Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015

Dersom diskonteringsrenten var redusert med 2 pst. for veg- og jernbaneprosjekter, ville dette hatt noen konsekvens for prioriteringene av de ulike prosjektene lagt fram på veg- og jernbaneområdene, og i så fall hvilke?

Nivået på diskonteringsrenten har betydning for ulike prosjekters samfunnsøkonomiske lønnsomhet, beregnet ved nettonytte fra nytte-kostnadsanalysene. En reduksjon på 2 prosentpoeng for både veg og bane vil føre til en betydelig økning av beregnet lønnsomhet for begge sektorene. En reduksjon av diskonteringsrentene vil imidlertid bety mindre for rangeringen av prosjekter etter beregnet lønnsomhet. Generelt vil en reduksjon av diskonteringsrenten bedre lønnsomheten av prosjekter der virkningene kommer seint i perioden relativt til prosjekter med kortere tidshorisont. I noen grad vil dette innebære at store investeringsprosjekter vil få økt lønnsomhet i forhold til mindre tiltak.

Samferdselsdepartementet har ved prioriteringene i St.meld. nr. 24 lagt betydelig vekt på å legge fram et mest mulig helhetlig forslag, hvor mange ulike hensyn er veid mot hverandre. Det er lagt vekt på mange forhold, herunder beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er derfor lite trolig at de i denne sammenhengen små forskyvningene av lønnsomhet mellom ulike typer prosjekter ville hatt noen betydning for prioriteringene, verken innenfor veg eller jernbane.

Det ønskes en oppstilling over status og framdrift på de ulike prosjektene som lå inne i NTP til nå.

På grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), har Jernbaneverket og Statens vegvesen utarbeidet handlingsprogram for planperioden. Handlingsprogrammene for de fire første årene av tiårsperioden ble nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble omdannet til det heleide statlige aksjeselskapet Avinor AS fra og med 01.01.2003. Avinor er følgelig holdt utenfor denne oversikten.

Vedlagt følger en oversikt over status og framdrift for prosjekter som er prioritert i handlingsprogrammene for perioden 2002-2005, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000) og St.prp. nr. 1 (2001-2002). Oversikten er begrenset til prosjekter der kostnadsoverslaget er høyere enn 200 mill. kr, samt noen prosjekter som det har vært knyttet stor politisk interesse til. Oversikten omfatter prosjekter i jernbanesektoren, på stamvegnettet og det øvrige riksvegnettet. Vi gjør oppmerksom på at det fortsatt er knyttet usikkerhet til framdriften for prosjekter som ikke er gitt tillatelse til oppstart gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004).

Korridor/Bane

Prosjekt/tiltak

Status/merknad

Korridor 1

Oslo - Kornsjø

Ski stasjon

Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 2006-2009 som en del av prosjektet Kolbotn-Ski.

Korridor 3

Oslo - Grenland - Kr.sand - Stavanger

Nytt dobbeltspor Sandvika - Asker

Nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Asker er forsert med ca. 1 år og planlegges åpnet høsten 2005.

Dobbeltspor

Barkåker - Tønsberg

Det legges opp til oppstart i planperioden 2006-2009.

Dobbeltspor

Sandnes - Stavanger

Det planlegges med sikte på oppstart i 2005/2006.

Godsterminal Ganddal

Det planlegges med sikte på oppstart i 2005.

Korridor 7

Trondheim - Bodø

Ny godsterminal Trondheim

Ny godsterminal Trondheim vil ikke bli realisert, jf. St.prp. nr. 67/Innst. S. nr. 272 (2002-2003).

Fjernstyring (CTC) og auto­matisk togkontroll (ATC) Grong - Bodø

Tiltakene var planlagt gjennomført i siste del av planperioden, men etter ny vurdering og samfunnsøkonomisk analyse, er tiltakene fremskyndet med oppstart i 2003.

GSM-R

Utbyggingen av GSM-R var opprinnelig prioritert i siste 6-års periode i NTP 2002-2011, men er forsert og gruppert i to faser. Fase 1 som omfatter Nordlands-, Røros- og Raumabanen ble igangsatt i 2003 og skal i sin helhet være i drift innen 1. januar 2005.

Rute/fylke

Prosjekt/tiltak

Status/merknad

Rute 1

E6 Svinesund - Svingenskogen

Anleggsarbeidene startet høsten 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2005. Prosjektet finansieres over kap. 1322.

E6 Patterød - Akershus grense

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

E6 Assurtjern - Klemetsrud

Anleggsarbeidene startet sommeren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2004.

Rute 2

E6 Skjerdingstad - Jaktøyen

Anleggsarbeidene startet høsten 2001. Rv 708-delen av prosjektet ble åpent for trafikk sommeren 2003. Det ventes at hele prosjektet vil være åpnet for trafikk høsten 2005.

E6 Nordre avlastningsveg

Det legges til grunn anleggsstart sommeren 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004)

E6 Standardbrudd sør for Støren *)

Strekningen Korporals bru - Storløkkja ble åpnet for trafikk i 2003. Det legges opp til anleggsstart på strekningen Løklia - Vindalsliene i 2004.

Rute 3

E6 Kulvert Røra *)

Det legges opp til anleggsstart i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004).

E6 Jevika - Selli

Anleggsarbeidene startet vinteren 2002. Prosjektet gjennomføres i to etapper. Den siste delen av prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

E6 Trones - Flåttådal *)

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

E6 Osen - Korgen

Anleggsarbeidene startet høsten 2001, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

E12 Umskaret

Det legges opp til anleggstart våren 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2006. Prosjektet finansieres i hovedsak med midler fra post 33.

Rute 4

E6 Beisfjord bru - Sjømannskirka

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

E6 Trældal - Leirvika

Valg av trasé er ikke avklart. Prosjektet blir ikke startet opp i perioden 2002-2005.

E10 Lofast

Anleggsarbeidene startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

Rute 5

E6 Bånes - Birtavarre

Anleggsarbeidene startet høsten 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

Rute 6

E18 Ørje - Eidsberg grense

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

E18 Sekkelsten - Krosby

Anleggsarbeidene startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

Rute 7

E18 Bjørvikaprosjektet

Det legges opp til anleggsstart i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Prosjektet finansieres over post 35.

E18 Motorvegbrua i Drammen (Høvik - Frydenhaug)

Anleggsarbeidene startet våren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2006/2007.

E18 Gutu - Helland - Kopstad

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2001/2002.

E18 Kopstad - Gulli

Det legges opp til anleggsstart sommeren 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

E18 Langåker - Bommestad

Prosjektet ventes ikke startet opp i perioden 2002-2005.

E18 Brokelandsheia - Vinterkjær

Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2004.

E18 Øygardsdalen - Dyreparken

Prosjektet forutsettes gjennomført som del av OPS- prosjektet Kristiansand - Grimstad. Det legges foreløpig opp til kontraktsinngåelse i 2006, jf. St.meld. nr. 24 (2003-2004).

E18 Bjørndalssletta - Gartnerløkka

Anleggsarbeidene startet i 1997, og det ventes at hele prosjektet vil være åpnet for trafikk høsten 2004.

Rute 8

E39 Handeland - Feda

Prosjektet gjennomføres etter OPS-ordningen. Det ventes anleggstart sommeren 2004 og trafikkåpning i 2007.

E39 Moberg - Svegatjørn

Anleggsarbeidene startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

E39 Sørås - Hop - Fjøsanger

Parsellen Hop - Fjøsanger ventes åpnet for trafikk sommeren 2004. Evt anleggstart på parsellen Sørås - Hop i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå.

Rute 9

E39 Romarheim bru - Nipetjørn

Evt anleggsstart i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå.

E39 Stigedalen *)

Anleggsarbeidene startet vinteren 2002 og ventes fullført høsten 2004.

E39 Blindheim - Breivika

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Rute 10

E39 ved fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag

Evt anleggsstart på parsellen Renndalen - Staurset bru i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå.

E39 Øysand - Thamshamn

Prosjektet gjennomføres etter OPS-ordningen. Anleggsarbeidene startet våren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

Rute 11

E134 Hegstad - Damåsen

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

E134 Rullestadjuvet

Anleggsarbeidene startet våren 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2006.

Rute 12

E16 Wøyen - Bjørum

Det legges opp til anleggsstart i 2005.

E16 Øye - Steinklepp *)

Det legges opp til anleggsstart på parsellen Borlaug - Voldum i 2005.

E16 Voldum - Seltun

Anleggsarbeidene startet vinteren/våren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2004.

Rute 15

Rv 2 Kløfta - Nybakk

Forutsatt at Stortinget slutter seg til finansieringsopplegget, legges det opp til anleggsstart høsten 2004.

Rute 16

Rv 3 Elverum - Sør-Trøndelag grense *)

Prosjektet består av flere mindre prosjekter/tiltak. Evt anleggsstart i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå.

Rute 17

Rv 35 Lunner - Gardermoen

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

Akershus

Rv 4 Gjelleråsen - Slattum

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

Rv 120 Erpestad - Gardermoen *)

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Samleveg Lørdagsrud - Strømmen krk.

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

Oslo

Rv 150 Ulven - Sinsen

Prosjektet ventes startet opp i perioden 2006-2009, jf. St.meld. nr. 24 (2003-2004).

Oppland

Rv 4 Raufoss

Anleggsarbeidene startet høsten 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2006.

Buskerud

E134 Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Rv 283 Øvre Sund bru/ Kreftingsgate

Det legges opp til anleggsstart på Kreftingsgate sommeren 2004.

Vestfold

Rv 311 Ringveg øst - vest Kjelle - Kilen

Anleggsarbeidene startet i februar 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

Telemark

Rv 38 Innfartsveg Kragerø

Anleggsarbeidene på parsellen Kragerøtunnelen - Kalstadkrysset startet vinteren/våren 2003, og parsellen ventes åpnet for trafikk høsten 2004. Det vurderes som aktuelt å starte arbeidene på parsellen Eklund - Sannidal i 2005.

Vest-Agder

Rv 465 Kjørrefjord - Ulland

I handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 er prosjektet forutsatt startet opp med bompenger i 2005. De lokale prioriteringene for 2005 er ikke klare.

Rogaland

Rv 44 Stangeland - Skjæveland

Prosjektet er forutsatt 100 pst. bompengefinansiert som en del av Nord-Jærenpakken. Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med statbudsjettet.

Rv 47 T-forbindelsen

På grunn av kostnadsøkninger vurderes det som uaktuelt å forsere anleggsstart til 2004. Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med statsbudsjettet.

Hordaland

Rv 580 Midttun - Hop

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Rv 557 Ringveg vest/Bybanen i Bergen

Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med statsbudsjettet, jf. St.meld. nr 24 (2003-2004).

Rv 544 Halsnøysambandet

Prosjektet er vedtatt startet opp i 2005, jf. behandlingen av St.prp. nr. 84 (2002-2003).

Sogn og Fjordane

Rv 616 Kolset - Klubben

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Rv 5 Førde - Florø

Utbyggingen er forutsatt å skje etappevis i perioden 1998-2005, jf St.prp. nr 77 (21997-98), og ventes i all hovedsak sluttført i løpet av 2005.

Rv 617 Rassikring nord for Måløy *)

Det er i utgangspunktet forutsatt anleggsstart i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). De lokale prioriteringene for 2005 er ikke klare.

Møre og Romsdal

Rv 653 Eiksundsambandet

Anleggsarbeidene startet vinteren/våren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

Rv 651 Rassikring langs Austefjorden *)

Anleggsarbeidene på parsellen Greifsneset - Løviknestet startet sommeren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2004.

Finnmark

Rv 888 Nordkynnvegen

Utbyggingen skjer etappevis i perioden 2002-2011, jf St.meld. nr. 46. Parsellen Reinoksevatn - Smielvdal ble åpnet for trafikk i 2003. Arbeidene på parsellen Torskefjorddalen - Reinoksevatn ble startet sommeren 2003, og parsellen ventes åpnet for trafikk sommeren 2006.

*) Prosjekter med kostnadsoverslag lavere enn 200 mill. kr som det har vært knyttet stor politisk interesse til.

I meldinga vert det i kapittel 7 omtalt nye standardmål for riksvegferjedrifta.

- Kva konsekvensar vil dette få for eksisterande riksvegferjesamband der standarden i dag ligg over desse standardmåla?

Samferdselsdepartementet har i Nasjonal transportplan (NTP) lagt opp til ei stabil økonomisk ramme til riksvegferjedrifta om lag på noverande nivå i åra framover. Eit godt ferjetilbod er viktig for næringsliv og arbeidsmarknad mange stader i landet.

Den nye langsiktige standarden for riksvegferjedrifta som er omtalt i NTP vil bli nytta ved endringar i dei økonomiske rammevilkåra og vil ikkje medføre endringar i tilbodet på enkeltstrekningar innafor dagens økonomiske ramme.

Den nye standarden skal først og fremst brukast over tid til å styre ressursbruken i ferjesektoren ved endringar i dei økonomiske rammevilkåra. Betre rammevilkår vil ut frå standarden bli brukt til å betre standarden på høgt trafikkerte stamvegsamband. Like eins vil auka bruk av anbod og anna effektivisering kunne frigjere ressursar til å betre standarden på desse stamvegsambanda. Dårlegare rammevilkår vil ut frå standarden måtte takast ut ved redusert standard på samband på øvrige riksvegar, som ligg over samanliknbare tilbod andre stader.

I tillegg må ein bruke "sunn fornuft" og ta omsyn til mellom anna lokale variasjonar i næringsstruktur.

  • i) Vil det være rom for støtte til lokale fiskerihavner innenfor de gitte rammer til fiskerihavner?

  • ii) Hvilke havner er i så fall mest aktuelle for støtte?

  • i) Fiskerihavner varierer betydelig i størrelse og tilbud av fasiliteter, men felles for dem er at de er havner eller havneavsnitt som er tilrettelagt for virksomhet innen fiskerinæringen. Innenfor planrammen for tilskudd til fiskerihavner, som er på 234 mill kroner i årene 2006-2015, kan det derfor gis støtte både til fiskerihavneavsnitt i nasjonale havner og til lokale mindre fiskerihavner.

  • Innenfor planrammen for Havner, som er på 998 mill kroner i planperioden, kan det også bevilges midler til investeringer i fiskerihavner. Denne posten er aktuell for prosjekter på steder der fiskerinæringen utgjør en viktig del av verdiskapingen og næringsvirksomheten. Aktuelle utbyggingstiltak må være forankret i kommunale og fylkekommunale planprosesser.

  • Fiskeridepartementet vil prioritere prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskaping innen fiskerinæringen.

  • ii) Statlig tilskudd til fiskerihavner gis på bakgrunn av søknader fra kommuner for hvert enkelt år i planperioden. Faglige prioriteringer foretas av Kystverket, og disse baseres på uttalelser og prioriteringer fra fylkeskommuner og Fiskeridirektoratet.

  • Ved vurdering av tiltak i fiskerihavner stilles det krav til avklaringer i forhold til den kommunale og fylkeskommunale planleggingsprosessen, dokumentert nytte av tiltakene og sammenheng med øvrig nærings- og infrastrukturutvikling.

  • Utbygging, oppgradering og vedlikehold i statlige fiskerihavner krever ofte større investeringer, noe som krever en langsiktig planhorisont. Kystverkets prosjektportefølje framkommer i gjeldende handlingsprogram, og i vedlegg til Fiskeridepartementets budsjettproposisjon. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015 skal Kystverket, etter nærmere retningslinjer fra departementene, utarbeide et nytt handlingsprogram for planperioden. I denne forbindelse vil det bli foretatt en oppdatert prioritering av utbyggingsprosjekter. Fiskeridepartementet legger vekt på å ferdigstille påbegynte prosjekt, og dette vil derfor gi noen bindinger i forhold til prioriteringene i kommende handlingsprogram.

Ved valg av Ålesund som nasjonal havn; forutsettes det i den sammenheng utbedringer av innfartsveg til byen?

Ålesund havn er en av de ti nasjonale havnene. Den varierte og eksportrettede næringsstrukturen i regionen gjør havnen viktig. Ålesund betjener et relativt stort volum av containere og stykkgods, og inngår i to nasjonale transportkorridorer. Ålesund forutsettes å etablere et havnesamarbeid med omliggende kommuner og private aktører, slik at havnen styrker sin betydning som knutepunkt.

Utvikling av effektive knutepunkt betinger en god kobling til det landbaserte transportnettet. Gjennom regionale planer skal det legges til rette for at de nasjonale havnene kan utvikles til effektive terminaler som kan ivareta næringslivets transportbehov. De nasjonale havnene skal utvikles slik at de på sikt oppfyller de kriteriene som er beskrevet i stortingsmeldingen, dvs. godsvolum, organisering/samarbeid, infrastruktur og planstatus. Kriteriet om infrastruktur omfatter også landverts adkomst til havnen.

Ålesunds status som nasjonal havn gir et langsiktig signal om statlig engasjement og mulige framtidige statlige investeringer i både sjøverts og landverts infrastruktur.

Kystverket skal i samarbeid med havnemyndigheter, fylkeskommuner, havnebrukere og de andre transportetatene følge utviklingen i de nasjonale havnene. Fiskeridepartementet og Kystverket vil foreta en evaluering av status i disse havnene i forbindelse med kommende rulleringer av Nasjonal transportplan, og det vil i den forbindelse være aktuelt å vurdere behovet for utbedringer av innfartsveien til byen i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen.

Departementet skriver i meldinga (sitat): "Regjeringens mål med å ta i bruk konkurranse er å få flere til å reise med tog. I de fleste land hvor konkurranse er innført har passasjerantallet steget kraftig på de aktuelle strekningene."

- Kan det legges fram en oversikt over land hvor dette er tilfelle, og i (hvilke) land hvor økning av passasjerantallet etter anbudsutsetting ikke er tilfelle?

Samferdselsdepartementet har innhentet oversikter over trafikkutviklingen i land og på strekninger hvor konkurranse er tatt i bruk som virkemiddel ved tildeling av operatørkontrakter for jernbanetransport.

Departementet kjenner på bakgrunn av disse oversiktene ikke til land hvor passasjerantallet ikke har steget etter at konkurranse er innført. I de land vi har sett nærmere på når det gjelder erfaringene fra konkurranseutsetting, viser det seg at passasjerantallet har økt. Et viktig bidrag til økningen er et bedre tilbud til passasjerene bl.a. i form av flere avganger og et tilbud som i større grad møter de reisendes behov. Regjeringens hovedmål med innføring av konkurranse (i tillegg til mer effektiv bruk av ressursene som settes inn) er et bedre togtilbud til beste for brukerne, for på den måten å få flere til å reise med tog.

Departementet har særlig sett på erfaringene fra Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark. I Danmark foreligger det foreløpig ikke nok erfaringstall knyttet til passasjerutviklingen, da trafikkstart for de konkurranseutsatte strekningene var januar 2003.

Sverige

Økningen i passasjerantall totalt, regionalt og lokalt, var på drøye 6 prosent per år i perioden 1997-2001. Offisiell statistikk for 2002 og 2003 foreligger foreløpig ikke, men trafikken har fortsatt å øke også de siste årene, ikke minst i regionaltrafikken, hvor Skåne er et eksempel på et område med sterk vekst i passasjerantallet. Roslagsbanan i Stockholm som ble konkurranseutsatt i 2002, opplevde en vekst i passasjerantallet på 9 prosent i løpet av 2003, samtidig som kollektivtransporten sett under ett i Stockholmsområdet (og i Sverige) opplevde en trafikknedgang.

Tyskland

På de fleste strekningene hvor konkurranse er innført har det vært en markant økning i passasjerantallet (mellom 20 og 120 prosent). Et eksempel på at innføringen av konkurranse har vært vellykket med hensyn til trafikkutvikling, er strekningene nordvest i Tyskland som i dag drives av selskapet NordWestBahn. Første år etter overtakelsen fra Deutsche Bahn til NordWestBahn, steg passasjerantallet med 70 prosent. Andre året var passasjerantallet fordoblet.

Storbritannia

Passasjerantallet har økt med over 30 prosent totalt for persontrafikken siden innføringen av konkurranse i 1996. (For godstrafikken er økningen enda større.)

Hvor mye regner departementet med å kunne spare på den planlagte konkurranseutsettingen av togdrift; og når vil disse innsparingene skje?

Samferdselsdepartementet legger i planperioden i utgangspunktet opp til å videreføre statlig kjøp av persontransporttjenester med jernbane om lag på dagens nivå, jf. også vårt svar på spørsmål 10.

Det langsiktige målet med innføring av konkurranse ved kjøp av persontransporttjenester er først og fremst:

  • – mer effektiv bruk av ressursene som settes inn og

  • – et bedre togtilbud til beste for brukerne.

I tillegg har departementet forventninger om at de reelle kostnadene for å betjene de enkelte strekningene vil bli bedre synliggjort i det framtidige konkurranseregimet, og på denne måten gi både departementet og Stortinget et bedre styringsgrunnlag i utformingen av den statlige politikken for kjøp av transporttjenester med jernbane. Departementet mener videre at det er viktig med en gradvis innføring, slik at en løpende kan vinne erfaringer og ved behov foreta justeringer i konkurranseopplegget.

Samferdselsdepartementet har ikke funnet det hensiktsmessig - og har heller ikke godt nok grunnlag til - å foreta konkrete beregninger for å kvantifisere eller tidfeste besparingspotensialet ved innføring av konkurranse. Noe av formålet med bruk av konkurranse som virkemiddel er på en bedre måte enn i dag å få synliggjort for staten som kjøper, både hvilket besparings- og effektiviseringspotensial som eksisterer for de togprodukter og togtilbud som kjøpes, og hvilke endringer i togtilbudet som dermed kan gjøres for bedre å møte de reisendes behov.

Departementet mener det er viktig å primært fokusere på å bruke eventuelle gevinster av mer effektiv togdrift til å tilby et bedre og mer kundetilpasset togtilbud, innenfor om lag de samme budsjettrammer som i dag. På kort sikt vil det dessuten måtte påregnes oppstartskostnader knyttet til etablering av regimet og gjennomføring av konkurranseutsettingsprosessene, samt overgangsordninger/bortfallskostnader knyttet til evt. omstillingsbehov i NSB, i henhold til gjeldende rammeavtale for statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB for 2003-2006.

Regjeringen har tidligere uttalt at videre konkurranseutsetting av persontrafikk på bane skulle bli aktuelt kun etter å ha høstet erfaringer fra konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen. I meldingen legges det opp til ytterligere konkurranseutsetting før erfaringer fra Gjøvikbanen er hentet inn.

- Er det blitt vurdert å avvente ytterligere konkurranseutsetting av persontrafikk på jernbanen til man har fått tilstrekkelige erfaringer fra konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen?

Regjeringen legger opp til å innføre konkurranse om persontransport med jernbane gradvis i etapper, nettopp for å kunne vinne erfaringer underveis. Første etappe er gjennomføring av konkurranse om trafikkpakken Gjøvikbanen. Deretter legges det opp til konkurranser om "Bergensbanepakken" og Sørlandsbanepakken". Hver etappe består av flere faser, hvor den innledende fasen - frem til kunngjøring av konkurranse - omtales som "Forberedelsesfasen".

Som det framgår av kap. 5.5.1 vil det minimum gå 18 måneder fra kunngjøring til driftsstart. Kunngjøring av konkurranse om Gjøvikbanen vil skje våren 2004 med planlagt driftsstart for vinnende operatør i juni 2006. De erfaringene som gjøres underveis i arbeidet med gjennomføring av konkurransen om Gjøvikbanen vil gi føringer for hvilket tidspunkt departementet legger opp til neste kunngjøring.

Regjeringen er opptatt av å bygge tillit i operatørmarkedet. Enkelte operatører vil mest sannsynlig vegre seg mot å etablere permanente driftsorganisasjoner i Norge kun på bakgrunn av trafikkpakken Gjøvikbanen. Det er derfor viktig for å lykkes med konkurranseutsettingen på sikt at myndighetene så tidlig som mulig kommuniserer hva som er de neste etappene.

Er det i prekvalifiseringen før anbudsutsetting av persontrafikk på Gjøvikbanen aktuelt å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i anbudsbetingelsene?

Det er ikke vanlig ved offentlige anskaffelsesprosesser å stille detaljerte krav som knytter seg til tilbydernes faktiske drift allerede i en prekvalifiseringsfase. Hensikten med prekvalifiseringsfasen er å sikre at det bare er operatørselskaper/leverandører som på et generelt grunnlag er egnet til å levere et tilbud, som faktisk skal gis anledning til å delta i konkurransen. Det kan på prekvalifiseringstidspunktet ikke forventes at operatørselskapene skal kunne ta stilling til særskilte forhold som vedrører deres drift uten å ta stilling til alle driftsrelaterte forhold i en sammenheng. Dette kan først gjøres når tilbyder ser og vurderer alle kravspesifikasjonene som fremkommer av konkurransegrunnlaget ("anbudsdokumentasjonen").

Det vil derfor være i selve konkurransegrunnlaget, ikke i prekvalifiseringsfasen, det er aktuelt å stille krav som berører lønns- og arbeidsvilkår. Det arbeides for tiden med konkurransedokumentene for trafikkpakken Gjøvikbanen, uten at det foreløpig er tatt stilling til endelig utforming av kravene. Departementet har i forbindelse med konkurranseprogrammet etablert en konstruktiv dialog med bl.a. arbeidstakerorganisasjonene.

Statsråden i Samferdselsdepartementet har tidligere uttalt at dagens nattogtilbud skal bestå. I framlagt forslag til NTP senkes bevilgningene til kjøp av persontransporttjenester på ulønnsomme strekninger.

- Hvordan skal dagens tilbud opprettholdes hvis bevilgningene til kjøp senkes noe, og hva vil en opprettholdelse eventuelt gå på bekostning av?

Samferdselsdepartementet legger i utgangspunktet opp til å videreføre statlig kjøp av persontransporttjenester med jernbane på om lag samme nivå som i dag. Den oppgitte øvre rammen på ca. 1,4 mrd. kr i gjennomsnitt pr. år i planperioden er et avrundet beløp, og ikke et forslag om å senke bevilgningsnivået gjennom å kutte i togtilbudet, jf. også vårt svar på spørsmål 7.

Dagens forhandlingsregime vil i planperioden bli videreutviklet gjennom mer profesjonalisering av kjøperrollen og ved trinnvis innføring av konkurranse på utvalgte trafikkpakker. I tillegg er det et mål å gradvis vri ressursbruken til kjøp av persontransporttjenester med jernbane til områder der jernbanen har sine naturlige fortrinn. Økt kapasitet på sporet som følge av investeringer i infrastrukturen vil etter hvert muliggjøre økt togtilbud på strekninger hvor infrastrukturkapasiteten i dag er den begrensende faktor. Samtidig tyder analyser gjennomført av TØI og ECON i 2003 på at det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt å opprettholde togtilbudet på enkelte andre strekninger. Departementet vil være varsom med å foreslå nedlegging av rutetilbud bare basert på slike analyser, men vil bruke disse som underlag i det løpende arbeidet med å tilpasse omfanget av togtilbudet. Videre har NSB, med forbehold om godkjenning fra departementet, anledning til å foreta mindre tilpasninger av togtilbudet på strekninger hvor det er synkende og/eller lavt belegg.

Som det framgår over vil det samlede rutetilbudet innenfor statlig kjøp området bli gjenstand for vurdering og tilpasning i planperioden. Ulike elementer vil trekke i ulik retning med hensyn til størrelsen på det samlede kjøpsbehovet. Stortinget vil på vanlig måte få seg forelagt eventuelle endringer i kjøpsomfanget i forbindelse med de årlige statsbudsjetter.

Som opplyst i St.prp. nr. 1 (2003-2004) må videreføringen av nattogdriften og bevilgningsbehovet også ses i sammenheng med endringene i merverdiavgiftssystemet og el-avgiften.

  • i) Hvordan er den økonomiske situasjonen for langdistanse dagtog uten offentlig kjøp av tjenester?

  • ii) Dersom det framkommer et underskudd på driften, legges det da i planperioden opp til nedleggelser?

  • i) NSBs langdistanse dagtog som ikke omfattes av avtalen om statlig kjøp; er dagtogene på Bergensbanen og Dovrebanen, samt på strekningen Oslo - Kristiansand. (I tillegg kommer dagtogtrafikken på utenlandsstrekningene Oslo - Stockholm og Oslo - Gøteborg - København som opereres av Linx AS). NSB opplyser at dagtogene på fjerntogstrekningene (ekskl. utenlandstrafikken) i 2003 isolert sett manglet inntekter på i størrelsesorden 175 mill. kr for å ha en tilfredsstillende avkastning i forhold til selskapets egne lønnsomhetskrav. (I lønnsomhets­kravet inngår en beregnet avkastning av bundet kapital på 7,25 pst. + en fortjenestemargin på 5 pst. av omsetningen.) NSB arbeider med en rekke forbedringstiltak både på inntekts- og kostnadssiden som vil kunne redusere underdekningen i 2004 og selskapet forventer ytterligere reduksjon de kommende år. NSB vurderer det imidlertid som lite sannsynlig at strekningene samlet sett, med dagens omfang, kan drives med bedriftsøkonomisk overskudd uten offentlig kjøp.

  • ii) For togproduksjon som ikke omfattes av avtaler om offentlig kjøp, er det opp til NSBs styrende organer å avgjøre om produksjonen skal videreføres på nåværende nivå, reduseres eller økes. Før eventuell nedleggelse kan skje, plikter NSB å tilby staten å kjøpe produksjonen som del av statlig kjøp avtalen. NSB legger til grunn at for strekninger som ikke går / kan forventes å gå med bedriftsøkonomisk overskudd, og hvor staten ikke velger å overta ansvaret for å kjøpe, vil det være nødvendig å tilpasse produksjonen.

Blant annet på bakgrunn av utviklingen på fjerntogstrekningene, jf også omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004), legger departementet i planperioden opp til å gradvis konkurranseutsette all persontrafikk med tog i Norge. Det vises til nærmere omtale i kap. 5.5.1 og 7.3.1.

  • i) Kan det framlegges en oversikt over de strekninger på jernbanenettet hvor det offentlige kjøper tjenester, samt de strekninger som drives kommersielt?

  • ii) Dersom det i perioden skulle framkomme et underskudd på strekninger som drives kommersielt, vil det da være aktuelt med nedleggelser?

  • i) Følgende togprodukter omfattes av statlig kjøp avtalen med NSB:

  • Intercity

  • Oslo - Halden

  • Oslo - Skien

  • Oslo - Lillehammer

Region/lokaltog

Tondheim - Røros

Vøgne (Oslo - Geilo)

Dombås - Åndalsnes

Hamar - Røros

Nattog Trondheim - Bodø

Dagtog Trondheim - Bodø

Ofotbanen

Bodø - Rognan

Fjerntog Kristiansand - Stavanger

Regiontog Kristiansand - Stavanger

Nattog Oslo - Stavanger

Oslo - Gjøvik

Bratsbergbanen1)

Flåm vinter2)

Kongevogna

Nelaug - Arendal

1) F.o.m. 01.08.04 overtar Telemark fylkeskommune ansvaret for det lokale kollektivtilbudet mellom Notodden og Porsgrunn.

2) Sommertilbudet på Flåmsbanen drives uten statlig tilskudd i regi av NSB AS og Flåm Utvikling AS

Nærtrafikk

Lokaltog Oslo

Bergen - Arna

Bergen - Voss - Myrdal

Jærbanen

Lerkendal - Stjørdal./Steinkjer

Trondheim - Storlien

Det vises også til statlig kjøp avtalen med NSB for 2004 og tabell 3 i departementets svar på spørsmål 30.

Følgende togprodukter drives uten statlig støtte:

Fjerntog

Nattog Dovrebanen

Dagtog Dovrebanen

Nattog Bergensbanen

Dagtog Bergensbanen

Dagtog Oslo - Kristiansand

Utenlandstog

Linx Oslo - Gøteborg - København

Linx Oslo - Stockholm

Randsfjordbanen3)

Flytoget, Asker - Gardermoen

Regiontoget "Karven" mellom Narvik og Kiruna4)

3) Buskerud fylkeskommune har overtatt ansvaret for det lokale kollektivtilbudet mellom Drammen og Hønefoss.

4) "Karven" består av én avgang tur/retur Narvik - Kiruna per dag. På svensk side av riksgrensen kjøres togtilbudet av Connex AB etter avtale med Rikstrafiken i Sverige. På norsk side av grensen kjøres "Karven" for Ofotbanen AS" regning. Ofotbanen AS (OBAS) er NSBs underleverandør på 2 togavganger per dag i hver retning mellom Narvik og Riksgrensen. Disse avgangene er en del i kjøpsavtalen mellom SD og NSB. Togparet "Karven" kommer i tillegg og ligger verken inne i kjøpsavtalen mellom SD og NSB eller i avtalen mellom NSB og OBAs.

  • ii) Det vises til departementets svar på spørsmål 7, 10 og 11.

I meldingen går det fram at kapasiteten på strekningen Bergen-Voss skal økes for å styrke konkurransekraften i nærtrafikken mellom Bergen sentrum og Arna, regiontrafikken Bergen - Voss og godstrafikken til/fra den kombinerte bil- og jernbaneterminalen på Nygårdstangen.

  • – Hvilke tiltak er det her snakk om, hvilke kostnader er beregnet og når vil dette skje?

Strekningen Bergen - Arna trafikkeres i dag av både godstog, lokal/regionaltog og fjerntog. Dagens enkeltspor gir relativt liten fleksibilitet i togframføringen mellom de ulike trafikktypene. I første del av planperioden er bygging av to togspor fra Bergen stasjon til Fløen, med et kostnadsoverslag på ca. 80 mill. kr prioritert for gjennomføring. Parallelt med dette vil det bli gjennomført vedlikeholdstiltak, knyttet bl.a. til ombygging av signalanlegget på stasjonen. Dette vil gi en mye mer fleksibel togavvikling for alle togslag, ikke minst for godstrafikken. I tillegg er forlengelse av kryssingsspor ut fra Arna stasjon (mot Bergen) høyt prioritert innenfor programområdene. Mot slutten av planperioden er det satt av ca. 120 mill. kr til påbegynnelse av utbygging til to spor gjennom Ulriken. Før dette prosjektet igangsettes skal Jernbaneverket foreta en fornyet vurdering av om det er behov for utbygging til to spor på hele strekningen Arna - Bergen.

Øvrige mindre tiltak for å bedre kapasiteten og framføringshastigheten for hele strekningen Voss - Bergen vil bli vurdert i forbindelse med nytt handlingsprogram. Dette inkluderer stasjonstiltak, sanering av planoverganger, rassikring, m.m.

  • i) Hva slags vilkår stilles det i løyvetildelingene for ekspressbussruter i forhold til lønns- og arbeidsvilkår for ansatte?

  • ii) Kan det framlegges tall som gir dekning for å si at liberaliseringen av ekspressbusspolitikken har bidratt til å styrke kollektivtrafikken gjennom økt bruk?

  • iii) Har parallelle ruter med jernbanens ruter ført til økt eller redusert nedgang av persontrafikken på jernbanen?

  • i) Det er partene i arbeidslivet som gjennom tariffavtaler fastlegger lønns- og arbeidsvilkårene, og Samferdselsdepartementet stiller ingen slike vilkår i løyvetildelingen.

  • ii) Langs flere strekninger ser man at nye reisende med ekspressbusser er tidligere brukere av personbil. Norsk Gallup gjennomført i 2003 en undersøkelse på oppdrag fra Nettbuss som omhandlet alle TIMEkspressruter. Disse rutene har en høy grad av parallellitet med jernbanen. Undersøkelsen viste at over 60 % av TIMEkspressens reisende kommer fra personbil og bare en knapp tredjedel kommer fra jernbane. Mange andre ekspressbussruter som ikke har parallellitet med jernbanen, har også hatt betydelig passasjervekst de siste årene - det viser blant annet tall fra Nor Way Bussekspress. Samlet sett har derfor liberaliseringen av ekspressbusspolitikken bidratt til at flere velger å reise kollektivt framfor med egen bil - også der det er parallellitet med jernbanen.

  • iii) I St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport tok Regjeringen til ordet for en friere etableringsrett for ekspressbusser for å styrke kollektivtransportens samlede stilling. NSB mener at ekspressbussene tar en del av sine passasjerer fra toget. NSB har imidlertid ikke kommet med noen tall som sier noe om en evt. trafikknedgang som følge av liberaliseringen av ekspressbusspolitikken. På den annen side er NSB selv av den oppfatning at toget er robust i konkurranse med ekspressbuss der toget kan tilby god frekvens og konkurransedyktig kjøretid.

  • i) Hvordan vil forslagene til opphør av anbudsruta Leirin - Gardermoen og nedleggelse av Narvik flyplass slå ut i forhold til de avtaler gjort om støtte til drift av flyruter ut år 2006?

  • ii) Har det i forkant av forslagene vært noen form for debatt/forhandlinger med de lokale myndigheter?

  • i) I 2002 avholdt Samferdselsdepartementet anbudskonkurranse på regionale ruteflyginger for treårsperioden 1. april 2003 - 31. mars 2006. Rutene Narvik/Framnes - Bodø og Fagernes/Leirin - Oslo/Gardermoen ble vunnet av henholdsvis Kato Air og Coast Air. Kato Air har sagt opp kontrakten Narvik/Framnes - Bodø med virkning fra og med 8. mars 2005.

  • I Nasjonal transportplan foreslår Regjeringen nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes, når anbudskontrakten utgår 31. mars 2006. Tilsvarende foreslås opphør av den statlige anbudsruta Leirin - Gardermoen fra samme dato. Når kontraktene mellom Samferdselsdepartementet og flyselskapene utløper, har Samferdselsdepartementets ingen videre forpliktelser i forhold til selskapene.

  • ii) Etter initiativ fra Samferdselsdepartementet er det avholdt møter mellom departementet og parter som er berørt av nedleggingsforslagene i Nasjonal transportplan. Invitasjon ble sendt til vertskommunene for lufthavnene og de respektive fylkeskommunene, dvs. Narvik og Nord-Aurdal kommuner og Nordland og Oppland fylkeskommuner. De inviterte ble spesielt bedt om å vurdere om det var andre interessenter som burde delta på møtene.

  • Møte i Narvik ble avholdt 8. mars med representanter for Narvik kommune, Nordland fylkeskommune, Ofotsamvirket, Høgskolen i Narvik, Hålogalandssykehuset Narvik, Nordlandsklinikken og flyplassutvalget. Møte på Fagernes ble avholdt 5. mars med representanter for Nord-Aurdal kommune, Oppland fylkeskommune, Regionrådet for Valdres, Flytrafikk Valdres AS og Prosjekt Charter 2003-2006. I møtene ble det ført dialog om betydningen av lufthavnene og kompenserende tiltak.

Hva slags konkret fordeling av kompensasjonsmidler for nedlegging av lufthavner og opphør av anbudsruter legger departementet opp til?

I Nasjonal transportplan foreslår Regjeringen å legge ned Narvik lufthavn, Framnes, fra 31. mars 2006. Som kompensasjon vil Regjeringen gjennomføre vegprosjekter mellom Narvik og Harstad-Narvik lufthavn, Evenes, for 50 mill. kr. Samferdselsdepartementet tar sikte på å gjennomføre prosjektet i første del av planperioden. Prosjektene følger direkte av forslaget om nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes.

