ÅDT. Veien forslås bygget opp på lik linje med E6 fra Svinesund - Ulven som ett sammenhengende motorveisystem med planskilte kryss, minst fire felter, belysning og midtdeler. De sterkest trafikkerte delene av strekningene forutsettes bygget ut med tre gjennomgående felter i hver retning.

Disse medlemmerunderstreker viktigheten av at delstrekningene på E18 Melleby-Momarken og deler av strekningen vestover fra Askim til Akershus grense, blir ferdigbygget i planperioden frem til 2015. Flaskehalser på veistrekningen av denne natur vil sterkt redusere effekten av de øvrige investeringer og kan ikke anbefalt gjennomført.

Disse medlemmermener at når ovennevnte veistandard vil bli bygget, kan fartsgrensen være minimum 100 km/t eventuelt økes opp til 120 km/t. Dette er en relativt vanlig fartsgrense i de fleste EU-land.

Disse medlemmermener at en oppgradering av korridor 2 Oslo-Ørje vil styrke næringslivet og konkurranseevnen idet køer, kork og kaos i trafikken koster norske bedrifter milliarder av kroner hvert år. En motor­veistandard for denne korridor på like linje med øvrige korridorer med E18 og E6, vil gi en stor logistisk nasjonaløkonomisk gevinst idet bilparken blir vesentlig bedre utnyttet med større verdiskapning som resultat.

Disse medlemmer viser også til at utenlandsbudsjettet eller OPS kan benyttes her.

Disse medlemmermener at dette viktige veiprosjektet på lik linje med E6 korridor 1 Oslo-Svinesund er en ren og viktig nasjonal oppgave som inkluderer fullfinansiering fra sentrale myndigheter og fremstår uten bompengefinansiering.

Disse medlemmerviser for øvrig til Dokument nr. 8:134 (2001-2002) forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A. Nistad, Ø. Hedstrøm, Henrik Rød, Morten Høglund, Ulf Erik Knudsen, Per Ove Width, Per Erik Monsen, John I. Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbyggingen av E6/E18 fra Svinesund/Ørje via Oslo til Kristiansand.

Disse medlemmerønsker for denne stamvei en økning i planrammen på 1 200 mill. kroner for perioden 2006-2009 og totalt 3 000 mill. kroner for hele planperioden 2006-2015.

Rute E6 Oslo-Kløfta/Rv 2 Kløfta-Riksgrensen/ Magnor

Komiteen har merka seg at strekninga Kløfta-Nybakk skal startast i 2004, og syner til Innst. S. nr. 168 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 47 (2003-2004) om rv 2 Kløfta-Nybakk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 660 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med 700 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne innsatsen.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet ser på rv 2 som ei svært viktig strekning, og meiner at utbygginga må forserast.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet både for fullføring av Kløfta-Nybakk og videre utbygging av vegen på strekningen, og mener den foreslåtte rammen sammen med bruk av bompenger etter lokalt initiativ sikrer framdriften i dette viktige arbeidet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet gjer framlegg om forsering av fase 1 av rv 2, og gjer framlegg om å prioritera dette prosjektet med 300 mill. kroner i perioden 2006-2015 innan sitt forslag til auke av ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader for korridor 6 E6 Oslo-Trondheim og da til kommentarer til strekningen E6 Oslo-Kløfta.

Disse medlemmer viser til strekningen rv 2 Kløfta-Nybakk og til strekningen Nybakk-Kongsvinger/Magnor hvor det allerede er gitt merknader, jf. Innst. S. nr. 168 (2003-2004).

Disse medlemmer viser her til veiens store betydning som en viktig forbindelse mellom Norge og Sverige og med en ÅDT som tilsier en full utbygging til motorveistandard.

Disse medlemmer vil videre peke på betydningen av en kontinuerlig utbygging i planperioden for hele rv 2 strekningen fra Kløfta i Akershus til Kongsvinger i Hedmark til 4 felts motorvei klasse A (fremtidig) og klasse B etter ÅDT.

Disse medlemmervil bygge ut rv 2 Køfta-Kongsvinger med statlige midler uten bompengefinansiering og ønsker derfor en økning i planrammen for perioden 2006-2009 med 500 mill. kroner og totalt for perioden 2006-2015 med 1,5 mrd. kroner.

Rv 35 Jessheim-Hønefoss-Hokksund

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 60 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at rammen vil gå til mindre investeringstiltak.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet ogFramstegspartiet ser på rv 35 Jevnaker-Olimb som ein flaskehals i aust-vest trafikken. Desse medlemene vil difor prioritera 100 mill. kroner i perioden til dette prosjektet innan sitt forslag til auka ramme. Desse medlemene føreset at løyvingane vert sett i samanheng med Regjeringa sitt forslag og at det vert ei rasjonell framdrift i utbygginga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietunderstreker viktigheten av at nødvendig opprustning og utbedringer blir gjennomført i planperioden 2006-2015.

Disse medlemmerønsker å bygge ut denne strekningen slik at den kan fullføres tidligst mulig i perioden.

Disse medlemmerviser til at denne strekning er en del av forbindelsen til hovedflyplassen Oslo-Gardermoen.

Disse medlemmer viser til at strekningen Jevnaker-Olimb er siste etappe i forbindelsen Jevnaker-Gardermoen.

Disse medlemmer viser også til at det er lagt opp til at denne strekningen blir gjennomført i siste seksårsperiode, men har ikke funnet rom for å prioritere statlige midler i perioden 2006-2015.

Disse medlemmer viser til at veien er en viktig forbindelse til Gardermoen og at den er en viktig del av ringveg 4 rundt Oslo.

Disse medlemmer ønsker strekningen tas inn igjen med oppstart tidlig i perioden.

Disse medlemmer viser til Vegvesenets undersøkelse som viser en nedgang på 20 pst. i ulykker der viktige veger er lagt utenom tettsteder (omkjøringsveger).

Disse medlemmer ønsker en vurdering av om strekningen Jevnaker-Olimb kan bygges raskere og hurtigere etter alternativt Åslinjen med gode avkjøringsmuligheter til Jevnaker sentrum.

Disse medlemmer ønsker også at siste del av rute 17, omkjøringsveg Hønefoss og Jevnaker starter opp i planperiodens første del.

Disse medlemmer ønsker i planperioden 2006-2009 en økt planramme på 450 mill. kroner til denne strekningen utover Regjeringens forslag.

8.3.2.3 Korridor 3 Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger

8.3.2.3.1 Generelle merknader til korridoren.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil peika på denne korridoren som viktig for så vel person- som godstrafikk, og vil peika på at det på dei lengre strekningane i korridoren er eit relativt stort potensial for å få meir gods over på kjøl og bane. Fleirtalet har merka seg at E18 Oslo-Kristiansand har mange drepne og alvorleg skada. Fleirtalet har og merka seg at det er behov for auka jernbanekapasitet både på Nord-Jæren og på strekninga Oslo-Grenland, og er positiv til at dette er teke omsyn til i framlegget.

Komiteens flertall, medlemene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme for stamveger på 7 140 mill. kroner og 5 490 mill. kroner til jernbanen for denne korridoren i planperioden, og at det i tillegg er regnet med 4 700 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne rammen.

Flertallet viser til at korridoren betjener en tett befolket kyststripe med mye verdiskaping, og svært stor persontransport. I de tunge befolkningskonsentrasjonene rundt Oslo, Drammen, Vestfoldbyene, Grenland, Agderbyene og Stavanger/Nord-Jæren, er det sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner som krever godt transporttilbud både på veg og jernbane. Det er mange alvorlige trafikkulykker på vegnettet, og korridoren inneholder også de tyngst trafikkerte strekningene på hele det norske jernbanenettet, med stort behov for utbygging av økt kapasitet.

Komiteens medlemer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er derfor svært tilfreds med den betydelige satsingen Regjeringen foreslår i denne korridoren i planperioden, både for veg og for jernbane.

Disse medlemmer støtter forslaget i meldingen om fordeling av rammer for korridoren.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til rammer for korridoren, og viser til eigne merknader om eventuell forsering av prosjekt og auke av rammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at dette er en korridor med store behov for en jernbanesatsing. Nord i korridoren har veiutbyggingene de siste 10 årene vært omfattende, og ført til svekket konkurranseevne for toget. Disse medlemmer deler Regjeringens oppfatning av at det er behov for økt kapasitet på jernbane både i lokal-, Intercity og regiontrafikken i korridoren. Disse medlemmer viser til at på alle strekningene Oslo - Grenland-Kristiansand-Stavanger konkurrerer toget i dag med fly. Disse medlemmer mener at en satsing på utbedring av infrastrukturen til jernbane i korridoren vil gjøre det mulig å skape overgang fra fly til jernbane. Disse medlemmer vil peke på at både Oslo, Stavanger og Kristiansand har behov for effektive og gode lokaltogtilbud, som vil støtte opp under strategien om at kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i de store byene.

Disse medlemmer mener hovedutfordringen på veinettet på denne strekningen er trafikksikkerhet, og vil prioritere utbedringer og bygging av fysiske midtdelere i denne korridoren.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til jernbaneinvesteringer i denne korridoren med 9,2 mrd. kroner, og redusere bevilgningene til vei med 2,3 mrd. kroner. Sammenliknet med Regjeringens satsing vil Sosialistisk Venstreparti sin satsing i korridoren se ut som vist i figuren nedenfor:

8.3.2.3.2 Jernbane

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til at vidareføring av den påbegynte utbygginga av nye dobbeltspor på strekninga Lysaker-Asker er prioritert av Jernbaneverket. Fleirtalet gir sin tilslutnad til dette, og vil samstundes legge vekt på at strekning vert fullført tidlegast mogleg i planperioden.

Fleirtalet meiner at for å få full nytte av banekapasiteten, må Lysaker stasjon byggast ut. Dette er også ein nøkkelfaktor for å få på plass den framtidige trafikkavviklinga frå Fornebu.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 5 490 mill. kroner til jernbanen for denne korridoren i planperioden. Disse medlemmer støtter denne innsatsen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens hovedprioriteringer er bygging av nye dobbeltspor Sandvika-Asker og Lysaker-Sandvika, inkludert bygging av ny Lysaker stasjon, bygging av dobbeltspor Stavanger-Sandnes og ny godsterminal Ganddal, dobbeltspor Barkåker-Tønsberg, Eidangertunnelen og dobbeltspor Holm-Holmestrand. Disse medlemmer støtter disse prioriteringene.

Disse medlemmer har videre følgende merknader til de ulike jernbanestrekningenen i korridoren:

Drammensbanen (Oslo S-Drammen)

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 2 340 mill. kroner til Drammensbanen i planperioden, hvorav 1 870 mill. kroner i første fireårsperiode.

Disse medlemmer er svært tilfreds med at dette muliggjør komplett utbygging til fire spor fra Lysaker til Asker inkludert ny Lysaker stasjon, noe som dobler togkapasiteten på strekningen i forhold til i dag. Disse medlemmer vil også peke på at denne prioriteringen av jernbanen vil gi kortere kjøretid og bedre punktlighet for all person- og godstrafikk i korridoren, og vil ha positive virkninger også for fjerntogtrafikken. Disse medlemmer mener den sterke jernbanesatsingen legger til rette for økt andel kollektivtrafikk i det sentrale Østlandsområdet.

Vestfoldbanen (Drammen-Skien)

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 2 100 mill. kroner til Vestfoldbanen i planperioden.

Disse medlemmer viser til at dette muliggjør bygging av ny dobbeltsportrasé Barkåker-Tønsberg, og at denne utbyggingen vil korte reisetiden for trafikk til og fra Tønsberg nordfra, øke kapasiteten og bedre punktligheten for intercitytrafikken, samt øke trafikksikkerheten på jernbanen.

Disse medlemmer støtter også forslaget om å prioritere midler til Eidangertunnelen i planperioden, noe som vil gi en betydelig kjøretidsbesparelse til og fra Grenland. Disse medlemmer legger til grunn at et godt togtilbud til Grenland skal være en del av intercitytrafikken i det sentrale Østlandsområdet.

Sørlandsbanen (Drammen-Stavanger)

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 1 050 mill. kroner til Sørlandsbanen i første fire år av plan­perioden.

Disse medlemmer er svært tilfreds med at det legges til grunn utbygging av både dobbeltspor Stavanger-Sandnes og ny godsterminal på Ganddal. Dette legger til rette for et betydelig bedre kollektivtilbud i Stavanger/Sandnes-regionen, og øker mulighetene for å overføre mer godstransport fra veg til bane.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til forslag til auka ramme til jernbaneinvesteringar og vil ut frå dette føresetja at utbygginga av godsterminalen på Ganddal og dobbeltspor Stavanger-Sandnes vert forsert så mykje som mogleg.

Desse medlemene ser det og som aktuelt å forsera utbygging av Drammensbanen og Lysaker stasjon. Desse medlemene føreset og at Eidangertunnelen vert fullfinansiert i perioden, og at oppstarten vert forsert. Desse medlemene ser på dette som eit første steg mot å kople saman Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, og ber Regjeringa koma tilbake til vidareføring av dette ved neste rullering av NTP.

Desse medlemene vil elles peika på at våre auka rammer gjev rom for å byggja dobbeltspor til Tønsberg i perioden, og føreset at dette blir fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har følgende merknader til de ulike jernbanestrekningene:

Drammensbanen (Oslo S-Drammen)

Disse medlemmer er inneforstått med det store trafikkpresset til Oslo og behovet for bedret kollektivtrafikk med bane. Imidlertid er nettopp mangel på E18- nyinvesteringer (Asker-Oslo) ført til behov for ytterligere opptrapping av jernbanen som kollektivtransportmiddel.

Disse medlemmermener bestemt at dersom de mange forslag til utbedringer av E18 Asker-Oslo gjennom årene hadde blitt vedtatt, ville behovet for opprustning av jernbanen på denne strekning vært mindre.

Disse medlemmerviser til forslag til nyinvesteringer i E18 Oslo-Kristiansand med hele 6,5 mrd. kroner for hele perioden hvorav en stor andel er påtenkt strekningen Oslo-Asker.

Disse medlemmers påtenkte oppgradering og prioritering av E18-veisystem, vil behovet og presset for nyinvesteringer for bane bli redusert og kan skyves ut i tid.

Disse medlemmerfinner derfor nødvendigheten av å redusere Regjeringens forslag til investeringsramme for Drammensbanen (Oslo S-Drammen) i første planperiode 2006-009 med 370 mill. kroner. For hele planperioden 2006-2015 blir reduksjonen for denne strekning foreslått til 1 000 mill. kroner.

Vestfoldbanen (Drammen-Skien)

Disse medlemmerregistrerer også på denne strekning Regjeringens store satsning på oppgraderinger og nyinvesteringer på E18 Drammen-Skien, samt det som ligger inne i disse medlemmers forslag til nyinvesteringer på samme strekning for perioden 2006-2015.

Disse medlemmer mener derfor at prioriteringen for oppgradering av jernbane Drammen-Skien også med fordel kan forrykkes i tid. Dette vil derfor i planperioden 2006-2015 medføre en reduksjon i det årlige investeringsnivået for bane på denne strekning. En ytterligere oppgradering av E18 på samme strekning er en forutsetning for at dette kan la seg realisere.

Disse medlemmerforeslår å redusere Regjeringens forslag til investeringsramme for Vestfoldbanen (Drammen-Skien) for perioden 2006-2009 med 170 mill. kroner og for hele planperioden 2006-2015 en reduksjon på 1 300 mill. kroner.

Sørlandsbanen (Dramme-Stavanger)

Disse medlemmerfinner å måtte skyve dette prosjektet ut i tid. Prosjektet Sandnes-Stavanger, utbygging til dobbeltspor (jf. St.meld. nr. 46 (2003-2004) side 224 og St.prp. nr. 1 (2003-2004) side 116) vil ikke få den nødvendighet hvis disse medlemmersforslag til oppgradering av Kyststamveien E39 fra Kristiansand-Stavanger blir realisert.

Disse medlemmerhar derfor den oppfatning med utgangspunkt i ovenstående, at investeringstakten på banestrekningen Drammen-Stavanger og med særdeleshet strekningen Sandnes-Stavanger, kan halveres.