Regjeringen foreslår også å legge ned den statlige anbudsruta Fagernes lufthavn, Leirin - Oslo lufthavn, Gardermoen, fra 31. mars 2006. I perioden 2006-2009 foreslår Regjeringen prosjektet Fønhus - Bagn på E16 til 70 mill. kr. som kompensasjon. Alternativt vil midlene bli brukt på andre prosjekter. I forhold til omtalen i kapittel 8.3.5.6 vil Samferdselsdepartementet presisere at kompensasjonen gjelder for nedlegging av den statlige anbudsruta, slik det er redegjort for i meldingens kapittel 4.3.2 og 8.3.5.8. Selve lufthavna foreslås ikke nedlagt, men vil bli nærmere vurdert med tanke på en eventuell overtakelse av andre interesser.

  • i) Er det planer om andre rammer for kjøp av gassferjer enn for kjøp av ordinære ferjer?

  • ii) Er det eksempelvis blitt vurdert lengre nedbetalingstid?

  • i) Utgifter i forbindelse med kjøp og drift av gassferjer må innpasses de generelle økonomiske rammene for kjøp av riksvegferjetjenester på samme måte som for andre ferjer. Stortinget har ikke vedtatt eller på andre måter forutsatt høyere rammer til kjøp av riksvegferjetjenester i forbindelse med nye gassferjer.

  • ii) Alle nybygg i riksvegferjedriften med statsgaranti nedbetales og avskives over 15 år. Departementet viser til at samferdselskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ba om en vurdering av økning i avskrivningstiden for ferjer, slik at den blir mer tilpasset levetiden på ferjer. Departementet viser til at dette har blitt fulgt opp i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det vises til egen omtale på side 80 i proposisjonen. Samferdselskomiteen hadde ingen merknader til dette ved Stortingets behandling av budsjettproposisjonen.

  • Tildeling av konsesjoner for de aktuelle ferjesambandene på E39 over Boknafjorden og Bjørnafjorden, hvor det skal settes inn gassferjer, vil skje etter en tilbudskonkurranse basert på prekvalifisering. Det vil derfor ikke bli gitt statsgaranti i forbindelse med disse ferjene. Ferjeselskapene vil i dette tilfellet selv være ansvarlig for nedbetalingstid og avskrivningstid.

Har konkurranseutsettingen av riksvegferjesambandene fått konsekvenser for lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, samt ulykkesfrekvens?

Det er partene i arbeidslivet som gjennom tariffavtaler fastlegger lønns- og arbeidsvilkårene. Samferdselsdepartementet har ingen indikasjoner på at konkurranseutsettingen har medført vesentlig endrede lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, eller konsekvenser for ulykkesfrekvensen. I forskrift om anbud i lokal rutetransport § 4, 4. ledd, er det stilt krav til lønns- og arbeidsvilkår for operativt personell ved bruk av anbud. Disse skal minst svare til en av de landsomfattende tariffavtaler for vedkommende personell.

  • i) Hvilke merkostnader har prosessene ved anbudsutsetting skapt i forbindelse med Statens vegvesens omstillingsprosess?

  • ii) Hvilken effektiviseringseffekt/gevinst kan man vise til, og hvor blir gevinsten av? Det har framkommet tall som viser at det ikke produseres mer veg for pengene enn før prosessen startet.

  • i) Merkostnader ved anbudsutsetting

  • Generelt

  • Full konkurranseutsetting krever økt ressursbruk til utarbeidelse av komplett konkurransegrunnlag før utlysing. I 2003 brukte Vegvesenet i tillegg ressurser til å tilegne seg kontrakts- og kontraheringskompetanse i alle berørte ledd av den nye organisasjonen.

  • I den gamle organisasjonen inneholdt kontrakts­porteføljen en stor mengde mindre oppdrag/kontrakter. Disse ble i det alt vesentligste både prosjektert, gjennomført og styrt av Vegvesenets produksjonsavdeling. Utvikling av nye kontraktsformer blir et viktig arbeid for Vegvesenet framover. For drift og vedlikehold er omstillingen større enn for investeringstiltakene. Investeringstiltakene ble også tidligere i stor grad konkurranseutsatt. Statens vegvesen har derfor også tidligere hatt en organisasjon med kompetanse og innarbeidede rutiner for anbud og entrepriser.

  • Ovennevnte forhold medfører merkostnader som er vanskelig å kvantifisere.

  • Drift og vedlikehold

  • I gammel organisasjon var drift og vedlikehold en integrert del av forvaltningen. De samme personene utførte det som vi i dag kaller byggherreoppgaver for både riksveger og fylkesveger samtidig som de utførte rene forvaltnings- og myndighetsoppgaver. Tidsforbruket har ikke vært splittet på de ulike oppgavene. I tillegg ble noen byggherreoppgaver og enkelte forvaltningsoppgaver utført av vår egen produksjonsavdeling.

  • Selv om en nå prøver å rendyrke byggherreoppgavene og spesialisere personellet mot slike oppgaver, er organisasjonen fortsatt under omstilling. Resultatet som foreligger pr. dags dato tyder på at økt innsats på byggherreoppgavene som følge av konkurranseutsettingen er om lag 75 mill. kr pr. år. Dette er imidlertid usikre tall som kan endre seg når en får mer erfaring med behovet for oppfølging av kontraktene. Samlet sett er likevel innsparingen ved konkurranseutsetting betydelig, jf. under og svar på spørsmål 25.

  • Anlegg

  • For alle arbeider som skal konkurranseutsettes må det utarbeides fullstendig konkurransegrunnlag før utlysing. Dette medfører isolert sett økte prosjekteringskostnader for arbeider som tidligere ble utført av egen produksjonsavdeling. Ved at spesifikasjonene dermed blir bedre gjennomarbeidet, må en kunne forutsette en gevinst i gjennomføringsfasen som mer enn kompenserer for merkostnader til å utarbeide konkurransegrunnlag. Erfaringene til nå tilsier også at dette er tilfelle.

  • ii) Effektiviseringsgevinst

  • Drift og vedlikehold

  • De funksjonskontraktene som nå er inngått, har en varighet på 4 og 5 år. Det vil først være etter at kontraktsperioden er løpt ut, at en ser hva den reelle besparelsen for de konkurranseutsatte prosjektene er. De beregninger som er foretatt, viser en effektiviseringsgevinst for drift og vedlikehold på 10 mill. kr for året 2003. Dette skyldes at kontraktene løper fra 1. september og at de gir lite utslag det året de blir inngått. Beløpet forventes å stige jevnt til i størrelsesorden 200 mill. kr for året 2006. Dette er nettotall der det er tatt hensyn til en forventet økning av byggherrekostnadene.

  • Reell effekt av konkurranseutsettingen ute på vegen vil gradvis øke fram til 2007. Gevinstene vil gå til å dekke deler av det økte etterslepet i vegkapitalen som er oppstått i årene 2002 til 2004., jf. kapittel 7.2.2.1 i St.meld. nr. 24 om Nasjonal transportplan 2006-2015. I første omgang vil gevinstene gå til mer dekkelegging. Gradvis vil gevinstene gå til økt innsats for tunnelvedlikehold, vedlikehold av bruer og ferjekaier og økt standard på vegutstyr som skilt, rekkverk og signaler.

  • Anlegg

  • Erfaringsgrunnlaget for full konkurranseutsetting på anleggssiden er såpass lite at Vegvesenet ikke har tilstrekkelig tallgrunnlag til å oppgi eventuell innsparing så langt. For anleggsarbeider vil mulighetene for dokumentasjon på kort sikt være begrenset av at slike arbeider sjelden er like og direkte sammenlignbare. En vil derfor være avhengig av et betydelig tallmateriale over noe tid for å kunne oppgi mulig innsparing med tilstrekkelig sikkerhet. Erfaringsmessig vil også markedet svinge relativt mye innenfor korte tidsrom. Dette forhold bidrar til at tifredsstillende dokumentasjon ikke vil kunne framskaffes nå.

  • Prognosene for innsparing i 2004 er i størrelsesorden 75 mill. kr, gradvis økende til 150 mill. kr i 2006. Inntil tilfredsstillende dokumentasjon foreligger holder Vegvesenet seg til disse prognosene.

  • Det er viktig å bemerke at besparelsene er, som det framgår av Nasjonal transportplan 2006-2015, innarbeidet i kostnadsoverslagene for investeringsprosjektene. Uten effektiviseringsgevinstene ville det ikke vært mulig å gjennomføre tilsvarende investeringsvirksomhet som det nå legges opp til.

  • Det vises for øvrig til departementets svar på spørsmål 25 fra Stortinget som også omhandler effektiviseringsgevinster av konkurranseutsettingen.

Ifølge meldingen tas det sikte på mindre investeringstiltak og utbedringer vest for Alta i første fireårsperiode.

- Hvilke strekninger er det her konkret snakk om?

Hvilke strekninger som vil bli prioritert i første fireårsperiode forutsettes avklart gjennom arbeidet med handlingsprogrammene for planperioden. Det er derfor for tidlig å si noe nærmere om dette nå. Statens vegvesen har imidlertid opplyst at strekningen mellom Storsandnes og Strømsnes vurderes som den mest problematiske. Det arbeides derfor for å få fram reguleringsplaner med sikte på å utbedre de verste flaskehalsene på denne strekningen først.

Er det i forbindelse med - og i ev. forlengelse av Tromsøpakke 1, vurdert fritak for bensinavgift som moms?

Fritak for merverdiavgift på finansieringsbidraget har vært vurdert i forbindelse med Tromsøpakke 1. Konklusjonen ble at merverdiavgift av avgiftstekniske grunner måtte kreves opp på finansieringsbidraget i alle omsetningsledd. For å unngå forskjellsbehandling fra bompengeordningen, skulle det tas hensyn til inntektene fra merverdiavgiften ved fastsettelsen av rammen for riksvegbudsjettet. Det har i etterfølgende år vært tatt hensyn til merverdiavgiften i den fylkesfordelte rammen til Troms.

Departementet skriver i meldinga (sitat): Statens vegvesen har som et ledd i arbeidet med Nasjonal transportplan plukket ut ca 10 pst av riksvegnettet hvor det skjer særlig mange og/eller alvorlige ulykker. Departementet forutsetter at det innen utgangen av 2009 skal være gjennomført ulykkesreduserende tiltak på disse strekningene."

- Hvilke strekninger dreier det seg konkret om her?

Som et ledd i transportetatenes arbeid med NTP ble tilstanden på riksvegnettet vurdert. Trafikksikkerhet var ett av flere deltemaer, og det ble plukket ut ca. 10 % av de mest ulykkesutsatte strekningene på riksvegnettet. Disse strekningene utgjør til sammen omlag 2 700 km. Kriteriet for utvelgelsen var at strekningene skulle ha en forventet skadegradetetthet1) over 1,2 og at det samtidig skulle ha skjedd ulykker med drepte eller hardt skadde i løpet av de siste 8 årene.

Utgangspunktet for beregningene er 1 km lange strekninger, hvilket betyr at de 10 % verste strekningene vil dermed utgjøres av omlag 2 700 enkeltstrekninger. Imidlertid vil disse i mange tilfeller henge sammen i lengre strekninger. Generelt kan det sies at den valgte beregningsmetoden innebærer at de mest ulykkesutsatte strekningene ofte vil være på trafikkbelastede veger. Ifølge tall fra Statens vegvesen befinner 57 % av disse strekningene seg på stamvegnettet, mens 43 % befinner seg på øvrige riksveger. Tabellen viser en foreløpig oversikt over hvordan disse strekningene er fordelt på fylker.

1) Skadegradstetthet beregnes som en vekting av ulykkene ut fra alvorlighet. Vektingen sammenfaller med de samfunnsøkonomiske kostnadene ved personskader med ulik alvorlighet. I praksis betyr dette at en ulykke med en drept teller 33 ganger så mye som en ulykke med en lettere skadd person. Forventet skadegradstetthet innebærer en vekting mellom den registrerte skadegradstettheten basert på faktiske ulykker de siste 8 årene, og den normale skadegradstettheten på den aktuelle type veg.

Antall km

Prosentvis fordeling

Østfold

250

9,3

Akershus

270

10,0

Oslo

110

4,1

Hedmark

170

6,3

Oppland

270

10,0

Buskerud

240

8,9

Vestfold

140

5,2

Telemark

140

5,2

Aust Agder

100

3,7

Vest Agder

110

4,1

Rogaland

160

5,9

Hordaland

220

8,2

Sogn og Fjordane

30

1,1

Møre og Romsdal

90

3,4

Sør-Trøndelag

110

4,1

Nord-Trøndelag

90

3,4

Nordland

80

3,0

Troms

80

3,0

Finnmark

30

1,1

SUM

2 690

100,0

Det er en klar målsetting at ressursene skal benyttes mest mulig effektivt. Det er derfor viktig at prioriteringene av trafikksikkerhetstiltak gjøres ut fra hvor trafikksikkerhetsnytten pr investert krone blir størst. På bakgrunn av dette vil Statens vegvesen i forbindelse med arbeidet med etatens handlingsprogram foreta en ny og mer detaljert vurdering av hvilke strekninger det er behov for å gjennomføre ulykkesreduserende tiltak på. Som det går fram av St.meld. nr. 24 skal det som et minimum gjøres ulykkesreduserende tiltak på ca 10 % av riksvegnettet med særlig mange og/eller alvorlige ulykker.

  • i) Jf. tabell 7.5 side 107 og tabell 8.2 side 125

  • Det ønskes tabeller med sammenlignbare rammer for stamvegnettet (dvs. foreslåtte investeringer fordelt på stamvegruter) samt til øvrige riksveger fra tidligere år med de historiske tall og tall for den neste periode(r).

  • (Som utgangspunkt: Se nærmere tabeller i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004)/forslag fra FrP side 40 og side 41/42).

  • ii) Det ønskes tabeller med rammer over stamvegrutene og øvrige riksveger med:

    • a) foreslått bevilget beløp

    • b) bevilget hittil i perioden

    • c) oppfølgingsgraden i pst.

  • (Som utgangspunkt: Se nærmere tabeller i St.prp. nr. 1 Samferdselsdepartementet (2003-2004), side 83 og side 96.)

  • i)

Det styringsmessige skillet mellom stamveger og øvrige riksveger ble innført fra og med 1998. Vedlegg 1a viser derfor fordelingen av foreslåtte rammer til investeringer på stamvegnettet i periodene 2006-2009 og 2010-2015 sammenholdt med faktiske bevilgninger til strekningsvise investeringer på stamvegnettet i 1998-2001 og 2002-2004. Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom på at det ikke er mulig å direkte sammenligne disse to periodene med forslaget for perioden 2006-2015. Dette skyldes flere forhold:

  • – På grunn av overgang til nytt budsjettsystem fra 2006 inngår midler til mindre investeringstiltak og planlegging m.m. på stamvegnettet i foreslåtte rammer for periodene 2006-2009 og 2010-2015. Oversikten over bevilgninger i perioden 1998-2001 og årene 2002-2004 omfatter bare strekningsvise investeringer på stamvegnettet.

  • – Stamvegnettets omfang er endret, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), side 75-79. Dette innebærer at stamvegnettet som legges til grunn i St.meld. nr. 24 er utvidet med 7 nye ruter (rutene 19-25). I tillegg er noen ruter forlenget (rutene 5, 9, 13 og 17).

  • – Periodene i tabellen er av ulik lengde (hhv. 4, 3, 4 og 6 år).

Vedlegg 1b viser fordelingen av foreslåtte investeringer på øvrig riksvegnett i periodene 2006-2009 og 2010-2015 sammenholdt med faktiske bevilgninger innenfor fylkesfordelte rammer i 1998-2001 og 2002-2004. For at beløpene skal bli mer sammenlignbare, er midler bevilget over post 31 Rassikring og post 32 Legging av fast dekke på riksveger inkludert i de fylkesfordelte rammene for årene 1998-2004. Av samme årsaker som for stamvegnettet, er det ikke mulig direkte å sammenligne disse to periodene med forslaget for perioden 2006-2015. I tillegg kommer det forholdet at den foreslåtte rammen til post 31 for perioden 2006-2015 ikke er inkludert, jf. at denne ennå ikke er fordelt på fylker.

  • ii)

Vedlegg 2a viser fordelingen av de statlige økonomiske rammene til strekningsvise investeringer på stamvegnettet i St.meld. nr. 46 (1999-2000) og for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 samt faktiske bevilgninger i årene 2002-2004. I tillegg vises oppfølgingsgraden etter 3 år i prosent av rammen for handlingsprogrammet.

Vedlegg 2b gir en tilsvarende oversikt over fordelingen av den fylkesfordelte rammen, inkl. post 31 Rassikring og post 60 Forsøk.

Vedlegg 1a

Mill 2004-kr

Rute

Strekning

Bevilget

Bevilget

Forslag

Forslag

1998-2001

2002-2004

2006-2009

2010-2015

( 4 år)

(3 år)

(4 år)

(6 år)

1

E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo

1 219

748

2 000

250

2

E6 Oslo - Trondheim

326

568

1 070

2 750

3

E6 Trondheim - Fauske med tilknytninger

201

818

470

1 170

4

E6 Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger

824

435

650

570

5

E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger

562

254

210

430

6

E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo

71

179

260

790

7

E18 Oslo - Kristiansand

1 892

1 105

2 040

1 790

8

E39 Kristiansand - Bergen

703

420

280

2 050

9

E39 Bergen - Ålesund med tilknytninger

394

411

540

1 090

10

E39 Ålesund - Trondheim

49

15

210

320

11

E134 Drammen - Haugesund

448

315

150

360

12

E16 Sandvika - Bergen

871

358

750

840

13

Rv 15 Otta - Hjelle

15

0

50

60

14

E136 Dombås - Ålesund

13

10

160

500

15

Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta med tilknytninger

2

10

280

380

16

Rv 3 Kolomoen - Ulsberg

0

0

50

210

17

Rv 35 Hønefoss - Jevnaker

189

551

30

30

18

Rv 23 Lier - Drøbak - Vassum

532

53

50

50

19

Rv 150 Ulvensplitten - Tjernsmyr

-

-

750

130

20

Rv 4 Oslo - Mjøsbrua

-

-

170

670

21

Rv 7/52 Hønefoss - Gol - Borlaug

-

-

170

300

22

Rv 13 Jøsendal - Voss

-

-

50

230

23

Rv 36 Seljord - Eidanger

-

-

50

120

24

Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend

-

-

50

60

25

Rv 70 Oppdal - Kristiansund

-

-

20

40

Sum

8 311

6 250

10 510

15 190

Vedlegg 1b

Mill 2004-kr

Bevilget

Bevilget

Bevilget

Forslag

Forslag

Fylke

1994-1997

1998-2001

2002-2004

2006-2009

2010-2016

( 4 år)

( 4 år)

(3 år)

(4 år)

(6 år)

Østfold

509

245

267

200

610

Akershus

1 347

780

784

490

760

Oslo

1 232

846

739

550

770

Hedmark

125

249

221

150

340

Oppland

347

270

250

140

300

Buskerud

446

759

603

430

470

Vestfold

398

186

255

170

470

Telemark

364

384

428

310

400

Aust-Agder

299

150

189

150

330

Vest-Agder

197

201

223

220

360

Rogaland

550

549

404

530

660

Hordaland

1 412

1 355

808

850

1 030

Sogn og Fjordane

494

581

447

330

630

Møre og Romsdal

808

852

454

570

490

Sør-Trøndelag

646

817

358

190

430

Nord-Trøndelag

269

414

196

210

240

Nordland

671

535

441

300

400

Troms

387

372

295

200

420

Finnmark

204

234

263

180

120

Sum

10 705

9 779

7 625

6 170

9 230

Vedlegg 2a

Mill 2004-kr

Rute

Strekning

St.meld. nr. 46

(1999-2000)

Handlings-

program

2002- 2005

Bevilget 2002- 2003

Bevilget 2004

Bevilget 2002- 2004

Sum

2002- 2004

1

E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo

895

860

333

415

748

87,0

2

E6 Oslo - Trondheim

895

964

375

193

568

58,9

3

E6 Trondheim - Fauske med tilknytninger

928

1047

553

265

818

78,1

4

E6 Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger

224

871

227

208

435

49,9

5

E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger

107

269

139

115

254

94,4

6

E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo

331

363

149

30

179

49,3

7

E18 Oslo - Kristiansand

1 514

1566

615

490

1 105

70,6

8

E39 Kristiansand - Bergen

757

694

199

221

420

60,5

9

E39 Bergen - Ålesund med tilknytninger

575

767

381

30

411

53,6

10

E39 Ålesund - Trondheim

127

176

15

15

8,5

11

E134 Drammen - Haugesund

448

497

225

90

315

63,4

12

E16 Sandvika - Bergen

661

861

253

105

358

41,6

13

Rv 15 Otta - Hjelle

32

36

0

14

E136 Dombås - Ålesund

160

166

10

10

6,0

15

Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta med tilknytn.

107

104

10

10

9,6

16

Rv 3 Kolomoen - Ulsberg

85

83

0

17

Rv 35 Hønefoss - Jevnaker

395

529

509

42

551

104,2

18

Rv 23 Lier - Drøbak - Vassum

8

21

32

53

662,5

Sum

8 241

9 861

3 979

2 271

6 250

63,4

Vedlegg 2b

Mill 2004-kr

Fylke

St.meld.nr. 46

(1999- 2000)

Handlings-

program

2002-2005

Bevilget 2002-2003

Bevilget 2004

Bevilget 2002-2004

Sum

2002-2004

i % av HP

Østfold

341

395

180

86,5

267

67,5

Akershus

992

1117

578

206,4

784

70,2

Oslo

853

958

433

306,4

739

77,2

Hedmark

288

331

148

73,1

221

66,8

Oppland

288

326

166

83,7

250

76,6

Buskerud

757

846

420

182,6

603

71,2

Vestfold

298

356

170

85,3

255

71,7

Telemark

554

621

268

160,0

428

68,9

Aust-Agder

224

262

122

67,3

189

72,3

Vest-Agder

277

319

143

79,6

223

69,8

Rogaland

469

517

310

94,2

404

78,2

Hordaland

1045

1158

556

251,7

808

69,7

Sogn og Fjordane

469

526

308

138,7

447

84,9

Møre og Romsdal

661

709

276

177,9

454

64,0

Sør-Trøndelag

426

490

253

105,2

358

73,1

Nord-Trøndelag

246

281

142

53,5

196

69,6

Nordland

587

631

287

154,0

441

69,9

Troms

351

398

196

98,6

295

74,0

Finnmark

320

360

188

75,3

263

73,1

Sum

9446

10601

5144

2480,0

7624

71,9

*) Fylkesfordelt ramme er inkl. post 31 Rassikring og post 60 Forsøk

Det kan vises til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) side 52:

"Riksvegferjestatus

Komiteen vil be Regjeringen vurdere kriteriene for hvilke samband som skal ha riksvegferjestatus i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan. Komiteen vil peke på bl.a. ferje i Kragerø-skjærgården, ferje Oslo-Nesodden og ferje over Randsfjorden er eksempel på behovet for en slik vurdering."

- Da saken ikke er omtalt i meldingen bes det om en nærmere uttalelse i saken og en oversikt over disse riksvegferjesamband.

Veglovens § 3 og § 7 regulerer vedtak knyttet til omklassifisering i vegnettet. Ved enighet mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen er omklassifiseringen delegert Vegdirektoratet. Ved uenighet er Samferdselsdepartementet avgjørelsesmyndighet.

Kriteriene for hvilke samband som skal ha riksvegferjestandard bør sees i sammenheng med spørsmålet om todeling av vegnettet. Det vises i denne forbindelse til særskilt omtale av todeling av vegnettet på side 30 i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det fremgår av omtalen at Regjeringen vil komme tilbake til dette mot slutten av denne valgperioden.

Spørsmålet om evt. riksvegferjestatus for de samband som komiteen bl.a. peker på, må også sees i sammenheng med spørsmålet om todeling av vegnettet.

Det er i meldingen forutsatt en betydelig effektiviseringsgevinst i perioden som følge av omorganisering og nedbemanning i Statens vegvesen samt konkurranseutsetting av drift og vedlikehold.

- Hvor stor er innsparingen regnet å bli for 2004 og de neste 5 årene?

Konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold vil gradvis foregå over en periode på fire år fra 2003 til 2006. Effektiviseringsgevinsten på post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold som følge av omorganisering, nedbemanning og konkurranseutsetting av drift og vedlikehold er anslått til 125 mill. kroner i 2004, 365 mill. kroner i 2005 og 600 mill. kroner i 2006 og 2007. Fra og med 2007 vil all produksjonsvirksomhet være konkurranseutsatt. Det er i disse tallene tatt hensyn til de økte byggherrekostnadene Statens vegvesen vil ha som en følge av konkurranseutsettingen. Effektiviseringsgevinstene er beheftet med usikkerhet og det vil først være etter at kontraktsperioden er løpt ut at en ser hva den reelle besparelsen ved konkurranseutsetting er.

Som Regjeringen har påpekt i Nasjonal transportplan er det nødvendig at effektiviseringsgevinstene fra omorganiseringen og konkurranseutsettingen beholdes til drift og vedlikehold av vegnettet. Det vises for øvrig til departementets svar på spørsmål 19 fra Stortinget som også omhandler effektiviseringsgevinster av konkurranseutsettingen.

Jf. tabell side 184; er dette samtlige prosjekter som er restanser eller finnes det flere som ikke er nevnt?

Som det framgår av St.meld. nr. 24, må prosjektoversikten for Oslopakke 1 i St.prp. nr. 96 (1987-88) betraktes som en skisse over aktuelle prosjekter. Med utgangspunkt i den opprinnelige utbyggingsplanen er det likevel utarbeidet en oversikt over prosjekter som ikke vil være påbegynt ved inngangen til planperioden 2006-2015. jf. tabellen på side 184.

I Sørkorridoren inngikk E18 Vinterbru - Mastemyr - Loenga i prosjektoversikten i St.prp. nr. 96 (1987-88). Som det framgår av blant annet St.meld. nr. 46 (1999-2000) er det senere besluttet å prioritere utbyggingen av E6 på strekningen Vinterbru - Klemetsrud i stedet. Prosjektet Assurtjern - Klemetsrud fullføres i 2005, jf. tabellen på side 183. Prosjektet Vinterbru - Assurtjern forutsettes gjennomført i perioden 2006-2009, og skulle derfor inngått i tabellen på side 184.

I tillegg kommer noen prosjekter som inngikk i den opprinnelige utbyggingsplanen, men som nå regnes som uaktuelle å gjennomføre, jf. også St.meld. nr. 46 (1999-2000), side 212. Dette er:

  • – Rv 4 Tøyentunnelen/Rudolf Nilsens plass

  • – Rv 162 Jarlegata

  • – Rv 168 Majorstutunnelen

  • – Rv 168 Tunnel forbi Makrellbekken

Rv 160 Bekkestua - Granfosslinjen var opprinnelig nevnt som eget prosjekt, men er nå innarbeidet i E18 Framnes - Asker (Vestkorridoren) inkl. lokalvegnett, jf. tabellen på side 184.

  • i) Det er ønskelig at listen over de regionale lufthavnene i tabell 4.1 side 43 i meldingen blir fullstendig utfylt i alle kolonner når det gjelder beregnet besparelse ved nedlegging, statlig kjøp av flyruter og avstand til nærmeste alternative flyplass.

  • ii) Det ønskes informasjon om flyplassenes viktighet i forbindelse med Forsvarets tilgjengelighet/forflytninger (militærfly, helikopterbruk/baser, trening ved Det norske forsvar og NATO).

  • iii) Det ønskes nærmere orientering om flyplassenes viktighet i forbindelse med charterfly/turisme sammen med eventuell næringsvirksomhet bundet opp til flyplassen.

  • i) Beregnet samfunnsøkonomisk besparelse ved nedlegging krever omfattende beregninger. I meldingens kapittel 4.3.2 opplyses det at det kan bli aktuelt å komme tilbake til Stortinget med en ytterligere vurdering av den regionale lufthavnstrukturen i løpet av 2005. Samfunnsøkonomiske konsekvenser vil stå sentralt i en slik eventuell vurdering.

  • Samferdselsdepartementets kjøp av regionale flyruter samles i de fleste tilfeller i pakker med flere lufthavner for å oppnå samdriftsfordeler. I tabell 4.1 s. 43 i meldingen angir de horisontale strekene i tabellen pakkeinndelingen i gjeldende anbudskontrakter. Dette betyr at Sørkjosen og Hasvik utgjør én pakke; Hammerfest, Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø neste pakke osv. En ytterligere oppsplitting av flyrutekjøpet på den enkelte lufthavn er ikke mulig.

  • Vedlagte tabell viser avstander til alternative lufthavner for hver enkelt av de regionale lufthavnene. Avstandene gjelder fra kommunesenteret i vertskommunen. Eventuell reisetid med ferje er oppgitt i minutter. Nærmeste lufthavn kan i noen tilfeller oppfattes som mindre attraktiv enn en annen lufthavn lenger unna. Hva som er det beste alternativet, kan dessuten avhenge av faktorer som reisemål, reiseformål (arbeid, fritid, helse), osv. For noen lufthavner er derfor flere alternativer oppgitt.

  • Tabell 4.1 s. 43 i meldingen viser avstand fra kommunesenteret i vertskommunen til nærmeste alternative lufthavn. Avstanden fra Nordfjordeid sentrum til Ørsta-Volda lufthavn, Hovden, er i meldingen oppgitt til 42 km. Korrekt avstand skal være 46 km, jf. vedlagte tabell. For Fagernes lufthavn, Leirin, er avstanden Fagernes sentrum - Oslo lufthavn, Gardermoen, i meldingen oppgitt til 185 km. Korrekt avstand skal være 191 km, jf. vedlagte tabell. Samferdselsdepartementet gjør dessuten oppmerksom på at oppgitt avstand i meldingen fra Ørsta-Volda lufthavn, Hovden, til Ålesund lufthavn, Vigra, gjelder fra Hovden. Avstanden til Vigra fra kommunesentrene Volda og Ørsta utgjør henholdsvis 73 og 81 km, jf. vedlagte tabell.

  • ii) Forsvarsdepartementet er blitt bedt om å gi et svar på dette spørsmålet i tilknytning til Avinors 28 regionale lufthavner, jf. opplistingen i tabell 4.1 s. 43 i meldingen.

  • Forsvarsdepartementet opplyser at regionallufthavnenes operative relevans har blitt redusert ved de endringer som Forsvaret har gjennomgått de siste år.

  • Forsvarsdepartementet ser heller ikke for seg at konsepter med for eksempel bruk av kortbaneflyplasser som alternative baser for militære fly, har noen relevans i framtiden. Forsvarsdepartementet opplyser at i enkelttilfeller kan noen av flyplassene, i kraft av sin beliggenhet, være aktuelle for "refueling" av redningshelikoptre, eventuelt militære helikoptre ved støtte til det sivile samfunn i forbindelse med redningsoppdrag.

  • iii) I 2003 ble det registrert 5 268 charterpassasjerer kommet og reist over Avinors 28 regionallufthavner, herav 970 innenlands og 4 298 utenlands. Av disse var 4 210 utenlands charterpassasjerer over Fagernes lufthavn, Leirin. Dette viser at Lerin er den eneste regionalplassen med chartertrafikk av betydning og at chartertrafikken på Leirin er knyttet til utenlands charter. Chartertrafikken over Leirin har vært varierende. Trafikktallene nådde en foreløpig topp i årene 1992 -1994, med mellom 21 000 og 23 000 passasjerer. I 2002 var trafikken nede på 1 375 passasjerer, mens den økte til 4 210 i 2003.

  • Samferdselsdepartementet legger til grunn at det under dette spørsmålet blir bedt om en vurdering av charterturismens betydning for reiselivsnæringen i regionene rundt flyplassene. Ut fra det ovenstående følger det at dette spørsmålet først og fremst er relevant for Fagernes lufthavn, Leirin.

  • I prinsippet skal konsekvensene for reiselivsnæringen være inkludert i en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av en tenkt nedlegging av en flyplass. I meldingen er beregnet samfunnsøko-nomisk besparelse ved en tenkt nedlegging av Fagernes lufthavn, Leirin, oppgitt til 282 mill. kr. Tallet inkluderer imidlertid ikke nyttetapet knyttet til charterturismen.

  • Årsaken til dette er følgende: Avinor har anslått at 4 200 charterpassasjerer kommet og reist, tilsvarende 2 100 turister, kan gi en samfunnsøkonomisk nytte på knapt 50 mill. kr. Skulle en tenkt nedlegging av Leirin føre til at dette antallet charterturister over Leirin helt slutter å reise til Norge, ville den samfunnsøkonomiske gevinsten ved en tenkt nedlegging av Leirin reduseres med knapt 50 mill. kr. Avvisningseffekten er imidlertid høyst usikker; turistene kan benytte andre flyplasser, (mest nærliggende Gardermoen) og/eller reise til andre steder i Norge. Videre følger det av det ovenstående at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan chartertrafikken kommer til å utvikle seg over Leirin i en situasjon uten en tenkt nedlegging av lufthavna. Ut fra dette ble det ikke vurdert som faglig forsvarlig å ta med nyttetapet knyttet til charterturismen. Samferdselsdepartementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det i meldingen bare er foreslått å legge ned den statlige anbudsruta Leirin - Gardermoen, mens lufthavna vil bli nærmere vurdert med tanke på overtakelse av andre interessenter.

  • Generelt vil mange virkninger av nedlegging av lufthavner være omfordelingseffekter mellom regioner. Dette er effekter som ikke vil gi utslag i en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse, der hele landet er analyseenhet. Regionale effekter på næringsliv, sysselsetting og bosetting er imidlertid viktige vurderingskriterier når politiske beslutninger skal fattes. I vurderingen av den regionale lufthavnstrukturen som det kan bli aktuelt å komme tilbake til i løpet av 2005 (jf. svar på pkt. i) foran), vil Samferdselsdepartementet legge vekt på slike effekter.

  • Regionale lufthavner. Avstander til alternative lufthavner (kilometer) og eventuell reisetid med ferje (mi­nutter). Avstandene gjelder fra kommunesenteret i vertskommunen. Kilde: Vegdirektoratet

Lufthavn

Nærmeste alternative lufthavn

Avstand fra kommune- sentrum til nærmeste alternative lufthavn (km)

Eventuell reisetid med ferje (minutter)

Merknader

Finnmark og Nord-Troms

Sørkjosen

Alta

183

-

Tromsø

235

-

Hasvik

Alta

127

90 min

Hammerfest

Alta

138

-

Honningsvåg

Lakselv, Banak

166

-

Mehamn

Lakselv, Banak

227

-

Berlevåg

Båtsfjord

90

-

Vadsø

207

-

Båtsfjord

Berlevåg

90

-

Vadsø

178

-

Vadsø

Vardø, Svartnes

72

-

Vardø, Svartnes

Vadsø

71

-

Ofoten, Lofoten og Vesterålen

Røst

Værøy

-

135 min

Bodø

-

285 min

Værøy

Røst

-

135 min

Bodø

-

270 min

Leknes

Svolvær, Helle

73

-

Svolvær, Helle

Leknes

67

-

Stokmarknes, Skagen

56

25 min

Harstad-Narvik, Evenes

165

-

Via framtidig Lofast

Stokmarknes, Skagen

Svolvær, Helle

44

25 min

Harstad-Narvik, Evenes

150

-

Narvik, Framnes

Harstad-Narvik, Evenes

75

-

Helgeland og Nord-Trøndelag

Rørvik, Ryum

Namsos

85

25 min

Namsos

Rørvik, Ryum

81

25 min

Trondheim, Værnes

166

-

Mo i Rana, Røssvoll

Mosjøen, Kjærstad

98

-

Sandnessjøen, Stokka

168

-

Sandnessjøen, Stokka

98

15 min

Mosjøen, Kjerstad

Sandnessjøen, Stokka

78

-

Mo i Rana, Røssvoll

105

-

Brønnøysund, Brønnøy

Sandnessjøen, Stokka

60

20+50 min

Mosjøen, Kjærstad

165

-

Sandnessjøen, Stokka

Mosjøen, Kjærstad

78

-

Mo i Rana, Røssvoll

173

-

Mo i Rana, Røssvoll

110

15 min

Brønnøysund, Brønnøy

69

20+50 min

Vestlandet

Florø

Førde, Bringeland

72

-

Førde, Bringeland

Florø

59

-

Sogndal, Haukåsen

Førde, Bringeland

121

-

Florø

165

Bergen, Flesland

237

10 min

Via E16 (Lærdal)

Sandane, Anda

Ørsta-Volda, Hovden

62

15+10 min

Fra Sandane sentrum

Førde, Bringeland

97

-

Fra Sandane sentrum

Florø

102

-

Fra Sandane sentrum via rv 615

Florø

141

Fra Sandane sentrum via E39

Ørsta-Volda, Hovden

46

15 min

Fra Nordfjordeid sentrum

Ørsta-Volda, Hovden

Ålesund, Vigra

73

20 min

Fra Ørsta sentrum

Ålesund, Vigra

81

20 min

Fra Volda sentrum

Sør-Trøndelag, Oppland

Røros

Trondheim, Værnes

190

-

Fagernes, Leirin

Oslo, Gardermoen

191

-

Det bes om en oversikt over dagens statlige kjøp av persontransport med jernbane fra NSB på de tre banestrekningene der det legges opp til konkurranseutsetting; jf. trafikkpakke Gjøvikbanen, trafikkpakke Bergensbanen og trafikkpakke Sørlandsbanen.

Omfanget av statlig kjøp av persontransporttjenester er regulert i rammeavtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB AS for perioden 2003-2006 og i årlige kjøpsavtaler. Departementet og NSB forhandler om en nærmere spesifisert togproduksjon innenfor et totalt bevilgningsbeløp som skal dekke kjøp av persontransporttjenester for alle togproduktene som inngår i statlig kjøp området. NSB utarbeider deretter en oversikt over stipulert fordeling av beløpet på de ulike togproduktene/-strekningene. Denne fordelingen er imidlertid ikke bindende for hvordan kjøpsbeløpet faktisk blir fordelt. Under følger en oversikt over stipulert fordeling av statlig kjøpsbeløp for 2004 fordelt på de ulike togprodukter som er foreslått inkludert i hhv. Bergensbanepakken, Sørlandsbanepakken og Gjøvikbanepakken. Før det lyses ut konkurranse om ulike trafikkpakker vil deler av jernbanetilbudet vurderes i forhold til andre kollektivtilbud.

Trafikkpakker

Stipulert kjøpsbeløp 2004 (i hele mill. kr):

Bergensbanepakken:

Dagtog og nattog

Drives uten direkte statlig tilskudd (bl.a. pga. avgiftslette, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004)

Lokaltog Bergen - Arna

17

Regiontog Bergen - Voss - Myrdal

37

Vintertrafikk på FlåmsbanenSommertilbudet på Flåmsbanen drives uten statlig tilskudd i regi av NSB AS og Flåm Utvikling AS

7

Vøgne, Geilo - Oslo

12

Sørlandsbanepakken:

Fjerntog Kr.sand - Stavanger

10

Regiontog Kr.sand - Stavanger

30

Nattog Oslo - Stavanger

41

Nelaug - Arendal

9

Jærbanen, Egersund - Stavanger

59

Gjøvikbanepakken

Regiontog Oslo - Gjøvik

42

Lokaltog Oslo - Jaren

Inngår som uspesifisert del av Lokaltog Oslo

På side 113 i meldingen er persontransportarbeid for eksempel presentert med tall for perioden 1990-99 og statlig støtte med tall for 1998-2003.

- Hvorfor brukes forskjellige år i statistikkene når tallene settes opp mot hverandre?

I meldingens kap. 7.3.1 gis en kortfattet oversikt over den samlede trafikkutviklingen med tog i Norge fra 1990 og fram til i dag. Da det er av særlig interesse å vise hvordan trafikken har utviklet seg innenfor den delen av persontrafikken som omfattes av statlig kjøp av persontransporttjenester, er dette i tillegg vist spesielt for de seks siste år (dvs. inneværende og forrige fireårsplanperiode); 1998-2003.

Det bes om et fylkesvis skjema for offentlig kjøp (tilskott) av persontransporttjenester med følgende samferdselsmidler (de enkelte fylker loddrett/tall vannrett). (Ev. med kommentarer der kjøp ikke kan fordeles fylkesvis.):

  • – Flyruter

  • – Buss

  • – Trikk og/eller T-bane

  • – Jernbane

  • – Ferjer

  • – Hurtigbåter

  • – Hurtigruta

Under følger en oversikt over offentlige kjøp av og tilskudd til kollektive transportmidler. Oversikten følger det ønskede oppsettet så langt det har vært mulig, jf tabell 4. Forutsetninger og kilder for denne oversikten, samt årsaker til avvik fra det ønskede tabelloppsettet, er kommentert innledningsvis.

Fly: Oversikten over offentlig kjøp av flyruter er basert på de anbudskontraktene som løper gjennom hele 2004. Beløpene er videre basert på prisnivået i driftsåret 01.04.2003 til 31.03.2004. De inngåtte kontraktene følger av anbudene som ble utlyst i 2002 og gjelder for perioden 01.04.2003 til 31.03.2006. Unntak fra denne hovedregelen er helikopterruten Værøy-Bodø der kontraktene gjelder for 01.08.2002-31.07.2005 og flyrutene på Lakselv og Andenes der nye kontrakter med Widerøe gjelder for 01.01.2004-31.3.2006. Til sammen er det inngått kontrakter om kjøp av flytransporttjenester for 15 ruteområder samt en helikopterrute, jf. tabell 2. Kontraktsfestet prisomregning skal foretas per 1. april for kontraktene i ruteområde 1,2,5 til 15 og per 1. august for helikopterkontrakten Værøy-Bodø.

Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1.

Som det går frem av tabell 1 er ikke det offentlige kjøpet av flyruter fordelt på enkeltfylker, unntatt Oppland og Sør-Trøndelag. For å hente ut samdriftsfordeler har Samferdselsdepartementet valgt å la en stor del av ruteområdene gå på tvers av fylkesgrensene. En oppstykking av dagens ruteområder for å tilordne et konkret beløp til hvert fylke vil gi et galt bilde som ikke uten videre ville samsvart med tilskuddsbeløpene fra en hypotetisk fylkesbasert rutetildeling. På grunn av samdriftsfordelene kan vi ikke regne med å få samme tilskuddsbeløp dersom rutene tas ut av sin sammenheng i de helhetlige ruteområdene. Det kan bemerkes at fylkene Finnmark, Nordland og Sogn- og Fjordane omfatter hoveddelen av anbudsrutene, jf. tabell 2.

Jernbane: Statens kjøp av persontransporttjenester med tog fordeles ikke per fylke, men på de forskjellige togstrekningene, jf tabell 3. Totalt fast tilskudd for alle strekninger i avtalen er i 2004 1,4 mrd kr, i tillegg kommer et resultatavhengig tilskudd på 20 mill kr, alle beløp er i 2004-kr.

Hurtigruten: Gjeldende hurtigruteavtale for 2002-2004 er en ren avtale om kjøp av persontransporttjenester. Begge hurtigruteselskapene forplikter seg til å levere daglige og helårige seilinger på strekningen mellom Bergen og Kirkenes mot en årlig godtgjørelse fra staten på 170 mill kr pr år basert på 1999 priser.

Beløpet er basert på forventet nettokostnad for staten av at hurtigruteselskapene tilbyr helårige og daglige seilinger mellom Bergen og Kirkenes. Tjenestekjøpet for det enkelte år i avtaleperioden bestemmes av at ovennevnte beløp prisomregnes på grunnlag av utviklingen i Konsumprisindeksen (KPI) f.o.m. 1999.

Statens kjøp av transporttjenester fra Hurtigruten er forhandlet på bakgrunn av at tilbudet skal gi et sammenhengende tilbud av daglige anløp langs hele kysten fra Bergen til Kirkenes. Tilskuddet til Hurtigruten oppgis derfor samlet pr. år.

I 2003 ble det bevilget 183,2 mill 2003-kr til Hurtigruten. For 2004 er det bevilget 200,8 mill. 2004-kr, hvorav 192,3 mill kr er basert på gjeldende avtale, mens 8,5 mill kr er avsatt til kompensasjon for nedtrapping av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift f.o.m. 2004.

Riksvegferjer: Oversikten viser regnskapsført tilskudd til riksvegferjedrift (kap. 1320, post 72) i det enkelte fylke i 2002 som er det siste året det finnes tall for, jf. tabell 4. Beløpene er oppgitt i 2002-kr. For samband som krysser fylkesgrenser fordeles normalt tilskuddet ikke på begge fylker, men blir regnet i det fylke som administrerer avtalen med rederiet.

Buss, Trikk/t-bane, fylkesvegferjer og hurtigbåter: Disse transportmidlene kan gis fellesbetegnelsen lokal tilskuddsberettiget kollektivtransport. Tilskudd til lokal kollektivtransport er et fylkeskommunalt ansvar. Beløpene i oversikten er hentet fra SSBs KOSTRA database. Alle beløp er fra 2003, unntatt Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag som er fra 2002. I KOSTRA-databasen er beløpene oppgitt som kr per innbygger, for å få totaltall har vi multiplisert KOSTRA-tallene med fylkets innbyggertall i det året beløpene gjelder for, dvs. hhv. 2002 og 2003.

Tabell 1. Fordeling av statlig bevilgning på flyruter

Beløp

Ruteområde

Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag

284 486 000

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, Værøy-Bodø

Sør-Trøndelag

4 890 000

15

Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

97 201 000

11, 12 og 13

Oppland

9 499 000

14

Totalt

396 076 00

Tabell 2. Fordeling av flyruteområder på strekninger og fylker

Per strekning

Område.

Strekninger

1A

Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta

1B

Vardø - Kirkenes v. v.

2

Hasvik - Tromsø v. v., Hasvik - Hammerfest v. v., Sørkjosen - Tromsø v. v.

3 + 4*

Lakselv - Tromsø v. v., Andenes - Bodø v. v., Andenes - Tromsø v. v.

5

Stokmarknes - Bodø v. v.

6A

Svolvær - Bodø v. v.

6B

Leknes - Bodø v. v.

7

Røst - Bodø v. v.

8

Narvik (Framnes) - Bodø v. v.

9A

Brønnøysund - Bodø v. v., Brønnøysund - Trondheim v. v.

9B

Sandnessjøen - Bodø v. v., Sandnessjøen - Trondheim v. v.

10A

Mo i Rana - Bodø v. v., Mo i Rana - Trondheim v. v., Mosjøen - Bodø v. v., Mosjøen - Trondheim v. v.

10B

Namsos - Trondheim v. v., Rørvik - Trondheim v. v.

11

Florø - Oslo v. v., Florø - Bergen v.v.

12

Førde - Oslo v. v., Førde - Bergen v.v.

13A

Sogndal - Oslo v. v., Sogndal - Bergen v. v.

13B

Sandane - Oslo v. v., Sandane - Bergen v. v., Ørsta-Volda - Oslo v. v., Ørsta-Volda - Bergen v. v.

14

Fagernes - Oslo v. v

15

Røros - Oslo v. v

Helikopterruten

Værøy - Bodø v.v.

Per fylke

Finnmark

Ruteområde 1 + Hasvik (deler av ruteområde 2) + Lakselv

Troms

Sørkjosen (deler av ruteområde 2)

Nordland

Andenes, ruteområde 5, 6, 7, 8, 9, 10A og Værøy

Nord-Trøndelag

Ruteområde 10B

Sogn- og Fjordane

Ruteområde 11, 12, 13A og Sandane (deler av ruteområde 13B)

Møre- og Romsdal

Ørsta-Volda (deler av ruteområde 13B)

Oppland

Ruteområde 14

Sør-Trøndelag

Ruteområde 15

*I forbindelse med nye kontrakter med Widerøe fra og med. 7. juli 2004 er ruteområde 3 og 4 slått sammen.

Merknad: ruteområdene 1A og 1B, 6A og 6B, 9A og 9B, 10A og 10B, 13A og 13B er gjennom kontraktene oppgitt med samlet pris. Dvs. at disse ikke kan deles opp.

Tabell 3. Fordeling av statlig bevilgning på togprodukter i 2004. Mill kr

Strekning

Intercity

Oslo - Halden

90,9

Oslo - Skien

95,4

Oslo - Lillehammer

63,7

250,0

Region/lokaltog

Tr.heim - Røros

15,9

Vøgne

12,3

Dombås - Åndalsnes

29,4

Hamar - Røros

62,9

Nattog Tr.heim - Bodø

46,9

Dagtog Tr.heim - Bodø

74,4

Ofotbanen

4,4

Bodø - Rognan

11,9

Fjerntog Kr.sand - Stavanger

9,9

Regiontog Kr.sand - Stavanger

29,9

Nattog Oslo - Stavanger

40,7

Oslo - Gjøvik

42,5

Bratsbergbanen

11,1

Flåm vinter

7,2

Nelaug - Arendal

8,6

408,0

Nærtrafikk

Lokaltog Oslo

566,2

Bergen - Arna

17,2

Bergen - Voss - Myrdal

37,2

Jærbanen

59,1

Lerkendal - Stj./Steinkjer

50,7

Tr.heim - Storlien

7,5

738,0

Totalt fast tilskudd i avtalen

1 396,0

Avsatt til resultatavh. tilskudd

20,0

Total bevilgning

1 416,0

Merknad: Sommertilbudet på Flåmsbanen drives uten statlig tilskudd i regi av NSB AS og Flåm Utvikling AS.

Tabell 4. Fylkesfordeling

Transportmiddel

Statlig

Fylkeskommunalt

Riksvegferjer

Fylkesvegferjer

Buss

Trikk/t-bane

Hurtigbåter

Østfold

108 681 972

2 296 098

Akershus

370 194 778

9 182 377

Oslo*

741 203 694

Hedmark

109 771 560

Oppland

116 023 824

Buskerud

6 250 855

155 442 924

Vestfold

70 251 062

654 513

Telemark

90 556 830

8 624 460

Aust-Agder

57 995 590

2 889 460

Vest-Agder

10 700 000

145 366 947

4 935 789

Rogaland

96 171 903

12 320 640

1 925 100

Hordaland

177 974 158

10 599 840

300 770 460

46 815 960

Sogn og Fjordane

123 893 728

59 111 280

65 333 520

Møre og Romsdal

148 735 391

34 691 878

187 385 003

36 890 659

Sør-Trøndelag

18 901 433

13 316 150

109 991 399

1 864 261

26 099 654

Nord-Trøndelag

52 372 246

4 976 790

132 714 400

17 737 790

Nordland

312 494 209

64 213 450

177 712 500

182 688 450

Troms

74 567 276

31 667 376

128 800 962

24 664 014

Finnmark

24 605 957

96 523 882

63 369 068

2 278 934

Totalt

1 046 667 156

268 310 006

2 386 065 659

743 067 955

431 091 678

*Beløpet for Oslo gjelder all kollektivtrafikk i regi av Oslo sporveier AS

Kan det gis en vurdering av kostnader ved egne traseer for kollektivtrafikk, dvs. i hvilket omfang kollektivtransporten blir subsidiert (for eksempel driftskostnader på vegnettet) ved slik tilrettelegging av egne felt?

Egne traseer til bruk for kollektiv persontransport har lang tradisjon. Traseene finnes i en rekke utførelser, både skinnegående for tog, bane og sporvogn og på veg som egne bussveger. Det mest vanlige er imidlertid strekningsvise kollektivfelt for prioritering av buss og drosje, eller som sambruksfelt.

En viktig årsak til å prioritere egne felt for kollektivtransport er å øke vegens personkapasitet og å redusere tidskostnadene for de kollektivreisende. For operatørene betyr kollektivfeltene høyere fart og bedret punktlighet og regularitet. Driftskostnadene reduseres og åpner mulighet for å kjøre rutene med strammere rutetider.

Kostnad for bygging varierer ut fra stedlige forhold, men vegbaserte løsninger er som hovedregel rimeligere enn de banebaserte. Å anlegge eget kollektivfelt langs eksisterende veg koster fra 10.000 kr/m og oppover. Årlige driftsutgifter utgjør om lag 30 kr/m for både veg- og banebaserte løsninger.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilket omfang kollektivtransporten blir subsidiert ved tilrettelegging av egne felt, finnes det ikke analyser som viser dette. Imidlertid vil oftest strekningsvise kollektiv- og sambruksfelt inngå i det ordinære vegnettet, og arbeid knyttet til drift og vedlikehold vil dermed bli utført som en del av det ordinære arbeidet på vegnettet. Alternativet til å opprette og ivareta kollektiv- og sambruksfelt vil kunne være høyere kostnader for samfunnet sett under ett, i form av økte kø- og tidskostnader.

Utgår.

Er det mulig å framskaffe en liste som viser de 20 vegprosjekter med den beste nytteeffekten ("de mest lønnsomme")?

I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 vises en fordeling av rammene for stamvegnettet på ruter og transportkorridorer, samt en utvidet omtale av prosjekter over 200 mill. kr som er planlagt å starte opp i den første fireårsperioden. Videre gis enkelte prosjekter under 200 mill. kr, samt prosjekter som er aktuelle for oppstart i siste seksårsperiode en mer begrenset omtale. For det øvrige riksvegnettet vises en fylkesvis fordeling av rammene, uten å angi prosjekter. Hvis de vegprosjektene som i stortingsmeldingen er omtalt som aktuelle å prioritere i planperioden sorteres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, uttrykt ved nettonytte/kostnadsforholdet (NN/K) eller internrente, blir de 20 "mest lønnsomme" prosjektene som følger:

Prosjekt

Korridor

Kostnad

(mill kr)

Nettonytte

(mill kr)

NN/K

Intern- rente

E39 Vågbotn - Hylkje

4

110

200

1,8

24,8

E6 Hovinmoen (Gardermoen) - Dal

6

360

370

1,1

18,3

E39 Smiene - Harestad

4

140

130

0,9

16,4

E39 Eiganestunnelen

3

900

230

0,3

10,8

E18 Frydenhaug - Eik

3

700

160

0,3

10,8

E136 Breivika - Lerstad

5

620

110

0,2

9,9

E18 Langåker - Bommestad

3

1 170

140

0,1

8,9

E6 Jaktøyen - Tonstad

6

600

60

0,1

8,9

E18 Momarken - Sekkelsten

2

390

30

0,1

8,9

Rv 4 Roa - Jaren

6

620

-40

-0,1

7,1

E6 Vinterbru - Assurtjern

1

1 020

-170

-0,2

6,1

E16 Hamang - Wøyen

5

450

-70

-0,2

6,1

E39 Vigeland - Osestad

3

240

-70

-0,2

6,1

E39 Svegatjørn - Rådal

4

1 850

-650

-0,3

5,2

E6 Svingenskogen - Åsgård

1

1 950

-650

-0,4

4,3

Rv 7 Ramsrud - Kjelsbergsvingene

5

260

-140

-0,4

4,3

E6 Akershus grense - Kolomoen

6

1 040

-530

-0,4

4,3

E6 Dal - Minnesund

6

800

-490

-0,4

4,3

E6 Minnesund - Hedmark grense

6

640

-330

-0,4

4,3

E16 Omlegging ved Voss

5

280

-170

-0,5

3,3

E6 Nidelv bru - Grilstad

6

1 140

-360

-0,6

2,4

For prosjekter som er prioritert i de første fire årene av planperioden må det foreligge godkjent oversiktsplan (fylkesdelplan eller kommune(del)plan) som gir traséavklaring, før fylkeskommunen behandler forslaget til handlingsprogram. For prosjekter som er ført opp som aktuelle å gjennomføre i siste seksårsperiode er det ingen formelle krav til planavklaring. For disse prosjektene vil det derfor kunne være knyttet stor usikkerhet til nytteberegningene. Det gjøres videre oppmerksom på at for noen stamvegprosjekter er nytten ennå ikke beregnet.

For prosjekter på det øvrige riksvegnettet er det ikke utført nytteberegninger, ettersom prioriteringene på denne delen av riksvegnettet først blir klarlagt gjennom arbeidet med de fylkesvise handlingsprogrammene.

Namdalsprosjektet har ifylgje tidsskriftet "Vegen og vi" store problem med å få prosjektet til å gå i hop økonomisk. Auka bompengebetaling og lengre innkrevjingstid er under vurdering, men dette tykkjest vanskeleg å kunne fullfinansiere prosjektet.

- Har lokale styresmakter hatt kontakt med departementet om dette, og kva aktuelle tiltak ser departementet føre seg?

Lokale styresmakter har hatt møte med politisk leiing i departementet om den siste utviklinga for prosjektet.

Departementet er kjent med forslaget til ny finansieringsplan frå Statens vegvesen som er lagt fram for lokale styresmakter. Denne planen er fortsatt til behandling lokalt. Departementet meiner derfor at det ikkje er riktig på noverande tidspunkt å ta stilling til kva tiltak som må iverksettast.

Departementet legg opp til å gi Stortinget ei førebels orientering om utviklinga i Namdalsprosjektet i løpet av våren. Når den nye finansieringsplanen er behandla ferdig av lokale styresmakter og av vegvesenet, vil departementet ta stilling til den nye planen og leggje saka fram for Stortinget ved første høve.

I NOU 2004:2 Effekter og effektivitet, beskrives hvilke effekter transportpolitikken har for regional utvikling. Av tiltak som vurderes å ha stor betydning er fjerning av flaskehalser og eller sentrale “missing links”.

- Kan det gis en fylkesvis oversikt over flaskehalser i transportnettet, og som en ved å fjerne, vil få stor betydning for den regionale utviklingen?

Både næringslivet og befolkningen har behov for god og forutsigbar framkommelighet på vegnettet. For norsk industri utgjør transportkostnadene om lag 8 prosent av omsetningen (ECON 54/99). Flere uavhengige utredninger og analyser viser nokså entydig at næringslivet framhever godstransportenes pålitelighet med hensyn til tid og kvalitet som sentrale faktorer med betydning for konkurranseevnen. For å imøtekomme dette er det viktig å fjerne flaskehalser i vegnettet. En del vegstrekninger har flaskehalser som følge av svinger, ustabile forhold vinterstid, risiko for ras og vanskelige stigningsforhold. Et effekttivt ferjesamband i riksvegnettet er et viktig bidrag for å redusere tids- og kostnadsulempene. I noen storbyregioner og på det sentrale Østlandet består flaskehalsene i redusert framkommelighet som følge av køer.

Større investeringsprosjekter er omtalt særskilt i Nasjonal transportplan 2006-2015, og disse vil ha stor betydning for framkommeligheten. Etter Stortingets behandling skal transportetatene utarbeide sektorvise handlingsprogrammer, for vegsektoren også fylkesvise handlingsprogram. Her vil mindre investeringstiltak og prioriteringer framgå etter nærmere gitte retningslinjer fra departementene.

Ifølge en oversikt fra departementet har samferdselsbudsjettets andel av statsbudsjettet sunket fra 8,2 pst. i 1986 til 3,5 pst. i 2002.

- Hvordan vil andelen bli for årene fram til 2015?

Samferdselsdepartementet vil vise til at utviklingen i statsbudsjettet over tid er påvirket av en rekke forhold. I tillegg til den generelle økonomiske utviklingen, vil bl.a. organisatoriske endringer ha betydning for de årlige bevilgningene.

Innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde har det de siste årene vært en rekke organisatoriske endringer, med bl.a. omdanning av forvaltningsorgan til selvstendig rettssubjekt (BA/AS), gjeldssanering og budsjettekniske endringer som har hatt betydning for utviklingen i bevilgningene. Som eksempel kan nevnes at Samferdselsdepartementets budsjett fra 1994 ble kraftig redusert som følge av at rammetilskuddet til fylkeskommunale samferdselsformål ble overført til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Tilsvarende var det en kraftig økning i budsjettet fra 1999 til 2000 grunnet bevilgning på om lag 6,7 milliarder kr til avskriving av statlige lån til NSB Gardermobanen AS. Det har derfor begrenset informasjonsverdi å sammenlikne bevilgningene over tid uten å gå nærmere inn på hva bevilgningene skal dekke for de enkelte år.

Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan vil følges opp gjennom de årlige budsjetter. Oppfølgingen av planrammen i NTP må imidlertid tilpasses den samlede økonomiske situasjonen på de aktuelle tidspunkt. Også det samlede nivå for statsbudsjettet fastsettes i forbindelse med de årlige budsjetter. Det er derfor ikke mulig å oppgi samferdselsbudsjettets andel av statsbudsjettet framover.

I korridor 8, på strekningen Bodø-Narvik-Tromsø, er E6 gjennom Ulvsvågskaret prioritert innenfor planperioden, mens E6 mellom Narvik og Bjerkvik ikke er kommet med i planperioden 2006-2015.

- Hvor stor er årsdøgntrafikken gjennom Ulvsvågskaret og på strekningen Narvik-Bjerkvik?

Årsdøgntrafikken er om lag 1 200 kjøretøy/døgn gjennom Ulvsvågskaret og om lag 2 100 kjøretøy/døgn på strekningen Narvik - Bjerkvik.

E6 gjennom Ulvsvågskaret er spesielt vinterstid en flaskehals for tungtrafikken. På grunn av sterk stigning over en lang strekning og en skarp kurve øverst i denne stigningen, blir tunge kjøretøy relativt ofte stående fast her ved glatt føre. Det foreligger godkjent kommunedelplan for en omlegging av E6 i tunnel under skaret. Dette vil løse framkommelighetsproblemene og korte inn strekningen med 2,5 km. Som det framgår av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015, vurderes det som aktuelt å gjennomføre dette prosjektet i siste del av tiårsperioden.

Som omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015, er framtidig korridor for E6 på strekningen Narvik - Bjerkvik ennå ikke avklart. Det pågår arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning. Lokalt arbeides det også med planer for delvis bompengefinansiering av en eventuell ny bru over Rombaksfjorden. Etter at det i inneværende planperiode er gjennomført rassikringstiltak på strekningen Trældal - Leirvika, forventes rasproblemene i stor grad å være redusert på denne strekningen.

Ut fra hensynet til næringslivets transporter vurderer Statens vegvesen det som en prioritert oppgave å utbedre E6 gjennom Ulvsvågskaret. Samferdselsdepartementet slutter seg til denne vurderingen. Som det framgår av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015, foreslår departementet 50 mill. kr til tiltak mellom Narvik og Evenes i første fireårsperiode, som kompensasjon for forslaget om nedleggelse av Narvik lufthavn. Eventuelle ytterligere prioriteringer av E6 på strekningen Narvik - Bjerkvik må vurderes når det foreligger nærmere avklaringer.

Det vises til svar på spørsmål nr. 2 og vedlegget "Status og framdrift for vegprosjektene i NTP 2002-2001".

- Det ønskes en revidert oversikt der prosjekter som står oppført under fylker, og som nå er stamvegprosjekter etter den nye klassifiseringen, føres opp under aktuell stamvegrute.

Vedlagt følger en revidert oversikt der prosjekter som nå ligger på stamvegnettet, er ført opp under den aktuelle stamvegrute. Dette gjelder prosjektene:

  • – Rv 5 Florø - Førde på rute 9 (E39 Bergen - Ålesund med tilknytninger)

  • – Rv 150 Ulven - Sinsen på rute 19 (rv 150 Ring 3 Oslo)

  • – Rv 4 Gjelleråsen - Slattum og rv 4 Raufoss på rute 20 (rv 4 Oslo - Mjøsbrua).

Rute/fylke

Prosjekt/tiltak

Status/merknad

Rute 1

E6 Svinesund - Svingenskogen

Anleggsarbeidene startet høsten 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2005. Prosjektet finansieres over kap. 1322.

E6 Patterød - Akershus grense

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

E6 Assurtjern - Klemetsrud

Anleggsarbeidene startet sommeren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2004.

Rute 2

E6 Skjerdingstad - Jaktøyen

Anleggsarbeidene startet høsten 2001. Rv 708-delen av prosjektet ble åpent for trafikk sommeren 2003. Det ventes at hele prosjektet vil være åpnet for trafikk høsten 2005.

E6 Nordre avlastningsveg

Det legges til grunn anleggsstart sommeren 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004)

E6 Standardbrudd sør for Støren *)

Strekningen Korporals bru - Storløkkja ble åpnet for trafikk i 2003. Det legges opp til anleggsstart på strekningen Løklia - Vindalsliene i 2004.

Rute 3

E6 Kulvert Røra *)

Det legges opp til anleggsstart i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004).

E6 Jevika - Selli

Anleggsarbeidene startet vinteren 2002. Prosjektet gjennomføres i to etapper. Den siste delen av prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

E6 Trones - Flåttådal *)

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

E6 Osen - Korgen

Anleggsarbeidene startet høsten 2001, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

E12 Umskaret

Det legges opp til anleggstart våren 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2006. Prosjektet finansieres i hovedsak med midler fra post 33.

Rute 4

E6 Beisfjord bru - Sjømannskirka

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

E6 Trældal - Leirvika

Valg av trasé er ikke avklart. Prosjektet blir ikke startet opp i perioden 2002-2005.

E10 Lofast

Anleggsarbeidene startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

Rute 5

E6 Bånes - Birtavarre

Anleggsarbeidene startet høsten 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

Rute 6

E18 Ørje - Eidsberg grense

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

E18 Sekkelsten - Krosby

Anleggsarbeidene startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

Rute 7

E18 Bjørvikaprosjektet

Det legges opp til anleggsstart i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Prosjektet finansieres over post 35.

E18 Motorvegbrua i Drammen (Høvik - Frydenhaug)

Anleggsarbeidene startet våren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2006/2007.

E18 Gutu - Helland - Kopstad

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2001/2002.

E18 Kopstad - Gulli

Det legges opp til anleggsstart sommeren 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

E18 Langåker - Bommestad

Prosjektet ventes ikke startet opp i perioden 2002-2005.

E18 Brokelandsheia - Vinterkjær

Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2004.

E18 Øygardsdalen - Dyreparken

Prosjektet forutsettes gjennomført som del av OPS-prosjektet Kristiansand - Grimstad. Det legges foreløpig opp til kontraktsinngåelse i 2006, jf. St.meld. nr 24 82003-2004).

E18 Bjørndalssletta - Gartnerløkka

Anleggsarbeidene startet i 1997, og det ventes at hele prosjektet vil være åpnet for trafikk høsten 2004.

Rute 8

E39 Handeland - Feda

Prosjektet gjennomføres etter OPS-ordningen. Det ventes anleggstart sommeren 2004 og trafikkåpning i 2007.

E39 Moberg - Svegatjørn

Anleggsarbeidene startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

E39 Sørås - Hop - Fjøsanger

Parsellen Hop - Fjøsanger ventes åpnet for trafikk sommeren 2004. Evt anleggstart på parsellen Sørås - Hop i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå.

Rute 9

E39 Romarheim bru - Nipetjørn

Evt anleggsstart i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå.

E39 Stigedalen *)

Anleggsarbeidene startet vinteren 2002 og ventes fullført høsten 2004.

E39 Blindheim - Breivika

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Rv 5 Førde - Florø

Utbyggingen er forutsatt å skje etappevis i perioden 1998-2005, jf St.prp. nr 77 (21997-98), og ventes i all hovedsak sluttført i løpet av 2005.

Rute 10

E39 ved fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag

Evt anleggsstart på parsellen Renndalen - Staurset bru i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå.

E39 Øysand - Thamshamn

Prosjektet gjennomføres etter OPS-ordningen. Anleggsarbeidene startet våren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005.

Rute 11

E134 Hegstad - Damåsen

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

E134 Rullestadjuvet

Anleggsarbeidene startet våren 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2006.

Rute 12

E16 Wøyen - Bjørum

Det legges opp til anleggsstart med bompenger i 2005.

E16 Øye - Steinklepp *)

Det legges opp til anleggsstart på parsellen Borlaug - Voldum i 2005.

E16 Voldum - Seltun

Anleggsarbeidene startet vinteren/våren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2004.

Rute 15

Rv 2 Kløfta - Nybakk

Forutsatt at Stortinget slutter seg til bompengeopplegget, legges det opp til anleggsstart høsten 2004.

Rute 16

Rv 3 Elverum - Sør-Trøndelag grense *)

Prosjektet består av flere mindre prosjekter/tiltak. Evt anleggsstart i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå.

Rute 17

Rv 35 Lunner - Gardermoen

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

Rute 19

Rv 150 Ulven - Sinsen

Prosjektet ventes ikke startet opp i perioden 2002-2005, jf. St.meld. nr. 24 (2003-2004).

Rute 20

Rv 4 Gjelleråsen - Slattum

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

Rv 4 Raufoss

Anleggsarbeidene startet høsten 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2006.

Akershus

Rv 120 Erpestad - Gardermoen *)

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Samleveg Lørdagsrud - Strømmen krk.

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003.

Buskerud

E134 Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Rv 283 Øvre Sund bru/Kreftingsgate

Det legges opp til anleggsstart på Kreftingsgate sommeren 2004.

Vestfold

Rv 311 Ringveg øst - vest Kjelle - Kilen

Anleggsarbeidene startet i februar 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

Telemark

Rv 38 Innfartsveg Kragerø

Anleggsarbeidene på parsellen Kragerøtunnelen - Kalstadkrysset startet vinteren/våren 2003, og parsellen ventes åpnet for trafikk høsten 2004. Det vurderes som aktuelt å starte arbeidene på parsellen Eklund - Sannidal i 2005.

Vest-Agder

Rv 465 Kjørrefjord - Ulland

I handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 er prosjektet forutsatt startet opp med bompenger i 2005. De lokale prioriteringene for 2005 er ikke klare.

Rogaland

Rv 44 Stangeland - Skjæveland

Prosjektet er forutsatt 100 pst. bompengefinansiert som en del av Nord-Jærenpakken. Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med statbudsjettet.

Rv 47 T-forbindelsen

På grunn av kostnadsøkninger vurderes det som uaktuelt å forsere anleggsstart til 2004. Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med statsbudsjettet.

Hordaland

Rv 580 Midttun - Hop

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Rv 557 Ringveg vest/Bybanen i Bergen

Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med statsbudsjettet, jf. St.meld. nr 24 (2003-2004).

Rv 544 Halsnøysambandet

Prosjektet er vedtatt startet opp i 2005, jf. behandlingen av St.prp. nr. 84 (2002-2003).

Sogn og Fjordane

Rv 616 Kolset - Klubben

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2002.

Rv 617 Rassikring nord for Måløy *)

Det er i utgangspunktet forutsatt anleggsstart på parsellen Gotteberg - Kapellneset i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). De lokale prioriteringene for 2005 er ikke klare.

Møre og Romsdal

Rv 653 Eiksundsambandet

Anleggsarbeidene startet vinteren/våren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.

Rv 651 Rassikring langs Austefjorden *)

Anleggsarbeidene på parsellen Greifsneset - Løviknestet startet sommeren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2004.

Finnmark

Rv 888 Nordkynnvegen

Utbyggingen skjer etappevis i perioden 2002-2011, jf St.meld. nr. 46. Parsellen Reinoksevatn - Smielvdal ble åpnet for trafikk i 2003. Arbeidene på parsellen Torskefjorddalen - Reinoksevatn ble startet sommeren 2003, og parsellen ventes åpnet for trafikk sommeren 2006.

*) Prosjekter med kostnadsoverslag lavere enn 200 mill. kr som det har vært knyttet stor politisk interesse til.

Det ønskes et kostnadsanslag for en firefelts motorveg på strekningen Kristiansand - Ørje brukket ned på ruter:

- E18 Kristiansand - Oslo

- E18 Oslo - Ørje

I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015 har Statens vegvesen utarbeidet rutevise planer for hele stamvegnettet. Det er i den forbindelse utarbeidet grove kostnadsoverslag for utbygging av stamvegnettet til vegnormalstandard.

E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo

Årsdøgntrafikken (ÅDT) varierer fra om lag 28 000 kjøretøy ved bomstasjonen på Bekkelaget i Oslo til om lag 3 000 kjøretøy ved Riksgrensen.

Statens vegvesen har anslått kostnadene ved utbygging av E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo til vegnormalstandard til i størrelsesorden 4-5 mrd. kr. Dette innebærer utbygging til firefelts veg fra Oslo til Momarken i Østfold og tofelts veg videre til Riksgrensen. Med et grovt anslag på 1 mrd. kr for utvidelse fra to- til firefelts veg øst for Momarken, blir kostnadene ved utbygging av E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo til firefelts veg i størrelsesorden 5-6 mrd. kr.

E18 Oslo - Kristiansand

ÅDT varierer fra over 90 000 kjøretøy i Oslo til ned mot 5 000 kjøretøy på grensen mellom Telemark og Aust-Agder. Inn mot Kristiansand er ÅDT over 40 000 kjøretøy.

Deler av strekningen er allerede utbygd eller under utbygging til firefelts veg. Statens vegvesen har anslått kostnadene ved videre utbygging av E18 Oslo - Kristiansand til firefelts veg til i størrelsesorden 20 mrd. kr. Dette inkluderer de prosjektene som er foreslått i St.meld. nr 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015.

Det ønskes et kostnadsanslag for en firefelts motorveg på strekningen Oslo - Trondheim brukket ned på ruter:

- E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo

- E6 Oslo - Trondheim

Som omtalt i svar på spørsmål 39, har Statens vegvesen utarbeidet rutevise planer for hele stamvegnettet, med blant annet grove kostnadsoverslag for utbygging til vegnormalstandard. Forøvrig vises det til Samferdselsdepartementets brev av 15. mai 2003 til samferdselskomitéen i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument nr. 8:97 (2002-2003) om utbygging av sammenhengende firefelts motorveg på E6 fra Oslo til Trondheim.

E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo

Årsdøgntrafikken (ÅDT) varierer fra om lag 14 000 kjøretøy ved Svinesund til om lag 64 000 kjøretøy på Store Ringvei i Oslo.

Strekningen er under utbygging til firefelts veg. Kostnadsoverslaget for gjenstående utbygging er i størrelsesorden 3 mrd. kr. Hele denne utbyggingen er i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 foreslått gjennomført i løpet av første fireårsperiode.

E6 Oslo - Trondheim

ÅDT er om lag 80 000 kjøretøy ved Alnabru i Oslo. Nordover reduseres ÅDT til om lag 10 000 kjøretøy ved Øyer i Oppland. Over Dovre er ÅDT under 5 000 kjøretøy, mens den øker igjen nordover mot Trondheim.

Statens vegvesen har anslått kostnadene ved utbygging av E6 Oslo - Trondheim til vegnormalstandard til i størrelsesorden 15 mrd. kr. Dette innebærer utbygging til firefelts veg på strekningene Oslo - Øyer og Melhus - Trondheim og tofelts veg på strekningen Øyer - Melhus.

Det er vanskelig å anslå kostnadene ved å bygge firefelts veg på hele strekningen Oslo - Trondheim. I brevet av 15. mai 2003 ble merkostnaden anslått til i størrelsesorden 10 mrd. kr, basert på sammenligninger med kostnader for andre vegstrekninger. For øvrig viser departementet til nærmere omtale av merkostnadene ved økt standard i svar på spørsmål 41.

Det ønskes et kostnadsanslag for en motorveg klasse B for strekningen E6 Trondheim - Kirkenes, hvor det tas hensyn til en firefeltsløsning på strekninger hvor trafikken overstiger 10.000 ÅDT:

- E6 Trondheim - Fauske

- E6 Fauske - Nordkjosbotn

- E6 Nordkjosbotn - Kirkenes

Som omtalt i svar på spørsmål 39, har Statens vegvesen utarbeidet rutevise planer for hele stamvegnettet, med blant annet grove kostnadsoverslag for utbygging til vegnormalstandard. Forøvrig viser departementet til Samferdselsdepartementets brev av 27. august 2003 til samferdselskomiteen i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument nr. 8:130 (2002-2003) om utbygging av E6 mellom Trondheim og Kirkenes.

E6 Trondheim - Fauske

Årsdøgntrafikken (ÅDT) på strekningen Trondheim - Stjørdal varierer mellom 10 000 og 15 000 kjøretøy. Videre til Steinkjer er ÅDT i hovedsak under 10 000 kjøretøy. Mellom Steinkjer (nord) og Fauske varierer ÅDT mellom 700 og 2 000 kjøretøy, med unntak for noen korte strekninger ved Mosjøen, Mo og inn til Fauske med i overkant av 10 000 kjøretøy.

Statens vegvesen har anslått kostnadene ved utbygging av E6 Trondheim - Fauske til vegnormalstandard til i størrelsesorden 15 mrd. kr. Dette innebærer utbygging til firefelts veg på strekningen Trondheim - Steinkjer og tofelts veg med 7,5-8,5 m vegbredde videre til Fauske. I overslaget er det tatt hensyn til høyere trafikk i tettstedene.

E6 Fauske - Nordkjosbotn

ÅDT på strekningen varierer mellom 500 og 2 000 kjøretøy, med unntak av for noen kortere strekninger med ÅDT over 5 000 kjøretøy.

Statens vegvesen har anslått kostnadene ved utbygging av E6 Fauske - Nordkjosbotn til vegnormalstandard til i størrelsesorden 10 mrd. kr. Dette innebærer utbygging til tofelts veg med 7,5-8,5 m vegbredde.

E6 Nordkjosbotn - Kirkenes

ÅDT på strekningen varierer stort sett mellom 500 og 1 500 kjøretøy. Unntaket er gjennom Alta, med ÅDT på om lag 12 000 kjøretøy.

Statens vegvesen har anslått kostnadene ved utbygging av E6 Nordkjosbotn - Kirkenes til vegnormalstandard til i størrelsesorden 10 mrd. kr. Dette innebærer utbygging til tofelts veg med 7,5-8,5 m vegbredde.