Disse medlemmervil derfor foreslå at Regjeringens forslag til investeringsramme for perioden 2006-2009 for Sørlandsbanen (Drammen-Stavanger) blir redusert med 500 mill. kroner, mens det for hele planperioden 2006-2015 blir foretatt en reduksjon på 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke rammen til jernbane med 9,2 mrd. kroner i denne korridoren, og fordele denne økningen slik:

Disse medlemmer vil peke på at Vestfoldbanen har fått svekket sin konkurransekraft i forhold til vei, og at det en viktig oppgave å forbedre jernbanens konkurransekraft, fordi dette er et område hvor jernbanen har et absolutt fortrinn.

Disse medlemmer mener utbygging av strekningen Holm-Holmestrand må framskyndes. Hele strekningen Holm-Holmestrand-Nykirke må bygges ut kontinuerlig for å effektivt ta markedsandeler fra veitrafikken.

Disse medlemmer mener arbeidet med å planlegge dobbeltspor på strekningen Nykirke-Barkåker må settes i gang snarest. Banen kan legges innom Høgskolen på Bakkenteigen. Denne parsellen må ses i sammenheng med Barkåker-Tønsberg.

Disse medlemmer mener bygging av Eidangertunnelen er av vital betydning for jernbanen til Grenland og for å øke markedsgrunnlaget for jernbanen på hele strekningen Grenland-Oslo. Tunnelen vil korte reisetiden, og gi et attraktivt tilbud fra Skien og Porsgrunn og inn til Oslo. Disse medlemmer viser til at reisetiden med bil på denne strekningen de siste 20 årene er redusert med nesten en time, mens toget i dag bruker omtrent samme tid på strekningen som for 20 år siden.

Disse medlemmer viser til at en betydelig del av rutetilbudet mellom Skien og Sandefjord på Vestfoldbanen gjennom de siste åra er blitt erstatta med buss. Dette skyldes i hovedsak den svært dårlige og tidkrevende skinnegangen mellom Larvik og Eidanger. NSB har også uttalt at bygging av Eidangertunnelen er en grunnleggende forutsetning for at NSB over tid kan opprettholde togtrafikken på denne strekningen. Dette betyr at et byområde med 100 000 innbyggere står i fare for å bli kobla av det norske jernbanenettet.

Disse medlemmer ser positivt på fylkeskommunenes (Vestfold, Telemark, Agderfylkene og Rogaland) initiativ for å få bygd ut Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Imidlertid mangler det konkrete planer for ny jernbane langs sørlandskysten (strekningen Skorstøl-Arendal-Kristiansand, også kalt Agderbanen). Dagens bane går inne i landet, der få folk bor, jobber og reiser. En ny jernbane langs kysten vil gi et meget godt kollektivtrafikktilbud som alternativ til vegtransport med for eksempel reisetider Arendal-Kristiansand på omtrent en halv time. I tillegg vil Agderbanen styrke togets konkurransekraft vesentlig for reiser mellom Aust-Agder og Oslo-området. Arbeidet med å planlegge ny jernbane Skorstøl-Arendal-Kristiansand (Agderbanen) må settes i gang snarest og være ferdig før neste rullering av NTP. Agderbanen må ses i sammenheng med Grenlandsbanen. Bygging av Agderbanen vil styrke Grenlandsbanens lønnsomhet og konkurransekraft, og omvendt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

“Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete planer for en ny jernbane mellom Skorstøl (i Gjerstad kommune) og Kristiansand. Planene må foreligge før neste rullering av NTP."

8.3.2.3.3 Veg

Rute E18 Oslo-Kristiansand

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, meiner at det nye dobbeltsporet på strekninga Lysaker-Asker må gjennomførast før ei utviding av E18. Denne utvidinga blei omtala i St.meld. nr. 46 (1999-2000) der ein føresette at den blei vurdert i NTP. Det er ikkje prioritert nokon statlege midlar til dette prosjektet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil likevel peika på at dette er ein svært trafikkert strekning, og ber om at utbygging av vegen vert å vurdere på nytt ved neste rullering av NTP.

Fleirtalet er samd i Regjeringa si prioritering av E18 til firefelts veg i Buskerud og Vestfold for å betra trafikktryggleik og framkomst. Fleirtalet ser på dette som gode døme på å fullføra lengre strekningar og ikkje la kortare flaskehalsar stå att slik at ein ikkje får god utnytting av det ein alt har investert. Fleirtalet ser fram til at ein etter fullføring av desse strekningane, vil få samanhengande firefeltsveg til Tønsberg, og at det ligg til rette for at dette kan gjelda fram til Telemarks grense. Fleirtalet ser fram til ei eiga sak om dette.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peika på at strekninga Arendal-Tvedestrand ikkje vil ha tilfredsstillande standard ved utgangen av perioden. Strekninga representerer stor ulukkesrisiko og dårleg framkomst. Fleirtalet ber Regjeringa koma tilbake til dette ved neste rullering av NTP.

Flertallet viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 3 830 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med 2 700 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet viser til at Regjeringen innenfor denne rammen prioriterer en rask og sammenhengende utbygging av E18 til firefeltsveg i Buskerud og Vestfold for å forbedre trafikksikkerhet og framkommelighet. Flertallet er tilfreds med at firefelts E18 med dette opplegget kan stå ferdig sammenhengende fra Drammen til Tønsberg innen 2009, og gjennom hele Vestfold til Telemark grense innen 2015. Flertallet vil understreke at Regjeringen med dette har sørget for en vesentlig framskynding av E18-utbyggingen i forhold til forslaget i forrige NTP.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å gjennomføre utbygging av dobbeltspor Lysaker-Asker i første fireårsperiode for å øke transportkapasiteten i korridoren med jernbane, men viser til at de trafikale problemene på E18 Vestkorridoren også medfører en betydelig miljøbelastning i området. Flertallet er kjent med at det foreligger planer om å realisere en ny miljøvennlig E18 som også vil bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken. Flertallet er kjent med at det arbeides med ulike løsninger, både et OPS-prosjekt basert på tilnærmet full brukerfinansiering og en Oslopakke 3. Flertallet mener dette bør utredes nærmere.

Flertallet vil vise til at Regjeringen legger opp til å realisere utbyggingen av E18 mellom Kristiansand og Grimstad til firefelts motorvei som OPS-prosjekt i første fireårsperiode.

For at hele strekningen fra Kristiansand sentrum/Gartnerløkka til Grimstad skal ha firefelts veg, må utbygging av parsellen Dyreparken-Rona inngå. Disse medlemmer forutsetter at denne parsellen legges inn i OPS-prosjektet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har merka seg at statsråden har uttalt støtte til smal firefelts motorveg frå Grimstad til Kristiansand, og støttar dette. Desse medlemene har merka seg at det står att ein kort strekning ved Dyreparken, som ikkje er teke inn i planane. For å dekke meirutgiftene til større vegbreidde og denne strekninga, vil desse medlemene innan forslaget til auka ramme gi 250 mill. kroner ekstra.

Desse medlemene viser til forslag til auka rammer, og føreset at strekninga E39 Vigeland-Osestad, som er ein flaskehals, vert forsert. Dersom full utbygging av smal firefelts motorveg Kristiansand-Grimstad kan innarbeidast i OPS-prosjektet utan statleg ekstra­løyving, eventuelt med eit lågare tillegg enn 250 mill. kronar, er det desse medlemene sin føresetnad at desse midlane eventuelt resterande midlar, skal gå til E39 vest for Kristiansand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at store deler av strekningen E18 Oslo-Kristiansand er sterkt trafikkbelastet og ulykkesutsatt. Ruten er også en av de sterkest trafikkerte ruter og er hovedåren mellom Østlandet og Sørlandet.

Disse medlemmer viser til den sterkt økende ulykkestendensen på strekningen og at hele 1/3 av alvorlige ulykker er møteulykker, og ønsker veien bygget med fysiske delelinjer.

Disse medlemmer ser behovet for at hele ruten bygges ferdig under ett som motorveg klasse A. Deler av ruten med lav ÅDT (årsdøgntrafikk) kan vurderes å bygges ut etter Vegvesenet nye klasse A-standard.

Disse medlemmer viser til at deler av E18 egner seg som OPS (Offentlig Privat Samarbeid)- eller BOT (Building-Operate-Transfer)-prosjekter for å få fortgang i utbyggingen, da spesielt Vestkorridoren som har en årsdøgntrafikk på 70-80 000.

Disse medlemmer savner prosjektet ny E18 Oslo grense-Asker i Nasjonal transportplan. Disse medlemmer foreslås derfor dette lagt inn med oppstart i planperioden.

Disse medlemmerregistrerer at Statens vegvesen har arbeidet med detaljerte planer for ny E18 Oslo-Asker i mange år og at de løsninger som ligger i dagens prosjekt, baserer seg på Vegvesenets grundige analyser.

Disse medlemmermener at prosjektet ny E18 Oslo-Asker er godt egnet og kan gjennomføres som et OPS-prosjekt. Den valgte leverandør står for både finansiering, bygging og drift av denne veistrekningen i en gitt periode før den overleveres til Statens vegvesen kostnadsfritt. En forutsetning må være at det finnes gratis alternative omkjøringsveier og at det også gjennomføres en folkeavstemning om ja eller nei til bompenger i Oslo, Bærum og Asker.

Disse medlemmer ønsker for denne veistrekning primært en finansiering over statsbudsjettet uten bruk av bompenger idet E18 Oslo-Asker på linje med flere andre stamveier, bør være en offentlig oppgave hvor sentrale myndigheter bidrar med 100 pst. finan­siering.

Disse medlemmermerker seg at E18 Oslo-Asker er Norges mest trafikkerte veistrekning og trafikken har økt med 65 pst. siden 1980 og kapasiteten er derfor for lengst sprengt.

Disse medlemmer registrerer også at store miljø- og helseplager og trafikkulykker på denne strekning gir store samfunnsmessige kostnader anslått til rundt 3,5 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer vil også henstille til Regjeringen at Kleivenetunnelen i Drammen vest for E18-broen ved Kobbervikdalen (Frydenhaug-Eik), snarest blir utvidet slik at denne ikke blir en ny flaskehals. Den nye utvidelsen av E18 broen over Drammenselven kan uten en ny Kleivenetunnel virke bortkastet på kort sikt og bidrar derfor ikke til å løse kø- og trafikkproblemene gjennom byen.

Disse medlemmerhenstiller derfor at ovennevnte prosjekt Frydenberg-Eik blir gitt høyeste prioritet.

Disse medlemmerønsker som en del av trafikkløsningen, å legge inn en ny rv 306 fra Kopstad til Horten sentrum.

Disse medlemmerforutsetter også at E18-strekningen Kopstad (Horten) til Gulli (Tønsberg) blir bygget ut.

Disse medlemmerviser i denne forbindelse til dokumentasjon i form av 0 dødsulykker på den delen av E18 som er firefelts motorvei med 100 km/t fartsgrense (nordre Vestfold), mens 7 mennesker ble drept og 65 alvorlig lemlestet i 2003. Bare ulykkeskostnadene beløper seg til 265 mill. kroner for året 2003.

Disse medlemmermener at E18-strekningen fra Gulli til Porsgrunn blir bygget som firefelts motorvei.

Disse medlemmerser også et sterkt behov for utvidelse av "motorvei B" fra to til fire felt (motorvei klasse A) fra Porsgrunn til Kristiansand.

Disse medlemmerviser for øvrig til Dokument nr. 8:134 (2001-2002) forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A. Nistad, Øystein Hedstrøm, Henrik Rød, Morten Høglund, Ulf Erik Knudsen, Per Ove Width, Per Erik Monsen, John I. Alvheim og Torbjørn Andersen som fortgang i utbyggingen av E6/E18 fra Svinesund/Ørje via Oslo til Kristiansand.

Disse medlemmer vil for prosjekt E18 Oslo-Kristiansand øke planrammen med 3 000 mill. kroner for perioden 2006-2009 og for hele planperioden 2006-2015 med 6 500 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til forslag til auka ramme til stamvegnettet, og føresler å auke ramma til E18 Kristiansand-Grimstad med 200 mill. kroner. Denne medlemen viser til at dette er ein sterkt trafikkert strekning og ein vil derfor gå inn for ei auka ramme som kan rette opp flaksehalsar og betre vegstandaren slik at tryggleiken aukar.

Rv 23 Lier-Drøbak-Vassum

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 100 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at rammen vil gå til mindre investeringstiltak.

Disse medlemmer er kjent med at det er uttrykt ønsker fra lokalt hold om å utvide bompengeprosjektet Oslofjordforbindelsen for å finansiere utbygging av rv 23 Dagslett-Linnes og rv 153 Måna-Gislerud. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 71 fra komiteen. Her opplyses det at en prioritering av disse prosjektene i perioden 2006-2015 vil kreve statlige bevilgninger i størrelsesorden 400 mill. kroner, selv om bompengeinnkrevingen i eksisterende bomstasjon forlenges til 20 år.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har merka seg at det ikkje er funne rom for statleg medfinansiering av rv 3 Lier-Drøbak-Vassum. Desse medlemene ser på denne strekninga som ein flaskehals som fører til auka press gjennom Oslo, og vil difor prioritera 150 mill. kroner til denne strekningen innan sitt forslag til auka ramme

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietpeker på det meget viktige prosjektet Dagslett-Linnes på rv 23 (stamvei) som ikke er prioritert.

Disse medlemmervil peke på sentrale punkter for begrunnelse for at prosjektet kan gjennomføres i perioden 2006-2009 da det allerede foreligger reguleringsplan og konsekvensutredning. Innkorting av veien blir hele 2 200 meter og betydelig reduksjon i reisetiden.

Disse medlemmerunderstreker at rv 23 for mange år siden ble definert som meget viktig stamveirute. Pr. i dag er ikke denne ferdigstilt og videreført frem til E18 i Buskerud.

Disse medlemmerregistrerer at den nye rv 23 over Hurum-halvøya stopper i dag ved Dagslett i Røyken. Trafikkbelastningen er her hele 13-13 500 ÅDT og medfører store miljøbelastninger og dårlig trafikksikkerhet.

Disse medlemmer vil foreslå en økning utover Regjeringens planramme på 250 mill. kroner for perioden 2006-2009.

Rv 150 Ulvensplitten-Sinsen

Komiteen vil vise til at i St.prp. nr. 1 (2003-2004) blei det føresett at arbeidet med denne strekninga skulle påbegynnast i 2004. No signaliserer departementet at denne oppstartinga må utsettast ytterlegare på grunn av nye kostnadsoverslag som ligger høgre enn føresett. Allereie i 2003 blei reguleringsplanen for prosjektet behandla. Ei utsetting av dette prosjektet vil få alvorlege konsekvensar for alle planar i Groruddalen og skyve ut i tid ulike prosjekt som er avgjerande for å nå dei miljø- og samferdselsmål som er sett for Groruddalen. Prosjektet manglar 260 mill. kroner for å vere fullfinansiert.

Komiteen vil be departementet om å ta kontakt med Oslo kommune, for i samarbeid, å sikre det økonomiske grunnlaget for prosjektet slik at oppstart kan finne stad i 2005 og at ein unngår ytterlegare utsetting.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 880 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med om lag 400 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å gjennomføre prosjektet rv 150 Ulvensplitten-Sinsen i Oslo, som vil gi forbedret trafikksikkerhet, bedre trafikkavvikling og mindre støy og lokal forurensing. Prosjektet vil også gi bedre forholdene for gående og syklende, og muligheter for betydelig byutvikling i Økern-området.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med endelig finansierings- og framdriftsplan når det foreligger avklaringer med lokale myndigheter.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil proritere150 mill. kroner til Ulvensplitten-Sinsen i perioden av forslaget til auka ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfinner det oppsiktsvekkende at et så stort prosjekt ikke er fullfinansiert i en periode som går helt til 2015. Rv 50 Ulven-Sinsen, et tunnelprosjekt til 1,7 mrd. kroner, ble regulert i 2003 og prosjektet skulle ha blitt påbegynt i 2004. Det er beklagelig at Regjeringens økonomiske rammer fører til utsettelse av dette viktige veiprosjekt.

Disse medlemmerlegger inn en økning i Regjerings planramme på 500 mill. kroner for planperioden 2006-2015.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at rv 150 Ulvensplitten er eit prosjekt som og tidlegare har vore prioritert. For å kunne setje dette prosjektet i gang no, vil denne medlemen gå inn for å prioritere 100 mill. kroner til prosjektet innafor sitt forslag til auka ramme.