I de rutevise planene er det lagt til grunn utbygging av E6 til tofelts veg med 7,5-8,5 m vegbredde på strekningen Steinkjer - Kirkenes. Dette er i samsvar med normalene for utbyggingsstandard på stamvegnettet. Motorveg klasse B innebærer utbygging til en vesentlig høyere standard enn det vegnormalene tilsier på strekninger med ÅDT under 5 000 kjøretøy. Dette skyldes krav om 10 m vegbredde, ingen saktegående kjøretøy, ingen gående og syklende langs vegen og ingen direkte avkjørsler. I praksis vil dette medføre krav til fullstendig sekundærvegnett langs hele strekningen. Dette innebærer vesentlig høyere kostnader enn ved utbygging til vegnormalstandard og svært lav nytte i forhold til kostnadene.

I forbindelse med anmodningsvedtak nr. 3 i trontaledebatten 2003 vurderte Vegdirektoratet kostnadene ved å bygge ut stamvegnettet til firefelts motorveg på strekninger med ÅDT større enn 10 000 kjøretøy og tofelts motorveg på resten av stamvegnettet. I den forbindelse ble kostnadene ved utbygging av strekninger med ÅDT under 5 000 kjøretøy anslått å øke fra totalt 100 mrd. kr ved utbygging til vegnormalstandard til 300-400 mrd. kr ved utbygging til motorvegstandard. For strekningen Steinkjer - Kirkenes tilsier dette en merkostnad på i størrelsesorden 60 mrd. kr.

Det ønskes et kostnadsanslag for en kombinert firefelts motorveg og motorveg klasse B etter ÅDT på E16 for strekningen Sandvika - Bergen.

Trafikken varierer sterkt på E16 mellom Sandvika og Bergen. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ved Sandvika er om lag 32 000 kjøretøy, mens den er om lag om lag 500 kjøretøy over Filefjell. Mellom Hønefoss og Indre Arna er ÅDT under 5 000 kjøretøy med unntak av for kortere strekninger ved Fagernes og Voss. Fra Indre Arna og inn mot Bergen øker ÅDT til over 10 000 kjøretøy.

Statens vegvesen har anslått kostnadene ved utbygging av E16 Sandvika- Bergen til vegnormalstandard til i størrelsesorden 10 mrd. kr. Dette innebærer utbygging til firefelts veg på strekningene Sandvika - Hønefoss og Indre Arna - Bergen og tofelts veg med 8,5 m vegbredde på strekningen Hønefoss - Indre Arna.

Som det er gjort nærmere rede for i svar på spørsmål 41, vil utbygging til motorveg klasse B medføre vesentlig høyere kostnader enn utbygging til vegnormalstandard. For strekningen Hønefoss - Indre Arna tilsier dette en merkostnad på i størrelsesorden 15 mrd. kr.

Det ønskes utarbeidd en tabell lik den som finnes i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) side 100, hvor det framgår:

  • – Bevilget/annet finansiering 2000-2002

  • – Regnskap/budsjett 2002-2004

  • – Forslag 2006-2009

  • – Forslag 2006-2015

Tabellen bes brukket ned på Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Luftfarts/Avinor AS med oppstilling over statlige midler, lokale bidrag, brukerfinansiering og annen finansiering, samt statlige kjøp av persontransporttjenester på jernbane.

I vedlagte tabelloversikt er det gjort enkelte justeringer i forhold til tabellen i Innst. S. nr. 119 (2000-2001), dels for å få bedre samsvar med strukturen i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, og dels for å skille regnskapstall og budsjett. Derfor er det lagt inn en kolonne med regnskapstall for perioden 2002-2003 og en kolonne som inneholder budsjettall for perioden 2002-2004.

Fra og med 2003 er den statlige infrastrukturen for luftfart organisert gjennom opprettelsen av Avinor AS. I NTP 2006-2015 har man derfor ikke funnet det hensiktsmessig å ta med framtidige inntekstprognoser for Avinor, verken fra de kommersielle inntektene eller for inntekter fra luftfartsavgifter. I oversikten er det derfor for Luftfartsverket/Avinor kun medregnet kjøp av regionale lufthavntjenester.

Tabell: Fordeling av samlet økonomisk ramme (mill. 2004-kroner). Årlig gjennomsnitt.

Bevilget/

annen finansiering 2000-2002

Regnskap 2002-2003

Bevilget/

annen finansiering 2002-20042)

Forslag 2006-2009

Forslag 2006-2015

Statens vegvesen

Statlige midler

11 610

11 976

12 000

12 250

12 250

Annen finansiering

2 047

2 457

2 287

7111)

1 1331)

Jernbaneverket

Statlige midler

4 306

4 701

4 575

4 695

4 700

Kystverket

Statlige midler

526

585

6003)

600

600

Brukerfinansiering

472

482

500

505

505

Totalt

998

1 067

1 100

1 105

1 105

Luftfartsverket/Avinor

Tilskudd regionale lufthavner

104

219

234

300

300

Statlige kjøp av persontransport-tjenester på jernbane

1 202

1 416

1 418

1 4005)

1 4005)

Statlige midler i alt

17 748

18 897

18 825

19 245

19 250

Supplerende midler

2 519

2 939

2 787

1 2164)

1 6384)

1) Beløpet gjelder kun bompengefinansiering på stamvegnettet. På det øvrige riksvegnettet vil beløpene ikke være avklart før handlingsprogrammene foreligger.

2) Bevilgninger for 2002 og 2003, og saldert budsjett for 2004.

3) Ansvaret for statlig beredskap mot akutt forurensning ble overført fra SFT til Kystverket 1. januar 2003.

4) Beløpet inkluderer ikke bompengefinansiering på øvrige riksveger, jf. fotnote 1.

5) Samferdselsdepartementet legger i utgangspunktet opp til å videreføre statlige kjøp av persontransporttjenester på jernbane på om lag samme nivå som i dag. Den oppgitte øvre rammen på 1,4 mrd. kr i gjennomsnitt pr. år i planperioden er et avrundet beløp, og ikke et forslag om å senke bevilgningsnivået gjennom å kutte tilbudet.

Det ønskes en oversikt over kostnadene for det offentlige pr. passasjerkm for henholdsvis tog, ekspressbusser, regionale fly samt hurtigbåter.

Under følger en oversikt over statens tilskudd per passasjerkm til tog og regionale flyruter og fylkeskommunens tilskudd per passasjerkm til hurtigbåter og bilruter. Ekspressbusser mottar ikke offentlige tilskudd, verken statlige eller fylkeskommunale, vi har derfor lagt ved tall for tilskudd per passasjerkm til bilruter.

Merk at sammenligning av tilskuddsnivå per passasjerkm mellom transportmidler bør gjøres med forsiktighet siden metodene for å beregne antall passasjerkm kan være svært forskjellige.

Fly: Tilskudd per passasjerkm for fly er beregnet på grunnlag av regnskapstall for perioden 1. april 2002 til 31. mars 2003, for helikopterruten Verøy-Bodø er det benyttet regnskapstall for perioden 1. august 2002 til 31. juli 2003. Videre er passasjerkm beregnet ved hjelp av gjennomsnittlig faktisk kabinfaktor og kontraktsfestet setekm.

Gjennomsnittlig tilskudd per passasjerkm er beregnet til 2,10 kr.

Tog: Tilskudd per passasjerkm for tog er beregnet på grunnlag av faktisk kjøp for 2003 og sum passasjerkm i følge opplysninger fra NSB på strekninger innenfor statlig kjøp.

Gjennomsnittlig tilskudd per passasjerkm er beregnet til 0,88 kr.

Hurtigbåter: Tilskudd per passasjerkm for hurtigbåter er hentet fra SSBs KOSTRA-database. KOSTRA-databasen mangler opplysninger fra fire fylker for 2003, Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag.

For de øvrige fylkene var gjennomsnittlig tilskudd til hurtigbåter i 2003 4,6 kr per passasjerkm.

Det er store årlige variasjoner i tilskuddene per passasjerkm. Vi har derfor også tatt med en figur som viser tilskudd per passasjerkm for ulike år for henholdsvis Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, "Landsgj.snitt utenom Oslo" og øvrige fylker (kalt "Egne gj.snitt"), jf figur 1.

Figur 1. Tilskudd til hurtigbåter per passasjerkm. 1999-2003

Bilruter: Tilskudd per passasjerkm for bilruter (buss) er i likhet med hurtigbåter hentet fra SSBs KOSTRA-database. Også for bilruter mangler tall fra Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag for 2003. For de øvrige fylkene var tilskuddene i 2003 1,1 kr per passasjerkm, som er det samme som landsgjennomsnittet utenom Oslo. Oslo har ikke tilskudd til bilruter, kun t-bane og trikk (jf. spørsmål 30). Også for bilruter har vi tatt med en figur som viser utviklingen i tilskudd per passasjerkm fra 1999 til 2003, jf. figur 2.

Figur 2. Tilskudd til bilruter per passasjerkm. 1999-2003

[Figur:]

Det ønskes en nærmere orientering om hvorfor departementet har gått over til nye transportkorridorer.

Vil Statens vegvesen i fremtiden styre etter de nye transportkorridorene eller vil de fortsatt bruke de eksisterende rutene i fremtiden?

– I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 ble betegnelsen transportkorridorer etablert for et overordnet, nasjonalt transportnett som inkluderer alle transportformene – sjø, luft, bane og veg. Ved overgang fra sektorvise planer til en samlet nasjonal transportplan ble det vurdert som ønskelig med tverrsektorielle vurderinger av transportstrømmer, konkurranseflater mm for det nasjonale transportsystemet, som grunnlag for de overordnede, strategiske prioriteringene i Nasjonal transportplan. Fokus på transportkorridorer er nødvendig for å kunne gjøre vurderinger på tvers av transportsektorene, blant annet fordi konkurranseflater og potensialet for samarbeid mellom transportmidlene varierer mellom korridorene.

Det er i hovedsak de samme korridorene som er brukt i NTP 2002-2011 og NTP 2006-2015. I den siste meldingen er det lagt større vekt på utenlandsforbindelser, som er omtalt i et eget delkapittel (8.2.2). Disse forbindelsene er i den forrige meldingen omtalt som grener under de aktuelle korridorene.

Korridorene 1, 2 og 7 er identiske i de to meldingene.

Korridor 3 er i begge meldinger benevnt Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger. Korridor 4 starter nå i Stavanger, mens den sist startet i Kristiansand. Strekningen Kristiansand-Stavanger var den gang således tatt med i både 3 og 4. Et argument for det var å se kystvegen Vestlandet-Kristiansand i sammenheng, mens inndelingen nå er mer ryddig ved at overlapping unngås. Rv 9 er inkludert i korridor 4, men kunne plasseres under 3. Plasseringen i korridor 4 begrunnes med at vegen er en forbindelse til Vestlandet. Sist ble den ikke omtalt.

Korridor 5 er i realiteten den samme, men Haugesund og Førde er nå framhevet i benevnelse og overskrift.

Korridor 6 inneholder i benevnelsen denne gang også arm til Måløy. Rv 15 fra Otta var tidligere stamveg bare til Hjelle, som da også var med i korridor 6, mens den nå er stamveg helt ut til Måløy.

For korridor 8 har vi denne gang tatt med Lofoten i navnet (pluss utenlandsforbindelsene). Disse var imidlertid omtalt også sist.

Forskjellene er således svært små, og til dels av redaksjonell art. I noen grad henger de sammen med endringer i omfanget av stamvegnett, og med hva som er aktuelle tiltak i utviklingen av det overordnede transportnettet.

– På grunnlag av de strategiske vurderingene er det i St.meld. nr. 24 (2003-2004) foreslått statlige investeringsrammer til stamvegnettet innenfor de enkelte korridorer, fordelt på ruter. Det vil være mest hensiktsmessig å følge opp utviklingen av stamvegnettet i Nasjonal transportplan på rutenivå i handlingsprogram og budsjetter, og ikke på korridornivå. Dette skyldes blant annet at det innenfor de fleste transportkorridorene er flere stamvegruter som betjener ulike transportstrømmer.

Det er viktig å se utviklingen av den enkelte stam­vegrute i sammenheng. Statens vegvesen har derfor satt i gang et mer langsiktig arbeid med å få utarbeidet helhetlige rutevise planer for den enkelte stamvegrute, som grunnlag for neste revisjon av Nasjonal transportplan. De rutevise planene vil være et nyttig utgangspunkt for diskusjoner med kommuner og fylkeskommuner om den langsiktige utviklingen av den konkrete stamvegen. I den forbindelse vil også ruteinndelingen for stamvegnettet bli tatt opp til vurdering, med tanke på bedre sammenheng med korridorbegrepet.

De rutevise planene vil bygge på strategiene for stamvegnettets utvikling som presenteres i St.meld. nr. 24 (2003-2004) og Stortingets behandling av disse. Samtidig vil planene danne grunnlag for det videre arbeidet med nasjonale transportkorridorer og utviklingen av et helhetlig nasjonalt transportnett. Dette vil være et viktig utgangspunkt i forberedelsene til neste revisjon av Nasjonal transportplan.

Det ønskes en oversikt over driftsunderskudd/overskudd på de forskjellige stamflyplasser, og videre en oversikt over avstander mellom de forskjellige flyplasser i Norge (stamrute- og regionale flyplasser).

Driftsunderskudd/driftsoverskudd på stamlufthavnene:Av Avinors lufthavner er bare Oslo lufthavn, Gardermoen, organisert som et eget selskap. Oslo Lufthavn AS hadde et driftsresultat på 408 mill. kr i 2002. Etter finansposter og skatt ga dette et årsresultat med et underskudd på 150,5 millioner kroner.

For Avinors øvrige lufthavner foreligger bare direkte henførbare inntekter og kostnader, eksklusive andel felleskostnader. Felleskostnadene er betydelige fordi Avinor hittil har vært organisert med store felles fagmiljøer sentralt som har bidratt lokalt uten at felleskostnadene er regnskapsført på den enkelte lufthavn. En oversikt over driftsresultatet på den enkelte stamlufthavn der andelen felleskostnader ikke er med, har derfor begrenset informasjonsverdi. Den pågående omorganiseringen i Avinor vil føre til at flere av dagens felleskostnader blir fordelt på den enkelte lufthavn, noe som blant annet vil gi grunnlag for bedre økonomistyring av selskapet.

Driftsresultat eksklusive felleskostnader og avskrivninger på Avinors stamlufthavner (eksklusive Oslo lufthavn, Gardermoen) er gjengitt i følgende tabell. Tallene gjelder for 2002 og er i mill. kr:

Kristiansand, Kjevik

6

Stavanger, Sola

179

Haugesund, Karmøy

-4

Bergen, Flesland

240

Ålesund, Vigra

-2

Molde, Årø

-10

Kristiansund, Kvernberget

-7

Trondheim, Værnes

96

Bodø

13

Harstad-Narvik, Evenes

-19

Andøya

-26

Bardufoss

-25

Tromsø

12

Alta

-20

Lakselv, Banak

-21

Kirkenes, Høybuktmoen

-19

Svalbard, Longyear

-9

Avstander mellom flyplasser: Når det gjelder regionallufthavnene, vises det til Samferdselsdepartementet svar på spørsmål 27. Vedlagte tabell viser avstander mellom stamlufthavnene.

Vedlegg til spørsmål 46: Stamlufthavner. Avstander til alternative lufthavner (kilometer) og eventuell reisetid med ferje (minutter). Kilde: Avinor og Vegdirektoratet.

Fra lufthavn

Til lufthavn

Avstand mellom lufthavnene(km)

Reisetid med ferje (minutter)

Kirkenes,Høybuktmoen

Lakselv, Banak*

343

-

Lakselv, Banak**

387

-

Vadsø (regional)

166

Lakselv, Banak

Alta

170

-

Tromsø

Bardufoss

140

-

Bardufoss

Harstad-Narvik, Evenes

128

-

Andøya

Harstad-Narvik, Evenes

123

Stokmarknes, Skagen (regional)

Harstad-Narvik, Evenes

Bodø

379

25

Trondheim, Værnes

Kristiansund, Kvernberget

218

20

Kristiansund, Kvernberget

Molde, Årø

63

-

Molde, Årø

Ålesund, Vigra

89

35

Bergen, Flesland

Haugesund, Karmøy***

158

50

Haugesund, Karmøy

Stavanger, Sola

108

25

Stavanger, Sola

Kristiansand, Kjevik

259

-

Kristiansand, Kjevik

Oslo, Gardermoen

377

-

* Via rv 98 over Ifjordfjellet som periodevis kan være stengt deler eller hele vinteren

** Alternativ rute via E6 og Karasjok når Ifjordfjellet er stengt deler eller hele vinteren

*** Via E39 Mortavika-Arsvågen

  • – Kan det framskaffes tall som viser utviklingen av overflyging for Honningsvåg lufthavn?

  • – Vil Honningsvåg lufthavn kunne eksistere innenfor framtidige nye krav om utforming av flyplasser?

Første strekpunkt: Fra og med 2002 har Avinor ført statistikk over antall kansellerte avganger og regularitet ved sine lufthavner. Med regularitet menes antall avganger som faktisk blir gjennomført, i prosent av antall planlagte avganger. Avganger kan kanselleres som følge av værforhold, forhold på lufthavna luft­havneier er ansvarlig for, forhold i flysikringstjenesten, samt forhold i flyselskapene.

I 2003 lå regulariteten ved Honningsvåg lufthavn, Valan, i området 92,2 - 96,3 prosent. Tallet kan ikke fastslås nærmere som følge av underrapportering i Avinors statistikk. Ved det laveste tallet regnes alle ikke-rapporterte avganger som kansellert, ved det høyeste tallet regnes disse som gjennomført. Det vises for øvrig til departementets svar på spørsmål 59, der det gjøres nærmere rede for Avinors statistikk over regularitet.

Andre strekpunkt: Spørsmålet har vært forelagt Luftfartstilsynet og Avinor som har vurdert Honningsvåg lufthavn, Valan, i forhold til forslagene i høringsutkast til revidert forskrift om utforming av flyplasser fra mars 2003. Status for arbeidet med forskriften er omtalt i meldingens kapittel 6.1.5.

Både Luftfartstilsynet og Avinor mener at Honningsvåg lufthavn, Valan, kan tilpasses de foreslåtte kravene i høringsutkastet fra 2003. Luftfartstilsynet legger til grunn at lufthavna fortsatt kan trafikkeres med dagens Dash 8-103 hvis det innføres flere særskilte krav til operatørene enn i dag. Dette betyr at Luftfartstilsynet mener at dagens transportstandard i hovedsak kan opprettholdes under det foreslåtte regelverket. Foreløpige interne beregninger i Luftfartstilsynet anslår at dette vil kreve et investeringsbehov på i størrelsesorden 50-100 mill. kr knyttet til utbedring av sikkerhetsområdene rundt rullebanen. I tillegg kommer foreløpig ukjente kostnader ved eventuelle tiltak for å sikre hinderfrihet.

Luftfartstilsynet viser til at investeringsbehovet kan reduseres gjennom kompenserende tiltak, som kortere banelengde og skjerpede krav til hvilke værforhold det skal være lov å fly under. Tiltakene tillater fortsatt bruk av Dash 8-103, men vil gå på bekostning av faktorer som nyttelast/kapasitet, punktlighet og regularitet.

Avinor antar med store forbehold et investeringsbehov på om lag 100 mill. kr for å oppfylle kravene i høringsutkastet og fortsette trafikkeringen med Dash 8-103. I likhet med Luftfartstilsynets beregninger er disse kostnadene knyttet til utbedringer av sikkerhetsområdene. Selskapet legger til grunn at kostnadene vil bli høyere enn anslaget på minimum 100 mill. kr hvis Dash 8-103 skal fly med samme nyttelast som i dag. Også Avinors regnestykke er ekskludert foreløpig ukjente kostnader som følge av eventuelle tiltak for å sikre hinderfrihet.

Avinor legger til grunn at de foreslåtte kravene trolig gir lavere transportstandard enn dagens som følge av lavere værmessig tilgjengelighet. Avinor antar at investeringsbehovet kan reduseres hvis lufthavna trafikkeres med en mindre flytype enn dagens (10-20 seter, men avgangsvekt over 5 700 kg). Velges en enda mindre flytype (maksimalt 9 passasjerer og avgangsvekt under 5 700 kg), eventuelt helikopter, vil investeringsbehovet bli lite.

Avinor opplyser også at det er en del kostnader knyttet til tiltak for å tilfredsstille eksisterende myndighetskrav på Honningsvåg lufthavn, Valan.

I stortingsmeldingen er det vist til at det kan være aktuelt å komme tilbake til Stortinget med en ytterligere vurdering av den framtidige regionale lufthavnstrukturen i løpet av 2005. Konsekvenser av eventuell revidert forskrift om utforming av lufthavner vil stå sentralt i en slik eventuell vurdering.

Kan departementet opplyse korleis stamvegmidlane er fordelt på det einskilde fylke i planperioden?

Som det mellom anna går fram av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 side 126, inngår også midlar til mindre investeringstiltak (mindre utbetringar, bygging av gang- og sykkelvegar, trafikktryggleikstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtrafikktiltak og rassikringstiltak), planlegging og grunnerverv m.m. i rammene til dei ulike stamvegrutene. Prioriteringa av desse tiltaka og andre mindre prosjekt på stamvegnettet vil først bli nærare avklart i samband med utarbeidinga av handlingsprogrammet for planperioden. Som omtalt på side 126 kan dette også føre til behov for å justere fordelinga mellom stamvegrutene.

Følgjeleg ligg det ikkje føre grunnlag for å fordele stamvegramma på fylke. Samferdselsdepartementet må eventuelt komme tilbake til dette i samband med St.prp. nr. 1 for 2006, der handlingsprogrammet for perioden 2006-2009 er føresett nærare omtalt.

Jf. spørsmål 20

- Er heile ramma på 640 mill. kroner på E6 Nordkjosbotn - Kirkenes for perioden 2006-2015 tenkt nytta til E6 vest for Alta?

- I tilfelle ikkje, kor stor del er tenkt nytta til denne strekningen, og kva skal resten av midlane nyttast til?

Som omtalt i Samferdselsdepartementet sitt svar på spørsmål 48, omfattar rammene til dei ulike stamvegrutene midlar til mindre investeringstiltak, planlegging og grunnerverv m.m., i tillegg til dei større prosjekta som er omtalte i St.meld. nr. 24. Dette gjeld også ramma til E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytingar, jf. både omtalen i St.meld. nr. 24 og svaret på spørsmål 20.

Departementet legg til grunn at E6 vest for Alta får hovudprioritet. Kor mykje av ramma til denne ruta som vil bli prioritert til dette prosjektet eller andre mindre prosjekt og tiltak på ruta, vil først bli nærare avklart gjennom arbeidet med handlingsprogrammet for planperioden.

- Er auka akseltrykk av Meråkerbanen opp til 22,5 tonn lagt inn i departementets ramme for NTP-perioden, i tilfelle kva tid?

- Kva er kostnadsanslaget for dette?

Jernbaneverket har jevnleg kontakt med aktørar som vurderer å drive jernbanetransport i den nordiske jernbanemarknaden. I denne samanheng vurderer Jernbaneverket tiltak som kan leggje til rette for å få meir gods på bane i den midtnordiske korridoren mellom aust og vest. Ei auking av tillaten aksellast til 22,5 tonn på Meråkerbanen, slik at tunge godstog kan køyre like snøgt (80 km/t) på norsk som på svensk side av riksgrensa, er i denne samanheng eit viktig tiltak.

Tiltaket er ikkje definert som eit eige prosjekt i St.meld. nr. 24 (2003-2004), men vil bli vurdert i samband med Jernbaneverket sitt handlingsprogram for 2006-2009. Forslag til program, basert på Stortinget si handsaming av Nasjonal transportplan, vil bli sendt på offentleg høyring omkring årsskiftet 2004/2005.

Tiltaket er førebels kostnadsrekna til om lag 40 mill. kr, og vil dels kunne bli finansiert med løyvingar til vedlikehald (fornying) og dels med løyvingar til investeringar i køyrevegen innafor dei såkalla programområda (prosjektpakke "Gods"). Ei meir konkret tidfesting av tiltaksgjennomføringa vil bli gjort i Jernbaneverket sitt endelege handlingsprogram for 2006-2009, som etter planen skal leggjast fram våren 2005.

- Hva blir kjøreavstanden fra flyplassene i Leknes og Svolvær til Evenes (Harstad-Narvik lufthavn) når Lofast er ferdig bygd?

- Hva vil hastighetsbegrensingen på denne vegen bli når den er ferdigstilt?

Når Lofast åpnes for trafikk vil kjøreavstandene fra flyplassene i Leknes og Svolvær til Harstad/Narvik lufthavn bli henholdsvis 231 km og 159 km. Fra sentrum av Leknes og Svolvær vil tilsvarende avstander bli henholdsvis 234 km og 165 km.

Lofast mellom Raftsundet og Gullesfjordbotn vil bli skiltet med fartsgrense 80 km/t. For strekningen mellom flyplassene på Leknes og Svolvær vil fartsgrensene fordele seg med 3 km, 25 km, 2 km og 42 km på henholdsvis 50 km/t, 60 km/t, 70 km/t og 80 km/t. For strekningen fra flyplassen på Svolvær til Harstad/Narvik lufthavn vil fartsgrensene fordele seg med 3 km, 15 km, 3 km, 124 km og 14 km på henholdsvis 50 km/t, 60 km/t, 70 km/t, 80 km/t og 90 km/t.

- Hvilke avgifter er i dag lagt på forskjellige kollektivtransportmidler?

(Elavgift, dieselavgift, merverdiavgift m.v).

Spørsmålet ønskes besvart på hvert enkelt transportmiddel (buss/ekspressbuss, tog, ferjer, hurtigbåt, fly mv.)

Kollektivtrafikken betaler i første rekke avgifter knyttet til bruk av drivstoff og disse fordeler seg slik (satser for persontransport):

Buss (inkl. ekspressbuss)

Bane

Sjøtransport

Luftfart

Drivstoffavgifter kr/liter

2,88 (Lavsvovel autodiesel)

0,405 (mineralolje)

0

0

CO2-avgift kr/liter

0,51 (mineralolje)

0,51 (mineralolje)

0,51 (mineralolje)

0,30 (mineralolje/ flyparafin)

0,27 (bensin)

Svovelavgift/

svoveltillegg drivstoffavgift pr. liter

35 øre ekstra auto­dieselavgift over 0,005 pst. vektandel svovel

7 øre pr. 0,25 pst. vektandel svovel over 0,05 pst.

7 øre pr. 0,25 pst. vektandel svovel over 0,05 pst.

2,9 øre pr. 0,25 pst. vektandel svovel over 0,05 pst.

Merknad: Jernbanen betaler grunnavgift på fyringsolje, bortsett fra museumsjernbaner, som er fritatt. Skip i utenriksfart og gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart er imidlertid fritatt/får refusjon for denne avgiften. Skip og fly i utenriksfart er fritatt/får refusjon for CO2-avgift og svovelavgift.

Det er i tillegg smøreoljeavgift på 1,59 kroner pr. liter for alle motor- og gearoljer. Avgiften refunderes når oljen leveres til godkjent behandling.

Vi viser videre til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak under kapittel 4.7 om ESA og elavgiften. Fra 1. januar 2004 ble elavgiften endret slik at kun strøm til husholdninger ble ilagt avgift. Dette har medført fritak for elavgift for blant annet tog, trikk, T-bane. Regjeringen vil komme tilbake med et nytt opplegg i Revidert nasjonalbudsjett med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.

Omsetning av brukte motorvogner (inkl. busser) er ikke pålagt merverdiavgift. Det betales imidlertid en omregistreringsavgift av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge.

Etter at persontransporttjenester er inkludert i merverdiavgiftssystemet fra 1. mars 2004 får kollektivselskapene fradrag for all inngående merverdiavgift. Det vil si at de får tilbake merverdiavgiften på kjøp av transportmidler, drivstoff, verkstedtjenester osv og at merverdiavgiftsbelastingen for selskapene blir 0. Billettinntektene ilegges 6 pst. merverdiavgift.

Flyselskapene betaler i tillegg avgifter til Avinor, og skiptrafikken til Kystverket og havnene. Dette er imidlertid betaling for konkrete tjenester (gebyrer), og ikke avgifter for å skaffe staten inntekter eller korrigere for eksterne virkninger.

Det ønskes en oppstilling over statens inntekter fra bilbruk (bensin- og dieselavgifter) beregnet fylkesvis.

Det finnes ikke offisiell statistikk over bilavgifter fordelt på fylker, og det vil også være svært vanskelig å lage en nøyaktig statistikk. Blant annet vil bruken av kjøretøyet, fylling av drivstoff osv. fordele seg over flere fylker. Ved å anta at drivstofforbruket fordeler seg mellom fylkene på samme måte som bilbestanden, og at sammensetningen av bilparken er relativt lik, er det mulig å lage et grovt estimat av hva bileiere i ulike fylker betaler i drivstoffavgifter.

Opplysningsrådet for vegtrafikken utarbeider årlig statistikk over kjøretøybestanden fordelt på fylker, og fordelingen av bilparken i tabellen nedenfor er pr. 31/12 2002. For bilavgiftene er det brukt det budsjetterte provenyet i saldert budsjett for 2004. "Drivstoffavgifter" er summen av bensinavgift, autodieselavgift og CO2-avgift på bensin og autodiesel. Det er også tatt med en tilsvarende fordeling over "Alle bilavgifter", som i tillegg til drivstoffavgiftene inkluderer engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift, omregistreringsavgift og vrakpant.

Andel bilpark (pst.)

Drivstoffavgifter (mill. kroner)

Alle bilavgifter (mill. kroner)

Østfold

5,8

940

2212

Akershus

12,1

1956

4603

Oslo

10,2

1641

3860

Hedmark

4,7

760

1788

Oppland

4,6

736

1731

Buskerud

6,0

961

2261

Vestfold

5,0

802

1887

Telemark

3,8

609

1432

Aust-Agder

2,3

369

869

Vest-Agder

3,2

514

1209

Rogaland

8,0

1290

3036

Hordaland

9,1

1477

3474

Sogn og Fjordane

2,3

369

868

Møre og Romsdal

5,2

844

1985

Sør-Trøndelag

5,6

902

2121

Nord-Trøndelag

2,9

460

1083

Nordland

4,8

782

1841

Troms

3,1

504

1185

Finnmark

1,4

233

548

Sum

100

16 148

37 993

Det kan imidlertid være store variasjoner mellom fylkene mht. type kjøretøy og hvor mye kjøretøyet brukes, og tallene må derfor kun benyttes som en grov indikasjon.

Det ønskes en orientering om hvem som er de viktigste brukerne av flyplassene Florø, Førde, Sandane, Sogndal, Ørsta/Volda; gjerne brukket ned på næringslivet, turisme, syketransporter, offentlig ansatte, privatreiser mv.

I tabellen under er reisene over de fem lufthavnene fordelt etter om de foregår i privat regi eller i forbindelse med arbeid (tjenestereiser og reiser til og fra arbeid). De arbeidsbetingede reisene er videre fordelt etter den reisendes næringstilknytning, mens privatreisene er fordelt etter ulike reisehensikter. Tallene omfatter reiser foretatt av bosatte både i og utenfor områdene rundt flyplassene. Alle tall er i prosent og gjelder for 2003. Kilde for tabellen er Avinors reisevaneundersøkelse for 2003.

Av tabellen følger det at de arbeidsbetingede reisene står for rundt 2/3 av trafikken ved alle lufthavnene, unntatt Ørsta-Volda lufthavn, Hovden, der trafikken er likt fordelt mellom arbeidsbetingede og private reiser. Arbeidsbetingede reiser foretatt av ansatte i næringslivet, står for 61 prosent av alle av reiser på Florø lufthavn, 28 prosent på Ørsta-Volda lufthavn, Hovden, og rundt 40 prosent på de øvrige.

Privatreiser med ferie, inkludert helgeturer, som reisehensikt, står gjennomgående for ca. 10 prosent av alle reiser på de fem lufthavnene. Dette kan tolkes som turistreiser inn og ut av områdene rundt flyplassene. Medisinske reiser står generelt for mindre enn 5 prosent av det totale trafikkgrunnlaget på alle lufthavnene.

Sogndal, Haukåsen

Florø

Førde, Bringeland

Sandane, Anda

Ørsta-Volda, Hovden

Olje- og gassutvinning

4

38

4

6

6

Industri

8

9

10

7

3

Øvrig næringsliv

25

15

29

26

18

Offentlig sektor

23

5

16

15

15

Ukjent

6

4

9

7

7

Sum tjenestereiser

66

71

68

61

49

Besøke slekt/venner

15

16

15

20

26

Ferie-/helgetur og lignende

11

9

10

11

12

Reise til/fra studiested

3

1

3

3

5

Annen privat reise inkludert medisinsk

5

5

5

5

8

Sum privatreiser

34

31

33

39

51

Alle reiser, samlet

100

100

100

100

100

I tillegg til medisinske reiser med rutefly, benyttes alle de fem lufthavnene også til syketransport med rutefly. Samlet var det 562 landinger og avganger med ambulansefly på disse lufthavnene i 2003. Fordelingen på den enkelte lufthavn framgår av følgende tabell:

Lufthavn

Antall flybevegelser

Sogndal, Haukåsen

18

Førde, Bringeland

163

Florø

61

Sandane, Anda

72

Ørsta-Volda, Hovden

248

Samlet

562

Det ønskes en oversikt over trafikkutviklingen de siste 3 årene på alle regionale- og stamflyplasser.

(Antall reelle passasjerer inkludert charter (uten transitt)).

Vedlagte tabeller viser antall passasjerer kommet og reist, eksklusive passasjerer med overgang (transitt og transfer), på norske lufthavner for årene 2001-2003. I tillegg er det oppgitt prosentvis endring i passasjertallene i samme periode. Passasjertallene omfatter både innenlandspassasjerer og passasjerer til og fra utlandet. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på at innenlandspassasjerer blir telt to ganger i statistikken (både ved avreise og ankomst), mens passasjerer til og fra utlandet bare blir telt en gang (ved avreise eller ankomst). Opplysningene er fordelt på Avinors lufthavner (regionale- og stamlufthavner) og ikke-statlige lufthaver, samt om reisene foregår med rute- eller charterfly.

Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom på at tallet for antall passasjerer på de regionale lufthavnene i tabell 4.1 i stortingsmeldingen bare inkluderer passasjerer på rutefly. Inkluderes charter, får en noe høyere tall for Fagernes lufthavn, Leirin, som er den eneste av regionallufthavnene med chartertrafikk av betydning.

Vedlegg 1 til spørsmål 55:

Rute- og charterflyging på norske lufthavner. Antall passasjerer kommet og reist innenlands og til og fra utlandet. Eksklusive overgangspassasjerer (transit og transfer). 2001-2003. Kilde: Avinor.

2001

2002

2003

Endring 2001-2003 (prosent)

Oslo, Gardermoen

10 966 408

10 574 447

10 928 960

-0,3

Kristiansand, Kjevik

812 165

727 771

685 520

-15,6

Stavanger, Sola

2 491 399

2 428 272

2 433 962

-2,3

Haugesund, Karmøy

350 887

344 578

375 693

7,1

Bergen, Flesland

3 216 380

3 149 908

3 206 975

-0,3

Ålesund, Vigra

657 797

598 175

585 194

-11,0

Molde, Årø

281 874

272 609

294 765

4,6

Kristiansund, Kvernberget

225 186

205 257

196 423

-12,8

Trondheim, Værnes

2 316 217

2 207 380

2 263 025

-2,3

Bodø

836 418

768 448

803 686

-3,9

Harstad-Narvik, Evenes

415 186

373 411

384 526

-7,4

Andøya

37 542

35 797

37 168

-1,0

Bardufoss

183 551

160 374

150 631

-17,9

Tromsø

962 664

921 287

1 031 484

7,1

Alta

221 437

224 423

243 138

9,8

Lakselv, Banak

61 937

54 958

44 537

-28,1

Kirkenes, Høybuktmoen

155 533

156 299

160 439

3,2

Svalbard, Longyear

87 770

86 261

86 232

-1,8

Stamlufthavner

24 280 351

23 289 655

23 912 358

-1,5

Fagernes, Leirin

4 589

5 999

10 493

128,7

Sogndal, Haukåsen

30 790

29 241

30 928

0,4

Førde, Bringeland

53 821

55 365

58 549

8,8

Florø

87 188

91 503

96 841

11,1

Sandane, Anda

23 949

25 313

26 358

10,1

Ørsta-Volda, Hovden

27 452

33 120

37 297

35,9

Røros

10 431

8 310

9 005

-13,7

Rørvik, Ryum

16 344

16 775

17 690

8,2

Namsos

19 623

17 591

18 629

-5,1

Brønnøysund, Brønnøy

49 155

52 837

54 454

10,8

Mosjøen, Kjærstad

48 933

50 756

50 051

2,3

Sandnessjøen, Stokka

49 184

48 385

49 161

0,0

Mo i Rana, Røssvoll

72 901

74 176

73 454

0,8

Røst

9 459

9 421

8 048

-14,9

Værøy

7 870

7 725

7 371

-6,3

Leknes

76 364

75 259

73 307

-4,0

Svolvær, Helle

63 870

62 573

59 866

-6,3

Stokmarknes, Skagen

82 001

80 099

80 217

-2,2

Narvik, Framnes

33 037

32 142

21 067

-36,2

Hasvik

5 774

5 360

4 624

-19,9

Sørkjosen

13 442

11 508

10 095

-24,9

Hammerfest

65 959

71 528

86 471

31,1

Honningsvåg, Valan

12 720

14 534

12 643

-0,6

Mehamn

13 053

12 689

12 020

-7,9

Berlevåg

6 000

5 652

5 273

-12,1

Båtsfjord

14 586

11 804

10 966

-24,8

Vardø, Svartnes

12 571

10 988

11 363

-9,6

Vadsø

67 140

62 132

59 476

-11,4

Regionale lufthavner

978 206

982 785

995 717

1,8

Avinors lufthavner

25 258 557

24 272 440

24 908 075

-1,4

Geilo, Dagali

4 192

8 858

6 486

54,7

Sandefjord, Torp

743 181

1 003 450

1 076 897

44,9

Skien, Geiteryggen

14 153

6 711

4 116

-70,9

Notodden

1 606

2 235

1 937

20,6

Farsund, Lista

691

280

20

-97,1

Stord, Sørstokken

19 989

27 294

29 546

47,8

Ikke-statlige lufthavner

783 812

1 048 828

1 119 002

42,8

Alle lufthavner

26 042 369

25 321 268

26 027 077

-0,1

Vedlegg 2 til spørsmål 55:

Ruteflyging på norske lufthavner. Antall passasjerer kommet og reist innenlands og til og fra utlandet.

Eksklusive overgangspassasjerer (transit og transfer). 2001-2003. Kilde: Avinor.

Oslo, Gardermoen

9 528 218

9 278 785

9 813 306

3,0

Kristiansand, Kjevik

783 438

703 806

658 418

-16,0

Stavanger, Sola

2 311 530

2 264 220

2 286 955

-1,1

Haugesund, Karmøy

349 279

342 248

373 157

6,8

Bergen, Flesland

3 027 774

2 934 813

3 000 773

-0,9

Ålesund, Vigra

632 302

569 306

561 705

-11,2

Molde, Årø

281 401

272 500

291 509

3,6

Kristiansund, Kvernberget

216 349

204 593

194 502

-10,1

Trondheim, Værnes

2 130 199

2 041 679

2 129 369

-0,0

Bodø

818 522

755 802

787 265

-3,8

Harstad-Narvik, Evenes

411 463

367 938

374 717

-8,9

Andøya

37 519

35 701

37 098

-1,1

Bardufoss

182 356

160 374

150 631

-17,4

Tromsø

947 917

901 325

1 013 401

6,9

Alta

221 365

223 494

242 710

9,6

Lakselv, Banak

54 394

49 213

39 866

-26,7

Kirkenes, Høybuktmoen

154 817

155 549

159 732

3,2

Svalbard, Longyear

84 235

83 661

83 954

-0,3

Stamlufthavner

22 173 078

21 345 007

22 199 068

0,1

Fagernes, Leirin

1 953

4 624

5 981

206,2

Sogndal, Haukåsen

30 790

29 241

30 877

0,3

Førde, Bringeland

53 782

55 365

58 549

8,9

Florø

87 188

91 503

96 841

11,1

Sandane, Anda

23 949

25 313

26 358

10,1

Ørsta-Volda, Hovden

27 452

33 120

37 297

35,9

Røros

8 977

7 789

8 548

-4,8

Rørvik, Ryum

16 344

16 775

17 690

8,2

Namsos

19 623

17 591

18 629

-5,1

Brønnøysund, Brønnøy

49 155

52 837

54 294

10,5

Mosjøen, Kjærstad

48 933

50 756

50 051

2,3

Sandnessjøen, Stokka

49 184

48 385

49 161

-0,0

Mo i Rana, Røssvoll

72 901

74 176

73 454

0,8

Røst

9 356

9 421

8 048

-14,0

Værøy

7 870

7 725

7 371

-6,3

Leknes

76 364

75 259

73 307

-4,0

Svolvær, Helle

63 870

62 573

59 796

-6,4

Stokmarknes, Skagen

82 001

80 099

80 217

-2,2

Narvik, Framnes

33 009

32 142

21 067

-36,2

Hasvik

5 774

5 360

4 624

-19,9

Sørkjosen

13 442

11 508

10 095

-24,9

Hammerfest

65 959

71 528

86 471

31,1

Honningsvåg, Valan

12 720

14 534

12 643

-0,6

Mehamn

13 051

12 689

12 020

-7,9

Berlevåg

5 940

5 652

5 273

-11,2

Båtsfjord

14 586

11 804

10 966

-24,8

Vardø, Svartnes

12 563

10 968

11 346

-9,7

Vadsø

67 140

62 132

59 475

-11,4

Regionale lufthavner

973 876

980 869

990 449

1,7

Avinors lufthavner

23 146 954

22 325 876

23 189 517

0,2

Geilo, Dagali

891

1 431

755

-15,3

Sandefjord, Torp

654 504

917 095

1 005 377

53,6

Skien, Geiteryggen

12 723

6 503

3 971

-68,8

Notodden

1 567

2 209

1 665

6,3

Farsund, Lista

605

37

0

-100,0

Stord, Sørstokken

18 053

25 487

29 258

62,1

Ikke-statlige lufthavner

688 343

952 762

1 041 026

51,2

Alle lufthavner

23 835 297

23 278 638

24 230 543

1,7

Vedlegg 3 til spørsmål 55:

Charterflyging på norske lufthavner. Antall passasjerer kommet og reist innenlands og til og fra utlandet. Eksklusive overgangspassasjerer (transit og transfer). 2001-2003. Kilde: Avinor.

Oslo, Gardermoen

1 438 190

1 295 662

1 115 654

-22,4

Kristiansand, Kjevik

28 727

23 965

27 102

-5,7

Stavanger, Sola

179 869

164 052

147 007

-18,3

Haugesund, Karmøy

1 608

2 330

2 536

57,7

Bergen, Flesland

188 606

215 095

206 202

9,3

Ålesund, Vigra

25 495

28 869

23 489

-7,9

Molde, Årø

473

109

3 256

588,4

Kristiansund, Kvernberget

8 837

664

1 921

-78,3

Trondheim, Værnes

186 018

165 701

133 656

-28,1

Bodø

17 896

12 646

16 421

-8,2

Harstad-Narvik, Evenes

3 723

5 473

9 809

163,5

Andøya

23

96

70

204,3

Bardufoss

1 195

0

0

-100,0

Tromsø

14 747

19 962

18 083

22,6

Alta

72

929

428

494,4

Lakselv, Banak

7 543

5 745

4 671

-38,1

Kirkenes, Høybuktmoen

716

750

707

-1,3

Svalbard, Longyear

3 535

2 600

2 278

-35,6

Stamlufthavner

2 107 273

1 944 648

1 713 290

-18,7

Fagernes, Leirin

2 636

1 375

4 512

71,2

Sogndal, Haukåsen

0

0

51

0,0

Førde, Bringeland

39

0

0

-100,0

Florø

0

0

0

0,0

Sandane, Anda

0

0

0

0,0

Ørsta-Volda, Hovden

0

0

0

0,0

Røros

1 454

521

457

-68,6

Rørvik, Ryum

0

0

0

0,0

Namsos

0

0

0

0,0

Brønnøysund, Brønnøy

0

0

160

0,0

Mosjøen, Kjærstad

0

0

0

0,0

Sandnessjøen, Stokka

0

0

0

0,0

Mo i Rana, Røssvoll

0

0

0

0,0

Røst

103

0

0

-100,0

Værøy

0

0

0

0,0

Leknes

0

0

0

0,0

Svolvær, Helle

0

0

70

0,0

Stokmarknes, Skagen

0

0

0

0,0

Narvik, Framnes

28

0

0

-100,0

Hasvik

0

0

0

0,0

Sørkjosen

0

0

0

0,0

Hammerfest

0

0

0

0,0

Honningsvåg, Valan

0

0

0

0,0

Mehamn

2

0

0

-100,0

Berlevåg

60

0

0

-100,0

Båtsfjord

0

0

0

0,0

Vardø, Svartnes

8

20

17

112,5

Vadsø

0

0

1

0,0

Regionale lufthavner

4 330

1 916

5 268

21,7

Avinors lufthavner

2 111 603

1 946 564

1 718 558

-18,6

Geilo, Dagali

3 301

7 427

5 731

73,6

Sandefjord, Torp

88 677

86 355

71 520

-19,3

Skien, Geiteryggen

1 430

208

145

-89,9

Notodden

39

26

272

597,4

Farsund, Lista

86

243

20

-76,7

Stord, Sørstokken

1 936

1 807

288

-85,1

Ikke-statlige lufthavner

95 469

96 066

77 976

-18,3

Alle lufthavner

2 207 072

2 042 630

1 796 534

-18,6

Kunne det antydes en fordeling av fylkesfordelt riksvegramme på fylkene dersom trafikkmengde på det øvrige riksvegnett ble lagt til grunn for fordelingen?

I tabellen nedenfor vises fordelingen av den foreslåtte investeringsrammen til øvrig riksvegnett for perioden 2006-2015 dersom denne skulle fordeles etter trafikkarbeid på øvrig riksvegnett, sammenholdt med fordelingen i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Trafikkarbeidet i det enkelte fylke er regnet som gjennomsnittlig antall kjøretøy i begge retninger (ÅDT) multiplisert med km øvrig riksvegnett. Det er ikke tatt hensyn til sykkeltrafikkarbeid eller kollektivtransport på bane. En fordeling bare etter trafikkarbeid har forholdsvis liten interesse, da det må tas utgangspunkt i eksisterende vegstandard.

Fylke

Fordeling etter

trafikkarbeid

Fordelingen

i St.meld. nr. 24

Mill. kr

Pst.

Mill. kr

Pst.

Østfold

1 441

9,4

810

5,3

Akershus

1 318

8,6

1 250

8,1

Oslo

551

3,6

1 320

8,6

Hedmark

852

5,5

490

3,2

Oppland

659

4,3

440

2,9

Buskerud

975

6,3

900

5,8

Vestfold

1 013

6,6

640

4,2

Telemark

648

4,2

710

4,6

Aust-Agder

474

3,1

480

3,1

Vest-Agder

484

3,1

580

3,8

Rogaland

1 430

9,3

1 190

7,7

Hordaland

1 730

11,2

1 880

12,2

Sogn og Fjordane

387

2,5

960

6,2

Møre og Romsdal

791

5,1

1 060

6,9

Sør-Trøndelag

590

3,8

620

4,0

Nord-Trøndelag

577

3,7

450

2,9

Nordland

693

4,5

700

4,5

Troms

588

3,8

620

4,0

Finnmark

198

1,3

300

1,9

Ramme

15 400

100,0

15 400

100,0

Om det ble lagt til grunn at hver stamruteflyplass skulle være selvfinansierende, hvor mye måtte da lufthavnsavgiftene øke på de forskjellige flyplasser for å få dem til å gå i balanse?

Avinor opplyser at et svar på dette spørsmålet vil kreve relativt omfattende utredninger, blant annet som følge av kompleksiteten i takstregulativet og virkninger på etterspørselen. Pr. i dag mangler dessuten Avinor det tallmessige grunnlaget for å utføre denne type beregninger, jf. også Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 46, der det er vist til at Avinor som følge av betydelige ufordelte felleskostnader foreløpig ikke har totaloversikt over samtlige inntekter og kostnader fordelt på den enkelte lufthavn. Omorganiseringen i Avinor vil gi bedre grunnlag for å svare på denne type spørsmål i framtida.

Det bes om en orientering om eventuell kryssubsidiering vedrørende avgifter til sikkerhetskontrollen mellom stamflyplasser og de regionale flyplassene (jf. ilegging kr 42 per passasjer jevnt); og om en slik kryssubsidiering er i henhold til lovverket i EU/EØS.

Avinor vil i løpet av 2004 gjennomføre tiltak for å tilfredsstille kravene i EUs regelverk mot terror og sabotasje. Gjennom EØS-avtalen er dette regelverket også gjort gjeldende i Norge fra 5. mai 2004. En stamlufthavn og 24 av Avinors 28 regionallufthavner har fått utsettelse til 1. januar 2005. Avinor forventer at tiltakene vil påføre selskapet drifts- og kapitalkostnader på om lag 420 mill. kr i 2004. Dette fordeler seg med 385 mill. kr på stamlufthavnene og ca 35 mill. kr på regionallufthavnene. Kostnadene på de lufthavnene der regelverket ikke innføres i 2004 (hovedsakelig regionallufthavner), er knyttet til opplæring av personell og avskrivninger.

I forbindelse med innføringen av regelverket mot terror og sabotasje, har EU-kommisjonen varslet at den vil komme tilbake med retningslinjer til hvordan tiltakene skal finansieres. I påvente av dette har Regjeringen lagt til grunn at kostnadene skal dekkes gjennom brukerbetaling. Dette er i tråd med prinsippet om at luftfartens infrastruktur i hovedsak skal være brukerfinansiert. Samme praksis er fulgt i flere EU-land.

Avinors kostnader i forbindelse med tiltak mot terror og sabotasje har hittil blitt finansiert via de ordinære lufthavnsavgiftene. Fra 1. juni 2004 vil det vil bli innført en egen sikkerhetsavgift på 42 kr pr. passasjer øremerket disse tiltakene. Avgiftssatsen vil bli den samme på stam- og regionallufthavnene. Finansieringsopplegget innebærer en kryssubsidiering fra stamlufthavnene til regionallufthavnene på rundt 15 mill. kr i 2004. Avgiftssatsen for 2005 er foreløpig ikke fastsatt. Krysssubsidieringen vil imidlertid etter alt å dømme øke når sikkerhetskontrollene etter planen blir innført på samtlige regionallufthavner fra 1. januar 2005.

Når det gjelder spørsmålet om kryssubsidiering er tillatt etter EØS-avtalen, vil Samferdselsdepartementet vise til at EU-kommisjonen i 1997 la fram et forslag til direktiv om utforming av lufthavnavgifter. Forslaget innebar blant annet at avgiftene skulle basere seg på kostnadene ved den enkelte lufthavn, og at det i mindre grad skulle være anledning til å overføre midler mellom lufthavnene. Forslaget ble senere trukket på grunn av motstand fra flere medlemsland. Pr. i dag har en derfor lagt til grunn at kryssubsidiering innen et lufthavnnett kan være tillatt etter EØS-avtalen. Samferdselsdepartementet tar for øvrig sikte på å notifisere sikkerhetsavgiften overfor ESA.

Det ønskes en oversikt over regulariteten på alle flyplassene (både stam- og regionalflyplasser).

Med regularitet menes antall avganger som faktisk blir gjennomført, i prosent av antall planlagte avganger. Fra og med 2002 har Avinor ført statistikk over regulariteten ved norske lufthavner. Avganger kan kanselleres som følge av værforhold, forhold på lufthavna luft­havneier er ansvarlig for, forhold i flysikringstjenesten, samt forhold i flyselskapene.

Tall over faktisk gjennomførte avganger, kanselleringer og opplysninger om planlagte avganger, leveres fra flyselskapene. For nesten alle lufthavnene viser det seg at summen gjennomførte avganger og kanselleringer som flyselskapene innrapporterer, er mindre enn antallet planlagte avganger. Om de ikke-rapporterte avgangene er gjennomført eller kansellert, er umulig å si på grunnlag av det innrapporterte materialet.

Ved å regne samtlige ikke-rapporterte avganger som kansellert, vil en finne en nedre grense for regulariteten, mens en ved å regne alle ikke-rapporterte avgangene som gjennomført, vil finne en øvre grense for regulariteten. Vedlagte tabell gir en oversikt over regulariteten målt på disse to måtene. I tillegg er det tatt med en kolonne som viser ikke-rapporterte avganger i prosent av planlagte avganger. Tallene gjelder for 2003.

Av tabellen framgår det at det er betydelig underrapportering på flere lufthavner. Tallene sier heller ikke noe om årsaken til kanselleringene. Dette gjør det vanskelig å tolke tallene.

Vedlegg til Spørsmål 59: Avinors lufthavner og ikke-statlige lufthaver. Regularitet. 2003. Kilde: Avinor.

Ikke rapporterte avganger i prosent av planlagte avganger

Rappor-terte avganger i prosent av planlagte

avganger

Rappor-terte og ikke rapporterte i prosent av planlagte avganger

Oslo, Gardermoen

4,7

93,9

98,6

Kristiansand, Kjevik

2,8

95,8

98,6

Stavanger, Sola

1,3

97,0

98,2

Haugesund, Karmøy

3,1

95,2

98,3

Bergen, Flesland

2,4

95,5

98,0

Ålesund, Vigra

1,1

98,1

99,2

Molde, Årø

1,3

97,1

98,5

Kristiansund, Kvernberget

2,2

95,3

97,5

Trondheim, Værnes

2,4

96,1

98,5

Bodø

4,3

93,7

98,0

Harstad-Narvik, Evenes

0,9

98,0

98,9

Andøya

2,3

95,8

98,1

Bardufoss

0,4

98,6

99,0

Tromsø

1,7

96,8

98,5

Alta

1,3

97,4

98,7

Lakselv, Banak

2,3

95,4

97,7

Kirkenes, Høybuktmoen

2,9

94,2

97,1

Svalbard, Longyear

1,6

97,6

99,2

Stamlufthavner

3,3

95,1

98,4

Fagernes, Leirin

5,3

92,2

97,5

Sogndal, Haukåsen

1,5

95,1

96,6

Førde, Bringeland

0,9

94,9

95,8

Florø

13,1

85,1

98,2

Sandane, Anda

2,8

94,2

97,1

Ørsta-Volda, Hovden

3,5

94,4

97,9

Røros

1,9

97,2

99,1

Rørvik

2,3

95,6

98,0

Namsos

1,6

95,9

97,5

Brønnøysund

7,6

90,2

97,8

Mosjøen, Kjerstad

3,7

93,7

97,4

Sandnessjøen, Stokka

1,6

96,5

98,1

Mo i Rana, Røssvoll

3,5

94,7

98,2

Røst

11,3

87,9

99,2

Værøy

10,8

89,2

100,0

Leknes

8,4

87,2

95,6

Svolvær, Helle

1,6

92,3

93,9

Stokmarknes, Skagen

1,0

95,8

96,8

Narvik, Framnes

11,4

88,0

99,4

Sørkjosen

2,4

93,2

95,6

Hasvik

4,4

92,6

96,9

Hammerfest

3,1

93,7

96,8

Honningsvåg

4,1

92,2

96,3

Mehamn

5,6

91,9

97,5

Båtsfjord

3,9

93,5

97,4

Berlevåg

5,1

92,9

98,0

Vardø, Svartnes

4,6

90,8

95,4

Vadsø

3,1

94,4

97,5

Regionale lufthavner

4,5

92,7

97,2

Avinors lufthavner

3,5

94,7

98,2

Geilo, Dagali

97,1

2,9

100,0

Skien, Geitryggen

97,5

0,2

97,8

Sandefjord, Torp

1,2

97,0

98,2

Farsund, Lista

100,0

0,0

100,0

Notodden

100,0

0,0

100,0

Stord, Sørstokken

5,8

92,2

98,1

Ikke-statlige lufthavner

6,2

92,0

98,2

Alle lufthavner

3,6

94,6

98,2

  • a) Hva kan det økonomiske tap være for næringsliv/reiseliv ved opphør av anbudsrute til Fagernes flyplass, Leirin?

  • b) Hva vil ekstrakostnadene for turisme/næringsliv bli ved at anbudsruten til Leirin opphører?

  • c) Hvor stor kan reduksjonen i antall ansatte bli dersom Fagernes flyplass, Leirin, nedbygges? (flyplassansatte, helikopterskole, reiseliv mv.)

  • i) Samferdselsdepartementet legger til grunn at det i spørsmålet ønskes en oversikt over lokale ringvirkninger for næringsliv, sysselsetting og bosetting av en nedlegging av anbudsruta mellom Fagernes lufthavn, Leirin, og Oslo lufthavn, Gardermoen.

  • I meldingen er det vist til at passasjergrunnlaget for ruteflyging på Leirin over tid har vist seg begrenset, noe som tyder på at anbudsruta ikke har vesentlig betydning for den regionale utviklingen. Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det først og fremst chartervirksomheten på Leirin som gir opphav til lokale ringvirkninger. Ringvirkninger av denne virksomheten er omtalt i departementets svar på spørsmål 27 iii).

  • ii) Samferdselsdepartementet legger til grunn at det her spørres om virkningene på næringslivets og tilreisendes turisters reisekostnader ved en nedlegging av den statlige anbudsruta på Fagernes lufthavn, Leirin, jf. også departementets svar på spørsmål 63.

  • En nedlegging av anbudsruta på Leirin vil føre til at de passasjerene som benytter ruta i dag, vil måtte velge et annet transportmiddel, dvs. bil eller buss. Dette vil føre til lengre reisetid og økte tidskostnader som følge av at bil og buss tar lengre tid enn fly. De som i dag reiser med fullprisbillett på fly, vil videre få lavere billettkostnader (bensinkostnader mv. hvis de kjører egen bil), mens de som reiser på rabatterte flybilletter, vil oppleve noenlunde uendrede billettkostnader/bensinkostnader mv.

  • Ut fra Avinors reisevaneundersøkelse for 2003 anslår Avinor at næringslivsreisende står for rundt 40 prosent av passasjergrunnlaget på Fagernes lufthavn, Leirin. Dette tilsvarer rundt 2 400 passasjerer kommet og reist i året. Næringslivet er avhengig av fleksible flybilletter. Det er derfor ikke urimelig å anta at næringslivets reiser stort sett foregår på fullprisbillett. Ut fra det som er sagt over, vil nedlegging av anbudsruta derfor føre til lavere billettkostnader/bensinkostnader mv. for denne gruppa. På den annen side øker tidsbruken og tidskostnadene. Ifølge beregninger fra Avinor vil disse virkningene i stor grad oppveie hverandre. En nedlegging av anbudsruta vil derfor ut fra disse beregningene ha begrenset effekt på næringslivets reisekostnader.

  • Avinors reisevaneundersøkelse fra 1998 viste at tilreisende turister utgjør en andel på 5 prosent av totalt passasjervolum på Leirin, 2003-undersøkelsen viser 29 prosent. Det er usikkerhet knyttet til disse tallene. En andel i området 10-30 prosent tilsvarer 600-1 800 passasjerer kommet og reist årlig. Antas det at disse i dag reiser på rabatterte flybilletter, og at alternativet ved en nedlegging av anbudsruta er buss, øker transportkostnadene for tilreisende turister med i størrelsesorden 60 000 – 80 000 kr pr. år. Lokalt er det vist til at charteroperatører ofte må overbooke charterflygningene og at de dermed er avhengige av å finne alternative reisemåter for de overtallige.

  • iii) Fagernes lufthavn, Leirin, er i dag åpen 12 timer per døgn. Lufthavna har landinger med rute- og charterfly, foruten virksomheten ved helikopterskolen. I tillegg arrangerer Royal Air Force øvelser i området om vinteren. Helikopterskolen er avhengig av kontakt med tårnet for å kunne drive radiotrening. Skolen opplyser også at det er viktig for dem at flyplassen har brann- og redningstjeneste.

  • Sysselsettingen ved Fagernes lufthavn er i dag som følger:

    • – Avinor har 14 fast ansatte, inklusive personell knyttet til handlingvirksomhet.

    • – Ved anløp av chartermaskiner benyttes i tillegg ekstrahjelp. Typisk bemanning er da 6 fast ansatte og 6 ekstrahjelp til stede samtidig.

    • – Helikopterskolen har 10 ansatte.

  • Ved nedlegging av anbudsruta vil driftskonseptet på Leirin bli dimen­sjonert av den gjenværende trafikken. Avinor har foreløpig ikke beregnet hva dette vil bety for sysselsettingen på lufthavna.

Det ønskes en oversikt over antall charterturister på Leirin.

I 2003 ble det registrert 4 512 charterpassasjerer på Fagernes lufthavn, Leirin, hvorav de aller fleste, 4 210, var charterpassasjerer til og fra utlandet. Utenlands chartertrafikk over Leirin har vært varierende: Trafikktallene nådde en foreløpig topp i årene 1992-1994, med mellom 21 000 og 23 000 passasjerer. I 2002 var trafikken nede på 1 375 passasjerer, mens den altså økte til 4 210 i 2003. Det vises for øvrig til departementets svar på spørsmål 27.

  • i) I forbindelse med nedleggelse av anbudsruta Fagernes lufthavn - Oslo lufthavn, Gardermoen, foreslås at midlene alternativt blir brukt på andre prosjekter.

  • - Hvilke prosjekter tenkes det på her?

  • ii) Det ønskes en status for prosjektet Fønhus - Bagn på E16 i vegplansammenheng og evt. budsjettsammenheng (dvs. i hvilke stortingsdokumenter prosjektet er blitt omtalt når det gjelder framdrift).

  • i) Som kompensasjon for å legge ned den statlige anbudsruta Fagernes lufthavn, Leirin - Oslo lufthavn, Gardermoen, fra 31. mars 2006, foreslår Regjeringen at 70 mill. kr brukes til prosjektet Fønhus - Bagn på E16. Dersom det ikke blir tilslutning til forslaget om nedleggelse av anbudsruta, forutsetter Samferdselsdepartementet at midlene blir brukt til andre prosjekter. Hvilke prosjekter som eventuelt blir aktuelle, forutsettes vurdert i forbindelse med arbeidet med handlingsprogrammet for perioden 2006-2015.

  • ii) Samferdselsdepartementet har ikke tidligere omtalt prosjektet E16 Fønhus - Bagn i vegplansammenheng, det vil si stortingsmeldinger om Norsk vegplan, Norsk veg- og vegtrafikkplan eller Nasjonal transportplan. Departementet har heller ikke omtalt prosjektet i de årlige budsjettproposisjonene. I handlingsprogrammet for strekningsvise investeringer på stamvegnettet 2002-2011, fastsatt av Vegdirektoratet 05.10.2001, er prosjektet E16 Fønhus - Bagn vurdert som aktuelt å gjennomføre i siste del av tiårsperioden, det vil si 2006-2011.

Hva vil ekstrakostnadene for turisme/næringsliv bli ved at flyplassen i Narvik nedlegges?

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det her spørres om virkningen på næringslivets og tilreisendes turisters reisekostnader ved en nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes, jf. også departementets svar på spørsmål 60.

Samferdselsdepartementet vil innledningsvis vise til stortingsmeldingen, der det er referert til Avinors reisevaneundersøkelse for 2003, som viser at 80 prosent av dem som reiser til og fra Narvik med fly, benytter seg av Harstad-Narvik lufthavn, Evenes.

Det er grunn til å tro at en nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes, vil primært gjøre reiser mellom Narvik og Bodø mer tungvint. For andre reiser til og fra Narvik virker Evenes i mange tilfeller som det beste alternativet. En nedlegging av Framnes vil føre til at de passasjerene som benytter lufthavna i dag, vil få lengre avstand til nærmeste lufthavn. Dette gir seg utslag i høyere reisekostnader. Ut fra Avinors reisevaneundersøkelse for 2003 anslår Avinor at næringslivet står for rundt 50 prosent av de passasjerene som reiser over Narvik lufthavn, Framnes. Med en trafikk på 21 000 passasjerer kommet og reist årlig betyr dette at næringslivet vil bli påført de ekstrakostnadene som følger av at ca. 10 500 passasjerer får lengre reise til og fra flyplassen ved en nedlegging. Avinor anslår at disse kostnadene vil utgjøre rundt 1,7 mill kr årlig. Ca. 3/4 av belastningen anslås å falle på det lokale næringslivet.

Avinors reisevaneundersøkelse fra 1998 viste at tilreisende turister utgjør en andel på rundt 3 prosent av totalt passasjervolum på Framnes, mens 2003-undersøkelsen viser null prosent. Det er usikkerhet knyttet til disse tallene. Det bør likevel kunne legges til grunn at ekstrakostnadene for tilreisende turister av en nedlegging av lufthavna blir relativt små.

Avslutningsvis vil departementet vise til at en nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes, kan bidra til å styrke tilbudet på Evenes, noe som kan være positivt for regionen som helhet.

Satellittbaserte navigasjonssystemer (SCAT-I) er forutsatt installert på kortbanenettet (jf. St. meld. nr. 15 (1994-1995)).

  • i) Hvor mye gjenstår før systemet er installert på samtlige flyplasser?

  • ii) Er den foreslåtte rammen tilstrekkelig for å dekke hele kortbanenettet i planperioden?

  • i) Spørsmålet har vært forelagt Avinor. Avinor opplyser at det i 1996 ble etablert et prosjekt for å følge opp de spørsmål vedrørende satellittbaserte navigasjonssystemer som ble tatt opp i St.meld. 15 (1994-1995). I tillegg til Luftfartsverket/Avinor har både Luftfartstilsynet, Widerøe og industrien deltatt i arbeidet. Det har oppstått en rekke problemer når det gjelder sertifiseringen, og utviklingen har vist seg å være betydelig mer tids- og ressurskrevende enn opprinnelig antatt. En av de viktigste årsakene til dette har vært forsinket fremdrift hos de amerikanske luftfartsmyndighetene (FAA).

  • Avinor opplyser videre at det er utført vellykkede tester av bakkestasjoner og flybårent utstyr (avionikk) på to lufthavner i Norge, men at ingen flyplasser pr. i dag har operativt utstyr. Det er dessuten fortsatt knyttet risiko til godkjenningsprosessen og industriens videre satsing på SCAT-systemene.

  • Dersom utviklingsprosjektet blir vellykket, forventer Avinor at myndighetsgodkjennelse av flybårent utstyr og bakkestasjon kan foreligge medio 2005. Avinor ser deretter for seg en eventuell utplassering av bakkestasjoner på 3-4 regionalplasser per år. For at systemet skal kunne brukes, må dessuten operatørene anskaffe og installere nødvendig flybårent utstyr.

  • ii) Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken når det er avklart om utviklingsprosjektet blir vellykket og om det blir godkjent for bruk.

Jf. tabell 8.2 i meldinga.

  • – Det bes om en mer detaljert oversikt over hvordan investeringsprosjektene er fordelt i perioden 2006-2009 og 2009-2015.

Vedlagt følger en oversikt over hvordan prosjekter/tiltak som er omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015, fordeler seg på periodene 2006-2009 og 2010-2015. Vegprosjekter som regnes som bundne er merket med "(B)". Tabellen omfatter også vegprosjekter som finansieres over post 29 Vederlag til OPS-prosjekter og post 35 Vegutbygging i Bjørvika.

Spørsmål 65. Transportkorridorene - mer detaljert oppstilling

Foreslått 2006-2009 (statlige midler)

Foreslått 2010-2015 (statlige midler)

Forutsatt bompenger eller annen tilleggs- finansiering

Fylke

Korridor 1

E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo

2 000

250

E6 Svingenskogen - Åsgård

950

50

1 000

Østfold

E6 Vinterbru - Stenfelt - Assurtjern

950

50

Akershus

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Østfoldbanen (Oslo-Kornsjø)

490

3 840

Kolbotn - Ski, nytt dobbeltspor inkl. Ski stasjon

490

2 490

Akershus

Oslo - Kolbotn (oppstart nytt dobbeltspor)

410

Oslo

Haug - Onsøy (ny dobbeltsporparsell)

940

Østfold

Sum totalt

2 490

4 090

Korridor 2

E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo

260

790

Ev 18 Momarken - Askim (Sekkelsten)

100

200

100

Østfold

Ev 18 utenom Askim sentrum (Sekkelsten - Krosby) (B)

x

x

Østfold

Ev 18 vestover fra Askim (Krosby - Knapstad)

x

x

Østfold

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

x

Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta

280

380

Rv 2 Kløfta - Nybakk (B)

x

x

Akershus

Rv 2 Nybakk - Kongsvinger

x

x

Akershus/Hedmark

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 35 Jessheim - Hønefoss - Hokksund

30

30

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

30

30

Sum totalt

570

1 200

Korridor 3

E18 Oslo - Kristiansand

2 040

1 790

E18 Bjørvikaprosjektet (post 35 Bjørvika) *)

(x)

(x)

(x)

Oslo

E18 Grimstad - Kristiansand (post 29 OPS) *)

(x)

(x)

Aust-Agder

E18 Motorvegbrua i Drammen (Høvik - Frydenhaug) (B)

x

Buskerud

E18 Ny Drammensbru (Frydenhaug) - Eik

700

Buskerud

E18 Kopstad - Gulli (B)

x

x

Vestfold

E18 i Vestfold - videre utbygging

1 500

2 500

Vestfold

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 23 Lier - Drøbak - Vassum

50

50

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

50

50

Rv 150 Ring 3 Oslo (Ulvensplitten - Tjernsmyr)

750

130

Rv 150 Ulvensplitten - Sinsen **)

700

(x)

400

Oslo

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

50

x

Drammensbanen (Oslo S - Drammen)

1 870

470

Lysaker - Sandvika (nytt dobbeltspor)

1 260

470

Akershus

Lysaker stasjon

550

Akershus

Sandvika - Asker

50

Akershus

Lieråstunnelen

10

Akershus/Buskerud (ca. 50/50)

Vestfoldbanen (Drammen - Skien)

270

1 830

Barkåker - Tønsberg (ny dobbeltsporparsell)

270

410

Vestfold

Holm - Holmestrand (ny dobbeltsporet trasé)

1 050

Vestfold

Farriseidet - Posgrunn (ny enkeltsporet bane (Eidangertunn.))

370

Vestfold/Telemark (ca. 50/50)

Sørlandsbanen (Drammen - Stavanger)

1 050

Sandnes - Stavanger (utbygging til dobbeltspor)

740

Rogaland

Ny godsterminal Ganddal

310

Rogaland

Sum totalt

6 030

4 270

Korridor 3/4

E39 Kristiansand - Stavanger - Bergen

280

2 050

E39 Handeland - Feda (post 29 OPS) *)

(x)

E39 Vigeland - Osestad

x

Vest-Agder

E39 Eiganestunnelen

x

x

Rogaland

E39 Smiene - Harestad

x

Rogaland

E39 over Stord (B)

x

x

Hordaland

E39 Svegatjørn - Rådal

x

x

Hordaland

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Korridor 4

E39 Bergen - Ålesund med tilknytninger

540

1 090

E39 Vågsbotn - Hylkje

x

Hordaland

E39 sør for Romarheimsdalen

x

Hordaland

E39 gjennom Romarheimsdalen (Romarheim bru - Nipetjørn)

x

Hordaland

E39 i Sogn og Fjordane

x

x

Sogn og Fjordane

E39 Kvivsvegen

x

x

Sogn og Fjordane/Møre og Romsd.

Rv 5 Florø - Førde (refusjon)

x

Sogn og Fjordane

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

E39 Ålesund - Trondheim

210

320

E39 gjennom Gjemnesaksla ***)

x

Møre og Romsdal

E39 på fylkesgrensa (Renndalen - Staurset bru)

x

x

Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 13 Jøsendal - Voss

50

230

Rv 13 Øvre Granvin - Voss grense

x

x

Hordaland

Rv 13 øst for Voss (Mønshaug - Palmarfoss)

x

x

Hordaland

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend

50

60

Rv 9 i Setesdal

x

x

x

Aust-Agder

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

x

Sum totalt

850

1 700

Korridor 5

E134 Drammen - Haugesund

150

360

E134 Rullestadjuvet (inkl. refusjon) (B)

x

x

Hordaland

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

E16 Sandvika - Bergen

750

840

E16 Hamang - Wøyen

x

Akershus

E16 Wøyen - Bjørum (B)

x

x

Akershus

E16 Fønhus - Bagn

70

Oppland

E16 Borlaug - Voldum (B)

x

Sogn og Fjordane

E16 Omlegging utenfor Voss sentrum

x

x

Hordaland

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 7/rv 52 Hønefoss - Gol - Borlaug

170

300

Rv 7 Ramsrud - Kjelsbergsvingene

100

190

Buskerud

Rv 7 Sokna - Ørgenvika

x

x

Buskerud

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 36 Seljord - Eidanger

50

120

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

50

120

Bergensbanen

80

120

Utbygging til to spor Bergen stasjon - Fløen

80

Hordaland

Arbeid med dobbeltspor gjennom Ulriken påbegynnes

120

Hordaland

Sum totalt

1 200

1 740

Korridor 6

E6 Oslo - Trondheim

1 070

2 750

E6 Gardermoen - Kolomoen

150

1 250

1 400

Akershus/Hedmark

E6 gjennom Soknedalen

x

Sør-Trøndelag

E6 Melhus (Jaktøyen) - Tonstad

x

x

Sør-Trøndelag

E6 Nordre avlastningsveg, inkl. Nidelv bru (B)

x

x

Sør-Trøndelag

E6 Nidelv bru - Grilstad

x

x

Sør-Trøndelag

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 15 Otta - Måløy

50

60

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

50

60

E136 Dombås - Ålesund

160

500

E136 Horgheimseidet - Sogge bru (B)

x

Møre og Romsdal

E136 gjennom Romsdalen

x

x

Møre og Romsdal

E136 Breivika - Lerstad

x

x

Møre og Romsdal

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 3 Kolomoen - Ulsberg

50

210

Rv 3 Innset - Ulsberg

x

Sør-Trøndelag

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 4 Oslo - Mjøsbrua

170

670

Rv 4 Groruddalen/Fossumdiagonalen

x

x

Oslo

Rv 4 Roa - Jaren

x

x

Oppland

Rv 4 Omlegging forbi Raufoss (B)

x

x

Oppland

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Rv 70 Oppdal - Kristiansund

20

40

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

20

40

Hovedbanen (Alnabruterminalen)

160

Oslo

Dovrebanen (kapasitetsøkning Hamar-Eidsvoll)

900

Akershus/Hedmark

(50/50)

Sum totalt

1 680

5 130

Korridor 7

E6 Trondheim - Bodø med tilknytninger

470

1 170

E6 Værnes - Kvithammer

x

x

Nord- Trøndelag

E6 gjennom Steinkjer (Jevika - Selli) (B)

x

Nord-Trøndelag

E6 i Nordland

x

x

Nordland

E12 Umskaret (B)

x

Nordland

Rv 80 mellom Fauske og Bodø

x

x

Nordland

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø)

460

280

Gjevingåsen tunnel

160

280

S-Trøndelag/N-Trøndelag (50/50)

Fjernstyring Mosjøen - Bodø

300

Nordland

Sum totalt

930

1 450

Korridor 8

E6 Bodø - Nordkjosbotn med tilknytninger

650

570

E6 Ulvsvågskaret

x

Nordland

E6/E10 Narvik - Evenes

50

Nordland

E10 Lofotens fastlandsforbindelse (B)

x

Nordland

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger

210

430

E6 vest for Alta

x

x

Finnmark

Mindre prosjekter/tiltak, planlegging mm

x

x

Sum totalt

860

1 000

Sum alle korridorer

14 890

22 630

*) Se nærmere omtale.

**) Finansieringsplan ikke endelig avklart.

***) Forutsettes gjennomført i perioden 2006-2009.

Det bes om en oversikt over planperiodens statlige ressursbruk i de enkelte fylker - per innbygger; på områdene veg, jernbane, luftfart og øvrig kollektivtransport og kystforvaltning.

Det er kun i begrenset grad mulig å gi en fylkesfordelt oversikt over statlig ressursbruk i planperioden. Det er kun fylkesfordelt ramme til investeringer på øvrige riksveger som framgår i NTP 2006-2015. Midler til investeringer i stamvegnettet vil først bli nærmere avklart i forbindelse med utarbeiding av handlingsprogrammene, jf. også besvarelse av spørsmål 48.

I vedlagte oversikt inngår, i tillegg til investeringer til øvrige riksveger, større strekningsvise jernbaneinvesteringer som framgår i tabell 8.2 på side 125-126. Investeringer under Jernbaneverkets programområder blir først fordelt under utarbeidelsen av handlingsprogrammet. Tilsvarende gjelder for Kystverkets planramme.

Når det gjelder statlige midler til annen kollektivtransport i planperioden, fordeles ikke disse pr. fylke, jf. også besvarelsen av spørsmål 30.

Tabell: Fylkesfordelte investeringsmidler til øvrige riksveger og strekningsvise jernbaneinvesteringer pr. innbygger.

Fylke

Veg

Jernbane

Folketall

Investering

Mill. 2004-kr

Mill. 2004-kr

(pr. 1.1. 2003)

pr.innbygger

Østfold

810

942

255 122

6 867

Akershus

1 250

5 760

483 283

14 505

Oslo

1 320

571

517 401

3 655

Hedmark

490

450

188 281

4 993

Oppland

440

183 582

2 397

Buskerud

900

5

241 371

3 749

Vestfold

640

1 911

218 171

11 693

Telemark

710

188

165 855

5 414

Aust-Agder

480

103 195

4 651

Vest-Agder

580

152 219

3 810

Rogaland

1 190

1 050

385 020

5 818

Hordaland

1 880

199

441 660

4 707

Sogn og Fjordane

960

107 274

8 949

Møre og Romsdal

1 060

244 309

4 339

Sør-Trøndelag

620

221

268 188

3 136

Nord-Trøndelag

450

221

127 610

5 258

Nordland

700

295

236 950

4 199

Troms

620

152 247

4 072

Finnmark

300

73 514

4 081

Sum

15 400

11 813

4 545 252

5 987

Kva framdrift ser departementet føre seg når det gjeld bygging av alternativ farlei til Bergen hamn, og korleis skal bygginga finansierast?