E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen (-Ålesund-Trondheim)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 2 330 mill. kroner for strekningen E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med om lag 1 600 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet er tilfreds med at det legges opp til at OPS-prosjektet E39 Handeland-Feda i Vest-Agder fullføres i 2006/07, og at det foreslås å prioritere utbedring av E39 gjennom Lindesnes og bygging av Eiganestunnelen i Stavanger i perioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfokuserer på viktigheten av at Kyststamveien E39 i korridorene 3 og 4, Kristiansand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim, blir løftet inn i den nasjonale strategi for utbygging av stamveinettet.

Disse medlemmermener at en oppgradert stamveikorridor fra Sørlandet nord/vestover langs Vestlandet og til Sør-Trøndelag er en forutsetning for økt verdiskapning i disse regioner og en videre utvikling av våre viktige eksportrettede næringer og turisme.

Disse medlemmerunderstreker at E39 Kristiansand til Trondheim har en total lengde på ca. 1 000 km som utgjør rundt 14 pst. av Norges stamvegnett. Denne stamvei (E39) er lite utviklet og bidrar i dag i hovedsak til å knytte regioner sammen. En radikal oppgradering i veistandard og forkorting av kjøreavstand, vil derfor gjøre et meget viktig strategisk grep i infrastrukturen for Sør- og Vestlandet samt områdene opp mot Trondheim.

Disse medlemmerviser til Vegdirektoratets prognoser som sier at tungtrafikken i Vest-Agder vil øke betydelig over landsgjennomsnittet de neste 20 årene. Dette tilsier en svært ugunstig situasjon kombinert med den dårlige stamvegstandarden på strekningen.

Disse medlemmer viser til at E39 gjennom Vest-Agder med stor mengde tung godstrafikk på den 80 km lange strekningen fra Kristiansand (38 000 ÅDT) og Lyngdal (5 000 ÅDT). Veien har dårlig geometrisk og sikkerhetsmessig standard. Det horisontalkurvatur og stigningsforhold, smal vei med manglende forbikjøringsmuligheter med mange trafikkulykker som resultat.

Disse medlemmer ser positivt på innspillet med OPS-prosjektet Handeland-Feda med påbegynnelse 2004 og ferdigstillelse 2006/2007.

Disse medlemmerminner om de store utfordringene E39 har gjennom storbyområdet på Jæren. Dette er et av landets sterkeste vekstområder med behov for et godt utbygd stamveinett med tilknytting mot sentrale terminaler, spesielt Stavanger som knyttepunkt for person- og godstrafikk mot kontinentet.

Disse medlemmermener at Regjeringens foreslåtte utbedringer ikke er tilstrekkelig for å dekke det reelle behovet for nødvendig infrastruktur. Stamveien gjennom Rogaland har en rekke strekninger som er svært ulykkesbelastet, samt mange flaskehalser for næringslivet.

Disse medlemmerviser til ferjesambandet over Boknafjorden som må vies stor oppmerksomhet i den videre planlegging.

Disse medlemmer registrerer Regjeringens foreslåtte investeringsramme på stamrutevegen E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen på totalt 2 330 mill. kroner for hele perioden. Imidlertid må prosjektene her omprioriteres i tid og påbegynnes i første planperiode 2006-2009. Spesielt E39 strekningene Vigeland-Osestad samt Eiganestunnelen i Stavanger.

Disse medlemmerviser til øvrige merknader for E39 under korridor 4 Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim.

Disse medlemmerønsker derfor en økning i planrammen for denne korridor 3 E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen med 2 000 mill. kroner for planperioden 2006-2009 og totalt for hele perioden 2006-2015 med 3 900 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin jernbanesatsing i denne korridoren, og at en ytterlige satsing på vei i denne korridore vil svekke jernbanens konkurransekraft. Disse medlemmer vil redusere veibevilgningene i korridoren med 2 370 mill. kroner, fordelt på kutt i Eiganestunnellen, E39 Vigeland - Osestad, E18 i Vestfold og Buskerrud. Disse medlemmer vi prioritere å bruke de gjenværende 4,77 mrd. kroner til veier i denne korridoren til utbedringer, midtdelere og andre trafikksikkerhetstiltak.

8.3.2.4 Korridor 4 Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim

8.3.2.4.1 Generelle merknader til korridoren.

Komiteen er samd i at ei av hovudutfordringane er godstransport på sjø, og at arbeidet med å leggja vilkåra til rette for auka godstransport er svært viktig.

Komiteens medlemer fra Høyre og Kristelig Folkepartistøtter forslaget i meldingen om fordeling av rammer for korridoren.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til rammer for korridoren, og viser til eigne merknader om eventuell forsering av prosjekt og auke av rammer.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, har merka seg at trafikken i korridoren er størst rundt Stavanger og Bergen, og vil serleg peika på kor viktig Kyststamvegen er for næringsliv og sysselsetting. Jernbanen er viktig i høve til knutepunkta Stavanger, Bergen og Trondheim, men nord-sør-trafikken går med bil eller på kjøl.

Fleirtalet støttar framlegget i meldinga om prioriteringar og fordeling av rammer for korridoren.

Flertallet viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme for stamveger på 2 550 mill. kroner for denne korridoren i planperioden, og at det i tillegg er regnet med 400 mill. kroner i bompenger. I tillegg kommer betydelige investeringer på strekningen E39 Stavanger-Bergen innenfor den samlede statlige investeringsrammen på 2 330 mill. kroner for strekningen E39 Kristiansand-Bergen, som omtales under korridor 3. Flertallet støtter disse rammene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er en korridor hvor bosettingsmønsteret stiller store krav til vei, luftfart og ferjetransport. Denne infrastrukturen har stor betydning for bosetting og verdiskapning.

Disse medlemmer peker på at sjøtransporten er viktig i korridoren og et mer effektivt organisert og bedre utbygd havnesystem vil kunne bidra til å overføre mer gods fra vei til sjø.

Disse medlemmer mener dette er en korridor med store behov for rassikring og utbedringer av veinettet for bedre framkommelighet og økt sikkerhet. Disse medlemmer viser til at Vestlandsrådet har pekt på at kyststamveien har stor betydning som bindeledd mellom regionene, og prioritert denne strekningen. Disse medlemmer vil prioritere veimidler i denne korridoren annerledes enn Regjeringen. Disse medlemmer vil satse på utbedringer og trafikksikkerhetstiltak rundt de store byene i korridoren. Disse medlemmer reduserer de samlede stamveibevilgningene med 0,2 mrd. kroner.

Sammenliknet med Regjeringens satsing vil Sosialistisk Venstreparti sin satsing i korridoren se ut som vist i figuren nedenfor:

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til tidlegare handsaming av Transportplan for Ryfylke ("Ryfylkepakken") og tillating til føre­handsinnkrevjing av bompengar, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003). Denne medlemen er kjend med at prosjekta rv 13 Ryfast og rv 519 Finnfast er sluttbehandla lokalt og fylkespolitisk, og at det ligg føre både planavklaring og finansieringsplanar. Denne medlemen meiner desse prosjekta no bør leggjast fram for Stortinget til endeleg realitetshandsaming.

8.3.2.4.2 Veg

Komiteen er kjent med at dei fire fylkesordførarane frå Vestlandet har gått saman om å prioritera E39 Kyststamvegen frå Stavanger til Ålesund dersom rammene for stamvegar vert auka.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at E39 Kyststamvegen er den viktigste stamvegruten i denne korridoren, og at investeringer i å forbedre standarden på E39 må ha førsteprioritet i perioden. Flertallet mener en bedre standard på E39 er med å skape sterkere regioner og et mer konkurransedyktig næringsliv på Vestlandet, og kan bidra til å styrke matingen av gods til og fra de viktigste havnene i korridoren.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til forslag til auka rammer, og føreset at strekninga E39 Vigeland - Osestad, som er ein flaskehals, vert forsert. Dersom full utbygging av smal firefelts motorveg Kristiansand-Grimstad kan innarbeidast i OPS-prosjektet utan statleg ekstraløyving, eventuelt med eit lågare tillegg enn 250 mill. kroner, er det desse medlemene sin føresetnad at desse midlane, eventuelt resterande midlar skal gå til E39 vest for Kristiansand.

Desse medlemene vil prioritera 1 000 mill. kroner av auka rammer til prosjekt på E39 i alle dei fire fylka frå Stavanger til Ålesund. Desse medlemene føreset at departementet i samarbeid med fylka fordeler denne auka ramma, og ber om å verta halden orientert om løyvingar og framdrift i det einskilde budsjetta.

Desse medlemene vil peika på at strekningen E39 Høgkjølen - Harangen i Sør-Trøndelag treng ut­betring, og vil prioritera 100 mill. kroner av auka rammer til dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke rammen til E39 med 200 mill. kroner og her prioritere økt sikkerhet og framkommelighet på strekninger med smal og svingete veg i Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har prioritert å forsere planleggingen av Kvisvegen med oppstart i slutten av første del av planperioden. Disse medlemmerviser i den forbindelse til at veien på strekningen Geitvika-Kalvatn passerer sårbare områder med kryssing av både padde og hjort. Disse medlemmer forutsetter at disse miljøutfordringene løses og at det planlegges tunnel forbi disse sårbare områdene.

Disse medlemmer viser til at det øvrige riksvegnettet i korridoren har stor betydning for bosetting og regional utvikling. En stor del av vegnettet går gjennom rasutsatte områder.

Disse medlemmerviser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke rammen til øvrige riksveger i Vestlandsfylkene med 600 mill. kroner i planperioden og å doble den øremerkede rammen til rassikring.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til den prioriteringa som er gjort av fylkesord­førarane frå fire vestlandsfylke der det samla vart lagt vekt på E39 Kyststamvegen frå Stavanger til Ålesund.

Denne medlemen viser til forslag om auka ramme til stamvegnettet, og vil gå inn for ein auke på 600 mill. kroner til denne strekninga.

Hardangerbrua

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i statsbudsjettet for 2002 vart gjort greie for at ev. prioritering av Hardangerbrua ville verta vurdert i samband med rulleringa av NTP. Slik vurdering ligg ikkje føre.

Fleirtalet ber om at saka om utbygging og finansiering vert lagt fram for Stortinget så snart som mogleg.

Fleirtalet føreset at alle kostnadene til nødvendige utbyggingar og utbetringar av tilknytingsvegar vert gjort greie for i samband med saka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at Hardangerbrua AS er et fylkeskommunalt (Hordaland fylkeskommune) og kommunalt (Bergen, Kvam, Granvin, Voss, Ulvik, Eidfjord og Ullensvang) aksjeselskap som er opprettet for å finansiere og realisere byggingen av bru over Hardagerfjorden ved Vallavik og Bu.

Disse medlemmer viser til den store enighet i denne landsdelen om å prioritere byggingen av denne viktige brua i veisystemet nord/sør. Disse medlemmer forventer at prosjektet legges frem for Stortinget snarest.

E39 Stavanger-Bergen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 2 330 mill. kroner for strekningen E39 Kristiansand-Bergen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med om lag 1 600 mill. kroner i bompenger. Disse medlemmer støtter denne innsatsen.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen legger opp til å fullføre utbedringen av E39 over Stord, og å gjennomføre videre utbygging av E39 mellom Os og Bergen. Disse medlemmer har merket seg at det arbeides lokalt med planer og finansieringsopplegg for å framskynde utbyggingen av E39 Svegatjørn-Rådal mellom Os og Bergen, og ber Regjeringen komme tilbake til saken når de nødvendige avklaringer foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de generelle merknader under E39 korridor 3 på strekningen Kristiansand-Stavanger.

Disse medlemmer mener at mange av de største utfordringer på oppgradering av E39 ligger i Hordaland.

Disse medlemmervil spesielt nevne strekningen fra Os og inn til Bergen (søndre innfartsåre) som må oppgraderes.

Disse medlemmer henleder oppmerksomheten på strekningen Fjøsanger-Nygårdstangen som det fremdeles ikke foreligger godkjente løsninger for. Dette planarbeidet med ulike tunnelløsninger bør derfor prioriteres.

Disse medlemmerviser til avsnittet under stamvegen E39 Kristiansand-Stavanger hvor den økonomiske ramme for hele strekningen til Bergen, hvor det fremkommer en økning i planrammen for denne korridor 3 E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen med 2 000 mill. kroner for planperioden 2006-2009 og totalt for hele perioden 2006-2015 med 3 900 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere bevilgningene til utbygging av E39 Svegatjørn-Rådal med 400 mill. kroner. Disse medlemmer vil øke bevilgnigene til E39 gjennom Sogn og Fjordane med 200 mill. kroner.

E39 Bergen-Ålesund med tilknytning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 1 630 mill. kroner for denne strekningen i planperioden. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet merker seg at Regjeringen har økt rammen til strekningen betydelig i forhold til etatenes forslag, hovedsakelig på grunn av Regjeringens prioritering av Kvivsvegen, og også ut fra behov for omlegging av E39 gjennom Romarheimsdalen i Hordaland og utbedring av flere strekninger med smal og svingete veg i Sogn og Fjordane. Flertallet støtter denne prioriteringen, og mener økte rammer til E39 Bergen-Ålesund er et svært godt bidrag til vekstkraft for Vestlandet i årene framover.

Flertallet er fornøyd med at Regjeringen tar sikte på å framskynde oppstart av prosjektet Kvivsvegen. Flertallet forutsetter at Kvivsvegen mellom Grodås i Hornindal kommune og Geitvika i Volda kommune får startbevilgninger i slutten av første planperiode.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet viser til sine merknader under pkt. 8.3.4.2 om auka rammer for strekninga Stavanger-Ålesund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at Samferdselsdepartementet på denne strekning har lagt til grunn en investeringsramme på 1 630 mill. kroner for hele perioden 2006-2015.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av oppgraderingen av E39 også bør omfatte en tunnel mellom Nyborg og Nordhordlandsbrua.

Disse medlemmervil nok en gang peke på at Miljøverndepartementet ved den sentrale behandlingen av fylkesdelplanen har avgjort at Kvivsvegen skal være fremtidig trasé for E39 mellom Nordfjordeid og Volda.

Disse medlemmermener at en forsering av Kvivsvegen vil være av stor betydning for blant annet næringstransport, samt at denne veien vil være en viktig og naturlig tilknytning til strekningen Stryn-Otta (xE6).

Disse medlemmervil videre gjøre oppmerksom på at utbyggingen av Kvivsvegen vil være et sterkt bidrag til rassikring av Austefjordvegen, som blir en del av Kvivsvegen.

Disse medlemmervil blant annet i bakgrunn av det nevnte foreslå å øke planrammen med 650 mill. kroner for planperioden 2006-2009 og med totalt 1 630 mill. kroner for hele perioden. Dette tilsvarer en fordobling i forhold til Regjeringens forslag.

E39 Ålesund-Trondheim

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 530 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med om lag 100 mill. kroner i bompenger. Disse medlemmer støtter denne innsatsen.

Disse medlemmer er tilfreds med at utbedringer av E39 på grensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag blir prioritert i første fireårsperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter kjent med at Samferdselsdepartementet har lagt til grunn en investeringsramme for perioden 2006-2009 på 210 mill. kroner og dertil brukerfinansiering på 100 mill. kroner. For hele planperioden 2006-2015 er rammen på 530 mill. kroner med tillegg av brukerfinansiering på 100 mill. kroner i samme periode.

Disse medlemmervil nevne at E39 ruta Ålesund-Trondheim er 285 km lang. I begge ender og på midten er det fellesstrekninger med andre ruter. Utbedringen av E39 Ålesund-Trondheim må ses i sammenheng med en større strategi for utvikling av internasjonale forbindelser direkte nord-sør langs kysten med kobling mot godsknytepunkt for eksport i Ålesund og videre sjøtransport til kontinentet.

Disse medlemmervil igjen peke på strekningen E39 Harangen-Stokkhaugen-Høgkjølen (ved Orkdal) som var omtalt i St.meld. nr. 37 (1996-1997) NVVP 1998-2007, ikke er blitt prioritert i Nasjonal transportplan i planperioden 2006-2015.