Kystverket arbeider med et forprosjekt for etablering av en alternativ innseilingsled for større skip til Bergen gjennom Skjelangersundet og Det Naue i Herdlefjorden. Det vil i denne sammenheng bli utarbeidet en konsekvensutredning og en reguleringsplan for tiltaket som legges ut på høring i løpet av våren 2004. Fiskeridepartementet vil behandle plangrunnlaget for prosjektet, og deretter komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2005.

Kan departementa gjere greie for sjøkorridoren Nordic Link, og kva planar/tiltak som er vurderte?

Nordic Link er en transportkorridor gjennom Jylland til og fra Sverige og Norge. Konkret defineres den norske delen av Nordic Link som den delen av kysten, fra Bergen via Kristiansand til Oslo, som er forbundet med europaveier, jernbane og havner. Fergeforbindelsene til Danmark gir kobling til den jyske hovedstammen i Nordic Link. I Sverige starter Nordic Link i Göteborg, hvorfra E6 fortsetter direkte til Oslo.

Nordic Link er også et samarbeidskonsept for organisering av godstransport, økonomisk og politisk planlegging, samt finansiering og utbygging. Bak Nordic Link står regionale og lokale myndigheter i Syd-Norge, Vest-Sverige og Jylland, samt og en rekke private transportører.

En meget sentral del av Nordic Link er fergerutene, og fergehavnene utgjør naturlige knutepunkter i Nordic Link korridoren. Følgende fergeruter og havner er inkludert:

  • Kristiansand - Hirtshals

  • Oslo - Hirtshals

  • Moss - Hirtshals

  • Larvik - Frederikshavn

  • Oslo - Frederikshavn

  • Sandefjord - Strömstad

  • Göteborg - Frederikshavn

  • Varberg - Grenaa

  • Egersund - Hanstholm

  • Bergen - Hanstholm

Fergerutene og havnene er vist i figuren under.

Kartskisse som viser fergerutene i Nordic Link

Planer og tiltak knyttet til Nordic Link er i første rekke forankret hos regionale og lokale myndigheter samt privat næringsliv. Nordic Link arbeider etter følgende målsetninger:

  • – Styrke næringslivets konkurransekraft.

  • – Utvikle Nordic Links posisjon i det transeuropeiske nettverket.

  • – Oppnå en mer miljøvennlig og bærekraftig transport.

Målene skal oppnås ved at næringslivsaktører og politikere bidrar til utvikling og effektiv bruk av infrastruktur og transportmidler.

I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan varsles det at de nasjonale havnene vil legge føringer for statlig engasjement og statlige investeringer i landverts og sjøverts infrastruktur. Statlige tiltak i den sjøbaserte delen av Nordic Link vil dermed i første rekke bli iverksatt gjennom planer knyttet til nasjonalhavnene Bergen, Kristiansand og Oslo.

Kvifor er den viktige korridoren Kristiansand-Danmark-Kontinentet vurdert som ein arm av sjøkorridoren Oslofjord - Kontinentet - Storbritannia?

Transportstrømmene mot utlandet, og forventninger til hvordan disse vil utvikle seg, gir viktig bakgrunnsinformasjon for transporten i nasjonale korridorer og i tilknytning til knutepunktene. Utenlandsforbindelsene omfatter både sjø-, luft- og landtransport.

I Nasjonal transportplan er det tatt utgangspunkt i å gi en best mulig beskrivelse av forbindelser mot utlandet uten å knytte dette for sterkt opp mot enkeltkorridorer og korridorkonsept. Store deler av Norges import og eksport går sjøverts, der Oslofjorden representerer tyngdepunktet. Forbindelsen mellom Kristiansand og Danmark er imidlertid viktig, og det gir et riktigere bilde av transportstrømmene i utenlandsforbindelse 1 ved eksplisitt å nevne denne.

Kva er departementa sine vurderinger av behovet knytt til betring av innfartsvegen til Ålesund, knytt til at Ålesund er utpeika som nasjonal hamn?

Fiskeridepartementet og Kystverket vil foreta en evaluering av utvikling og status i de nasjonale havnene i kommende rulleringer av Nasjonal transportplan. Det vil da være aktuelt å vurdere behovet for utbedringer av innfartsveien til byen i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen. Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 5.

Det er i 2002 skrive brev frå Oslofjordtunnelen v/styreleiar og fylkesordførar i Buskerud og fylkesordførar i Akershus Ragnar Kristoffersen til Vegdirektoratet om vidareføring av bompengeprosjektet Oslofjordforbindelsen med purring i 2003.

  • – Kva initiativ vil departementet ta for å få dette vidareført, og kva konsekvensar vil dette eventuelt få for statlege løyvingar i NTP-perioden?

Vegdirektoratet opplyser at brevet i 2002 var stila til Buskerud vegkontor med kopi til Akershus vegkontor, medan brevet i 2003 var stila til distriktsvegkontoret i Nedre Buskerud. Bompengeselskapet ba Statens vegvesen starte nødvendig arbeid for å få til ei utviding av dagens bompengeprosjekt til også å omfatte finansiering/delfinansiering av prosjekta rv 23 Dagslett - Linnes i Buskerud og rv 153 Måna - Gislerud i Akershus.

Vegdirektoratet opplyser at Statens vegvesen Region sør 12. januar 2004 oversende ei vurdering av å utvide dagens bompengeprosjekt som skissert av bompengeselskapet. Vurderinga gir som resultat at ei prioritering av desse to prosjekta i perioden 2006-2015 vil krevje statlege løyvingar i storleiksorden 400 mill. kr sjølv om bompengeinnkrevinga i eksisterande bomstasjon blir forlenga til 20 år.

Som det går fram av St.meld. nr. 24 prioriterer Samferdselsdepartementet ei raskare og meir samanhengande utbygging av stamvegnettet, særleg av omsyn til trafikktryggleiken og næringslivet sine behov. I perioden 2006-2015 er satsinga konsentrert til E6, E18, E39 og korridoren Oslo - Bergen. Dette er dei viktigaste hovudtransportårene gjennom landet, med dei største trafikkmengdene og dei største trafikktryggleiksproblema. Samferdselsdepartementet har derfor ikkje funne rom for å prioritere statlege midlar til evt. delfinansiering av prosjektet rv 23 Dagslett -Linnes i denne planperioden.

Parsellen Gvammen - Århus på E134 var inne i NTP for denne perioden.

  • – Kvifor er den nå nedprioritert?

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) vart det vurdert som aktuelt å prioritere oppstart på prosjektet E134 Gvammen - Århus i siste del av planperioden 2002-2011. I den samanhengen vart det opplyst at delvis bompengefinansiering av prosjektet kunne vere aktuelt.

Som det går fram av St.meld. nr. 24 prioriterer Samferdselsdepartementet no ei raskare og meir samanhengande utbygging av stamvegnettet, der satsinga i perioden 2006-2015 er konsentrert til E6, E18, E39 og korridoren Oslo - Bergen. Dette er nærare omtalt i svaret på spørsmål 71. Det er derfor ikkje funne rom for å prioritere prosjektet E134 Gvammen - Århus i denne planperioden. Det har så langt heller ikkje lukkast å komme fram til lokalpolitisk semje om delvis bompengefinansiering av prosjektet.

I kva grad er det teke omsyn til for eksempel val av utstyr og system for bompengebetaling?

Ved etablering av bomstasjonar og val av utstyr og system for bompengebetaling blir det lagt vekt på:

  • – Kostnadseffektivitet (låge innkrevingskostnader gir meir pengear til vegbygging)

  • – Brukearvennlegheit (enkelt og tidsbesparande system for trafikantane)

  • – Tryggleik (trafikktryggleik, driftstryggleik, tryggleik mot feilbelastningar og svindel med meir)

Eigne betalingsfelt for abonnentar (første gong i Bergen i januar 1986) har god kapasitet fordi trafikantane passerer bomstasjonen i tilnærma vanleg køyrefart. Stasjonane kan ha færre felt og talet på trafikantar som må betjenast på ein meir kostnadskrevande måte, blir redusert.

Identifisering av den enkelte abonnent med elektroniske brikker (første gong i Ålesund i oktober 1987) gjer at abonnentane kan belastast for den enkelte passeringa. Betalinga blir meir rettferdig og det blir også meir attraktivt å bli abonnent for dei trafikantane som ikkje passerer bomstasjonane ofte nok til at det løner seg økonomisk å betale for ein periode (månad/år) som ein måtte i abonnementsfelt utan brikker. Brikkene gir også god betalingskontroll.

Ubetjente bomstasjonar (første gong i Trondheim i oktober 1991) reduserer driftskostnadene ved at bemanning i bomstasjonar blir erstatta av enkle myntautomatar. Felt med myntautomatar er ein tradisjonell måte å redusere behovet for bemanning på i større bemanna bomstasjonar, til dømes stasjonen i Lier (1975-2001), bomringen i Oslo (1990-) og i nyare bemanna bomstasjonar på E6 og E18.

Siste trinn i effektiviseringa av bomstasjonane er dei "heilautomatiske bomstasjonane" (først innført i Tønsberg og Bergen 2. februar 2004). Her er eigne felt for kontantbetaling erstatta av månadleg etterfakturering av bomavgifta, basert på videobilete og oppslag i køyretøyregisteret. Det er også høve til å betale kontant på visse bensinstasjonar.

AutoPASS er namnet på den statlege norske standard spesifikasjon for elektronisk bompengeinnkreving, utarbeidd i perioden 1997-2000. AutoPASS er eit svært sikkert system og tilfredsstiller krava i den europeiske standarden for elektroniske innkrevingssystem.

Eit viktig skritt for god brukarvennlegheit er innføringa av "AutoPASS Samordna betaling" (ASB) frå 1. februar 2004. ASB inneber at alle AutoPASS-brukarane (abonnentar) kan passere i alle AutoPASS-felt i heile Noreg, utan å måtte inngå eigne avtaler og betale separat til kvart enkelt bompengeselskap slik ordninga var tidlegare.

Det er igangsett eit prosjekt i samarbeid med Danmark og Sverige for å få slik samordna betaling mellom alle bomstasjonane i Norden i samband med opninga av bomstasjonane ved Svinesund. Det pågår også arbeid for å få slik samordna bompengebetaling for heile Europa ("ein brukar, ei brikke, ein konto").

For å gjere passeringa av den enkelte bomstasjonen tryggast og enklast mogleg for trafikantane, blir det arbeidd kontinuerleg for få ei mest mogleg føremålstenleg geometrisk utforming, bruk av skilt, og bruk og plassering av anna trafikkteknisk utstyr i bomstasjonen.

Kor stort etterslep er det i høve til statleg medfinansiering av bompengeprosjekt, og kva prosjekt har dette hatt størst konsekvensar for?

Inngåtte bompengeavtalar fastset som hovudregel opningstidspunktet og dei totale statlege løyvingane knytt til vedkommande prosjekt, ikkje ei detaljert fordeling av statlege løyvingar på dei enkelte åra i byggjeperioden. For prosjekt som inngår i bompengepakkar er det heller ikkje fastsett opningstidspunkt eller storleik på statlege løyvingar til det enkelte prosjekt. På denne bakgrunn er det ikkje råd å gi ei eksakt oversikt over dette.

Gjennom dei årlege budsjetta legges det vekt på at statens forpliktingar i inngått bompengeavtalar følges opp. Videre prioriterer Samferdselsdepartementet å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsette prosjekt, både bompengprosjekt og prosjekt om blir finansierte med statlege løyvingar aleine. Etterslep i statlege løyvingar gjeld derfor i fyrste rekke for bompengepakker. Status for dei ulike bompengepakkene i byområda er omtalt i kap. 10 i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Denne gjennomgangen viser at det er eit visst etterslep for fleire av pakkene dersom ein ser på oppfølgingsgraden for statlege løyvingar og bompengar i forhold til opphavleg framdriftsplan. Dette gjeld særleg for Oslopakke 1 og 2 og for Trondheimspakken.

Som det går fram av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 s. 105, utgjer dei samla bindingane knytt til refusjonar og fullføring av igangsette prosjekt om lag 6 mrd. kroner. I tillegg er det knytt føringar til om lag 7 mrd. kroner av dei statlege midlane. Med føringar meines prosjekt som ikkje er starta opp, men kor det foreligg forplikting knytta til oppfølging av disse. Av dei nemde midlane utgjer bindingar og føringar knytt til bompengeprosjekt og -pakker særs grovt vurdert i storleiksorden 60-70 pst.

Det står i stortingsmeldinga at delar av vegsambandet til Risavika bør betrast.

Kva parsellar gjeld det, og kva tid er det planlagt?

Dei aktuelle vegprosjekta i samband med utviklinga av hamna i Risavika er Rv 510 Solasplitten, Rv 509 Terminaltangent Sola og Rv 509 Terminaltangent Randaberg.

Prosjektet Rv 510 Solasplitten inngår i Nord-Jærenpakken. Prosjektet vil ikkje vere starta opp ved inngangen til planperioden 2006-2015. Det er ikkje tatt stilling til vidareføringa av Nord-Jærenpakken etter 2006. Arbeidet med revisjon av handlingsplanen for Nord-Jæren pågår og er venta avslutta våren/sommaren 2004. Prosjekta Rv 509 Terminaltangent Sola og Rv 509 Terminaltangent Randaberg er blant dei prosjekta som blir vurdert i samband med denne revisjonen. Samferdselsdepartementet legg til grunn at vidareføringa av Nord-Jærenpakken vil bli nærare avklart i samband med den lokalpolitiske handsaminga av handlingsprogrammet for perioden 2006-2015.

Treng ev. ferjeavløysingsprosjekt som ikkje krev statlege løyvingar vere prioritert i NTP?

Prinsipp for alternativ bruk av ferjetilskot er mellom anna handsama i St.prp. nr. 60 (2001-2002). Her blir det skilt mellom sakshandsaminga for prosjekt som har behov for ytterlegare statlege bidrag utover innsparte ferjetilskot, og prosjekt som ikkje har behov for dette, jf. sidene 11-12.

Samferdselsdepartementet meiner at for prosjekt som har behov for ytterlegare statlege bidrag, må det stillast krav til at prosjektet er prioritert i handlingsprogram knytt til Nasjonal transportplan. Departementet finn det ikkje aktuelt å stille krav til dette for prosjekt som ikkje har behov for ytterlegare statlege bidrag, og som heller ikkje utløyser behov for nye statlege bidrag utover planar i NTP på tilstøytande vegnett.

Syklande har lov til å nytta vegen sjølv om det er gang- og sykkelveg parallelt med vegen.

  • i) Har departementet oversikt over kor mange ulykker og nestenulykker på vegen som har sin årsak i sykling på veg?

  • ii) Vil departementet m.a. av pedagogiske årsaker vurdere å innføre forbod mot sykling på veg når det er parallell gang- og sykkelsti? I tilfelle nei, kvifor ikkje?

  • i) Offisiell statistikk over ulykker i trafikken baserer seg på politiet sine rapportar om personskadeulykker. Det er underrapportering av talet på sykkel­ulykker.

  • I perioden 1998-2001 blei det i gjennomsnitt rapportert om lag 8 400 ulykker kvart år til politiet. Sykkel var årleg innblanda i om lag 800 av desse ulykkene, fordelt med 670 ulykker på vanleg veg eller bustadgate, 48 på gang/sykkelveg og 83 på andre typer vegar. Av dei om lag 800 syklistane som årleg var innblanda i ulykker, blei om lag 700 lettare skadd.

  • Det finst ingen rapportering eller registrering av nestenulykker i vegtrafikken.

  • ii) Gang- og sykkelvegar har fleire føremål. Dei skal skilje gang- og sykkeltrafikken fysisk frå motorisert trafikk og på den måten medverke til å redusere ulykkesrisikoen til fotgjengarar og syklistar, samt gje fotgjengarar og syklistar auka framkome.

  • Dei fleste syklistar som vel å sykle i vegbanen sjølv om det finst parallell gang- og sykkelveg er vaksne syklistar, og truleg er dette syklistar som har ønske om å komme raskt fram. Ved å tvinge desse syklistane over på parallelle gang- og sykkelvegar, vil talet på syklistar i motsett retning i høg fart på desse gang- og sykkelvegane auke. Det vil seie at syklistane skal ferdast saman med fotgjengarar og barn med eit vesentleg lågare fartsnivå. Det finst forsking som underbygger at dette vil føre til fleire konfliktar og uhell enn om desse syklistane held seg i kjørebanen.

  • På bakgrunn av det som er sagt ovanfor finn departementet per i dag ikkje grunn til å vurdere forbod mot sykling på veg ved parallell gang- og sykkelveg.

Har Tau-ferje ein rimeleg frekvens i høve til reisande bilar og bilar som står att? Kva tiltak vil departementet setja i verk for å betra tilhøva?

I St. meld. nr. 46 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 er det foreslått en ny standard for ferjedrift. Standarden er planlagt brukt som grunnlag for å prioritere ressurser mellom samband, gitt de budsjettrammer som til enhver tid gjelder. Hvorvidt det kan settes inn ytterligere ressurser på sambandet Tau-Stavanger vil på den bakgrunn avhenge av de til enhver tid gjeldende budsjettrammer, og standarden på dette sambandet sammenlignet med andre.

Sambandet Stavanger - Tau har 24 rundturer pr dag, som er en rundtur mindre enn målsetningen med hensyn til frekvens i ovennevnte standard.

I henhold til samme forslag til standard er det en målsetning at antall gjenstående biler i forhold til antall transporterte biler, ikke skal overstige 3 pst. for samband i samme kategori som Stavanger - Tau. Statistikk for 2003 viser at Stavanger - Tau hadde en gjensitting på om lag 2,7 pst.

Vil departementet godta lengre avskrivingstid eller andre tiltak som gjer det lønnsamt å investera i gassferjer?

Samferdselsdepartementet har ikke lagt opp til å vurdere hvor lang avskrivningstid som skal benyttes i forbindelse med investeringene i gassferjene. Dette er et av elementene som danner grunnlaget for den pågående konkurransen, og som de konkurrerende selskapene må vurdere i sine endelige tilbud.

Som kjent er gass fritatt for CO2-avgift, noe som bl.a. gjør det mer lønnsomt å investere i gassferjer.

Investeringsramma for E39 Kristiansand – Stavanger, og Stavanger – Bergen er i hovudsak lagt sist i perioden.

  • – Kvifor er dette tilfelle, og kva prosjekt ville departementet ha framskunda med auka rammer?

Dei strekningsvise investeringane på stamvegnettet i fireårsperioden 2006-2009 vil i all hovudsak omfatte prosjekt som er starta opp ved inngangen til planperioden. I tillegg kjem bindingar knytt til oppfølging av vedtekne bompengeprosjekt med statlege midlar. Av omsyn til trafikktryggleiken og ønske om å fjerne dei verste standardbrota på stamvegnettet har Samferdselsdepartementet også prioritert nye utbyggingar på fleire av dei viktigaste stamvegene, herunder E39 på Vestlandet.

Når det gjeld E39, har Samferdselsdepartementet prioritert utbetring av flaskehalsar og strekningar med svært dårleg standard i første fireårsperiode. Dette har ført til at investeringane på E39 Kristiansand - Bergen i hovudsak kjem i siste seksårsperiode. Det er imidlertid lagt opp til anleggsstart på OPS-prosjektet Handeland - Feda i Vest-Agder i 2004, med fullføring i 2006/2007. Prosjektet, som har ein kostnad på over 1 mrd. kr, blir finansiert over post 29 Vederlag til OPS-prosjekter. Dette kjem i tillegg til midlane på post 30 Riksveginvesteringar.

Med auka statlege rammer til denne ruta meiner Samferdselsdepartementet at utbygginga av E39 på strekninga Svegatjørn - Rådal i Hordaland bør fram­skundast, under føresetnad av at det blir tilslutning til delvis bompengefinansiering av utbygginga. Ei skisse til finansieringsopplegg er handsama lokalpolitisk våren 2004, og det ligg føre vedtak i både Os og Bergen kommunar og Hordaland fylkeskommune med tilslutning til å arbeide vidare med framlegget til bompengefinansiering.

Har kommersielle rutestrekningar innan luftfarten vorte nedlagde dei siste åra, i tilfelle kva for nokon?

Med rutestrekning forstår Samferdselsdepartementet ein direkte relasjon mellom to flyplassar. Departementet legg til grunn at det i spørsmålet vert sikta til innanlands rutestrekningar.

På oppdrag frå Samferdselsdepartementet har Nordlandsforskning analysert ei utskrift som viser alle direkte flyruter mellom norske flyplassar i mai månad for åra 2001-2004. Kjelde for utskrifta er ein privat database frå selskapet "Back Aviation Solutions AOG".

Utskriftene viser at fire kommersielle tur-retursamband mellom Avinors stamlufthamner er nedlagde i perioden. Dette gjeld SAS/Braathens sine direktesamband mellom Bardufoss og høvesvis Tromsø, Bodø og Evenes, og Guard Air si rute mellom Kristiansund og Ålesund. I den same perioden er to nye tur-retursamband oppretta. Dette gjeld Coast Air som har opna ruter mellom Kristiansund og høvesvis Trondheim og Haugesund. Dessutan har Alta og Kirkenes fått heilårs direktesamband med Oslo. Tidlegare gjekk desse direkterutene berre om sommaren.

På dei regionale lufthamnene kjøper Samferdselsdepartementet tenester frå flyselskapa etter anbod. Anbodsselskapa gjev i mange tilfelle tilbod om direkteruter mellom regionallufthamner utan at dette inngår i anbodskrava. Strengt teke er dette å rekne som kommersielle ruter, sjølv om årsaka nok like ofte er eit behov for ei effektiv disponering av flymateriellet. Mellom mai 2002 og mai 2003 la Widerøe ned fem slike direkte tur-retursamband, medan fire nye kom til. I same tidsrom la Arctic Air ned si kommersielle rute mellom Vardø og Alta, medan Coast Air oppretta eit kommersielt tilbod mellom Fagernes og Bergen. Desse endringane har gjerne funne stad i samband med skifte av anbodskontraktar 1. april 2003.

På dei ikkje-statlege lufthamnene er tre tur-retursamband nedlagde i perioden. Dette gjeld rutene Farsund-Oslo, Skien-Bergen og Torp-Ålesund. Samstundes er det oppretta eit nytt tur-retursamband mellom Ørland og Oslo.

Kva framgangsmåte vil departementet nytta for å kome fram til årleg kjøp av luftfartstenester frå Avinor?

I meldinga om Nasjonal transportplan 2006-2015 har Samferdselsdepartementet vist til at ein ville komme tilbake til dette spørsmålet i stortingsmeldinga om Avinors verksemd. Denne meldinga vart lagt fram for Stortinget 30. april i år (St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS). I meldinga opplyser departementet at kjøpsbeløpet for 2005 vil bli fastsett av Samferdselsdepartementet. Frå og med 2006 tek departementet sikte på å innføre ei eittårig kjøpsordning basert på forhandlingar, men der det endelege kjøpsbeløpet vil bli fastsett av Samferdselsdepartementet.

Kva er framdriftsplanen for vedtak/bygging av ny flyplass i Honningsvåg?

I meldinga er det opplyst at Avinor har funne ein mogleg stad for ein ny flyplass for Honningsvåg på Porsangnesryggen, men at det vil vere nødvendig med innsamling av vêrdata for å vurdere kva vêrtilhøva på staden har å bety for tilgjenget til flyplassen.

Avinor opplyser at vêrdata bør samlast inn over ein toårs periode og at utbygging av ein eventuell ny flyplass kan ta om lag tre år. I brev av 1. april d.å. til Avinor har Samferdselsdepartementet bede Avinor greie ut alle sidene av spørsmålet om ny flyplass for Honningsvåg.

Vil investeringane i GSM-R vere ferdigfinansiert i denne NTP-perioden, i tilfelle kor tid er resten tenkt finansiert?

Heile GSM-R prosjektet vil ikkje bli gjennomført i inneverande planperiode, dvs. 2002-2005, men er planlagt ferdigstilt i første fireårsperiode av NTP 2006-2015.

Samferdselsdepartementet vil kome nærare tilbake til gjennomføringa av GSM-R prosjektet i samband med St.prp. nr. 1 for 2005 og Handlingsprogrammet til NTP for perioden 2006-2009 som etter planen skal leggjast fram våren 2005.

Kva prioritet har departementet for investering av jernbaneprosjekt ut over forslaget til NTP og opp til Jernbaneverket sitt satsingsalternativ på 28 mrd. kroner på 10 år?

Departementet har i St.meld. nr. 24 (2003-2004) gitt si prioritering innafor Regjeringa si samla planramme til jernbaneformål i perioden 2006-2015. Det etablerte plansystemet inneber at NTP vil bli rullert kvart fjerde år. Regjeringa vil måtte kome tilbake til sine prioriteringar ut over det som ligg i St.meld. nr. 24 i seinare planmeldingar og i samband med dei årlege budsjettframlegga.

Dersom det skulle bli aktuelt å auke innsatsen til investeringar ut over den planramma som ligg i St.meld. nr. 24 (2003-2004), vil det vere naturleg å ta utgangspunkt i følgjande prioriteringsrekkefølgje:

  • 1. Framskunding av prosjekt som allereie ligg inne i planen

  • 2. Fullføring av prosjekt som er foreslått igangsett, men som ikkje er fullfinansiert innafor planramma

  • 3. Igangsetting av nye prosjekt.

Ei evt. prioritering av nye prosjekt bør vidare ta utgangspunkt den overordna strategi som er lagt i meldinga når det gjeld investeringar, jf. m.a. kap. 7.2.1.2, side 102-103.

Kva nye kryssingsspor og strekningsvise utbetringar er inne i forslag til NTP, og kva er departementet sin prioritet dersom investeringsramma aukar til 28 mrd. kroner på 10 år?

Det visast til forslaget i St.meld. nr. 24 (2003-2004) der strekningsvise tiltak m.a. er presenterte i tabell 8.2 på side 125-126. Midlar til kryssingsspor er lagt inn i rammene til programområda.

Innafor planrammene til programområda vil det bli gjennomført kapasitetsaukande tiltak som forlenging av kryssingsspor, nye kryssingsspor, styrka kraftforsyning, profilutviding og auka aksellast. Ei meir detaljert prioritering av tiltak vil først bli gjort i samband med handlingsprogrammet som etter planen skal leggjast fram våren 2005.

Det vil mellom anna bli langt opp til kryssingssporforlengingar og auka kryssingskapasitet på Dovrebanen, Nordlandbanen og Sørlandsbanen. I tillegg er bedre kapasitet i strømforsyninga på Sørlandsbanen og Dovrebanen viktig for å leggje til rette for lengre og tyngre tog. Innafor stasjons- og knutepunktstiltaka vil trafikksterke stasjonar m.a. i Austlandsområdet og i Trøndelag ha høg prioritet.

Departementet har ikkje gjort konkrete prioriteringar knytta til ei tenkt investeringsramme på 28 mrd. kr i tiårsperioden, jf. også vårt svar på spørsmål 85. Dersom dei årlege statsbudsjetta skulle gi rom for større investeringsløyvingar enn lagt til grunn i NTP, vil det i tillegg til auka satsing på mindre investeringstiltak innafor programområda, i første omgang vere naturleg å forsere allereie igangsette prosjekt, samt fullføre prosjekt som er foreslått igangsett, men som ikkje er fullfinansiert innafor den planramma som Regjeringa har lagt til grunn.

Har departementet planar om å auke løyvingane til belønningsordninga for kollektivtransporten, i tilfelle kor mykje og kor tid?

2004 er det første året med belønningsordning, og vil gi viktig røynsle for å vurdere storleiken på budsjetta i planperioden.

Ein viktig faktor vil då vere kor vidt byane er innstilt på å kombinere satsing på kollektivtrafikk med restriktive tiltak i forhold til bruk av privatbil, noko som er ein føresetnad for å nå måla med ordninga.

Dersom det synar seg at ein med ordninga bidrar til å nå måla, legg departementet opp til at ein kan auke løyvingane til ordninga. Når og kor mykje, vil bli vurdert i samband med statsbudsjettframlegg.

Har departementet vurdert å formulere si tilgjengelegheit for funksjonshemma som eit hovudmål for transportpolitikken - kvifor er det ikkje med?

I Nasjonal Transportplan 2006 - 2015, er betre tilgjenge i kollektivtransporten og Universell utforming eitt av områda det er sett sterk fokus på. Universell utforming er innarbeidd som prinsipp, og det blir lagt opp til å styrke krav og retningsliner for tilgjenge i form av infrastruktur, ved tildeling av transportløyve og ved kjøp av transporttenester. BRA-programmet vil i denne samanhengen fungere som eit verkemiddel for gjennomføring av arbeidet med tilgjenge.

I meldinga går det fram at departementet meiner at det så langt som praktisk mogleg må leggjast til rette for at alle transportbrukarar kan gjere bruk av den ordinære kollektivtransporten utan at det blir laga særskilte løysingar. I denne samanhengen vil departementet at prinsippet om universell utforming skal stå sentralt og brukast som middel i utviklinga av eit tilgjengeleg transportsystem, slik at alle skal kunne nytta seg av tilbodet på ein ordinær og likeverdig måte. Intensjonen er at Universell utforming blir integrert og ivareteke i arbeidet og prioriteringar i departementet sine underliggjande etatar og verksemder. Dette er ei ambisiøs målsetting som vil kreve stor innsats dei næraste åra.

  • 1. Kva vil eit nytt tilgjengelegheitsprogram for å gjere tilgjengelegheit alle i transportsektoren innehalda

  • 2. Og kor forpliktande vil dei ulike tiltaka vere?

  • 1. BRA-programmet, som er presentert i Nasjonal Transportplan 2006 - 2015 omfattar desse områda:

    • – Betre transportinfrastruktur slik at den blir tilgjengeleg for alle. For departementet sine etatar og verksemder er det viktig å sjå til at prinsippa om universell utforming blir følgde opp. Departementet vil innføre nye rutinar for rapportering for å sikre at etatar og verksemder fører ein aktiv politikk på dette området.

    • – Rullande materiell tilrettelagd for transport med jernbane, T-bane, trikk og buss slik at det er tilgjengeleg for alle. Dette er ei langsiktig og kostbar oppgåve som også må vurderast saman med tiltak for infrastruktur, andre transportmiddel som båt og fly, og den internasjonale utviklinga. Ved framtidige nyskaffingar/innkjøp, vil departementet vurdere å stille krav om universell utforming, jf krav til konsesjon for ekspressbussar.

    • – Aktiv logistikkforbedring som skal gi ei forbetring av heile reisekjeden innan offentleg kollektivtransport for personar med nedsett funksjonsevne. Det vil i første omgang bli retta spesiell merksemd mot terminalar og omstignings-/knutepunkt. Målet er at slike transportløysingar skal redusere behovet for spesiell transport.

  • 2. Programmet vil supplere pågående arbeider og forsterke desse på dei tre områdane nemnt over. Departementet vil be sine etater og verksemder om å utarbeide eit program for BRA som kan gjennomførast i perioden 2006-2009.

Det ønskes en sammenlikning mellom Norge og Sverige for perioden 2000-2004:

  • i) Utvikling av bevilgninger til samferdsel som andel av statsbudsjettet

  • ii) Utvikling av bevilgninger til jernbane som andel av statsbudsjettet

Det å sammenligne bevilgninger til ulike formål mellom Norge og Sverige reiser en rekke krevende avgrensningsproblemer. Som eksempler på dette kan nevnes ev. forskjeller i hva som defineres inn i begrepet samferdsel (Sverige har bl.a. en annen departementsstruktur), ulik form for organisering av aktivitet (som selskap eller forvaltning), ulikhet vedr. hvilket forvaltningsnivå (stat, fylke og kommune) som har ansvaret for hva samt ulike bokføringsprinsipp (kontantprinsipp og periodiseringsprinsipp) i statsbudsjettet/-regnskapet.

Det å sammenligne uviklingen i bevilgninger til samferdsel som en andel av statsbudsjettets samlede utgifter gir liten mening uten å foreta en rekke korreksjoner, selv om oppgaven utelukkende begrenses til Norge. Som eksempler på nødvendige korreksjoner kan nevnes store bevilgninger til utgifter av engangskarakter, som f. eks. 7 mrd. kr i år 2000 til avskriving av lån til Gardermobanen og 7,6 mrd. kr i år 2003 som innskudd av egenkapital i Avinor. Ev. funksjonsendringer mellom departementene er et annet eksempel på forhold det må korrigeres for. Statsbudsjettets samlede utgifter er heller ikke alltid en entydig størrelse, jf. at det ofte snakkes om statsbudsjettet med eller uten petroleumsutgifter og med eller uten lånetransaksjoner. Alt dette er utgifter som svinger til dels svært mye.

Samferdselsdepartementet vil anta at det ev. må foretas en lang rekke tilsvarende korreksjoner i det svenske tallmaterialet, men besitter ikke selv slik informasjon. Sverige har i tillegg i større grad tatt i bruk et annet system/prinsipp i statsbudsjettet/-regnskapet, periodiseringsprinsippet mot kontantprinsippet i Norge. Svenskene har også et system der ordinære forvaltnings-organer i stor grad kan ta opp lån i tillegg til ordinære bevilgninger, som ikke finnes parallelt i Norge.

Når det gjelder jernbanesektoren spesielt, så har staten i Norge ansvaret for all jernbanevirksomhet (ikke T-bane og trikk), både infrastrukturen og kjøp av persontransporttjenester, mens svenskene i stor grad har overlatt til fylkeskommunene ansvar både for infrastrukturen og kjøp av persontransporttjenester. Det er således vanskelig å sammenligne statlige bevilgninger til jernbaneformål mellom de to land. Når det gjelder utviklingen i bevilgningene til jernbaneformål som en andel av statsbudsjettet, gjelder for øvrig de samme behov for korreksjoner som er nevnt foran.

Samferdselsdepartementet har tatt initiativ overfor Nordisk ministerråd med tanke på å få laget mer sammenlignbare tall for nordiske samferdselsbevilgninger.

På side 47 i NTP henvises det til at struktur med eksisterende nasjonalhavner videreføres - etter "en samlet vurdering". Det ønskes en oversikt over de kriterier som ligger til grunn for valget, og hvilke kriterier som har vært viktigst for å avvike fra Kystverkets forslag.

Som en oppfølging av arbeidet med Nasjonal transportplan 2002-2011 har Fiskeridepartementet bl.a., og etter ønske fra Stortinget, utarbeidet et sett med kriterier som bør oppfylles av de nasjonale havnene. Følgende kriterier er lagt til grunn: Godsvolum, organisering/samarbeid, infrastruktur og planstatus.

De nasjonale havnene forutsettes å fungere som effektive knutepunkt for regionene, og havnen må derfor kapasitetsmessig og funksjonelt tilfredsstille regionens behov. Dette betyr at de nasjonale havnene må ha et tilbud som dekker omkringliggende næringslivs etterspørsel etter transport. Kravet til godsvolum må derfor sees i sammenheng med geografisk beliggenhet og et realistisk trafikkgrunnlag.

For å tilfredsstille kravet til godsvolum må det organisatorisk og avtalemessig etableres samarbeid med næringsliv, private havneaktører og andre offentlige havneanlegg. De nasjonale havnene må i tillegg ha en organisasjonsform som gir mulighet for nødvendig utvikling og samarbeid med andre aktører.

Kriteriet om infrastruktur er rettet mot landverts og sjøverts adkomst, havnens arealtilgang på kort og lang sikt, miljøforhold knyttet til drift, naboskap, teknisk utrusting av havnen, samt kontroll- og beredskapstiltak. Kravet til landverts og sjøverts infrastruktur, samt infrastrukturen i selve havnen, vil være avledet av de forutsetninger som legges til grunn for godsvolum og organisering. Infrastrukturen må dimensjoneres i forhold til næringslivets behov og langsiktige utvikling. For utviklingen av de nasjonale havnene, er det helt avgjørende med god kobling til det landbaserte transportnettet og til sikre farleder på sjøen. Nye krav til sikkerhet i havner og sporbarhet av gods vil også ha betydning for den infrastrukturen som må være på plass i de nasjonale havnene.

De nasjonale havnene må i tillegg ha utviklingsplaner som er forankret i godkjente lokale og regionale areal- og transportplaner. Dette er et kriterium som på mange måter "kontrollerer" at lokale og regionale myndigheter legger til rette for at havnene kan utvikles i en retning som styrker sjøtransportens posisjon i transportnettverket. Også i denne sammenheng vil naboskap, miljøvirkninger knyttet til driften av havnen, tilknytning og framkommelighet i transportnettet, samt langsiktig arealtilgang være viktige momenter.

En av hensiktene med den nasjonale havnestrukturen er å få konsentrert offentlige infrastrukturinvesteringer for godstransport, landverts og sjøverts, til de viktigste havnene. Havnene i den nasjonale strukturen må på den annen side ha et spesielt ansvar for å utnytte eksisterende infrastruktur, offentlig og privat, bedre enn i dag.

Som en del av oppdraget med å utarbeide et planforslag til Nasjonal transportplan 2006-2015, har Kystverket sammen med de øvrige transportetatene sett nærmere på havnestrukturen og kommet med forslag til endringer. Kystverkets arbeid har bygget på resultatene fra departementets havneprosjekt, og særlig kriteriene som er beskrevet over.

Som det står i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, har Kystverkets faglige utredning og anbefaling om den nasjonale havnestrukturen stått sentralt i det underlagsmaterialet som Regjeringens har lagt til grunn for sine avveininger i saken. Regjeringens løsning er basert på en helhetlig vurdering. Aktørene innen transport og logistikk er svært opptatt av stabile rammebetingelser for utøvelsen av sin virksomhet. Samtidig er infrastrukturinvesteringer både kostnads- og tidkrevende. Det er derfor lagt avgjørende vekt på behovet for langsiktighet og forutsigbarhet, både for offentlige og private aktører. Regjeringens konklusjon er følgelig at eksisterende nasjonale havner videreføres. Regjeringen forutsetter imidlertid at alle nasjonale havner utvikles i tråd med de kriteriene som er utarbeidet, slik at de på sikt bidrar til å styrke sjøtransporten.

Hvilke virkemidler og insentiver er aktuelle å iverksette overfor nasjonalhavnene i forbindelse med revisjon av havneloven?

Det viktigste virkemidlet og insentivet for de nasjonale havnene er, som det står i stortingsmeldingen, at havnestrukturen vil legge føringer for statlig engasjement og fremtidige statlige investeringer i sjøverts og landverts infrastruktur. Videre fremgår det av meldingen at eventuelle nye virkemidler rettet mot de nasjonale havnene vil bli vurdert i forbindelse med revisjonen av havne- og farvannsloven. Det er også varslet at havnenes finansiering, organisasjons-, eier- og styringsform vil være sentrale elementer i revisjonsarbeidet.

Det ønskes en oversikt over de tre største havnene (målt i stykkgods) i hver av de fire transportregionene med følgende data:

  • i. Samlet mengde stykkgods i 2003

  • ii. Samlet mengde containergods i 2003

  • iii. Total godsmengde i 2003

  • iv. Data om retningsbalanse for gods (transporteffektivitet)

  • v. Grove data om anløpsfrekvenser og viktige destinasjoner

  • vi. Grad av OPS

  • vii. Grad av intermodale egenskaper

  • viii. Investeringsbehov for å fungere som nasjonalhavn i henhold til kriterier

Under gis det en presentasjon av de tre-fire største havnene innfor det geografiske området som transportetatene i sitt planforslag har omtalt som "Transportregioner".

(i), (ii) og (iii) Aktuelle havner og godsmengder i 2003

SSBs havnestatistikk for 2003 fra er ikke klar. Tabellen under baserer seg derfor på tallmaterialet fra 2002. De tre største havnene (målt i stykkgods) er uthevet.

(Transport-region)

Havn

Tall for år 2002 i tonn

Total godsmengde

Stykkgods totalt

Containergods (lo/lo)

Oslo

6 063 538

2 822 525

1 088 131

(Øst)

Larvik

1 407 370

900 670

248 331

Grenland

9 438 707

999 460

286 551

Kristiansand

1 698 039

836 986

296 812

Stavanger

3 512 242

1 669 957

148 760

(Vest)

Karmsund

12 869 346

2 263 586

52 439

Bergen

85 343 405

2 321 381

104 261

Ålesund

1 177 084

569 561

226 324

(Midt)

KNH1

1 691 841

533 132

55 384

TIH2

1 640 074

241 100

28 281

ITH3

1 092 853

639 349

0

Mo i Rana

3 007 128

1 419 688

44 823

(Nord)

Bodø

593 189

160 104

99 127

Tromsø

720 693

258 602

23 383

Hammerfest

452 574

170 136

148

1 Kristiansund og Nordmøre havn

2 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn

3 Indre Trondheimsfjorden Havn

Stykkgods totalt omfatter all containerlast og ro/ro-last. Trafikkdata som også omfatter de nylig etablerte interkommunale havneselskapene, vil tidligst være tilgjengelig fra årsskiftet 2004/2005.

I tabellen ovenfor omfatter derfor tallene fra Indre Trondheimsfjorden Havn (ITH) bare kommunene Verdal, Levanger og Steinkjer, mens tall fra fem kommuner ikke er med. Tall fra Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) omfatter kommunene Kristiansund og Sunndal, mens tall fra ni kommuner ikke er med. Tallene for Trondheimsfjorden Interkommunale Havn (TIH), omfatter begge kommunene som er med i samarbeidet.

iv) Retningsbalanse for gods

Tabellene nedenfor angir retningsbalansen for lastet/losset gods (prosentvis), fordelt på containere og stykkgods totalt, i de tre viktigste havnene innenfor hver transportregion. Det understrekes at andre havner enn de tre største kan være av stor betydning for retningsbalansen i ulike regioner, uten at det kommer fram av tabellene.

Det er rimelig god retningsbalanse for trafikken til/fra transportregionene, med unntak av transportregion MIDT. Dette har sammenheng med fiskeeksporten, som dominerer i denne regionen. For transportregion ØST er det betydelige forskjeller i containerlast til/fra den enkelte havn. Samlet sett er imidlertid anløpstruktur og tom-containerposisjonering i balanse.

(Transportregion ØST)

Havn

Containere – lo/lo

Stykkgods totalt

Lastet/Losset

Lastet/Losset

Oslo

41/59

56/44

46/54

54/46

Larvik

69/31

64/36

Grenland

80/20

70/30

Kristiansand

70/30

57/43

(Transport reg. VEST)

Havn

Containere – lo/lo

Stykkgods totalt

Lastet/Losset

Lastet/Losset

Stavanger

46/54

51/49

53/47

53/47

Karmsund

62/38

56/44

Bergen

43/57

50/50

(Transportregion MIDT)

Havn

Containere – lo/lo

Stykkgods totalt

Lastet/Losset

Lastet/Losset

Ålesund

85/15

70/30

61/39

63/37

KNH

57/43

55/45

TIH

60/40

52/48

ITH

0

76/24

(Transportregion NORD)

Havn

Containere – lo/lo

Stykkgods totalt

Lastet/Losset

Lastet/Losset

Mo i Rana

97/03

54/46

48/52

49/51

Bodø

63/37

55/45

Tromsø

39/61

62/38

Hammerfest

-

59/41

v) Anløpsfrekvens og viktige destinasjoner

Tabellen under viser anløp av skip i kyst- og utenrikstrafikk fordelt på destinasjoner. Regionene Øst og Vest representerer i hovedsak "siste og første havn" for henholdsvis eksport- og importlast. Flere rene innenriks sjøtransporttilbud fungerer som "feederløsninger" for utenrikstrafikken (Hurtigruten). Når det gjelder konkret OD matrise (Opprinnelse/destinasjon) for utenriksfarten er datagrunnlaget mangelfullt.

(Transport-region)

Havn

Kysten

Norden

UK

Konti­nentet

EØS

Russland

Baltikum

(Øst)

Oslo

Ukentlig

Daglig

Ukentlig

Daglig

Larvik

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Grenland

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Kristiansand

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Hver 14. dag

(Vest)

Stavanger

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Karmsund

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Hver 14. dag

Bergen

Daglig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Hver 14. dag

(Midt)

Ålesund

Daglig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

KNH

Daglig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

TIH

Daglig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

ITH

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

(Nord)

Mo i Rana

Daglig

Ukentlig

Ukentlig

Bodø

Daglig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Tromsø

Daglig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Hammerfest

Daglig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

Ukentlig

vi) Grad av OPS

Offentlig/privat samarbeid er ikke utbredt i havnesammenheng. I havner med betydelig privat havnevirksomhet og i havner knyttet til petroleumsaktivitet, registreres en økende interesse for dette. Fiskeridepartementet har hatt et pilotprosjekt sammen med havnen i Stavanger og NorSeas oljebase i Risavika, for å klarlegge muligheter og problemer i forhold til offentlig/privat samarbeid på sektoren. Resultatene fra prosjektet vil inngå i arbeidet med revisjonen av havne- og farvannsloven. Hensikten er at regleverket ikke skal være til hinder, men snarere legge til rette for denne type samarbeid.

Økende interkommunal samarbeidsvilje, større havnesammenslutninger, krav til regionale beredskapssamarbeid på flere felt, og krav til bedre ressursutnyttelse på infrastruktursiden, tilsier at både havneforvaltningene og sjøtransportens forskjellige aktører må finne nye samarbeidsformer – både mellom havner og mellom offentlige og private interesser.

vii) Grad av intermodale egenskaper

I henhold til definisjonen forutsetter intermodale transportløsninger at en lastbærer overføres direkte mellom to transportmidler uten at lasten brytes, herunder containere og vekselsbeholdere, i transportkjedene. Dette stiller krav til teknisk tilpasning mellom transportmiddel, lastbærer, håndteringsutstyr og terminal, og påvirker de administrative oppgaver.

Transportregion ØST, der antall lastbærere dominerer, har best forutsetninger for dette.

Transportavviklingen i Norge preges av bruk av et utall forskjellige enheter som kan begrense overføring mellom transportmåter, og spesielt sjø/land-relasjoner. Sjøcontaineren (ISO-standardbasert) og landcontaineren (vekselbeholderen, CEN-standardbasert) kan vanskelig forenes i ett og samme transportsystem uten kostnadskrevende tekniske tilpasninger. Internasjonalt standardiseringsarbeid på dette området er derfor viktig.

Hvis begrepet intermodale egenskaper utvides til også å dekke enhetslaster generelt, eksempelvis overføring av større partier pallelaster mellom ulike transportmidler, har flere regioner forutsetninger for intermodale transportløsninger.

Ro/ro-løsninger er fleksible og uavhengige av dimensjonsmessige og håndteringsmessige forskjeller, og kan være et svar på problemet for norsk sjøtransport. Enhetene må imidlertid være på hjul for om bord- og ilandføring.

Den økende interesse for Piggyback/Huckepack-løsninger for kombinasjoner bane/veg er også en mulighet for jernbaneterminaler som ligger i eller i nærheten av havneanlegg. Det er situasjonen for henholdsvis Alnabru, Moss, Drammen, Larvik, Grenland, Kristiansand, Ganddal, Åndalsnes, Trondheim, Verdal, Mo i Rana, Narvik og Bodø. I kombinasjon med ro/ro-tilbud, kan dette være interessant i flere havner. I havner uten jernbanetilknytning, er også kombinasjonen ro/ro- og vegtransport en aktuell løsning.

Havner med best intermodale egenskaper:

  • – Oslo havn (Utbygging av Sydhavna)

  • – Kristiansand havn (Utbygging av Kongsgård/Vige)

  • – Bergen havn

  • – Trondheimsfjorden Interkommunale havn

viii) Investeringsbehov for å fungere som nasjonalhavn i henhold til kriteriene

Kriteriene lagt til grunn ved vurdering av tiltak og investeringer i tabellen nedenfor er:

  • – Godsvolum

  • – Organisering

  • – Infrastruktur

  • – Planstatus

Forholdet til sikkerhetstiltak ved implementering av ISPS-koden og investeringer i forbindelse med dette er ikke vurdert. Regjeringen legger til grunn en oppfølging og evaluering av havnenes utvikling i planperioden.

(Transport- region)

Havn

Tiltak

Investeringsbehov

(Øst)

Oslo

Er nasjonalhavn i dag.

Utvikling av Sjursøya til ny containerhavn.

Minimum NOK 700 mill (dekkes dels ved eiendomssalg)

Larvik

Kai/Krankapasitet må vurderes.

Diverse utviklingstiltak, investering i vei, samt mulig flytting av terminal for utenriksferje. Samarbeid Larvik/Grenland uavklart.

Rundt NOK 20-30 mill

Grenland

Er nasjonalhavn i dag.

Utbygging av Voldsfjorden for å øke kapasiteten i Brevikterminalen. Samarbeid Larvik/Grenland uavklart

Voldsfjorden > 1 000 mill. kroner. Statlig investering i farled minimum 100 mill. kroner

Kristiansand

Er nasjonalhavn i dag. Sentrumsnærhet krever utbygging.

Ny stykkgods-/containerterminal, vei/bane

> NOK 100 mill. kroner

(Vest)

Stavanger

Er nasjonalhavn i dag.

Viktig intermodalt område for bane/bil/båt-relasjoner.

Et mulig regionalt samarbeid mellom havnene utredes.

Investeringsbehov for ny containerterminal Risavika > 100 mill. kroner i havneinfrastruktur.

Etablering av regionalt samarbeid rettet mot spesielle oppgaver og ansvarsområder vil redusere investeringsbehovet.

Karmsund

Er nasjonalhavn i dag.

Sentrumsnærhet krever utbygging.

Bergen

Er nasjonalhavn i dag.

Store utbedringer i havnetilbudet gjennomføres/er gjennomført. Egen avtale med Ågotnesbasen (CCB).

(Midt)

Ålesund

Er nasjonalhavn i dag.

Utbygging på Flatholmen. Dette kan aktualisere bedre veitilknytning, jfr. svar på spm. 5 og spm. 70 fra samferdselskomiteen.

Ca. 120 mill. kroner for 1. utbyggingstrinn Flatholmen (eiendomssalg sentrum, lån)

KNH

Større investeringsbehov i sentrumskai m.v. er under planlegging/gjennomføring

Sannsynligvis < 110 mill. kroner

TIH

Er nasjonalhavn i dag.

Er en del av Midt-Link, og forbereder utbygging av nytt terminaltilbud på Brattøra. Det bør satses på et formalisert samarbeid med TIH.

Sannsynligvis > 100 mill. kroner

ITH

Samarbeidet med Norske Skog om terminalutvikling på Fiborgtangen førte ikke frem. Selv med utvidet antall samarbeidende kommuner, oppfyller ikke havnen gitte kriterier.

Norske Skogs opplegg for videre utvikling av terminaltilbudet kan undergrave en målrettet satsing. Det bør satses på et formalisert havnesamarbeid med TIH.

Ikke vurdert

(Nord)

Mo i Rana

Store veiprosjekt pågår (Umskaret/ Korgfjellet)

Sannsynligvis begrenset til < 10 mill. kroner

Bodø

Er nasjonalhavn i dag

Gode intermodale muligheter, som kan utnyttes bedre. Behov utover dette for tiltak på vei, og bane.

Sannsynligvis begrenset til < 10 mill. kroner

Tromsø

Er nasjonalhavn i dag

Planer for Prostneset for passasjerer og Breivika for gods.

Sannsynligvis begrenset til < 10 mill. kroner > 100 mill. kroner

Hammerfest

Sannsynligvis begrenset til < 10 mill. kroner (Sett bort fra kommunale investeringer i baseanleggene)

Det bes om en vurdering om hvilke virkemidler og insentiver som Regjeringen planlegger for å få overført større mengder gods fra veg til jernbane og sjøtransport.

Det er et politisk mål å få til en overføring av godstransport fra veg til sjø og bane, der dette er hensiktsmessig ut fra hensynene til en effektiv trafikkavvikling, miljø og sikkerhet. Det betyr at politikken må avveies i forhold flere politiske mål og næringslivets transportbehov hvor både transportkvalitet, framføringstid og pris er av stor betydning.

For å stimulere til en overføring av gods fra veg til sjø og bane vil Regjeringen:

Gjennomføre infrastrukturtiltak, både på veg, sjø og bane. Tilknytning til havnene og det landbaserte transportnettet er viktig for at havnene skal utvikles.

Standarden i de nasjonale havnene skal på sikt gi grunnlag for regulære og hyppige anløp av skip for stykkgods og containere. Selv om det i liten grad er rom for å finansiere investeringer i de nasjonale havnene over statsbudsjettet, åpner Havne- og farvannsloven for nye finansierings- og samarbeidsformer, både havner i mellom og i forhold til private aktører. Det er avgjørende at de nasjonale havnene deltar i prosesser knyttet til lokale og regionale planverk, og forankres der.

Økning av kapasiteten på jernbanenettet for å legge til rette for transportvolumer med jernbane er også sentralt. Spesielt vil investeringene som gjøres i Oslo-området være viktig for å øke jernbanens konkurransekraft. På langdistansestrekningene mellom Oslo og henholdsvis Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø er forbedringene av infrastrukturen av betydning for å styrke godstransporten med jernbane. Gjennomførte investeringer i profilutvidelser på Bergensbanen og Nordlandsbanen, som gjør det mulig med transport av semitrailere, gir allerede resultater.

Etter at Regjeringen åpnet for konkurranse om godstransport på jernbane i 2003, har godstransporten med selskapet CargoNet økt. For CargoNet har den positive utviklingen fortsatt i 2004, med en trafikkvekst på ca 20 pst. hittil i år. Dette har nær sammenheng med nedleggingen av vognlast i desember 2003 slik at selskapet nå fokuserer virksomheten på såkalte kombinerte transporter (med standardiserte containere) og dermed blir mer konkurransedyktige i forhold til vegtransport.

Effektivisering av terminalene er viktig for å styrke godstransport med sjø- og jernbane. Godsterminalen på Alnabru skal ombygges, med fullføring i planperioden 2006-2009. Den nye godsterminalen på Ganddal gir mulighet for vesentlig større kapasitet og bedret fleksibilitet for håndtering av godsmengder. Terminaltiden blir betydelig redusert. Fortsatt container-havn i Oslo fram til 2011 vil bidra til å hindre at godstransport som ikke går på veg svekkes.

Marco Polo-programmet er en EU-forordning om finansiell støtte til nye transportløsninger for å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem. Marco Polo er viktig for å bedre framkommeligheten for godstransport i Europa, noe også norsk næringsliv vil ha nytte av. EØS-komiteen vedtok på møtet 23. april 2004 å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Stortinget vil om kort tid bli forelagt en proposisjon om tilslutning til dette. Målet for forordningen er å stimulere til at godstransport overføres fra veg til sjø og bane gjennom støtte til transportløsninger som ikke går på veg, tiltak som kan redusere markeds- og konkurransemessige hindringer for intermodale løsninger samt felles læringsprosjekter/samarbeid i logistikkmarkedet.

EU-kommisjonen har initiert etableringen av et nettverk av nasjonale Short Sea Shipping Promotion Centers (SPC) som et tiltak for å fremme sjøtransport. Norge ble tilknyttet nettverket i 2003 med støtte fra Fiskeridepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Avgifter og gebyrer skal bidra til en effektiv fordeling mellom transportformer ved en riktig prising av de samfunnsmessige kostnadene ved transport. En slik prising vil bidra til å balansere mellom ulike hensyn. Dette setter noen rammer for hvor langt det er ønskelig å bruke avgifts- og gebyrpolitikken (brukerbetaling) for å stimulere til en overføring fra veg til jernbane og sjøtransport. Det er betydelige forskjeller mellom transportsektorene når det gjelder graden av brukerfinansiering. Avgifts- og brukerbetalingssystemene bør ikke nødvendigvis være like, men basert på felles prinsipper. Godstransport på veg har et betydelig innslag av brukerbetaling gjennom bompengesystemet. Godstransport med dieseldrevne kjøretøyer dekker ikke sine eksterne kostnader gjennom avgiftssystemet. Godstransport med jernbane er i hovedsak skattefinansiert, med unntak av kjørevegsavgiften. Sjøtransport har større andel brukerbetaling enn veg og jernbane. Fiskeridepartementet arbeider nå med en gjennomgang av Kystverkets gebyrstruktur.

Det er grunn til å tro at dagens systemer ikke er optimale. Regjeringen ønsker å utvikle systemene for brukerbetaling i retning av større effektivitet. Regjeringen mener det er behov for å bedre den tverrsektorielle kunnskapen om virkninger av finansieringsform på tvers av transportsektorene. Regjeringen legger derfor opp til å få utarbeidet bedre analyser på dette området. Avgifter og gebyrer bør ses i sammenheng. Arbeidet vil inngå i en helhetlig strategi for å nå de ulike målsettingene på transportområdet.

Når det gjelder samarbeid med bransjen for å legge til rette for en overføring fra veg til sjø og bane er det allerede etablert kontakt.

IKT er viktig for å effektivisere godstransporten og er særlig viktig for sjø og jernbanetransporter fordi det normalt vil være nødvendig å bruke lastebil i hver ende av transportkjede. Økt bruk av IKT vil forenkle kommunikasjonen og derfor bidra til å styrke konkurransekraften for sjø og jernbane. Regjeringen bidrar til samarbeid internt i forvaltningen, forskningsmiljøene og næringslivet på dette området. Deltakelse i europeisk samarbeid om navigasjon styrker også sjøtransporten.

I etatenes NTP-forslag uttales på side 176: "For å redusere samfunnets transportkostnader mest mulig, er det beregnet at det vil gi størst nytte å overføre deler av den økonomiske rammen fra veg til jernbane."

Deler departementet fagetatenes syn på dette, og er dette synet lagt til grunn for Regjeringens forslag til NTP?

Transportetatene har i sitt forslag til Nasjonal transportplan gjennomført beregninger som det refereres til i spørsmålet over. Bedret framkommelighet er et av flere mål som er lagt til grunn i arbeidet med NTP. En av tre måleparameterne for framkommelighet er samfunnets transportkostnader som omfatter nåverdi av tids-, kjøretøy- og ferjekostnader og nytte av nyskapt trafikk. Virkningsberegningene er hjelpemidler som må vurderes kritisk ut fra de forutsetningene som de bygger på og de spørsmålene beregningene skal belyse. Metodiske svakheter gjør at det trolig er beregnet lav nytte av vegprosjekter som bedrer regulariteten for næringslivstransporter. Samfunnets transportkostnader er også bare en av tre måleparametre som er knyttet til et av flere mål i transportpolitikken slik den framkommer i Nasjonal transportplan. Verken transportetatene eller Samferdselsdepartementet vil ukritisk trekke slutninger fra en enkelt virkningsberegning til en konklusjon om, i dette tilfellet, omfordeling av rammen. En viktig oppgave i arbeidet med NTP har vært å vurdere ulike målsettinger opp mot hverandre og foreta en avveiing i de tilfellene ulike mål er i konflikt med hverandre.

  • i) Hva er begrunnelsen for at utbygging av jernbane må svare for moms, mens utbygging av veg er fritatt for moms?

  • ii) Er investeringsbeløp i NTP oppgitt i bruttotall ekskl. moms eller nettotall inkl. moms, for henholdsvis veg og jernbane?

i) Den avgiftsmessige begrunnelsen finnes i Merverdiavgiftsloven § 16 hvor det heter: "Det skal ikke betales avgift av omsetning av: (pkt 12) Tjenester i siste omsetningsledd som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig veg, og baneanlegg utelukkende for skinnegående kollektiv persontransport, samt fremstilling på verksted av bruer eller deler av bruer til slik veg eller bane." Veg-, T-bane- og trikkeinfrastruktur er dermed i hovedsak fritatt for mva. Utgifter til anlegg som ikke går til framføring av trafikk (f.eks. belysning, grøntanlegg og rene sikkerhetstiltak) er imidlertid ilagt mva. Jernbaneinfrastrukturen er ikke omfattet av dette fritaket. Ettersom infrastrukturtjenester er utenfor merverdiavgiftssystemet er det heller ikke fradrag for inngående mva.

I forarbeidene til denne tilføyelsen i loven fra 1972 ble unntaket begrunnet med et ønske om å skape avgiftsnøytralitet mellom offentlig og privat drift/utbygging av veg. Det vises til Ot.prp. nr. 13 / Innst. O. VII (1971-72).

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (fra Finansdepartementet) heter det bl.a: "Som ledd i forslaget om å gjøre persontransport merverdiavgiftspliktig, kan det prinsipielt sett være gode grunner til også å ta infrastrukturtjenester knyttet til transport inn under avgiftsområdet. Dette gjelder bl.a. slike tjenester som utføres av Jernbaneverket, Avinor og de kommunale havnene. Departementet foreslår imidlertid ikke å ta slike tjenester inn under avgiftsområdet i denne omgang. Dette vil kreve ytterligere utredninger av bl.a. provenykonsekvenser." Regjeringen vil komme tilbake til dette på egnet måte overfor Stortinget.

ii) I NTP er både drift-, vedlikeholds- og investeringstiltak på jernbane oppgitt inklusiv moms. Vegsektoren er i hovedsak fritatt for moms. Men i de tilfellene vegsektoren er ilagt moms (bl.a. belysning, grøntanlegg og rene sikkerhetstiltak, jf. pkt. i) over) inngår dette i kostnadsoverslaget.

Hvordan vil Jernbaneverket/Samferdselsdepartementet prioritere en økning i investeringene (post 30) som innebærer årlige investeringer i perioden 2005-2015 på:

  • – 2,5 mrd. kroner

  • – 3,0 mrd. kroner

Det vises til departementets svar på spørsmål 85 og 86.

For mange av prosjektene er kostnadsoverslagene dessuten såpass usikre at det vil være lite hensiktsmessig på nåværende tidspunkt å gjøre detaljerte prioriteringer innenfor de to rammenivåer som er oppgitt i spørsmålet.

Industribedrifter langs Nordlandsbanen samarbeider om et prosjekt for å få overført frakt av gods til jernbane (industritog), i tråd med målsettingen i NTP.

- Har departementet vurdert virkemidler og insentiver for å fremme en slik utvikling?

I forbindelse med forarbeidene til NTP har potensialet for økt godstransport på Nordlandsbanen hatt høy fokus. Dette har bl.a. resultert i prioritering av CTC (fjernstyring) og GSM-R (nødkommunikasjon). Disse tiltakene bidrar vesentlig til å styrke kapasiteten og framføringskvaliteten for transport av gods på Nordlandsbanen.

Det er et politisk mål å få en overføring av godstransport fra veg til sjø og bane, der dette er hensiktsmessig ut fra hensynene til en effektiv trafikkavvikling, miljø og sikkerhet. En viktig forutsetning for å oppnå dette er at godstogoperatørene, bl.a. CargoNet AS, drives mest mulig kostnadseffektivt og dermed konkurransedyktig med godstransport på veg. Når det gjelder rammebetingelser for øvrig vil departementet i tråd med de signalene som er gitt i St.meld. nr. 24 (2003-2004), i samråd med Jernbaneverket, løpende vurdere konkrete tiltak og endringer som kan bidra til å få mer gods over på bane der forholdene ligger til rette for det. Nordlandsbanen anses i denne sammenheng som en særlig viktig godstransportstrekning. En mer konkret prioritering av tiltak, bl.a. innenfor programområdene, vil først bli gjort i forbindelse med handlingsprogrammet til NTP for 2006-2009, som etter planen skal legges fram våren 2005.

Foreligger en konsekvensanalyse i form av trafikkprognoser for jernbanen gjennom Vestfold etter at investeringer i veg og investeringer i jernbane, som er lagt inn i planen, er gjennomført?

Jernbaneverket har beregnet trafikkprognoser for Intercity-området for tilnærmelsesvis det samme investeringsprogram som ligger inne i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

Prognosene viser at antall togreiser pr år med Vestfoldbanen er beregnet å øke fra 3,2 mill. i 2000 til 4,2 mill. i 2015. Antall togreiser pr. år i snitt mellom Drammen og Vestfold er beregnet å øke fra 1,8 mill. til 2,5 mill. i samme periode. Markedsandelen togreiser innenfor togets influensområde er beregnet å øke fra 43 pst til 47 pst. I disse beregningene inngår en noe lavere framdrift i utbyggingen av E18 enn i St.meld. nr. 24 (2003-2004).

Kan det gis en oversikt over faktorer som er med i fordelingsnøkkel for fordeling av riksvegmidler (jf. s. 106 i NTP), og vektingen mellom de ulike faktorer (standardgapmodellen)?

I den fylkesvise fordelingen er det i første fireårsperiode, 2006-2009, store bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i enkelte fylker, samt andre sentrale føringer for prioriteringene. Dette reduserer frihetsgraden, og har vært styrende for den foreslåtte fylkesfordelingen for perioden 2006-2009.

Modellen som er lagt til grunn for fylkesfordeling av investeringsrammen til øvrige riksveger i siste seksårsperiode 2010-2015, tar utgangspunkt i en fordeling av en basisramme mellom ulike innsatsområder. Fordelingen innebærer blant annet økt satsing på oppgradering av vegkapitalen og trafikksikkerhet. Økt fokus på trafikksikkerhet har ført til at fylker med høye trafikkmengder og mange drepte og hardt skadde får noe høyere vekt.

Modellen skal fungere slik at fylkenes andel av rammen gjenspeiler det reelle behovet i fylket. Se vedlagt kopi av vedlegg 6 i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2006-2015 for ytterligere kommentarer til modellen.

I fordelingen av rammen til de ulike innsatsområdene er det lagt til grunn følgende prinsipper:

  • – Utbedring av eksisterende veg er fordelt på grunnlag av andel strekninger med manglende vegbredde.

  • – Oppgradering av vegkapitalen er fordelt på grunnlag av behov for rehabilitering av vegfundament og dekke, bruer og vegutstyr.

  • – Gang- og sykkelveger er fordelt med utgangspunkt i registreringer av manglende tilbud for gående og syklende.

  • – Trafikksikkerhetstiltak er fordelt ut fra behov for strakstiltak og antall drepte eller hardt skadde.

  • – Støytiltak og problemsonetiltak er fordelt med utgangspunkt i registreringer av de enkelte fylkers andel av støyproblemene

  • – Rassikringstiltak er fordelt til de seks fylkene med vesentlige rasproblemer etter en skjønnsmessig vurdering

  • – Kollektivtrafikktiltak er fordelt skjønnsmessig med utgangspunkt i tidligere års fordeling med vekt på behov i de største byene.

  • – Planlegging er lagt inn med samme prosent av totalrammen i alle fylker.

Har departementet en oversikt av trafikksikkerhetseffekter som følge av satsing på midtrekkverk, for eksempel erfaringene fra Sverige?

Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet om å følge erfaringene fra Sverige og Norge. Det svenske Vägverket har engasjert Väg- og transportforskningsinstitutet (VTI) til å følge opp erfaringene og disse rapportene sendes automatisk videre til Vegdirektoratet. I Sverige er det nå bygd ut mer enn 800 km med midtrekkverk. De svenske myndighetene har som mål at 85 % av trafikken på det høytrafikkerte vegnettet (dvs ÅDT over 4 000) skal avvikles på møteseparerte veger innen 2015.

I Sverige er effekten av midtrekkverk som trafikksikkerhetstiltak beregnet til 80 % reduksjon i antall møteulykker og 50 % reduksjon av antall drepte og hardt skadde på de aktuelle strekningene. I Vestfold er det ikke registrert drepte eller hardt skadde etter at midtrekkverket på E18 i Fokserød ble åpnet i november 2000.

Bruken av midtrekkverk som et kostnadseffektivt trafikksikkerhetstiltak på ulykkesutsatte to- og trefeltsveger i Sverige og Norge er imidlertid ikke direkte sammenliknbare. Dette skyldes i hovedsak at svenske veger i utgangspunktet er bygget med en bredde på opptil 13 meter og innebærer derfor at montering av midtrekkverk kan utføres uten omfattende vegbreddeutvidelser. I Norge er det derimot et behov for til dels betydelige breddeutvidelser på de fleste strekninger hvor midtrekkverk er aktuelt.

I NTP finnes det ingen konkrete mål for størrelsen på insentivordningen for kollektivtransporten i de store byene.

- Hvilket nivå ser Regjeringen for seg at ordningen bør være for at målet med økte kollektivandeler i byene skal nås?

Mer miljøvennlig bytransport - med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk er et av hovedmålene for transportpolitikken.

For å nå dette målet er det nødvendig med restriktive tiltak overfor biltrafikken i tillegg til et bedret kollektivtilbud. Bykommunene har en sentral rolle i dette arbeidet, og kan blant annet innføre tidsdifferensierte bompengesatser for å dempe trafikkomfanget, føre en restriktiv parkeringspolitikk og styre arealbruken slik at transportbehovet minker samtidig som det legges til rette for kollektivtransport.

Insentivordningen, eller "belønningsordningen" skal stimulere til bruk av slike virkemidler. Størrelsen på bevilgningen vil bli vurdert årlig i forhold til totale budsjettrammer og vurdering av hvor godt ordningen fungerer. Nivået på bevilgningene i belønningsordningen må også ses i sammenheng med ordinære bevilgninger til kollektivtrafikk og annen virkemiddelbruk. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige statsbudsjetter.

I NTP (side 120) skriver departementet at "Tiltak som bidrar til å fjerne flaskehalser, redusere framføringstid og øke framkommeligheten i alle transportsektorene kan medvirke til at næringslivets samlede logistikkostnader reduseres."

  • – Hva er den relative utviklingen i næringslivets samlede logistikkostnader?

  • – I hvilken grad er næringslivets samlede logistikkostnader påvirket av flaskehalser?

Det har skjedd endringer i bedriftenes logistikk med en overgang fra prognosestyrt til ordrestyrt produksjon, lagrene er mindre og mer sentraliserte. Dette øker betydningen av presisjon i leveransene, og påvirker logistikkostnadene. Logistikkostnadene er også påvirket av utviklingen av transportinfrastruktur og andre endringer i rammebetingelsene for næringslivets transporter.

Det finnes undersøkelser av logistikkostnader som andel av brutto nasjonalprodukt og vareomsetning, inkludert tjenester. Undersøkelsene er noe ulike, men det kan synes som om logistikkostnadene som andel av vareomsetning/varehandelstjenester steg fra slutten av 1970-tallet fram til 1990-tallet for deretter å synke. Med forbehold om at andelene ikke er direkte sammenliknbare synes det som om logistikkostnadene som andel av omsetning har steget fra i overkant av 9 pst. på slutten av 1970 tallet til om lag 12 pst. på midten av 1990-tallet og deretter sunket til 9-10 pst. ved inngangen av 2000-tallet. Disse tallene skjuler trolig store forskjeller mellom ulike næringer.

Med omleggingen av bedriftenes logistikk øker betydningen av kvalitet og tidspresisjon i leveransene. Flaskehalser i form av kø- og kapasitetsproblemer, fergedrift og stengte veger får derfor økt betydning. Dette er vanskelig å kvantifisere og vil variere mye mellom næringer og regioner. Undersøkelser gjort på slutten av 1990-tallet viste at pålitelighet var den faktoren som ble vektlagt mest innen godslogistikk og godstransport med oppunder 50 pst. av vektleggingen. Det er lite skille mellom næringer, men når pålitelighet blir delt i tidsmessig pålitelighet og pålitelighet med hensyn på varens fysiske kvalitet etter transport kommer det fram klare forskjeller mellom næringer. Bergverk og utvinning, varehandel, industri og fisk og fiskeindustri legger størst vekt på tidsmessig pålitelighet.

Hva er samfunnskostnadene forårsaket av køproblemer, og hva er samfunnsøkonomisk de mest kostnadseffektive måtene å redusere køproblemer på?

Kjøretidsregistreringer med bil i de seks storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand i 2002 tilsier at de gjennomsnittlige forsinkelsene for personbiltrafikk totalt sett er relativt begrensede. Kø i rush-periodene og konsekvensene av dette er størst i Osloregionen. På enkelte innfartsårer er forsinkelsene store og forutsigbarheten lav ved at forsinkelsene varierer fra dag til dag. Registreringene gir ikke noe komplett bilde av køsituasjonen i storbyene og kan derfor ikke anvendes som et grunnlag for å beregne samfunnets kostnader av kø.

Å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene krever et større arbeid i form av å komplementere kjøretidsregistreringene fra 2002 til å omfatte en større del av vegnettet i storbyene, samt inkludere gods- og næringstransport. En mer teoretisk metode, er å anvende de transportmodeller som utvikles for person- og godstransport gjennom NTP-arbeidet. Modellverktøyet vil bli videreutviklet i løpet av 2004, til bl.a. å kunne bidra til å svare på slike spørsmål.

Tiltak for å redusere samfunnets kostnader av kø på vegnettet kan deles i tre ulike grupper; økonomiske virkemidler, økt kapasitet på infrastruktur og trafikkstyring/-regulering. Virkemidlene må vanligvis kombineres med et bedre kollektivtilbud for å opprettholde et tilfredsstillende transporttilbud og unngå velferdstap. Lokale myndigheter har ansvaret for mange av virkemidlene som kan bidra til å redusere køproblemene.

Økonomiske virkemidler for å redusere kø er primært trafikantbetaling med tidsdifferensierte takster og parkeringsavgifter. Økt kapasitet på infrastruktur oppnås enten ved økt vegkapasitet i form av flere kjørefelt eller effektivisering av eksisterende vegkapasitet ved mindre tiltak som kryssutbedring, tiltak over kortere strekninger etc.

Tiltak for trafikkregulering og trafikkstyring bidrar til mer optimal bruk av eksisterende vegkapasitet. Tilfartskontroll, signalprioritering i lysregulerte kryss, parkeringsrestriksjoner som f.eks. redusert antall parkeringsplasser, overgang til korttidsparkering etc. er sentrale tiltak som kan bidra til bedre trafikkavvikling og mindre kø på vegnettet i rushperiodene.

Hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive vil høyst sannsynlig variere fra byområde til byområde ut i fra de enkelte områders særtrekk og utfordringer. Generelt sett er trolig det mest kostnadseffektive tiltaket trafikantbetaling med tidsdifferensierte takster i kombinasjon med et bedre kollektivtilbud. Samfunnsøkonomiske analyser gjennomført som en del av den strategiske areal- og transportanalysen for Oslo-regionen konkluderer med at vegprising bør være en del av transportpolitikken for regionen. Denne konklusjonen baserer seg på analyser som viser at tidsdifferensiering av bomtakstene kombinert med parkeringsrestriksjoner i områder med god kollektivdekning gir tilnærmet nullvekst i biltrafikken i et 15-års perspektiv. Analysen for Oslo-regionen konkluderer videre med at en slik strategi er samfunnsøkonomisk lønnsom forutsatt tilsvarende økning i driftstilskuddet for kollektivtrafikk. En kombinasjon av virkemidler som både retter seg mot vegtrafikken og kollektivtransporten vil trolig være mest effektivt.

Når vil nyttekostnadsanalysen av sivil lufthavndrift på Rygge foreligge, og når vil Regjeringen gi svar på konsesjonssøknaden om å drive kommersiell lufthavndrift på Rygge flystasjon?

I forbindelse med at selskapet Rygge Sivile Lufthavn AS i 2003 søkte om konsesjon til å anlegge, drive og inneha sivil lufthavn på Rygge flystasjon, så Samferdselsdepartementet behov for å utrede samfunnets nytte og kostnader ved en evt. slik sivil drift. På oppdrag fra departementet har Møreforsking Molde AS utredet samfunnsøkonomiske sider ved rutedrift av forskjellig omfang på Rygge, herunder trafikale konsekvenser for Oslo lufthavn, Gardermoen, og Sandefjord lufthavn, Torp. Møreforskings arbeid har resultert i en rapport "Sivil lufthavndrift ved Rygge lufthavn - Trafikkmessige og økonomiske virkninger".

Forsvaret ved Generalinspektøren for Luftforsvaret har i samarbeid med Rygge Sivile Lufthavn AS den 23.3.2004 søkt om å overta selskapets konsesjonssøknad om å anlegge, drive og inneha landingsplass for sivil drift på Rygge flystasjon. Forsvaret ved basesjefen på Rygge flystasjon vil, dersom konsesjonssøknaden innvilges, dermed få funksjon som flyplassjef. Luftfartstilsynet vurderer det for alle flyplasser generelt som en fordel at en og samme juridiske person innehar både den teknisk/operative godkjennelsen av flyplassen og konsesjonen. På denne bakgrunn har Forsvaret ønsket å overta som konsesjonsinnehaver på Rygge, da Forsvaret er avhengig av å kunne kontrollere og styre den militære luftfarten.

Søknaden om konsesjon til å anlegge, drive og inneha sivil lufthavn på Rygge lufthavn skal avgjøres av Samferdselsdepartementet. Saken skal først forberedes av Luftfartstilsynet, som bl.a. vurderer miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av sivil lufthavndrift. Luftfartstilsynet har ikke oversendt sin innstilling i saken til Samferdselsdepartementet. Departementet vil behandle konsesjonssøknaden når denne innstillingen foreligger.

En eventuell konsesjon skal bare gis når det er forenelig med allmenne hensyn. Det er i denne sammenheng viktig at berørte parter gis anledning til å uttale seg om saken. I forbindelse med at Forsvaret nå har bedt om å få tre inn i konsesjonssøknaden, har Luft­fartstilsynet gitt høringsinstansene frist til 14.5.2004 for å komme med eventuelle kommentarer. Samferdselsdepartementet vil gi behandlingen av søknaden høy prioritet når Luftfartstilsynets innstilling foreligger.

Luftfartstilsynet har fått utført ei uavhengig risikoanalyse om kva for krav som bør stillast til tryggleiksområde rundt lufthamnene. I denne risikoanalysen blir det tilrådd at for kortbaneflyplassane bør krava til tryggleiksområde vere strengare enn både standardar og tilrådingar i Annex 14. Trygg­leiksområda på dei øvrige flyplassane kan tilsvare tilrådingane. Luftfartstilsynet har gått inn for å fylgje tilrådingane om tryggleiksområda som ligg i risikoanalysen.