Disse medlemmerunderstreker den betydelige nærtrafikk som denne strekning har fått og det forhold at trafikken til Nordmøre i stadig sterkere grad går langs E39.

Disse medlemmer kan registrere at denne veistrekningen er i ferd med å brytes ned og fokuserer derfor på betydelige fremtidlige vanskeligheter med avvikling av trafikken.

Disse medlemmermener at en ikke-utbygging vil medføre en kraftig bremse på helt nødvendig næringsutbygging i Orkdalregionen.

Disse medlemmerer videre kjent med at strekningen E39 fra Vinjeøra til Møre og Romsdals grense, heller ikke denne gang er prioritert i Nasjonal transportplan.

Disse medlemmermener det er en viktig prioritering at denne strekning blir tatt inn i planen.

Disse medlemmervil blant annet på bakgrunn av det nevnte foreslå å øke planrammen med 550 mill. kroner for planperioden 2006-2009 og med totalt 790 mill. kroner for hele perioden. Dette tilsvarer mer enn en fordobling i forhold til Regjeringens forslag.

Rv 13 Jøsendal-Voss

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 280 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med om lag 200 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet er enig i prioriteringen av Vossepakken, som sikrer omlegging og utbedring av flere strekninger med smal og svingete veg, samt omlegging av E16 utenom Voss sentrum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietregistrerer en total investeringsramme i planperioden 2006-2015 for denne strekningen på 280 mill. kroner. I tillegg forutsettes 200 mill. kroner som bompenger/brukerfinansiering fra Vossepakken.

Disse medlemmermener at disse investeringer bør fullfinansieres over statsbudsjettet da dette prosjekt er av høy prioritet.

Rv 9 Kristiansand-Haukeligrend

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme på 110 mill. kroner for denne strekningen i planperioden, og at det i tillegg er regnet med om lag 100 mill. kroner i bompenger og annen tilleggsfinansiering. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet støtter prioriteringen av utbedring av rv 9 i Setesdal i Aust-Agder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Samferdselsdepartementet foreslår en investeringsramme på 50 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 110 mill. kroner for hele perioden 2006-2015.

Disse medlemmerregistrerer at det er regnet med rundt 100 mill. kroner i brukerfinansiering for hele perioden.

Disse medlemmermener at disse investeringer bør fullfinansieres over statsbudsjettet da dette prosjekt er av høy prioritet med spesiell henblikk på Fremskrittspartiets foreslåtte utvidelse av E134 Oslo-Haukeli-Odda-Bergen som motorvei.

Disse medlemmermener at tilknytningen rv 9 Kristiansand-Haukeligrend vil bli meget sentral for godstrafikk for Kristiansand havn og en avlasting for E39 til Vestlandet.

Disse medlemmer foreslår å øke planrammen med 75 mill. kroner for planperioden 2006-2009 og med totalt 100 mill. kroner for hele perioden 2006-2015. Denne økning i planrammen vil medføre en fullfinansiering for dette prosjektet.

8.3.2.4.3 Infrastruktur for sjøtransport

Alternativ innseiling til Bergen havn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethenstiller om at forprosjektet til Kystverket for etablering av alternativ innseilingsled for større skip til Bergen havn, blir gitt høyeste prioritet med ferdigstillelse tidligst mulig i perioden.

Disse medlemmeranser dette som en nasjonal oppgave og bør fullfinansieres av staten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot planene om ny seilingsled til Bergen gjennom Skjellangersundet. Behovet for seilingsleden er minimal, samtidig som den medfører store naturinngrep. Disse medlemmer påpeker at denne innseilingen til Bergen havn kan få negative konsekvenser for leveområdet for fugle- og dyrelivet knyttet til fuglefredningsområdet på Herdla. Disse medlemmer mener alternativer som innebærer bruk av kaianlegg utenfor bruene, vil ha mye større samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Stad skipstunnel

Komiteen har merka seg at Regjeringa vil koma tilbake til spørsmålet om Stad skipstunnel på eigna måte etter ei samla vurdering og at dei vil invitera lokale og regionale styresmakter og private til eit samarbeid om mogleg realisering av prosjektet. Komiteen vil peika på at saka har vore til utgreiing og handsaming over fleire år, og at saka bør leggjast fram for endeleg avgjerd så snart det er mogleg.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kyst-Noreg er ein viktig del av verdiskapinga i landet. Fleirtalet meiner difor at det må bli auka vekt på tryggleik for all transport på kjøl. Eit vidare arbeid med Stad skipstunnel er ein viktig del av dette arbeidet.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkepartiser det som vesentleg at Stad skipstunnel vert sett på som eit nasjonalt prosjekt, samstundes som det vert sett i samanheng med transportsituasjonen i regionen og handsama i høve til dette.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet ser det som vesentleg at Stad skipstunnel vert sett på som eit nasjonalt prosjekt og handsama i høve til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietunderstreker det store behovet for å bygge den planlagte Stad skipstunnel. Byggingen av denne er et av de viktigste samferdsels- og sikkerhetsprosjektene på norskekysten.

Disse medlemmerminner om at Kystverket på oppdrag fra Fiskeridepartementet har gjennomført et forprosjekt for Stad skipstunnel med den konklusjon at nytte- og kostnadsberegningene viste at tunnelen kan bli samfunnsøkonomisk lønnsom hvis den bygges.

Disse medlemmervil minne om Innst. S. nr. 119 (2000-2001) side 111 hvor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreden gangunderstreket utredningen om skipstunnel gjennom Stadlandet, og at denne først vil være ferdig etter at Stortinget har ferdigbehandlet Nasjonal transportplan (februar 2001).

Disse medlemmerunderstreker på nytt viktigheten av at denne skipstunnelen snarest kan bli realisert og at Stortinget i egen behandling bør ta beslutning om prosjektet skal realiseres eller leggest "dødt".

Disse medlemmer vurderer dette prosjektet som en nasjonal forpliktelse med tanke på sikkerhet og miljø. Imidlertid bør departementet også se på mulighetene for eventuelle ukonvensjonelle løsningsformer.

Disse medlemmer foreslår 10 mill. kroner for utarbeidelse av anbudsdokumnter og innhenting av priser. Disse medlemmer ønsker å ta stilling til prosjektet først når nye prisanslag foreligger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i likhet med Regjeringen ikke har lagt inn midler til dette prosjektet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil gå inn for å løyve 10 mill. kroner til Stad skipstunnel for å legge til rette prosjektet for vidare handsaming. Denne løyvinga vert å ta av ramma til Kystverket, jf. merknad i kap. 1.2.5.

8.3.2.5 Korridor 5 Oslo - Bergen/Haugesund (med arm via Sogn til Førde)

8.3.2.5.1 Generelle merknader til korridoren.

Komiteen vil peika på at denne korridoren omfattar fleire vegstrekningar og vidare jernbane, luft- og sjøtransport som har mykje å seia for transporten mellom Austlandet og Vestlandet.

Komiteens medlemer fra Høyre og Kristelig Folkepartistøtter forslaget i meldingen om fordeling av rammer for korridoren.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til rammer for korridoren, og viser til eigne merknader om eventuell forsering av prosjekt og auke av rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme for stamveger på 2 740 mill. kroner og 200 mill. kroner til jernbaneinvesteringer for denne korridoren i planperioden og at det i tillegg er regnet med 430 mill. kroner i bompenger, hvorav 230 mill. kroner i perioden 2006-2009. Flertallet støtter denne rammen.

Flertallet er enig i at hovedsatsingen i korridoren skal legges til de strekningene som har nytte både for transport gjennom Valdres og Hallingdal. Flertallet merker seg at dette innebærer utbygging av strekninger på E16 og at det her de største problemene knyttet til vegstandard og trafikksikkerhet finnes.

Flertallet ser det også som positivt at Regjeringen i første del av planperioden vil prioritere flere mindre investeringstiltak på E134, mens det i siste del av perio­den kan bli aktuelt å gjennomføre omlegginger på ulykkesutsatte strekninger.

Flertallet har også merket seg, og er positive til, at Regjeringen innenfor rammen til jernbane prioriterer investeringer på strekningen Arna-Bergen, og videreutvikling av strekningen Voss-Bergen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at denne korridoren har store utfordringer. For jernbane gjelder dette spesielt i endene av korridoren. Disse medlemmer vil også peke på at jernbanen har en relativt høy andel av frakt av gods på jernbane mellom endepunktene i korridoren.

Disse medlemmer vil peke på at flytrafikken mellom Oslo og Bergen/Haugesund er stor. På denne strekningen flyr det daglig like mange mennesker som mellom Washington og New York. Disse medlemmer vil peke på at en systematisk satsing vil gjøre det mulig å få til en overgang fra fly til jernbane på denne strekningen. Disse medlemmer vil peke på at i ferie- og fritidsmarkedet konkurrerer jernbanen med fly på strekningen Oslo-Bergen/Haugesund.

Disse medlemmer vil også understreke at økt satsing på lokaltog rundt Bergen og Oslo vil støtte opp om målsettingen om at kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i de store byene.

Disse medlemmer vil prioritere veimidler i denne korridoren annerledes enn Regjeringen. Disse medlemmer vil satse på utbedringer og trafikksikkerhetstiltak rundt endepunktene i korridoren.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til jernbaneinvesteringer i denne korridoren med 5,7 mrd. kroner, og redusere bevilgningene til vei med 0,25 mrd. kroner. Sammenliknet med Regjeringens satsing vil Sosialistisk Venstreparti sin satsing i korridoren se ut som vist i figuren nedenfor:

8.3.2.5.2 Jernbane

Komiteen er glad for at Regjeringa har funne rom for utbygging av to spor mellom Bergen stasjon og Fløen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dagens enkeltspor på strekningen Arna-Bergen er en flaskehals for togframføring til Bergen stasjon, godtsterminalen på Nygårdstangen og for skiftetrafikk inne på stasjonsområdene. Flertallet er derfor svært tilfreds med Regjeringens forslag om utbygging av dobbeltspor, som vil øke kapasiteten og fleksibiliteten for all togtrafikk til og fra Bergen stasjon og godsterminalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har også merket seg at første byggetrinn med utbygging til to spor mellom Bergen stasjon og Fløen ferdigsstilles i planperioden og at arbeid med dobbeltspor gjennom Ulriken påbegynnes i siste del av planperioden.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive forslag til auka ramme, og vil forsera denne utbygginga. I tillegg vil desse medlemene byggja ut dobbeltspor gjennom Ulriken i perioden, samt starta opp bygging av Ringeriksbanen. Samla vil dette redusera reisetida monaleg mellom Bergen og Oslo.

Desse medlemene føreset at Ringeriksbanen vert innlemma i intercity-nettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten rundt infrastrukturen i korridor 5 mellom Østlandet/Oslo og Vestlandet/Bergen.

Disse medlemmerminner om at prioriteringen av de økonomiske ressurser er lagt på stam- og riksveinettet for disse områder både med hensyn til nyinvesteringer og vedlikehold.

Disse medlemmerønsker å forskyve halvparten av investeringstakten fra første planperiode 2006-2009 til siste periode samt en halvering av investeringene for perioden 2006-2015. Dette resulterer i at investeringsrammen for jernbane Hønefoss-Bergen blir redusert med 40 mill. kroner i den første planperioden 2006-2009, mens den totale reduksjon for hele perioden 2006-2015 blir 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til jernbane med 5,7 mrd. kroner i denne korridoren, og fordele midlene slik:

Disse medlemmer viser til den kraftige reisetidsbesparelsen Ringeriksbanen vil innebære på strekningen Oslo-Bergen. Disse medlemmer mener dette prosjektet vil gjøre Bergensbanen mer konkurransedyktig mot fly, og muliggjøre etablering av et effektivt regiontogtilbud til Hallingdalsregionen. Banen vil også være et viktig bidrag til lokaltogtilbudet i stor-Oslo.

Disse medlemmer viser til at utbedringer av Ulriken tunnel vil styrke lokaltogtrafikken rundt Bergen. Disse medlemmer viser til at på strekningen Arna-Trengereid kjører toget fortsatt på en gjenværende bit av den opprinnelige smalsportraseen fra 1883. En ny bane her vil gi redusert reisetid med tog (om lag fire minutter) og økt kapasitet og dermed styrke jernbanens konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at det eksisterer forslag om å bygge høyhastighetsbane fra Oslo til Haugesund og Bergen over Haukeli. Disse medlemmer mener visjonen om at toget skal konkurrere med fly er interessant og at det da vil være et helt annet markedsgrunnlag, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å bygge en høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen over Haukeli. Utredningen skal gi et beslutningsgrunnlag og være ferdig innen utgangen av 2006."

Disse medlemmer peker på at en slik utredning må baseres på tung faglig kompetanse på høyhastighetstog (både utbyggingskostnader, markedsgrunnlag, inntjeningsevne, konsekvenser for natur og miljø etc.), og at beslutningsprosessen ikke er tjent med en diskusjon rundt premissene og kvaliteten på utredningen.

8.3.2.5.3 Veg

Komiteen viser til at veginfrastrukturen i denne korridoren er omfattande med E16, rv 7/rv 52, rv 7/rv 50 og E134 som viktige strekningar.

Komiteen ber departementet ta initiativ til eit samarbeid mellom fylka på aust- og vestsida av fjellet for å vurdera om dei i noko større grad kan koma fram til semje om ei "arbeidsdeling" mellom desse ulike strekningane.

E16 Sandvika-Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på 750 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 1 520 mill. kroner for hele planperioden. I tillegg er det regnet med om lag 400 mill. kroner i bompenger, hvorav om lag 200 mill. kroner i første fireårsperiode. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet har merket seg at en vesentlig del av rammen går med til fullføring av den planlagte og viktige utbyggingen av E16 på strekningen Wøyen-Bj­ørum i Bærum kommune. Flertallet har også merket seg at rammen gir rom for å videreføre ut­bedringen av E16 i Lærdalen på strekningen Bo­rlaug-Voldum.

Flertallet er også glad for at Regjeringen av hensyn til trafikksikkerhet og miljø legger opp til en omlegging av E16 utenfor Voss sentrum i siste del av planperioden.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peika på at strekninga mellom Sandvika og Hønefoss er trafikkfarleg og har dårleg framkomst. Fleirtalet ber om ei vurdering av dette i samband med neste rullering av NTP.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at det ennå ikkje er foretatt noko opprydding av steinfyllinga i munninga av Steinsfjorden, og vil støtta dette med ei statleg ramme på 50 mill. kroner. Fleirtalet føreset at Regjeringa tek initiativ til eit samarbeid med fylkeskommunen og omliggjande kommunar i denne saka.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser nødvendigheten av og er positive til opprydding av steinfyllingen i Steinsfjorden. Det er imidlertid ikke vanlig å omtale prosjekter av dette omfanget i Nasjonal transportplan (med en kostnad under 200 mill. kroner).

Disse medlemmer er kjent med at kostnaden ved tiltaket vil være minst 70 mill. kroner, men at endelig kostnad ikke er kjent fordi reguleringsplan ikke er vedtatt. Disse medlemmer vil komme tilbake til prosjektet ved behandlingen av handlingsprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartietviser til at ved behandling av Innst. S. nr. 119 (2000-2001) uttalte komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti

"at det i planperioden legges opp til omlegging av E16 på de dårligste strekningene i Lærdalsdalen og fra Sandvika. I tillegg til utbedringer på strekningen Vaksdal-Boge i Hordaland i 2006-2009 prioriteres i første fireårsperiode prosjektet Voldum-Seltun i Lærdalsdalen. Flertallet er enig i en slik prioritering."

Disse medlemmerrefererer videre til at en samlet samferdselskomité ved behandlingen av NTP (2002-2011) i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) hadde følgende merknad:

"Komiteen viser til den trafikkvekst E16 i Lærdalsdalen og over Filefjell har hatt etter at Lærdalstunnelen åpnet. Komiteen mener det av hensyn til trafikkavviklingen er viktig at den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og kontinuerlig. Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for opprustning av E16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at de dårligste strekningene, og spesielt fjellstrekningene Steinklepp-Øye, kan få sin opprustning."

Disse medlemmer viser til at denne merknad på nytt ble presisert av samferdselskomiteen både ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002, 2003 og 2004, der flertallet i tilknytning til både 2003- og 2004-budsjettet også bemerket at det fra departementet var tilrettelagt for at fjellstrekningen kunne prioriteres i perioden 2000-2005.

Disse medlemmer vil peke på at samferdselskomiteens politiske føringer har ført til at det nå er utarbeidet planer av ulike slag vedrørende alle de gjenstående strekninger gjennom Oppland og Sogn og Fjordane. Disse medlemmer ber nå om at dette følges opp. Disse medlemmer viser til at arbeidene på strekningen fra Øye er påbegynt.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet vil auke rammene for E16 Hamang-Wøyen med 100 mill. kroner, og føreset at dette saman med forsering av dei rammane som alt ligg inne, gjev grunnlag for ei fornuftig framdrift av utbygginga.

Desse medlemene vil vidare auka rammene til strekning E16 Øye-Borlaug med 100 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har merka seg at omlegginga av E16 utanfor Voss sentrum er tenkt starta opp i siste del av perioden. Desse medlemene er samde i at dei statlege løyvingane skal koma i siste del av perioden, men desse medlemene har forståing for at ein lokalt ynskjer å koma i gong tidlegare, og er positive til at ein kan koma tilbake til spørsmål om låneopptak for å få til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at fjellstrekningen Øye-Borlaug som er 40 km lang, i vegutredningen er kostnadsberegnet til 646 mill. kroner. Vegvesenet/kommunene er enige om utbyggingsrekkefølgen mellom de 8 delstrekningene og som blir klarert for anleggstart 2005-2006. Det pågår nå konsekvensutredninger.

Disse medlemmer viser til at trafikken over Filefjell har økt med 78,3 pst. fra 2000-2003. For de andre fjellovergangene er tallene Årdal-Tyin 63,5 pst., Hemsedal 45,5 pst., Haukelifjell 16,0 pst., Hardangervidda 3,3 pst. og Aurland-Hol 33,2 pst.

Disse medlemmermener at fjellstrekningen Øye-Borlaug bør vurderes som et OPS-prosjekt for å få en helhetlig og sammenhengende utbedring

Disse medlemmer viser videre til at i korridor 5 er rute 12 E16 Sandvika-Bergen den eneste ferjefrie og helårsåpne forbindelsen mellom Bergen og Oslo. Disse medlemmer viser til åpningen av Lærdalstunnelen som har gitt økt trafikk, spesielt innen tungtransport.

Disse medlemmerviser til at samferdselskomiteen har bedt om at alle fire forbindelser øst-vest holdes åpne som en prøveordning for å se trafikkmønsteret etter åpningen av Lærdalstunnelen. Så langt viser det seg at Filefjell, til tross for særdeles dårlig vei, har hatt den største trafikkøkningen.

Disse medlemmerprioriterer de resterende veistrekninger gjennom Lærdalsdalen da flaskehalsene her vil få katastrofale følger for næringslivet i regionen.

Disse medlemmerforeslår at også prosjektene Fønhus-Bagn og Ulnes-Røn/Fagernes blir gjennomført i første delen av perioden.

Disse medlemmer mener at utbyggingen av firefelts vei mellom Sandvika (Hamang) og Wøyen i Bærum kommune startes opp i forlengelsen av utbyggingen av Wøyen-Bjørum for å sikre en mer kostnadseffektiv utbygging.

Disse medlemmervil foreslå å øke planrammen for korridor 5/rute E16 Sandvika-Bergen med 700 mill. kroner i første periode 2006-2009 og totalt med 1 700 mill. kroner for hele perioden 2006-2015 i forhold til Regjeringens forslag.

Rv 7/52 Hønefoss-Gol-Borlaug

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på 170 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 470 mill. kroner for hele planperioden. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har satt av midler til prosjektet rv 7 Sokna-Ørgenvika, gitt lokal tilslutning til delvis bompengefinansiering. Flertallet ser positivt på dette, og viser til at prosjektet vil redusere reiseavstanden mellom Hallingdal/Vestlandet og Buskerud/Oslo-regionen med 20 km og gi økt trafikksikkerhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at rammen gir rom for å starte opp utbygging ny tofelts veg på strekningen rv 7 Ramsrud-Kjeldsbergsvingene, og at utbyggingen vil føre til bedret fremkommelighet og trafikksikkerhet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil peika på dei store utfordringane som står att når det gjeld standarden på rv 7, og vil prioritera å auka ramma for dei statlege løyvingane til strekninga Sokna-Ørgenvika med 150 mill. kroner. Dette prosjektet vil forkorta vegen med 24 km. Desse medlemene meiner at Ramsrudhellingane, som er prioritert av Regjeringa, og denne strekningen må sjåast i samanheng for å utnytta masse på ein fornuftig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietminner om at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet for 2004 foreslo at strekningen rv 7 Hønefoss-Gol, sammen med rv 52 Gol-Borlaug i kryss med E16, skal innlemmes i stamvegnettet.

Disse medlemmerunderstreker den store viktigheten for denne ruta for næringslivet på Vestlandet samt Østlandet da veien er en del av den korteste og mest foretrukne stamvegforbindelse mellom Oslo og Bergen. I tillegg er ruta hovedforbindelsen mellom Oslo-området og størstedelen av Sogn og Fjordane opp mot Nordfjord.

Disse medlemmerunderstreker kravet til raske og sikre godstransporter, noe som er avgjørende for å kunne drive lønnsom virksomhet. Dette gjelder særlig produksjonsvirksomheter med stor avstand til markedene. Dette gjør at næringslivet er avhengig av og stiller store krav til denne ruta.

Disse medlemmermener oppgradering til stamveg forplikter idet denne rute har en høy ÅDT med både sommer- og vinterturisme. Hyppighet av trafikkulykker er svært høy, og standarden på ruta er varierende. Tiltak for å forbedre trafikksikkerheten må prioriteres. Flaskehalser må fjernes og regulariteten på høyfjellet må gjøres best mulig. Deler av rv 52 har dårlig bæreevne og forsterkningsarbeider er nødvendig.

Disse medlemmerviser til prosjektene Ramsrud-Kjelsbergsvingene og Sokna-Ørgenvika som prioriteres svært høyt, men som ikke ligger inne i Nasjonal transportplan.

Disse medlemmervil foreslå å øke planrammen for korridor 5/rute rv 7/52 Hønefoss-Gol-Borlaug med 100 mill. kroner i første periode 2006-2009, og totalt med 200 mill. kroner for hele perioden 2006-2015 i forhold til Regjeringens forslag.

E134 Drammen-Haukeli-Odda-Bergen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår en statlig investeringramme på 150 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 510 mill. kroner for hele perioden 2006-2015. I tilegg er det regnet med om lag 30 mill. kroner i bompenger i første fireårsperiode. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet har merket seg at rammen vil gi rom for mindre investeringstiltak og fullføring av den delvis bompengefinansierte utbedringen av E134 i Rullestadjuvet i Hordaland.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Regjeringa ikkje har funne rom for midlar til E134 Århus-Gvammen som tidlegare har vore prioritert. Desse medlemene er usamde i dette, og meiner at dette er eit godt prosjekt som vil føra til ein reduksjon av vegen på 7 km og har positive miljøkonsekvensar. Etter desse medlemene si vurdering vil dette vera viktig for Telemark fylke, men og for heile aust-vest-sambandet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil auka rammene med 300 mill. kroner i perioden for å starte opp prosjektet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil auka rammene med 200 mill. kroner i perioden for å starte opp prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietunderstreker viktigheten av at en motorvei mellom Norges to største byer Bergen og Oslo blir bygget.

Disse medlemmerviser til aten veiforbindelse fra Oslo/Drammen over Haukeli via Odda og Bergen er opplagt den korteste trasé og blir ca. 390 km lang. Til sammenligning er:

Disse medlemmer viser også til at veitraséen over Haukeli forbinder områder med stor befolkningstetthet på til sammen rundt 2,5 million mennesker hvorav:

Disse medlemmer poengterer at det må legges til rette med oppgraderte tilførselsveier til Haugesund og Stavanger.

Disse medlemmer mener en ny motorvei som betjener hele Vestlandet fra Stavanger og opp mot Bergen til det sentrale Østlandsområdet og videre til kontinentet, vil ha avgjørende betydning for et sterkt konkurranseutsatt, betydningsfullt og viktig næringsliv. Bygging av denne motorveien vil være av stor nasjonal viktighet og for fortsatt vekst og verdiskapning samt opprettholdelse av bosettingen.

Disse medlemmer understreker at en opprustet E134 over Haukeli vil avlaste E18 og E39 samt føre en stor del av trafikken fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold og Grenland utenom Oslo. Når Rogfast blir en realitet, vil E134 over Haukeli utgjøre en 50 minutters tidsbesparelse fra Stavanger til Østlandet.

Disse medlemmer viser til de foreslåtte omlegginger av veitraseen i Røldalsområdet og mellom Grungedal og Hjartdal som forkorter kjøretiden med over 1 1/2 time. Dette blir da en rask og rimelig øst-vest forbindelse både for godstransport, ekspressbusser og privatbiler.

Disse medlemmer mener veien vil forandre det fremtidige trafikkbildet hvor behovet for både bane og fly blir vesentlig redusert. En moderne motorvei på E134 over Haukeli vil tiltrekke seg stor gods- og persontrafikk og vil dermed få en betydelig nasjonaløkonomisk betydning. Den nye E134 vil avstedkomme store besparelser for næringslivet som igjen fører til styrket konkurransedyktighet, vekst og opprettholdelse av norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil for prosjekt E134 Drammen-Haukeli-Odda-Bergen med tilførselsveier øke planrammen med 1 330 mill. kroner for perioden 2006-2009, og for hele planperioden 2006-2015 med 3 330 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at prosjektet E134 Århus-Gvammen er eit prosjekt som tidlegare har vore inne i planane, men som det no ikkje er funne rom til å finansiere fullt ut. Denne medlemen meiner dette er eit viktig prosjekt både for Telemark fylke, men og for ei viktig gjennomfartsåre og vil difor gå inn for å prioritere 250 mill. kroner til dette prosjektet innan sitt forslag til auka ramme.

Rv 36 Seljord - Eidanger

Komiteens medlemmer av Fremskrittspartietunderstreker at også denne strekningen er blitt innlemmet som en del av stamveinettet under behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmerpeker på rutas lengde på ca. 97 km og at den går gjennom sentrale deler av Telemark fylke. Statens vegvesen har nylig beregnet kostnadene for en utbygging til stamvegstandard til 3,37 mrd. kroner.

Disse medlemmerregistrerer at det ikke er gitt plass til vesentlige investeringer, men en ramme på 170 mill. kroner for hele perioden 2006-2015 til en del mindre investeringstiltak som tar sikte på helt nødvendige utbedringer, gang- og sykkelveier, trafikksikkerhet og miljøforbedringer (svevestøv).

Disse medlemmerminner om at politikere og flertallet av befolkningen i Grenland virker lettet over å ha blitt kvitt 2 bomstasjoner, og at det derfor neppe er enkelt å motivere til ny bompengesatsning i årene som kommer.

Disse medlemmervil foreslå å øke planrammen for korridor 5/rute rv 36 Seljord-Eidanger med 50 mill. kroner i første periode 2006-2009 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til E134 Drammen-Haugesund med 200 mill. kroner og til utbedring av Steinsfjordbrua med 50 mill. kroner. Disse medlemmer vil redusere veiutbyggingen på E16 i Akershus med 400 mill. kroner, og istedet satse på utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

8.3.2.5.4 Infrastruktur for flytransport

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går imot å leggja ned anbodsruta på Fagernes Lufthamn, Leirin, og viser til merknader om dette i kap. 4.3.2.

Fleirtalet er kritiske til at ein skal gjera vedtak om å leggja ned anbodsruta på flyplassen i 2006 før prøveprosjektet er fullført.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at framlagde forslag til ramme til kompenserande tiltak kan nyttast til å oppretthalda flyplassen i åra framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader under kap 4.3.2.

8.3.2.6 Korridor 6 Oslo - Trondheim (med armar til Ålesund og Måløy)

8.3.2.6.1 Generelle merknader til korridoren.

Komiteen vil peika på at korridoren knytar saman det sørlege og nordlege Norge, samstundes som han er viktig som ein aust-vest korridor. Persontransport skjer på bane, veg og fly og gods på bane og veg. Komiteen har merka seg at jernbanen har ein stor andel av godstransport.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartistøtter forslaget i meldingen om fordeling av rammer for korridoren.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til rammer for korridoren, og viser til eigne merknader om eventuell forsering av prosjekt og auke av rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme for stamveger og jernbane på til sammen 6 810 mill. kroner i tiårsperioden og at det i tillegg er regnet med 3 300 mill. kroner i bompenger, hvorav 400 mill. kroner i perioden 2006-2009. Flertallet støtter denne rammen.

Flertallet viser til at 50 pst. av gods som skal mellom endepunktene Oslo og Trondheim går på jernbane og at Regjeringen fremmer tiltak på jernbanestrekningen Oslo-Trondheim som vil bidra til økt kapasitet og bedret tilbud. Flertallet har merket seg at at Regjeringen legger opp til en betydelig forbedring av det overordnede vegnettet i korridoren. Dette er nødvendig for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for næringslivets transporter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at dette er en korridor hvor en større andel av transport­oppgavene bør skje med jernbane. Det gjelder godstrafikken hvor den samlede jernbanekapasiteten på Dovre- og Rørosbanen må utnyttes bedre, og persontrafikkbefordringen mellom Oslo og Mjøsbyene og i Trøndelag. Disse medlemmer vil peke på at i ferie- og fritidsmarkedet konkurrerer jernbanen med fly på strekningen Oslo-Trondheim.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser elles til sine forslag til auke i rammene til korridoren.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener hovedutfordringen på veinettet på denne strekningen er trafikksikkerhet, og vil prioritere utbedringer og bygging av fysiske midtdelere i denne korridoren.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til jernbaneinvesteringer i denne korridoren med 6,3 mrd. kroner, og redusere bevilgningene til vei med 1,6 mrd. kroner. Sammenliknet med Regjeringens satsing vil Sosialistisk Venstreparti sin satsing i korridoren se ut som vist i figuren nedenfor:

8.3.2.6.2 Jernbane

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, er positiv til forlenging av eksisterande kryssingsspor mellom Hamar og Trondheim, og ny dobbeltsporparsell mellom Eidsvoll og Hamar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en investeringsramme på 1 060 mill. kroner i hele planperioden. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet er positive til at Regjeringen innenfor denne rammen prioriterer ombygging av godsterminalen på Alnabru i Oslo, som er et viktig tiltak for å få mer gods over fra veg til bane. Flertallet understreker også betydningen av den foreslåtte utbyggingen av en dobbeltsporparsell sør for Hamar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslag til auka rammer for jernbaneinvesteringar, og meiner at kryssingssporforlenginga bør forserast. I tillegg vil desse medlemene prioritera utbyggjing av straumforsyninga på Gjøvikbanen.

Disse medlemmer har registrert at Rørosbanen er inne i en positiv utvikling, og er langt rimeligere å drifte enn tidligere antatt.

Disse medlemmer viser til at Alnabanen i dag i hovedsak brukes av godstog på Bergensbanen til/fra Alnabruterminalen. Jernbaneverket har gjennomført ulike studier for å vurdere økt bruk av Alnabanen til persontogtransport, senest den i en mulighetsstudie for lokaltogpendel Lillestrøm-Grefsen. En slik lokaltogpendel vil koble sammen viktige bo- og arbeidsmarkedsregioner på en miljø- og ressurseffektiv måte, samt avlaste jernbanetunnelen under Oslo. Disse medlemmer viser til svar nr. 110, hvor departementet skriver:

"Samferdselsdepartementet er positiv til å utrede nærmere om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å utvikle et persontrafikktilbud over Alnabanen."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for persontogdrift på Alnabanen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til den vesentlige høyere prioriteringen av infrastruktur vei og spesielt til strekningen E6 Oslo-Trondheim med høy standard. Denne oppgraderingen vil gjøre jernbanestrekningen Dovrebanen mindre konkurransedyktig i forhold til et effektivt veisystem på samme strekning.

Disse medlemmerfinner det derfor naturlig og nasjonaløkonomisk forsvarlig å forskyve de foreslåtte investeringsprosjekter for Dovrebanen frem i tid med hovedvekt på ferdigstillelse etter planperioden i 2015.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til jernbane med 6,3 mrd. kroner i denne korridoren, og fordele denne økningen slik:

Disse medlemmer vil understreke behovet for å bygge dobbeltspor på strekningen Eidsvoll-Lillehammer. Nord for Eidsvoll går toget i en trasé fra 1880. Med satsing i denne korridoren kan reisetiden med tog komme ned i 1 time og 15 min. på strekningen Lillehammer-Oslo. Ny bane på strekningen må bygges for høye hastigheter. NSB har materiell som kan kjøre 210 km/t.

Disse medlemmer vil understreke at Rørosbanen representerer en verdifull ressurs i transportkorridoren mellom Østlandet og Trøndelag. Noen mindre investeringer vil legge til rette for at banen kan utnyttes bedre, både til godstrafikk, lokal trafikk, og trafikk mellom landsdelene. Fjernstyring på strekningen Røros-Støren er et slikt tiltak. Rørosbanen og So­lørbanen må utvikles til å ta mer av godstransporten mellom landsdelene.

8.3.2.6.3 Veg

Komiteen vil peika på at det går fleire viktige vegstrekningar i denne korridoren, og at spesielt Hedmark og Oppland er gjennomfartsfylke for store deler av landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen av hensyn til trafikksikkerheten og framkommelighet prioriterer å videreføre utbyggingen av E6 til firefelts veg nordover fra Gardermoen i Akershus. I tillegg prioriteres utbygging av E6 mellom Melhus og Trondheim og standardheving av de dårligste partiene av E6 gjennom Soknedal i Sør-Trøndelag. Flertallet støtter disse prioriteringene.

E6 Oslo-Trondheim

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på 1 070 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 3 760 mill. kroner for hele planperioden. I tillegg er det regnet med om lag 2 600 mill. kroner i bompenger, hvorav om lag 400 mill. kroner i første fireårsperiode. Disse medlemmer støtter denne innsatsen.

Disse medlemmer viser til at rammen blant annet gir rom for å starte opp utbygging av E6 Gardermoen-Kolomoen. Prosjektet vil ha stor betydning for trafikksikkerhet og framkommelighet. Disse medlemmer viser ellers til St.meld. nr. 24 (2003-2004) der flere andre positive tiltak på denne strekningen beskrives nærmere.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet vil visa til forslag til auka ramme til korridoren, og vil spesielt peika på E6 som ein svært viktig veg. Desse medlemene har merka seg at det har vore mange alvorlege ulykker på strekninga, og at det spesielt i helgene er problem med trafikkavviklinga. Store deler av strekninga har også dårleg standard.

Desse medlemene vil ut frå dette prioritera:

• – E6 Gardermoen-Kolomoen, forsering av 4-felts motorveg i Oppland, auka ramme på 200 mill. kroner

• – Nidelv bru-Grillstad, forsering

• – Soknedal, forsering, auka ramme på 100 mill. kroner til utbetring av flaskehalsar

• – Oppdal sentrum, statleg ramme på 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietunderstreker viktigheten av denne korridoren som knytter Nordvestlandet og Midt-Norge til Sør-Norge. Videre er den særdeles viktig for næringslivet med eksport/import av gods til og fra Nord-Norge, Midt-Norge, Nord-Vestlandet. Denne korridoren er også av særdeles stor viktighet for distriktene og næringslivet i Mjøsregionen, samt for Gudbrandsdalen og andre dalfører opp mot Trondheim.

Disse medlemmerregistrerer at både LO og NHO i årevis har presset på for utbygging av blant annet E6/korridor 6 Oslo-Trondheim idet norsk næringsliv er særdeles avhengig å opprettholde sin konkurransedyktighet. En infrastruktur med gode veier er "navet" for at dette skal fungere og arbeidsplassene opprettholdes.

Disse medlemmerlegger vekt på at jernbanestrekningene parallelt med E6/korridor 6 transporterer bare bagatellmessige mengder med gods og passasjerer i forhold til det transportarbeid som utføres på veien.

Disse medlemmermener at denne korridor står langt tilbake for den standard den burde hatt, med unntak av i hovedtrekk fra Oslo til Gardermoen/Eidsvoll.

Disse medlemmerviser også til at E6 går gjennom sterkt trafikkerte tettsteder og byer, samt at den er hovedåren mellom Oslo og Trondheim. Veien har store feil og mangler. Dette fremkommer som usammenhengende veistandard, fra seksfelts motorvei til tofelts veier med kryssing i plan.

Disse medlemmerminner om at mange strekninger har en blanding av trafikantgrupper som representerer stor risiko for ulykker. Trafikktettheten er blant de største i landet.

Disse medlemmermener at slik E6 fremstår i dag, er strekningen miljømessig utilstrekkelig, trafikkfarlig og fremkommeligheten er elendig på mange og lange strekninger.

Disse medlemmervil understreke at strekningen E6 Gardermoen-Otta har utviklet seg til å bli kandidat for å overta den tvilsomme ære å være den nye dødsveien i Norge. Verst er det på strekningen Mjøsbrua-Øyer. Disse mange dødsulykker og alvorlige lemlestede mennesker koster samfunnet store ressurser. Statistikken viser at 1/3 av ulykkene er møteulykker.

Disse medlemmer mener at slike ulykker ville en i stor grad ha avverget hvis det var bygget 4-felts motorvei med midtdeler. Erfaringene fra E6 Oslo-Gardermoen og E18 gjennom nordre Vestfold bekrefter dette.

Disse medlemmer ønsker en rask videreutbygging av motorvei kl. A fra Gardermoen til Minnesund, videre kan E6 bygges etter Vegvesenets nye norm om smalere 4-felt motorveg fra Minnesund til Otta. Videre må E6 (korridor 6) ha en minimumstandard som mo­torveg kl. B.

Disse medlemmer viser til at man i den videre planlegging tar sikte på at E6 Oslo-Trondheim i framtiden bygges ut til en fullverdig motorveg klasse A.

Disse medlemmerer av den mening at et veianlegg av denne standard, vil tiltrekke seg noe trafikk fra rv 3 fra Stange (Hedmark) gjennom Østerdalen over Dovre til Ulsberg i Sør-Trøndelag. Dette gir en bedre utnyttelse av en ny E6 og dermed mindre trafikk gjennom Østerdalen.

Disse medlemmerregistrerer at det til tross for reguleringsplan med midtdeler på strekning E6 gjennom Melhus kommune, er det blitt bygget 4 km ny strekning uten midtdeler. Både kommune og fylkeskommune har sluttet seg enstemmig til krav og nødvendighet om bygging av midtdeler på E6.

Disse medlemmermener at behovet for en fullverdig motorveg klasse A fra Oslo til Trondheim er så stort at den bør forseres radikalt frem i tid med raskest mulig ferdigstillelse. Dette kan også skje ved at anlegget legges ut som et OPS-prosjekt, gjerne lagt ut som et internasjonalt anbud også tilpasset de internasjonale entreprenørbedrifter, med en finansiering utenfor det ordnære statsbudsjett.

Disse medlemmerviser særskilt til Dokument nr. 8:97 (2002-2003) som er forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A. Nistad, Per Roar Bredvold og Christopher Stensaker om utbygging av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra Oslo til Trondheim.

Disse medlemmer viser til tidligere regjeringers lave bevilgninger til korridor 6/E6 Oslo-Trondheim og den dårlige oppfyllingsgraden i vedtatte bevilgninger fra de tidligere perioder. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å øke planrammen for perioden 2006-2009 med 3 000 mill. kroner og for hele planperioden 2006-2015 med 10 000 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag.

Rv 4 Oslo-Mjøsbrua

Komiteen vil peika på at rv 4 er hovudsambandet mellom Oslo og Vest-Oppland, og at dette er ein strekning som er viktig for næringslivet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet meiner at denne strekningen må prioriterast høgare, og gjer framlegg om:

• – Rv 4 Raufoss-Roa, forsering

• – Fossumdiagonalen, auka ramme med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rv 4 Oslo-Mjøsbrua i statsbudsjettet for 2004 er oppgradert til stamvei. Dette tilsier en nødvendig oppgradering av veien. Rv 4 er hoved­innfartsåra til Oslo fra store deler av Vest-Oppland samt for store deler av nordre Akershus og Oslo (Groruddalen).

Disse medlemmer minner om veiens store betydning for næringslivet i Oppland, samt viktigheten som innfartsvei til Oslo for pendlere fra disse regionene og spesielt Nittedal.

Disse medlemmerunderstreker at rv 4 mellom Oslo og Gjøvik har en usammenhengende veistandard, fra firefelts hovedvei i Oslo, til tofelts veier med kryssing i plan i Nittedal. Stekningen mellom Gjøvik og Akershus grense har svært varierende standard.

Disse medlemmer viser også til at mellom Gjøvik og Raufoss og i Gran sentrum, er rv 4 av for dårlig standard i forhold til trafikktettheten som er ca. 10 000 ÅDT. Disse medlemmer viser til påbegynt utbygging av parsellen Gjøvik-Reinsvoll (omkjøringsvei Raufoss sentrum) som vil stå ferdig i 2006 (del 1). Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av dette bompengeprosjektet skulle fase 1 og 2 (Hadeland) ses i sammenheng. Disse medlemmer viser til at fase 2 Roa-Jaren må påbegynnes tidligst mulig i første del av planperioden.

Disse medlemmer viser til at mellom Gran og Nittedal er ny tofelts hovedvei med høy trafikksikkerhet bygget ferdig i 1990-årene. Gjennom Nittedal og fra Oslos grense til Grorud er veistandarden langt under det som er tilrådelig. Fra Gjelleråsen til Grorud bør veien bygges med samme standard som Trondheimsveien fra Grorud til Sinsenkrysset (dvs. smalere firefelts motorvei med midtdeler) slik at veien får en sammenhengende standard.

Disse medlemmer viser også til de mange strekninger som har en blanding av trafikantgrupper som representerer stor risiko for ulykker. Trafikktettheten har økt sterkt i de senere årene.

Disse medlemmer minner om at fra Grorud til Sinsenkrysset/Ring 3 har rv 4 fire felt og planskilte kryss og fungerer godt. På strekningen fra Sinsenkrysset/Ring 3 til Bispelokket/E18 følger rv 4 bygatene, en løsning som er svært uheldig både når det gjelder miljø, fremkommelighet og trafikksikkerhet. Det foreligger forslag om å legge denne i tunnel. En tunnel fra Sinsen til Nylandsveien ved Hausmanns gate med av- og påkjøringspunkter på Carl Berners plass, vil løse mange problemer. Miljøsituasjonen i Oslo indre Øst blir bedre, det blir færre trafikkulykker, og fremkommeligheten blir bedre for gjennomgangstrafikken i tunnelen og for lokal trafikk, herunder syklister og fotgjengere i det gatenettet som nå brukes som rv 4.

Disse medlemmerpoengterer at en slik tunnel blant annet vil avlaste Finnmarksgata, Sarsgate, Lakkegata, Trondheimsveien, Vogts gate, Maridalsveien, Uelandsgate, Mailundveien og Fagerheimgata, og bydelene Grønland, Gamlebyen, Tøyen, Sofienberg, Grünerløkka, Torshov, Sagene, Carl Berners Plass, Rosenhoff og Sinsen.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:119 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Thore A. Nistad om utbygging av riksvei 4 til motorvei gjennom Nittedal mellom Gran i Oppland og Grorud i Oslo.

Disse medlemmer ser nødvendigheten av en utbygging av rv 4 i ny trasé fra Gran i Oppland til Åneby i Nittedal som motorvei klasse B, og fra Åneby i Nittedal til Grorud i Oslo som motorvei klasse A med 4 felt, planskilte kryss og midtdeler og med ferdigstillelse i perioden 2006-2009.

Disse medlemmer mener at en slik utbygging utmerket kan tilpasses Oslos løsninger mellom rv 4, Trondheimsveien, rv 163 Østre Aker vei og den planlagte Fossumdiagonalen. Det bør bygges tunneler der en ny rv 4-trasé passerer gjennom tett utbygde områder.

Disse medlemmer vil for prosjektet rv 4 Oslo-Mjøsbrua øke planrammen med 600 mill. kroner for perioden 2006-2009 og for hele planperioden 2006-2015 med 1 300 mill. kroner.

E136 Dombås-Ålesund

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at det er lagt inn 660 mill. kroner til strekninga i perioden, og er samd i dei prioriteringane som ligg inne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på 190 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 660 mill. kroner for hele planperioden. I tillegg er det regnet med om lag 300 mill. kroner i bompenger i siste del av tiårsperioden. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet vil peke på at rammen gir rom for viktige tiltak på strekningen. Spesielt viktig er den forserte innsatsen som Regjeringa legger opp til gjennom Romsdalen der flere betydelige flaskehalser vil bli utbedret i planperioden. Flertallet er kjent med at det blir diskutert å korte inn E136 ved å erstatte vegen rundt Tresfjorden med bru, og ber om en vurdering av dette ved neste rullering av NTP.

Flertallet viser til at Regjeringen vurderer det som aktuelt å videreføre byggingen av ny innfartsveg til Ålesund i planperioden. Flertallet slutter seg til regjeringens syn og vil understreke at evt bompengefinansiering bare er aktuelt hvis det foreligger lokalt initiativ og lokal tilslutning til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statsminister Bondevik sommeren 2003 ga lovnad om bygging av gang- og sykkelsti gjennom Lesja. Flertallet viser til at dette er kostnadsregnet til ca. 50 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter at departementet sørger for at statsministerens lovnader blir finansiert innenfor Regjeringens forslag til ramme på strekninga E136 Dombås-Ålesund på 660 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at E136 Ålesund-Dombås er den viktigste stamvegrute for eksportnæringen i Møre og Romsdal.

Disse medlemmerønsker en utbedring av øst-vest-sambandet tidligst mulig i planperioden og viser til at store deler av veien ikke innehar den standard som en stamveg skal ha.

Disse medlemmerviser til at E136 Dombås-Ålesund har mange smale partier, mange underganger og er rasutsatt flere steder.

Disse medlemmerunderstreker viktigheten av at prosjektet Tresfjordbrua blir lagt inn i Nasjonal transportplan og gjennomført i planperioden. En Tresfjordbru oppfyller alle de 4 hovedkriteriene som en setter til en stamvei:

• – Øker trafikksikkerheten

• – Gir langt bedre fremkommelighet

• – Fører til stor forbedring av miljøet

• – Reduserer sterkt transportkostnadene for distriktet og regionen.

Disse medlemmer ber om at prosjektet Tresfjordbrua legges fram så snart som mulig.

Disse medlemmerviser også til at Ålesund havn nå er en nasjonal havn som betjener en betydelig næringsvirksomhet som er meget differensiert og eksportrettet.

Disse medlemmerunderstreker viktigheten av at strekningen Breivika-Lerstad ved Ålesund blir startet opp i første del av planperioden 2006-2009 på basis av statlig fullfinansiering.

Disse medlemmerønsker derfor en økning i planrammen for planperioden 2006-2009 på 700 mill. kroner utover Regjerings forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til komiteens enstemmige merknad i Nasjonal transportplan 2002-2011:

"Komiteen er kjent med de lite tilfredsstillende trafikkforholdene i Lesja, der stamvegen er eneste veg som binder sammen lokalsamfunnet. Komiteen vil understreke betydningen av at det finnes løsninger som kan gi lokalsamfunnet en bedre og sikrere vegløsning."

Disse medlemmer viser videre til Statens vegvesens handlingsprogram for strekningsvise investeringer på stamvegnettet 2002-2011 der 50 mill. kroner er avsatt fra 2006 til E136 i Lesja.

Disse medlemmer ber om at dette følges opp i første del av perioden 2006-2009.

Disse medlemmer er kjent med de lite tilfredsstillende trafikkforholdene der alle trafikkgrupper kun har stamvegen som eneste mulige ferdselsåre. Trafikken på stamvegen gjennom Lesja har også en betydelig stor andel av tungtrafikk da vegen er en viktig veg for vareeksport øst-vest.

Disse medlemmer viser også til statsminister Bondeviks lovnad sommeren 2003 når det gjelder bygging av gang- og sykkelveg gjennom Lesja.

Disse medlemmer har for øvrig følgende merknader til vegruter:

Rv 15 Otta - Måløy

Disse medlemmerviser til at rv 15 Otta-Måløy er en viktig transportåre mellom E6 i Otta og Vestlandet.

Disse medlemmer viser til at veien skal ha en veibredde på 8,5 m i henhold til veiplanen.

Disse medlemmerviser til at den resterende strekningen med veibredde mindre enn 8,5 m må fullføres i planperioden 2006-2015. Det må i den forbindelse pekes på at veien vil få økt betydning når E39 er ferdig utbygd mot Møre og Romsdal (Kvivsvegen).

Disse medlemmerviser også til Vegvesenets undersøkelse hvor nedgangen i ulykker er på hele 20 pst. ved omlegging av viktige veier når de legges utenom tettsteder (omkjøringsvei).

Disse medlemmerønsker derfor en tidlig oppstart på omkjøringsveier forbi tettstedet Vågåmo.

Disse medlemmerønsker en ny Rise bru-Stryn aust i første del av planperioden 2006-2009.

Disse medlemmerviser til rv 15 Otta-Måløy og utbedring av veien gjennom Vågå som er blitt utsatt gang på gang. Den er ikke nevnt denne gang heller, men det er gitt en total investeringsramme på 110 mill. kroner for hele perioden.

Disse medlemmerpeker på at rv 15 (stamveg) ble ombygget fra Sundbrua og nordover i retning Lom i 1970-årene. Hovedplan for rv 15 forbi Vågåmo forelå allerede på 1970-tallet, i hovedsak samme trasé som nå foreligger.

Disse medlemmerber om at de bevilgede midler blir brukt til utbedring av rv 15 gjennom Vågå. Dette vil øke trafikksikkerheten på denne del av veien som har stor lokal trafikk.

Disse medlemmer vil derfor foreslå 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Rv 3 Kolomoen-Ulsberg

Disse medlemmer viser til at rv 3 Kolomoen-Ulsberg er en viktig transportåre nord-sør og en avlastning for godstrafikken langs E6.

Disse medlemmerviser til at rv 3 Kolomoen-Ulsberg mangler mye for at ønsker om planlagt standard på 8,5 m er nådd.

Disse medlemmerer betenkt over den dårlige satsingen som er gjort i de foregående år.

Disse medlemmerviser til ekstra bevilgning for rv 3 i budsjettene og ønsker en videre oppfølging av denne utbygging for rv 3 i planperioden.

Disse medlemmerforeslår å øke planrammen for perioden 2006-2009 med 400 mill. kroner og for hele perioden 2006-2015 totalt med 600 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag.

Rv 714 Sunde til Orkdal

Disse medlemmerregistrerer at det foreligger begrenset med planer til å utbedre og forkorte denne veistrekningen. Veien har en stor betydning for næringslivet på Hitra og Frøya da man slipper å kjøre store omveier for å bringe sine produkter innen landets grenser og til utlandet.

Disse medlemmerhenstiller at denne oppgradering blir satt i verk snarest mulig og at forkorting av rv 714 utredes på bredest mulig plan.

Disse medlemmermener at i denne sammenheng må også riksveitraseen over Dolmsundet ut til Frøya utredes snarest.

Rv 70 Oppdal-Kristiansund

Disse medlemmerregistrerer at Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på 20 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 60 mill. kroner for hele perioden 2006-2015 som prioriteres til mindre investeringstiltak.

Disse medlemmermener at rv 70 er viktig for næringslivet og bosettingen i denne regionen og at de foreslåtte investeringer er snaue i forhold til de aller nødvendigste utbedringer.

Disse medlemmerforeslår en investeringsramme på 20 mill. kroner for perioden 2006-2009 og samlet ramme på 100 mill. kroner for hele perioden 2006-2015.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til forslag om auka ramme til stamvegane, og vil gå inn for å auke ramma til korridor 6 med 300 mill. kroner.

Denne medlemen går inn for at prosjekt E6 Soknedal får auka rammer med 150 mill. kroner og at rv 4 Fossumdiagonalen får same auke på 150 mill. kroner. Dette er begge viktige prosjekt for å auka trafikktryggleiken og samstundes moglegheit til auka utnytting av det næringspotensialet som er i regionen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere bevilgningene til bygging av firefelts motorvei mellom Gardermoen og Kolomoen med 1,2 mrd. kroner og bruke pengene på utbedringer og trafikksikkerhetstiltak i stedet. Disse medlemmer vil også redusere bevilgningene til E6 Melhus-Tonstad med 400 mill. kroner. De gjenværende 4,15 mrd. kronene til vei i denne korridoren vil disse medlemmer bruke til utbedringer, midtdelere og trafikksikkerhetstiltak.

8.3.2.7 Korridor 7 Trondheim-Bodø

8.3.2.7.1 Generelle merknader til korridoren.

Komiteen vil peika på at korridoren knyter Nordland saman med Trøndelag og resten av Sør-Noreg, og at mangel på alternative ruter gjer transportsystemet her spesielt sårbart. Persontransport foregår med alle transportmidlar og tog spelar ei viktig rolle i transport av gods.

Komiteen har merka seg at hovudutfordringa på strekningen er å oppretthalda og effektivisera eksisterande infrastruktur og betra sjøtransporttilbodet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn statlig investeringsramme for stamveg og jernbane på i alt 2 380 mill. kroner i tiårsperioden. I siste del av perioden er det i tillegg regnet med om lag 400 mill. kroner i bompenger. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet har merket seg at Regjeringen prioriterer utbedringer av flere dårlige strekninger på E6 i Nordland med lav standard og omlegging av E6 gjennom Steinkjer - samt tiltak på Nordlandsbanen som gir kjøretidsreduksjoner, bedret punktlighet og framføringskapasitet. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemer fra Høyre og Kristelig Folkepartistøtter forslaget i meldingen om fordeling av rammer for korridoren.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til rammer for korridoren, og viser til eigne merknader om eventuell forsering av prosjekt og auke av rammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er en korridor hvor jernbane, og i særdeleshet sjøtransport spiller en viktig rolle for godsframføringen.

Disse medlemmer viser til at Trønderbanen har vært vellykket, men at utbedringer og investeringer i bedre infrastruktur vil bedre persontogtilbudet, og gjøre rammevilkåra for økt godstransport bedre. Disse medlemmer mener Trondheim trenger et bytogtilbud for å støtte opp under målsettingen om at kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i de store byene.

Disse medlemmer mener deler av denne strekningen har for dårlig veistandard, men har prioritert midlene til vei annerledes enn Regjeringen.Disse medlemmer viser til at dette er en korridor hvor bosettingsmønsteret stiller store krav til vei, luftfart og ferjetransport. Denne infrastrukturen har stor betydning for bosetting og verdiskapning.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til jernbaneinvesteringer i denne korridoren med 1,12 mrd. kroner. Sammenliknet med Regjeringens satsing vil Sosialistisk Venstreparti sin satsing i korridoren se ut som vist i figuren nedenfor:

8.3.2.7.2 Jernbane

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at Regjeringa tek sikte på å fullføra prosjektet med å etablera fjernstyring av togtrafikken mellom Trondheim og Bodø, nye kryssingsspor på Eiterstraum og nord for Mo i Rana, samt sluttfinansiering av GSM-R. Fleirtalet har vidare merka seg at det er lagt opp til bygging av Gevingåsen tunnel. Fleirtalet støttar dette.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har prioritert en større linjeomlegging på Nordlandsbanen mellom Hommelvik og Hell, med fullføring av tunnel gjennom Gevingåsen. Flertallet peker på at prosjektet vil gi kjøretidsreduksjoner, punktlighetsforbedring og innsparte vedlikeholdskostnader i forhold til dagens strekning. I tillegg bedres trafikksikkerhet. Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen har prioritert dette prosjektet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslag til auka rammer, og ber om at Regjeringa prøver å finna rom for å løyva 40 mill. kroner til å kunne auke tillate akseltrykket på Meråkerbanen til 22,5 tonn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethenviser til prioritering av oppgradering av E6 Trondheim-Fauske/Bodø med vesentlige ressurser. Av denne grunn må deler av utbedring og oppgradering av Nordlandsbanen skyves ut i perioden etter 2015. For næringslivet og den enkelte, vil dette kompenseres ved at landsdelen får en modernisering og oppgradering av hovedveien E6.

Disse medlemmerfinner at frekvens og trafikkgrunnlaget på Nordlandsbanen kan tilsi en forskyvning i de planlagte investeringer med spesiell tanke på den store prosjekterte linjeomleggingen mellom Hommelvik og Hell sammen med fullføring av tunnel gjennom Gevingåsen.

Disse medlemmer vil på ovennevnte bakgrunn og prioriteringer på veisiden, redusere Regjeringens planramme til Nordlandsbanen for perioden 2006-2009 med 200 mill. kroner og for hele planperioden 2006-2015 med totalt 350 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil bruke 1,12 mrd. kroner mer til jernbanesatsing i denne korridoren i perioden. Dennne økningen fordeles på følgende prosjekter:

Disse medlemmer mener at bygging av Gevingåsen tunnel må skje i første del av planperioden.

Disse medlemmer viser til at Trondheim har lite banebasert kollektivtransport i et område som er tett befolket, og hvor potensialet for effektiv jernbanedrift er til stede.

Disse medlemmer viser til at Trønderbanen har potensialer for å øke persontrafikken. Disse medlemmer viser til at utbedringer av infrastrukturen kan bedre togtilbudet.

Disse medlemmer viser til at Forbordfjellet tunnel vil forbedre Trønderbanens konkurransekraft mellom Steinkjer og Trondheim, og forkorte reisetiden for godstog med 9 minutter. Forbordfjellet tunnel vil også være meget positivt med tanke på økte tømmertransporter på jernbane mellom Sverige og Norske Skog sin fabrikk på Fiborgtangen. Disse medlemmer forutsetter at Meråkerbanen rustes opp med tanke på å øke sin markedsandel av godstrafikken i regionen.

Disse medlemmer viser til at elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen vil føre til bedret drift og et bedre tilbud.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete planer for elektrifisering av Trønderbanen (Trondheim-Steinkjer) og Meråkerbanen (Hell-Storlien). Planene må foreligge før neste rullering av NTP."

Disse medlemmer viser til at Nordlandsbanen er Norges lengste jernbanestrekning. Det må gjenspeiles i at jernbanemateriellet holder fjerntogstandard.

8.3.2.7.3 Veg

Komiteen har merka seg at Regjeringa gjer framlegg om å utbetra fleire strekningar i Nordland, og støttar dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på 470 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 1 660 mill. kroner for hele planperioden. I tillegg er det regnet med om lag 400 mill. kroner i bompenger i siste del av tiårsperioden. Flertallet støtter denne innsatsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, peker på at rammen gir rom for å utbedre flere strekninger på E6 i Nordland med lav standard, i tillegg til fullføring av igangsatte prosjekter. Flertallet har også merket seg at det også er aktuelt å videreføre E6 til tofelts motorveg mellom Trondheim og Stjørdal på den gjenstående strekningen nord for Værnes.

Flertallet har merket seg at at det fra lokalt hold har vært arbeidet med planer for delvis bompengefinansiering av det såkalte Helgelandskrysset og at en utvidet "Helgelandspakke" nå er under vurdering. Flertallet ser positivt på dette arbeidet og ser fram til at Regjeringen vil komme tilbake til planene når det foreligger nærmere avklaringer lokalt.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til forslag til auka rammer, og vil prioritera forsering og ytterlegare utbetringar slik:

• – E6, prioriterte strekningsvise tiltak i Nord-Trøndelag, inkludert Nes bru, statleg løyving 150 mill. kroner

• – Vegpakke Helgeland, statleg løyving 150 mill. kroner

• – Rv 80 Fauske - Bodø, statleg løyving 100 mill. kroner.

Det er desse medlemene sine føresetnad at val av trasear på desse strekningane må ein koma tilbake til seinare.

Desse medlemene er kjent med at vegpakke Helgeland er godt i gang og at fleirtalet av Helgelandskommunane har gitt sin tilslutnad til vegpakken. Desse medlemene er også kjent med at vegpakke Helgeland er viktig for Helgelandsregionen med tanke på ein skikkeleg bu-, arbeids- og serviceregion. Desse medlemene meiner at vegpakke Helgeland må gjennomførast sjølv om 50 pst. brukarfinansiering ikkje kan oppfyllast. Desse medlemene ber difor om at vegpakke Helgeland vert fremma for Stortinget når handsaminga er avslutta.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti peikar på at rv 80 Bodø-Fauske er hovudferdselsåra inn til Bodø. Rv 80 har stor verdi for næringstransport og turisttrafikk mellom Salten og E6. Desse medlemene vil vidare peike på at prosjektet føreset eigenfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den store årsdøgntrafikken på strekningen Trondheim og Steinkjer og ønsker å prioritere firefelts E6 motorvei. Detter er hovedtransportåren i fylket og det er viktig å merke seg at den ca. 100 km lange strekningen på nordtrøndersk side går gjennom kommuner der 70 pst. av fylkets innbyggere bor.

Disse medlemmerønsker å fokusere på E6s viktighet for gods- og persontransport fra Sør-Trøndelag. Følgende nøkkeltall illustrerer dette klart:

• – Av ca. 1 150 lange personturer daglig mellom Trondheim og Bodø går ca. 26 pst. på jernbane, ca. 44 pst. med fly og ca. 30 pst. på vei.

• – Av ca. 3,3 mill. tonn gods årlig, som passerer fylkesgrensa mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, går 76 pst. på vei, ca. 6 pst. på jernbane og ca. 18 pst. med båt.

Disse medlemmerunderstreker de viktige næringer i Nord-Trøndelag som skogbruk, jordbruk og akvakultur og videreforedling av produkter fra disse. Samtlige av disse næringene er omfattende brukere av veitransport både for inn- og utførsel av varer. De største godsmengdene transporteres på strekningen Steinkjer-Trondheim.

Disse medlemmerønsker videre å fokusere på at de viktigste næringer i Nordland er primærnæringene (fiske og jordbruk), industri, bygg- og anlegg og reiseliv. 80 til 90 pst. av fiskeindustriens produksjon eksporteres til Vest-Europa, Japan og USA. Tendensen går i retning av økt volum av ferskvarer, noe som stiller store krav til hurtig og effektiv transport til kostnader som ikke svekker vår konkurransedyktighet.

Disse medlemmer vil også nevne at E6 har en svært stor betydning i forhold til turistnæringen. Det aller meste av turisttrafikken går nordover via E6 i søndre del av Nordland med reisemål som f.eks. Lofoten og videre til Nordkapp.

Disse medlemmerpeker på at trafikkbelastingen er stor, både av person- og godstrafikk og på utvalgte punkter er ÅDT over grensen på 15 000 som veimyndighetene har satt før 4-felts vei bør bygges.

Disse medlemmerpeker på viktigheten med satsing på at motorveien blir bygget med midtdeler så langt dette er mulig. Spesielt vises det til strekningen Jevika-Sneppenbrua.

Disse medlemmerpeker på at trafikksikkerheten må prioriteres høyt og at nødvendige omreguleringer for større veibredder og midtskillere, må kunne gjennomføres så langt råd er.

Disse medlemmerpeker på nødvendigheten av en utbedring av E14 Stjørdal-Riksgrensen. Den økende trafikkmengden på E14 av tungtransport, er et stadig større problem på en så smal og svingete europavei. E14 er også Trøndelags hovedferdselsåre til Sverige og en generell opprustning er av stor betydning for godstransport fra og til fylkets næringsliv.

Disse medlemmer vil derfor peke på viktigheten av at en kontinuerlig utbygging av strekningen E6 Trondheim-Stjørdal vil finne sted med tidligst mulig ferdigstillelse.

Disse medlemmer ønsker å sette fokus på E6 Selli-Sneve/Asp nord for Steinkjer hvor nesten hele strekningen har en meget dårlig standard både med hensyn til trafikksikkerhet, miljø og fremkommelighet. Denne strekning må fremprioriteres.

Disse medlemmer vil peke på at E6, strekningen Grong-Fiskumfoss/Gartland, i dag innehar en meget dårlig veistandard, samt at strekningen er svært ulykkesbelastet.

Disse medlemmerpeker på nødvendigheten av en generell opprustning av rv 17 til fylkesgrensen mot Nordland må prioriteres spesielt forbi Bangsund mot Namsos der veien er smal og svingete med trange tunneler. Rv 17 mellom Saltstraumen og krysset mellom rv 80 og rv 17 på Tverrlandet er meget problematisk, og bygging av ny vei må startes opp tidlig i perioden.

Disse medlemmermener også at staten innløser det såkalte Namdalsprosjektet slik at bompengeinnkrevingen i Namsos kan opphøre.

Disse medlemmervil fokusere sterkt på Nesbrua E6 Harran som ligger 15 km nord for sentrum i Grong kommune. Det er her en uholdbar situasjon. Brua er et spesielt trafikkfarlig punkt av tre grunner:

• 1. Hindrer god avvikling av trafikken langs E6.

• 2. Spesielt ulykkesutsatt.

• 3. Kan føre til forurensning av et svært viktig lakseførende vassdrag. Nesbrua er enveiskjørt med vanskelige og farlige svinger på begge sider. Det har her vært mange ulykker. Etter det vi erfarer er dette den eneste envegskjørte delen av E6.

Disse medlemmer viser til at strekningen E6 fra Nord-Trøndelag grense og til Korgenfjellet er av særdeles lav standard og bør rustes opp tidlig i perioden. Rv 78 fra Mosjøen og til Leirfjorden er også av særdeles dårlig standard med tunneler hvor det ikke er muligheter å møtes. På denne strekningen går det mye tungtransport både fra fiskeindustrien og produksjons-bedrifter i Sandnessjøen.

Disse medlemmer vil også ha en rask utbedring av E6 mellom Mo og Saltfjellet (Dunderlandsdalen). Det er også et stort behov for tunnelløsning gjennom "Tjørnfjellet" på strekningen rv 77 til riksgrensen. På denne strekningen er det mye tungtransport og store problemer med fremkommelighet på vinteren.

Disse medlemmer vil vise til at strekningen rv 80 mellom Fauske og Bodø er meget høyt trafikkert, spesielt er dette et problem mellom Tverrlandet og Bodø med lange køer og dårlig fremkommelighet. Dette kan løses med bygging av firefelts vei og en ny bro, og disse midlene i perioden.

Disse medlemmerviser ellers til Dokument nr. 8:130 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Per Sandberg, Christopher Stensaker og Kenneth Svendsen om utbygging av E6 mellom Trondheim og Kirkenes.

Disse medlemmer vil foreslå en total planrammeøkning for korridor 7 E6 Trondheim-Fauske med tilknytninger på 3 530 mill. kroner for planperioden 2006-2009 og en totalramme for perioden 2006-2015 på 8 000 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti prioriterer å øke rammen til kortbanenettet og riksvegferjedriften i denne korridoren. Disse medlemmer viser også til sine forslag under kapitlet øvrige riksveger hvor rammen til Nord-Trøndelag og Nordland foreslås økt betydelig i planperioden.

Disse medlemmer viser til at stamvegen gjennom Nordland på visse strekninger er dårlig og foreslår derfor å økte bevilgningene med til sammen 200 mill. kroner i planperioden. E6 gjennom Helgeland økes med 100 mill. kroner og rv 80 mellom Fauske og Bodø økes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det arbeides med lokale løsninger for bompengefinansiering av riksvegutbygging på Helgeland og rv 80 Fauske-Bodø.

Disse medlemmer vil kutte oppstart av veiprosjektet E6 Værnes-Kvithamar med 200 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at veien vil ødelegge et verdifullt våtmarksområde.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er oppteken av å styrke vegnettet i denne regionen og vil på grunnlag av forslag til auka ramme på stamvegnettet gå inn for ein auke på 350 mill. kroner til korridor 7.

Denne medlemen vil nytte desse midlane til følgjande prosjekt:

• – Helgelandspakken 200 mill. kroner (auke)

• – Rv 80 Fauske - Bodø 150 mill. kroner (auke ).

8.3.2.8 Korridor 8 Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes (med arm til Lofoten og stamveg- og jernbanesamband til grensene mot Sverige, Finland og Russland)

8.3.2.8.1 Generelle merknader til korridoren.

Komiteen har merka seg at sjø- og flytransport er viktige transportformer i korridoren og at han har tilknytting til det svenske og finske veg- og jernbanenettet. Infrastrukturen har særleg stor verdi for fiskeri- og havbruksnæringa.

Komiteen vil peika på at eiga sak om sjøtransport og hamnestruktur knytta til hamne- og farvasslova vil vera serleg viktig for denne korridoren. Komiteen har og merka seg at Narvik er eit viktig transportknutepunkt, særleg for gods.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en statlig investeringsramme for stamveger på 1 860 mill. kroner i tiårsperioden. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet vil peke på at Regjeringens prioriteringer i korridoren i første rekke er rettet inn mot å bedre forholdene for næringslivets transporter. Flertallet støtter en slik prioritering.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til rammer for korridoren, og viser til eigne merknader om eventuell forsering av prosjekt og auke av rammer.

Disse medlemmer viser elles til sine forslag til auke i rammene til korridoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartistøtter forslaget i meldingen om fordeling av rammer for korridoren.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er en langstrakt korridor hvor både vei, sjø og flytransport er viktige transportformer. Det går ikke jernbane gjennom korridoren, men Ofotbanen er en viktig godsbane for varetransporten mellom Oslo og Nord-Norge nord for Narvik.

Disse medlemmer vil i denne korridoren øke bevilgningene til stamveier med 650 mill. kroner, og til jernbane med 0,3 mrd. kroner. Sammenliknet med Regjeringens satsing vil Sosialistisk Venstreparti sin satsing i korridoren se ut som vist i figuren nedenfor:

8.3.2.8.2 Jernbane

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at 80 pst. av alt gods mellom Narvik og Oslo fraktes med jernbane, og det foreventes at godstransporten vil øke. Regjeringen foreslår ikke større investeringer i planperioden.

Disse medlemmer mener det er riktig å investere i kapasitetsøkende tiltak og utbedringer av tunnelprofiler på Ofotbanen i planperioden.

Disse medlemmer mener at deler av Nord-Norgebanen i lys av en langsiktig togsatsing i Norge og på Nordkalotten bør vurderes. Jernbaneforbindelsen Narvik-Tromsø bør vurderes på nytt ut i fra den ønskede og forventede utviklingen i Barentsregionen med hensyn til næringsutvikling, godstransport og trafikkgrunnlag. Jernbaneforbindelse Kirkenes-Nikel-Murmansk bør også vurderes i sammenheng med en analyse for utvikling av en øst-vest-akse av jernbanenettet på Nordkalotten og i Barentsregionen.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene til å bygge en jernbaneforbindelse mellom Narvik og Tromsø, og en jernbaneforbindelse mellom Kirkenes og Nikel. Utredningen skal gi et beslutningsgrunnlag og være ferdig innen utgangen av 2006."

8.3.2.8.3 Veg

E6 Bodø-Nordkjosbotn med arm til Lofoten

Komiteen har merka seg forslag til ramme til fullføring av LOFAST (E10) og strekningsvise utbetringar av E6 gjennom Ulvsvågskaret på Hamarøy i Nordland, og støttar dette.

Komiteen er kjent med at to alternativ for strekningen Narvik - Bjerkvik er under utgreiing, og reknar med at dette vil koma til Stortinget som eiga sak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på 650 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 1 220 mill. kroner for hele planperioden. Flertallet støtter denne innsatsen.

Flertallet viser at rammen i den første fireårsperioden i hovedsak vil gå til å fullføre den viktige Lofotens fastlandsforbindelse. Videre er det aktuelt å prioritere omlegging av strekninger med framkom-melighetsproblemer vinterstid, blant annet E6 gjennom Ulvsvågskaret på Hamarøy i Nordland. Flertallet ser positivt på arbeidet med utrede alternativer til den rasfarlige strekningen på nordsiden av Rombaksfjorden ved Narvik.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vente å ta endeleg stilling til trasévalet til saka vert fremja for Stortinget som eiga sak. Desse medlemene vil setja ei statleg ramme til strekningen Narvik-Bjerkvik på 100 mill. kroner. Desse medlemene ser på brualternativet Narvik-Bjerkvik som interessant, og ser at brua "Brusymfoni" er eit rimelegare alternativ som kan ha potensial i seg som eksportvare frå Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietprioriterer høyt at stamvegen E6 Bodø-Nordkjosbotn på hele 423 km lengde blir nødvendig oppgradert for å kunne betjene næringsliv og befolkning og ikke minst turisme i denne landsdelen for å oppnå en god regularitet og rask fremføring.

Disse medlemmerminner om at på denne strekning dreier det seg ikke bare om ren veibygging, men også mange problematiske utfordringer på strekninger med rasfare og til tider snøfokk.

Disse medlemmerunderstreker viktigheten av et forbedret veisystem i denne landsdelen og at dette har vært en forutsetning for den sterke omstrukturering og effektivisering vi har sett i mange næringer i Nordland og Troms de siste årene. De mange færre, men større enheter samt økt konsentrasjon innenfor næringsmiddelindustrien, post og handelsvirksomhet, tilsier at lagerhold reduseres.

Disse medlemmer fokuserer på den sentrale rollen landtransport har for mange bedrifter i dag og er helt avgjørende for deres konkurransedyktighet. Næringslivet i Nord-Norge har lang vei til markedene i Sør-Norge og ikke minst Europa. Både transportkostnader og tid kan reduseres betydelig med et veisystem uten flaskehalser.

Disse medlemmernevner i stikkords form diverse flaskehalser på denne E6-korridor/strekning som:

• – Mange tunneler med fri høyde lavere enn anbefalt (Sørfold i Nordland, Børratunnelen, Rørvikskar­tunnelen)

• – Mange stengninger årlig på grunn av uvær og snøfokk (Krokmofjellet, Bjørnfjell)

• – Kurvatur og stigningsforhold, ikke god nok standard på alt for mange strekninger

• – Ferjesamband (Bognes-Skarberget)

• – Rasfare mellom Narvik og Bjerkvik.

Disse medlemmer peker på den store godstrafikken på jernbanen sørfra til Narvik via Sverige (ARE-togene). Hovedmønsteret er lasting av godset over på lastebiler for distribusjon videre nordover til Troms og vestover til Harstad og Vesterålen/Lofoten. Disse medlemmer vil spesielt peke på strekningen E6 mellom Bjerkvik i nord og Narvik i sør. Denne strekningen har vært rammet av flere ras. Disse medlemmer vil peke på at lang tunnel mellom Trældal og Gjesvik er den eneste langsiktige løsning. En slik utbygging vil også bane vei for en eventuell nedleggelse av Narvik flyplass, Framnes. Også sørover fra Narvik er det sterk økning av tungbiltrafikken.

Disse medlemmer understreker stam- og riksveienes viktighet for å trygge dagens arbeidsplasser i fiskenæringen/industrien i Nord-Norge samt å utvikle det store potensialet for nye bedrifter/anlegg som kan levere høykvalitets fisk og sjømat til konkurransedyktige priser og betingelser. At samferdselsnettet er godt utbygget og effektivt, er en vital forutsetning. All den tid fiskeri- og sjømatnæringen er den viktigste bærebjelke i dagens Nord-Norge, må dette være en del av rammebetingelsene for fortsatt vekst og sikring av arbeidsplasser.

Disse medlemmerminner om at størstedelen av transporten av ferskfisk går i dag med kjølebil/vogner direkte fra produsent til forbruker sør i landet og ikke minst videre sørover i Europa. Størstedelen av denne transporten går i dag via Finland og Sverige. Nøkkelord i denne forbindelse er problemer med aksel­lastrestriksjoner som ligger på tilførselsveiene til stamvegnettet. Dette fører til kostbar, ressurskrevende og tidkrevende omlasting som går ut over kvaliteten på den ferske fisken.

Disse medlemmer ser det som en viktig oppgave å prioritere oppstart og at allerede igangsatt planarbeid må justeres/oppgraderes snarest mulig.

Disse medlemmerviser ellers til Dokument nr. 8:130 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Per Sandberg, Christopher Stensaker og Kenneth Svendsen om utbygging av E6 mellom Trondheim og Kirkenes.

Disse medlemmer vil øke planrammen med 500 mill. kroner i planperioden 2006-2009 og for hele perioden 2006-2015 en totalramme på 5 000 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

E6 Nordkjosbotn - Kirkenes

Komiteen støttar at E6 vest for Alta vert prioritert. Etter komiteen si vurdering er dette sjølve livsnerva, og omkjøringsalternativet er svært langt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på 210 mill. kroner for perioden 2006-2009 og 640 mill. kroner for hele planperioden. Flertallet støtter denne innsatsen og vil særlig peke på behovet for utbedre deler av E6 vest for Alta. Denne strekningen har svært dårlig standard og høy ulykkesfrekvens. Flertallet forutsetter at utbedringene videreføres i siste del av planperioden.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet syner til sine forslag til respektive forslag til auka ramme til E6 vest for Alta.

Desse medlemene ber om at departementet forserer utbygginga og legg til rette for å fullføre heile strekningen samla.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at korridor 8, E6 Nordskjosbotn-Kirkenes er den lengste stamveiruten. Ruten er preget av mange rasutsatte steder og har samtidlig mange partier med smal og dårlig veistandard.

Disse medlemmerpeker spesielt på rasutsatte steder i Troms (Bånes-Langnes og Skardalen-Bånes) samt omlegging av E6 over Sørkjosfjellet og nødvendig utbedring vest for Alta.

Disse medlemmerminner om at E6 over Sørkjosfjellet har tidligere vært inne i NTP. Denne utbedring er meget viktig da dette etter vårt skjønn er den største flaskehalsen på E6 i Troms.

Disse medlemmer ønsker at disse utbedringer av E6 vest for Alta igangsettes tidligst mulig i perioden, og at Alta, Hammerfest og Kirkenes utvikles til transportknutepunkter. Disse medlemmer vil spesielt peke på problemene med fremkommelighet og ulykker på strekningen mellom Storsandnes og Alta, noe som bør løses snarest.

Disse medlemmervil også minne om den store ulykkesfrekvensen vi har på denne veistrekningen.

Disse medlemmerviser ellers til Dokument nr. 8:130 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Per Sandberg, Christopher Stensaker og Kenneth Svendsen om utbygging av E6 mellom Trondheim og Kirkenes.

Disse medlemmer vil øke planrammen med 500 mill. kroner i planperioden 2006-2009 og totalt 3 000 mill. kroner for hele planperioden 2006-2015 utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen ikke har foreslått å øke rammen til E6 gjennom korridoren. Disse medlemmer foreslår å øke rammen med 650 mill. kroner fordelt på de to største flaskehalsene med spesielt stor betydning for gods- og næringstransporten:

• – E6 vest for Alta økes med 300 mill. kroner og forventes ferdigstilt i perioden.

• – E 6 Narvik-Bjerkvik økes med 350 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det utredes alternative løsninger for omlegging av den rasfarlige strekningen mellom Narvik og Bjerkvik; ny bru eller opprusting av eksisterende trasé med lang tunnel. Disse medlemmer vil komme tilbake til valg av trasé når utredningene foreligger, og prosjektet forutsetter oppstartet i siste del av planperioden.

Disse medlemmer viser til at de gjenstående utfordringene på E6 Volland-Tromsø må vurderes i forbindelse med handlingsplanen.

8.3.2.8.4 Infrastruktur for sjøtransport

Komiteen har merka seg at departementet vil prio­ritera innsats med trafikkovervaking og beredskap mot akutt forureining på grunn av forventa auka trafikk til og frå Nordvest-Russland, og støttar dette.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til auka rammer for løyvingar til Kystverket med spesielt fokus på fiskerihamner, og reknar med at dette vil vera aktuelt på denne korridoren.

8.3.2.8.5 Infrastruktur for flytransport

Komiteen har merka seg planar om utbetring av Kirkenes lufthavn i tillegg til utbetring på Bardufoss flyplass, og støttar dette.

Komiteen har merka seg at det står att vermålingar før ein tek stilling til val av ny flyplass i Honningsvåg, og føreset at saka kjem til Stortinget på eigna måte.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går mot nedlegging av Narvik flyplass no og syner til merknader i kapittel 7.3.2.2.

Fleirtalet går også imot løyving til kompenserande tiltak, og føreset at dette dekkar meirutgiftene for Avinor inntil vidare.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader under kap 4.3.2.