  • i) Støttar departementet risikoanalysen sine tilrådingar om tryggleiksområde rundt lufthamnene?

  • ii) Kva er i så fall årsaka til at Noreg skal ha strengare krav enn standardar og tilrådingar i Annex 14?

  • iii) Er strengare krav til tryggleikssoner rundt flyplassane i kortbanenettet det mest effektive tiltaket for å hindre alvorlege ulukker i luftfarten, kva vil til dømes betre instrumentering for innflyging, radarar m.m. ha å seie for tryggleiken?

  • i) Luftfartstilsynet har i sitt arbeid med revisjon av forskrift om utforming av store flyplassar engasjert eit uavhengig konsulentselskap til å gjennomføre ein omfattande risikoanalyse, jf. nærmare omtale under pkt. ii). Tilrådingane i analysen gir viktig informasjon til Luftfartstilsynet i deira arbeid med forskrifta. Luftfartstilsynet har førebels ikkje vedteke forskrifta.

  • Samferdselsdepartementet vurderer dei resultata risikoanalysen har kome fram til med omsyn til tryggleiksområde, som verdfull informasjon i det vidare arbeide med forskrifta, slik det er gjort greie for i Nasjonal transportplan punkt 6.1.5.

  • ii) Under arbeidet med forskrift om utforming av flyplassar stilte dåverande Luftfartsverket spørsmål ved gevinsten av krava til tryggleiksområde i Annex 14. Luftfartsverket og Luftfartstilsynet vart da samde om at tilsynet skulle få gjennomført ein uavhengig risikoanalyse for å finne ut kva krav som bør stillast til tryggleiksområde i forskrifta. Analysen vart utført i 2001 av det engelske selskapet AEA Technology plc etter anbodskonkurranse i EØS-området.

  • Analysen tok utgangspunkt i at risikoen for fatale ulykker i Noreg skal liggje på same nivå som i vesteuropeisk luftfart. I praksis tyder dette at risikoen skal vere mindre enn ei fatal ulykke per 10 millionar flyavgangar- og landingar for hendingar som kan sporast tilbake til utforminga av flyplassen.

  • Under ein slik føresetnad om risikonivået bør krava til tryggleiksområde i følgje risikoanalysen gå ut over både standardar og anbefalingar i Annex 14 for kortbaneflyplassane, mens tryggleiksområda på dei resterande flyplassane kan tilsvare tilrådingane i annekset. Andre føresetnader til risikonivået kan gi andre krav til tryggleiksområde.

  • iii) I høyringsutkastet til revidert forskrift om utforming av flyplassar gjekk Luftfartstilsynet inn for å følgje tilrådingane i risikoanalysen. Viss det viser seg kostbart eller lite føremålsteneleg å tilfredsstille krava til tryggleiksområde, opnar høringsutkastet for kompenserande tiltak. Slike tiltak kan setjast i verk etter ein konkret risikoanalyse på den einskilde flyplass.

  • Luftfartstilsynet opplyser at skjerpa krav til instrumentering og andre navigasjonshjelpemiddel kan vere aktuelle kompenserande tiltak.

Kan det gjevast ei nærmare orientering om kva dei økonomiske planrammene i handlingsprogrammet for 2002-2005, fastsett av departementa for dei ulike etatane, byggjer på? (Jf. mellom anna regjeringa Stoltenberg sitt framlegg og dei ulike partia sine merknader til økonomiske planrammer i Innst. S. nr. 119 (2000-2001)).

Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet gav dei første retningslinene for utarbeiding av handlingsprogram i brev av 25.10.2000 til etatane. På bakgrunn av Innst. S. nr. 119 (1999-2000) og Stortinget si handsaming 15.2.2001, gav departementa supplerande føringar til etatane for arbeidet med dei respektive handlingsprogramma i brev av 20.2.2001.

Regjeringa Stoltenberg fekk i all hovudsak tilslutning til den politikken som det blei lagt opp til i Nasjonal transportplan, og innretninga av den framtidige innsatsen. Ulike mindretall i samferdselskomiteen ønskte, innafor den foreslåtte innretninga, å auke dei økonomiske rammene til transportsektoren. På bakgrunn av innstillinga og Stortinget si handsaming blei det derfor i dei supplerande retningslinene lagt til grunn ein auke i dei økonomiske rammane for statlege midlar på totalt 9 mrd. kroner for perioden 2002-2011 ved utarbeidinga av handlingsprogramma.

Påplussinga blei fordelt som følgjer (pr. år):

Jernbaneverket: 250 mill. kroner

Statens vegvesen: 580 mill. kroner

Luftfartsverket: 50 mill. kroner

Kystverket: 20 mill. kroner

Dei supplerande retningslinene frå departementa hadde som føresetnad at den auka ramma til jernbaneføremål skulle nyttast til å forsere oppstarten av dobbeltsporet Sandnes – Stavanger, så langt praktisk mogeleg, med sikte på å få prosjektet ferdig tidlegare enn det ein på det tidspunktet hadde lagt opp til. I tillegg skulle påplussinga nyttast til å fullfinansiere dobbeltsporet Skøyen-Asker og ferdigstille prosjektet i planperioden. Resterande midlar skulle nyttast til programområda for trafikktryggleik, profilutvidingar og knutepunktsutvikling. Dette var i samsvar med forslaget frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti.

På vegsida blei påplussinga fordelt med høvesvis 200 mill. kroner og 380 mill. kroner til fylkesfordelt ramme og ramma til stamvegar. For den fylkesfordelte ramma blei det lagt til grunn at påplussinga skulle disponerast til tiltak for trafikktryggleik, gang/sykkelvegar og rassikring. Alle fylke fekk ein auke i fylkesfordelt ramme i forhold til ramma i stortingsmeldinga.

Vidare blei det i dei supplerande retningslinene lagt til grunn at prosjektet "Lofotens fastlandsforbindelse" skulle starte opp så snart som mogeleg i første fireårsperiode, og at 500 mill. kroner skulle disponerast til prosjektet i den første delen av planperioden. Dette var i samsvar med merknaden frå fleirtalet i komiteen, medlemmane frå Arbeiderpartiet, Framstegspartiet og Høgre. I tillegg blei den resterande delen av midlane disponert til utbetring av flaskehalsar/punktutbetring på stamvegnettet. Elles blei det i retningslinene til etatane vist til fleirtalsmerknader til den einskilde stamvegrute ved disponering av midlane.

Auka ramme til Luftfartsverket skulle etter føresetnadene gå som tilskott til dei regionale lufthamnene.

Auka ramme til Kystverket skulle nyttes til tiltak for å betre tryggleiken og beredskapen langs med kysten, mellom anna investering i hjelpemiddel for varsling, overvåking og identifisering av skip. Det blei og vist til naudsynt vedlikehald og opprusting av fyr og merker i farleiene.

EU innarbeider IMOs krav til økt terrorsikkerhet i skipsfarten gjennom forordninger som i tillegg foreslår tilleggskrav til sikkerhetstiltak utover IMOs krav.

  • i) Hvilke konsekvenser vil de nye EU-kravene til sikkerhet få for havnestrukturen i landet?

  • ii) Vil staten dekke kostnadene til nye sikkerhetstiltak i de enkelte havnene?

  • iii) Dersom kostnadene til nye sikkerhetstiltak i havnene skal betales gjennom havneavgiftene, vil det kunne føre til en konkurransevridning bort fra transport på kjøl. Er dette en ønsket utvikling?

Bakgrunn

FNs sjøfartsorganisasjon, International Maritime Organization (IMO), vedtok 12.12.2002 regler for å etablere sikkerhetstiltak for å forhindre terrorangrep mot skip i internasjonal trafikk og havner som betjener disse. Reglene gjelder for de deler av havneområdet hvor det foregår interaksjon mellom skip og havn. Reglene er nedfelt i International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS) kapittel XI-2, og i International Ship and Port Facility Security Code (ISPS-koden). Reglene skal være implementert i Norge innen 1. juli 2004.

ISPS-koden er inndelt i to deler: Del A består av bindende regler, mens reglene i del B kun er veiledende regler, dersom ikke annet er bestemt i del A.

ISPS-koden krever at havner som har anløp av skip i internasjonal fart skal foreta sikkerhetsanalyser. På bakgrunn av analysen skal det utarbeides sikkerhetsplaner med tiltak som skal forhindre terrorangrep. Reglene opererer med tre forskjellige sikkerhetsnivåer som avhenger av terrortrusselen.

ISPS-koden gir adgang til å benytte private virksomheter til utrednings- og planarbeid. De såkalte RSO-ene (Recognized Security Organisations) er virksomheter som er godkjent av Kystdirektoratet til å utføre sårbarhetsvurderinger, og utarbeide sikkerhetsplaner iht. ISPS-koden for havneterminalene.

EU har laget en forordning som implementerer ISPS-koden i EU-området. Etter EØS-avtalen er Norge forpliktet til å implementere forordningen. EU-reglene er noe strengere enn IMO-reglene fordi flere av ISPS-kodens frivillige bestemmelser er gjort obligatoriske.

Ansvaret for implementering av reglene i Norge er delt mellom Fiskeridepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Fiskeridepartementet har ansvaret for implementering av reglene i havner, og Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for implementering av reglene på skip. Det foregår derfor et nært samarbeid mellom departementene for å implementere reglene.

Fiskeridepartementet har delegert flere av oppgavene ved implementeringen av reglene i Norge til Kystdirektoratet. Kystdirektoratet har i samarbeid med Veritas utformet en håndbok for gjennomføringen av ISPS-koden i norske havner. Kystdirektoratet har også utarbeidet og sendt på høring et utkast til forskrift om særlige sikkerhets- og antiterrortiltak i norske havner.

ISPS-koden vil også gjelde for havner på Svalbard. Fiskeridepartementet har derfor utarbeidet og sendt på høring utkast til forskrift om særlige sikkerhets- og antiterrortiltak i havner på Svalbard. Det materielle innholdet i forskriften er tilnærmet likt forskriften som vil gjelde for de øvrige norske havner, men det er gjort enkelte tilpasninger på grunn av de spesielle forholdene som eksisterer på øygruppen.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Kystdirektoratet har pr. dags dato ingen endelig oversikt over det totale antall havnefasiliteter som vil omfattes av sikkerhetsreglene. I tillegg til om lag 60 større kommunale havner, er det et stort antall private havneterminaler, industrianlegg, oljebaser, oljeterminaler m.m. som omfattes av reglene. Kystdirektoratet har anslått at det på landsbasis vil være et sted mellom 300-500 havneterminaler som omfattes av regelverket.

Implementeringen av ISPS-koden og EUs forordning gjør at det påløper kostnader for havnene til konsulenttjenester, etablering av fysiske beskyttelsestiltak og permanente driftsutgifter knyttet til kontinuerlig oppfølging av kodens krav. Kystdirektoratet har per i dag ikke oversikt over de nøyaktige kostnadene for havnene, men vil få et klarere tallgrunnlag så snart alle handlingsplanene for havnene foreligger. Det er imidlertid klart at kostnadene for havnene sett under ett vil beløpe seg til flere hundre millioner kroner. Dette er kostnader som på vanlig måte må dekkes inn via avgifter og gebyrer som legges på brukerne av havnene.

Innspill som er gitt fra enkelte havner og RSO-er tilsier at totalkostnadene for gjennomføring av sårbarhetsvurdering og utarbeidelse av sikkerhetsplan, samt iverksettelse av fysiske tiltak for en relativt stor norsk havn er estimert til ca. 3 millioner kr. Blant de større havnene ligger kostnadsanslagene i størrelsesorden 4-10 millioner kr. For mindre havner ligger anslagene fra ca 200.000 kr til ca. 1 million kr.

Iverksettelsen av ISPS-koden er derfor en stor utfordring. Endrede konkurranseforhold kan medføre en negativ utvikling for havnene og den maritime transporten, og dette vil særlig gjelde så lenge landtransporten ikke er underlagt samme strenge sikkerhetsregler. Det er imidlertid vanskelig å si om, og evt. i hvilken grad, sjøtransporten vil tape markedsandeler til landtransporten som følge av ISPS-kodens regler. Det er også uklart i hvilken grad havnestrukturen vil bli påvirket av det samme regelverket. Som følge av kostnadene forbundet med regelverket, er det imidlertid rimelig å tro at det på sikt vil finne sted en konsentrasjon/sammenslåing av havner og økt grad av samarbeid mellom disse.

Implementeringen av sikkerhetsreglene vil også medføre at det vil bli lagt restriksjoner på publikums bruk av havneområdene. Hvilke sikkerhetstiltak som iverksettes vil avhenge av sikkerhetsanalysen, sikkerhetsplanen og det aktuelle sikkerhetsnivået i havnen. I noen havner vil enkelte deler av havnen være stengt, i andre havner vil hele havneområdet kunne stenges for publikum. Det legges imidlertid opp til å etablere så fleksible løsninger som mulig. For eksempel vil det kunne settes opp midlertidige gjerder når et cruiseskip ligger i havnen, som fjernes når det ikke er cruiseskip i havnen. Nødvendige sikkerhetstiltak vil også kunne være sesongavhengig.

EU har videre utarbeidet et direktivforslag vedrørende havnesikkerhet - Proposal for a Directive on enhancing Port Security. Hensikten med forslaget er å sikre at hele havneområdet, og grenseflaten mellom havnen og dens bakland, omfattes av ett sikkerhetsregime. Det foreslåtte direktivet vil beskytte personer som arbeider i eller passerer gjennom havnen, samt infrastruktur og utstyr, herunder transportmidler.

Ovennevnte EU-forordning og ISPS-koden er begrenset til "havneterminalene", definert som de deler av havneområdet hvor det foregår interaksjon mellom skip og havn. Når direktivet om havnesikkerhet eventuelt kan bli vedtatt foreligger det foreløpig ingen opplysninger om.

IMO har videre utarbeidet et forslag til Code of Practice on Port Security. Bestemmelsene er ikke ment å være juridisk bindende, de skal fungere som retningsliner for sikkerhet i havner.

Fiskeridepartementet vil følge med på det videre internasjonale arbeidet med de ovenfor nevnte forslagene, og gjøre det som er nødvendig for at norsk rett skal samsvare med internasjonale krav.

En mulighetsstudie utført av BanePartner i oktober 2003 for Jernbaneverket peker på at det er mulig å kjøre togpendel på strekningen Lillestrøm - Grefsen/Kjelsås på eksisterende infrastruktur i Alnabru og på "godssporet" Alnabru - Grefsen, uten store investeringer. Planene forutsetter imidlertid at det etableres en holdeplass på Økern.

  • – Hvordan vurderer Samferdselsdepartementet/Jernbaneverket mulighetene for å kjøre lokaltog på Alnabanen?

  • – Hva vil kostnadene være ved etablering av nødvendig infrastruktur, inklusive en ny holdeplass på Økern være?

  • – Hvor høye passasjertall kan et slikt togtilbud få?

Spørsmålet om å benytte Alnabanen også til persontrafikk er vurdert i flere sammenhenger. I dag benyttes banen i hovedsak av godstog på Bergensbanen til/fra Alnabruterminalen. Jernbaneverket har gjennomført ulike studier for å vurdere økt bruk av Alnabanen, senest den omtalte mulighetsstudien for lokaltogpendel Lillestrøm - Grefsen. Det er også gjennomført en forstudie i januar 1998 der fire alternativer ble utredet. For noen av alternativene ble det gjennomført en enkel nytte/kostnadsanalyse i 2001.

Hovedkonklusjonene fra analysene som er gjennomført så langt er at det er teknisk mulig å benytte eksisterende spor på Alnabanen til persontrafikk. Jernbaneverket har også igangsatt en utredning (Stasjonsanalyse Oslo S - Hakadal) for å belyse utviklingsmulighetene for stasjoner på denne strekningen. I tillegg vurderes om Alanbanen er en markedsmessig mer interessant trasé enn eksisterende Gjøvikbane som innføring til Oslo S.

Samferdselsdepartementet er positiv til å utrede nærmere om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å ut­vikle et persontrafikktilbud over Alnabanen.

I den gjennomførte nytte/kostnadsanalysen fra 2001, ble det konkludert med at et rent lokaltogtilbud på strekningen Lillestrøm - Kjelsås neppe vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det totale reisebehovet langs denne aksen - som ikke allerede dekkes av annet kollektivtilbud - ble ikke vurdert tilstrekkelig til å gi grunnlag for et togtilbud med akseptabel avgangshyppighet. Det ble da lagt til grunn et behov for etablering av stasjon på Økern og noen mindre tiltak for å oppgradere infrastrukturen - kostnadsregnet til i størrelsesorden 200 mill. kr. Dersom kravene til frekvens er slik at det forutsetter dobbeltspor på strekningen, øker kostnadene betydelig.

Utredningene så langt viser at markedsgrunnlaget og lønnsomheten øker dersom det lar seg gjøre å etablere kombibaneløsninger på strekningen Lillestrøm - Majorstua. Gjennom Oslopakke 2-samarbeidet, der Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune deltar, er det lagt opp til at muligheter for kombibanedrift generelt skal utredes i løpet av 2004. Når det foreligger en nærmere avklaring om kombibanedrift i Oslo-området, er det naturlig å utrede mer i detalj markedsgrunnlag og kostnader for å etablere et persontransporttilbud på Alnabanen.

Kunne det gis en antydning om hvor stor økningen i drivstoffavgiften (bensin/diesel) ville bli dersom en la inn bompengeinntektene (nettobeløp) i drivstoffavgiften? (Ekskl. drift av bomstasjoner, rasjonaliseringsgevinster, beløp til kollektivutbygging, dvs. nettobeløp som går til veginvesteringer.)

Samlede bompengeinntekter utgjorde 3 192 mill. kroner i 2002. Kostnadene knyttet til drift av bomstasjoner og bompengeselskapene utgjorde 186 mill. kroner.

Det ble i 2002 omsatt 2 117 mill. liter avgiftspliktig bensin. I alt ble det innbetalt 8 548 mill. kroner i bensinavgift. Videre ble det omsatt 1 452 mill. liter avgiftspliktig autodiesel, og innbetalt 3 977 mill. kroner i autodieselavgift.

Dersom bompengeinntektene i 2002 skulle vært innbetalt gjennom en generell avgiftsøkning på bensin og autodieselavgiften legges følgende regnestykke til grunn:

(3192 186
= 0,84 kr / liter
(2117 + 1452)

Dette forutsetter at utbyggingen finansieres gjennom samme andel låneopptak som gjennomsnittet av dagens bompengeordninger, og at tilbakebetalingen skjer gjennom en økning i drivstoffavgiften. Videre forutsettes at det ikke gis noen form for fritaksordninger, eller særordninger slik at innkrevingskostnadene blir tilnærmet null. Det er også forutsatt at staten ikke vil legge merverdiavgift på denne avgiften.

Fra notat fra Trygg Trafikk i høringsmøte 3. mai 2004 siteres følgende:

"Trygg Trafikk vil avslutningsvis peke på at en betydelig del av dødsulykkene skjer på en meget begrenset del av vårt stamveinett på om lag 7 500 km. Vi har i denne forbindelse registrert at hver fjerde trafikkdrept i Norge i fjor ble drept i møte- eller utforkjøringsulykker på en meget liten del av det høytrafikkerte stamveinettet i Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold. Disse veistrekningene representerer i 2003 en samlet samfunnskostnad på over 6 milliarder kroner."

  • – Hva vil kostnaden være ved å straks bygge ut disse strekningene til en fullverdig, sikker standard?

Mange personer blir drept i møte- og utforkjøringsulykker på stamvegnettet på Østlandet. I 2003 omkom 62 av 280 trafikkdrepte i Norge (dvs. 22 pst) i møte- og utforkjøringsulykker på stamvegnettet i fylkene Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold. Av disse er 52 møteulykker hovedsakelig på høytrafikkerte deler av stamvegnettet. Samferdselsdepartementet har bl.a. på bakgrunn av dette, prioritert utbygging av E6, E18 og E16 gjennom disse fylkene, hovedsaklig til firefelts veg med midtdeler.

Statens vegvesen har som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015, utarbeidet rutevise planer for hele stamvegnettet. Det er i den forbindelse utarbeidet grove kostnadsoverslag for utbygging av stamvegnettet til vegnormalstandard. På strekninger som forventes å ha en årsdøgntrafikk over 10 000 kjøretøy om 30 år, er det lagt til grunn kostnader ved utbygging til firefelts veg. Dette gjelder i hovedsak strekningene:

  • – E6 Svinesund - Oslo - Øyer

  • – E18 Mysen - Oslo - Kristiansand

  • – E134 Drammen - Kongsberg

  • – E16 Sandvika - Hønefoss

  • – Rv 2 Kongsvinger - Kløfta

Kostnadene ved utbygging av disse stamvegstrekningene til firefelts veg er svært grovt anslått til i størrelsesorden 40 mrd. kr.

  • i) Det bes om en orientering om status for situasjonen for allmennflyging (GA-flyging) i Osloområdet.

  • ii) Kan det antydes et anslag for kostnader ved bygging av en ny GA-flyplass (i Oslo-området) med en rullebane på 1200 meter, og beløpet om mulig brukket ned på

    • a) Anlegg/bygging av selve rullebanen, og

    • b) Nødvendige fasiliteter for denne type flyplass.

  • i) Det vises til brev fra Samferdselsdepartementet til samferdselskomiteen, datert 17.11.1998. Brevet gir en bred orientering om tiltak og tilbud overfor allmennflytrafikken i Oslo-området etter nedleggingen av Fornebu 07.10.1998, og er inntatt som trykt vedlegg i Innst. S. nr. 43 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:2 (1998-99).

  • Tidligere Luftfartsverket, nå Avinor AS, har senere godkjent nye tiltak og fordelt tilskudd innenfor rammen på totalt 50 mill.1992-kroner, stilt til disposisjon for formålet av Oslo Lufthavn AS. Midlene er fordelt på investeringstiltak mv. i samråd med brukerorganisasjonene. Midlene er fordelt til Rakkestad flyplass, Notodden lufthavn, til flyplassene Kjeller og Jarlsberg, til støydemping av klubbfly, og en del av midlene er også benyttet til terminal/fasiliteter mv. for allmennflytrafikken på Gardermoen.

  • I dag har mer enn 60 fly og helikopter tilhold på Kjeller flyplass som eies av Forsvaret. Virksomheten skjer i henhold til konsesjon til ikke-allmenn flyplass med Kjeller Aero Senter AS som konsesjonsinnehaver. Virksomheten er underlagt konsesjonsvilkår som regulerer bl.a. antallet flybevegelser (10 000 per år) og flyplassens åpningstider. Konsesjonen ble fornyet 19.12.2003 og er under klagebehandling. Brukerorganisasjonene er svært interessert i å kunne opprettholde sin virksomhet på Kjeller som i dag.

  • Ytterligere begrensninger på Kjeller vil kunne medføre at andre lufthavner i Oslo-området må være forberedt på større allmennflytrafikk, i første rekke Rygge flyplass og Eggemoen. Tronrud Engineering AS er den 16.03.2004 innvilget konsesjon til å inneha, anlegge og drive Hønefoss flyplass, Eggemoen, som en ikke-allmenn flyplass med rullebane på 800 m. Flyplassdriften vil skje innenfor et sammenhengende større område på 1300 mål som konsesjonsinnehaveren har under utvikling for industri og motorsportsaktivitet mv. I henhold til konsesjonen skal innehaveren utarbeide forslag til inn- og utflygingstraséer innen 01.08.2004, og disse skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Landingsplassen kan i henhold til konsesjonsvilkårene ha 15 200 flybevegelser (fly og helikopter) i året, og ha åpningstid for flyging mellom kl. 07.00 og 22.00. Luftfartstilsynets konsesjonsvedtak har ikke medført klagebehandling, og Eggemoen er med dette et mulig prosjekt for videreutvikling av et miljø og tilhold for allmennflytrafikken i Oslo-området. Avinor har antydet en positiv holdning til deltakelse i finansieringen av tiltak ved flyplassen, dersom dette kan knyttes til allmennflygingen med mindre fly.

  • Ved fornyelse av konsesjon til Oslo Lufthavn AS den 07.10.2003, ble selskapets forpliktelse til å holde lufthavnen åpen til allmenn bruk presisert, herunder nevnt at de bruksmuligheter som tilbys den allmenne flyging innenlands og internasjonalt med mindre fly må håndheves etter Luftfartstilsynets nærmere bestemmelser. Med utgangspunkt i dette har Luftfartstilsynet utarbeidet utkast til bestemmelser som for tida er på høring. Bestemmelsene vil bl.a. gjøre det enklere for denne brukergruppe å skaffe seg oversikt over regler som gjelder ved flyging på Oslo lufthavn, Gardermoen, hensyn tatt til bl.a. sikkerhet og den ervervsmessige og regelbundne trafikk.

  • Ved eventuell konsesjon til å anlegge, inneha og drive sivil lufthavn på Rygge flystasjon, jf. svar på spørsmål nr.106, vil det være aktuelt å stille krav til åpenhet og bestemmelser for den allmenne flyging med mindre fly på Rygge tilsvarende vilkårene som er gitt Oslo Lufthavn.

  • Situasjonen for allmennflygingen i Oslo-området må for tida betegnes som god, men eventuell nedlegging av Forsvarets virksomhet på Kjeller og salg av flyplassområdet vil medføre nye utfordringer og tilpassninger for brukerne og flyplasseierne.

  • ii) Avinor har gitt følgende eksempler på anleggskostnader for flyplasser fra de senere år:

    • – Ny flyplass i Båtsfjord (med 1000 m bane) kostet i 1999 180 mill. kroner, inklusiv atkomstveg (20 mill kroner). Kostnadene til selve baneanlegget utgjorde ca. 40 pst. av totalkostnadene.

    • – Ny flyplass for Helgeland (1200 m bane) ble i 2003 kostnadsregnet til rundt 300 mill. kroner.

Kostnadene for en ny GA-flyplass for Oslo-området vil særlig avhenge av:

    • – Banelengde/type trafikk

    • – Fasiliteter og utstyrsbehov, eksempelvis flyplass med eller uten tårn/lufttrafikktjeneste

    • – Lokalisering med kostnader til grunnerverv og atkomstveg.

Hvorvidt det er nødvendig med 1200 m bane er bl.a. avhengig av flytypene som forutsettes å fly på flyplassen, og både prosjektet og driften må defineres nærmere før det kan gis et detaljert kostnadsanslag. Avinor antyder imidlertid en anleggskostnad på mellom 150 og 250 mill. kroner eksklusiv atkomstveg og grunnerverv.

Det ønskes et kostnadsanslag for utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund til stamvegstandard.

Som tidligere omtalt har Statens vegvesen som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015, utarbeidet rutevise planer for hele stamvegnettet. I den forbindelse er kostnadene ved utbygging av E134 Drammen - Haugesund til vegnormalstandard svært grovt anslått til ca. 10 mrd. kroner.

Det bes om å få en fylkesvis oversikt over investeringer i veg, jernbane, luftfart for planperiodene 1986-89, 1990-93, 1994-97, 1998-2001, 2002-05 (bevilget + anslag for 2005), og plan for 2006-2009.

Verken Jernbaneverket eller Avinor fordeler investeringer i infrastruktur på fylker. Å fordele statlige investeringer i jernbane- og luftfartsektoren på fylker anses å være lite hensiktsmessig. I jernbanesektoren vil de fleste tiltakene i infrastruktur forbedre deler av et system som er fylkesoverskridende i sin natur. I luftfartssektoren utgjør en stor del av investeringene landsomfattende programmer der noen tiltak kan knyttes opp til enkeltflyplasser, men der det ofte dreier seg om f.eks. overvåkings- og kontrollsystemer for hele landet. Det ville være en svært krevende oppgave å spore investeringene i luftfart- og jernbanesektoren historisk og få det fylkesvis fordelt, i tillegg til at fordelingen på fylker ville være svært usikker.

For vegsektoren er fylkesfordeling mulig. Vedlagt følger en fylkesvis oversikt over riksveginvesteringer i perioden 1986-2004, fordelt på vegplanperioder. Departementet kan ikke før framlegg av statsbudsjettet for 2005 anslå en fylkesfordeling for dette året. Som det også går fram av fotnoten til tabellen, inngår alle bevilgninger på kapittel 1320 post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og tidligere post 71 Tilskudd til rassikring, tidligere post 32 Legging av fast dekke på riksveger, post 60 Forsøk og tidligere kap 1331 Tilskudd til kollektivtrafikktiltak i storbyområdene.

Som departementet tidligere har redegjort for, jf. svar på spørsmålene 48 og 66, blir fordelingen av midler til investeringer i perioden 2006-2009 først fastlagt i forbindelse med arbeidet med handlingsprogrammene. Investeringsrammen til øvrige riksveger i perioden 2006-2009 fordelt på fylker fremgår av tabell 7.5 i meldingen.

Vedlegg

Fordeling av totale statlige bevilgninger til riksveginvesteringer på fylker

Bevilget 1986-89

Bevilget 1990-93

Bevilget 1994-97

Bevilget 1998-01

Bevilget 2002-04

Mill kr

%

Mill kr

%

Mill kr

%

Mill kr

%

Mill kr

%

Østfold

438

2,6

523

2,5

773

3,9

584

3,2

734

5,3

Akershus

1 133

6,8

2 012

9,5

2 567

13,0

1 915

10,6

1 406

10,1

Oslo

1 109

6,6

1 798

8,5

1 361

6,9

1 008

5,6

1 153

8,3

Hedmark

497

3,0

668

3,2

329

1,7

251

1,4

262

1,9

Oppland

750

4,5

1 142

5,4

518

2,6

302

1,7

249

1,8

Buskerud

653

3,9

719

3,4

789

4,0

1 368

7,6

1 319

9,5

Vestfold

515

3,1

874

4,1

1 173

6,0

1 534

8,5

330

2,4

Telemark

664

4,0

820

3,9

654

3,3

501

2,8

431

3,1

Aust-Agder

395

2,4

445

2,1

454

2,3

399

2,2

475

3,4

Vest-Agder

410

2,5

541

2,6

465

2,4

445

2,5

577

4,2

Rogaland

644

3,8

705

3,3

828

4,2

654

3,6

474

3,4

Hordaland

1 855

11,1

2 003

9,5

2 177

11,1

2 287

12,6

1 275

9,2

Sogn og Fjordane

1 091

6,5

1 497

7,1

1 419

7,2

1 558

8,6

939

6,8

Møre og Romsdal

991

5,9

1 231

5,8

1 093

5,6

1 103

6,1

662

4,8

Sør-Trøndelag

778

4,7

942

4,5

1 089

5,5

1 040

5,7

885

6,4

Nord-Trøndelag

680

4,1

730

3,5

652

3,3

516

2,9

636

4,6

Nordland

2 204

13,2

2 345

11,1

1 879

9,5

1 104

6,1

1 231

8,9

Troms

978

5,8

1 186

5,6

713

3,6

757

4,2

563

4,1

Finnmark

944

5,6

899

4,3

757

3,8

764

4,2

271

2,0

Sum

16 729

100,0

21 080

100,0

19 690

100,0

18 090

100,0

13 872

100,0

Beløpene omfatter kap 1320 post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og tidligere post 71 Tilskudd til rassikring, tidligere post 32 Legging av fast dekke på riksveger, post 60 Forsøk og tidligere kap 1331 Tilskudd til kollektivtrafikktiltak i storbyområdene.

  • i) Vil ein overgang frå kontantprinsippet til rekneskapsprinsippet for rekneskapsføringa for Jernbaneverket vere tilstrekkeleg for at Jernbaneverket, ut frå ei vurdering av eigenkapital og forventa inntekter, vil kunne ta opp lån til investeringar?

  • ii) Dersom ikkje, kva må til av organisatoriske endringar for at Jernbaneverket skal kunne ta opp slike lån?

Jernbaneverket er som Statens vegvesen, eit forvaltningsorgan som er underlagt reglane om bruttobudsjettering i statsbudsjettet/statsrekneskapen, der midlane til verksemda blir stilt til disposisjon gjennom dei årlege løyvingane frå Stortinget. I Noreg er kontantprinsippet lagt til grunn for statsbudsjettet/-rekneskapen. Dette inneber at alle forvaltningsorgan som er ein integrert del av staten, slik som til dømes Jernbaneverket, må bruke kontantprinsippet i statsbudsjettet/-rekneskapen. Det er Finansdepartementet som er tillagt ansvaret for å ta opp lån på vegne av staten. Dette er grunngjeve med at dette vil gi staten dei beste lånevilkåra. Jernbaneverket som forvaltningsorgan har ikkje høve til å ta opp lån utover dei låna som Finansdepartementet har fullmakt til å ta opp på vegne av staten.

Jernbaneverket i si kjernerolle som infrastrukturforvaltar, opererer ikkje i ein marknad som kan skaffe inntekter til å betale slike lån, jf. at persontrafikk med tog, med unntak av Gardermobana, ikkje betalar køyrevegsavgift og at all kombitransport med jernbane er friteken frå å betale køyrevegsavgift. Dersom Jernbaneverket likevel hadde hatt høve til å ta opp lån, måtte staten ha betalt lånet gjennom å løyve midlar til renter og avdrag over statsbudsjettet. Den einaste meininga med eit slikt opplegg ville vere ei forskottering av utgiftene. Samferdselsdepartementet ser difor ikkje noko meining med å la Jernbaneverket ta opp lån i den private lånemarknaden til jernbaneinvesteringar.

Det har inga meining å snakke om eigenkapital for Jernbaneverket slik det er organisert i dag. Spørsmålet om eigenkapital og lån har relevans for ei verksemd som er organisert som eit eige rettssubjekt/selskap, som f.eks. NSB AS. Departementet har konkurranseutsett produksjonsverksemda til Statens vegvesen og arbeider no med sikte på konkurranseutsetjing av produksjonsverksemda i Jernbaneverket. Det føreligg ikkje planar om å gjere kjerneverksemda i Statens vegvesen eller i Jernbaneverket om til selskap.

Kalkulasjonsrenta som vert nytta i samferdselssektoren er sett saman av to komponentar, ein risikofri del på 3,5 pst. og eit risikotillegg som varierer frå 1,5 pst. til 6.5 pst., avhengig av transportgrein. I NTP er ikkje grunngjevinga for variasjonane i risikotillegget presentert, og det kan i utgangspunktet verke ulogisk at det er så store variasjoner i risikotillegget mellom dei ulike transportgreinene. Samstundes har variasjon i risikotillegget mykje å seie for den samfunnsøkonomiske lønnsemda i dei ulike samferdselsprosjekt. Det har også kome fram at mellom anna kalkulasjonsrenta for veginvesteringar i Noreg ligg vesentlig over nivået i andre land i Vest-Europa.

- Vil departementet ta initiativ for å endre utforminga av dagens kalkulasjonsrente?

Som nemnt i spørsmålet er kalkulasjonsrenta sett saman av to komponentar, risikofri rente og risikotillegg:

Risikofri rente er fastsett av Finansdepartementet og er for tida 3,5 pst. Den risikofrie renta er den same for heile statsforvaltninga. Som omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004) følgjer Finansdepartementet utviklinga i rente- og børsmarknader og vil oppdatere denne for å fange opp langsiktige endringar.

Grunnlag for fastsetting av risikotillegget er gitt av Finansdepartementet, men det må gjerast vurderingar av einskilde prosjekt eller grupper av prosjekt. Ifølgje Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2000) og rundskriv R-14/99 Behandling av diskonteringsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser skal det for eit prosjekt som er utsatt for om lag same risiko som eit gjennomsnittleg prosjekt finansiert i aksjemarknaden leggjast til eit risikotillegg på 4,5 pst. Dette gjev ei diskonteringsrente på 8 pst. I Veileder og rundskriv er det gitt fire risikoklasser som kan nyttast for mindre enkeltståande prosjekt dersom det ikkje blir gjort særskilte analysar. Disse er ikkje brukande for samferdselssektoren, det vart difor gjort ei særskilt utgreiing for Samferdselsdepartementet. Denne utgreiinga tar utgangspunkt i Finansdepartementets retningsliner, og gjev eit grunnlag for fastsetting av kalkulasjonsrenter for transportsektorane.

Som det går fram av dette er ansvaret for kalkulasjonsrenta som nyttast i transportsektorane delt mellom Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet/Fiskeridepartementet. Finansdepartementet har det overordna ansvaret for retningslinene for fastsetting av kalkulasjonsrenta i konkret bruk. Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har ansvar for å tillempe retningsliner til bruk i transportsektorane. Innafor overordna retningsliner vil Samferdsels-departementet og Fiskeridepartementet vurdere kritikken som har kome frå ymse hald. Samferdselsdepartementet har mellom anna fått gjort nokre mindre utgreiingar som er omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004). Departementet legg opp til å gjere nye vurderingar, og deretter eventuelt gjere endringar i dei fastsette kalkulasjonsrentene.

  • i) Hva blir konsekvensene for luftforurensing og bomiljø i Groruddalen hvis Alnabruterminalen blir flyttet?

  • ii) Hvilke nye trafikkstrømmer kan tenkes, avhengig av ev. alternativ til Alnabruterminalen?

  • i) I St.meld. nr. 24 (2003-2004) foreligger ingen planer om å flytte Alnabruterminalen. Alnabru er Østlandets viktigste omlastingsterminal for transport av varer og gods og godslogistikken i Oslo med Alnabru som nav for jernbanetransport og videre transport med bil, vurderes til å være svært gunstig transport- og miljømessig i forhold til de fleste byer i Europa det er naturlig å sammenlikne seg med.

  • Alnabruterminalen med tilhørende virksomhet, er forholdsvis liten bidragsyter til støy og utslipp til luft i Groruddalen. Den store bidragsyteren er biltrafikken, og av denne utgjør trafikk til og fra Alnabruterminalen en liten andel. I et snitt tvers over Groruddalen ved Alnabruområdet har de fire store vegene (Trondheimsveien, Østre Aker vei, Strømsveien og E6) en døgntrafikk på over 150 000 kjøretøyer. En trafikkundersøkelse fra 2000 konkluderer med at Alnabruterminalen skaper en trafikk på størrelsesorden 13 000 kjøretøyer til og fra området i gjennomsnitt per virkedøgn (ÅDT er ca. 10 000). Noe over halvparten av dette er privatbiltrafikk, hovedsakelig knyttet til arbeidsplassene i området. Vegtrafikken til og fra Alnabruterminalen utgjør således mindre enn 10 pst. av korridortrafikken.

  • Til sammenlikning skaper de store publikumsrettede handelsbedriftene i Groruddalen (Alnasenteret, IKEA, og Smart Club) ca. 3 ganger så store trafikkvolumer som godsterminalen, men tungtrafikkandelen til/fra terminalen er større enn hos handelsbedriftene. Lokalt er godsterminalen på Alnabru en betydelig bidragsyter til trafikken, men denne trafikken går hovedsakelig direkte ut på hovedvegene og belaster i liten grad boligområdene i Groruddalen, med unntak av bomiljøet i Tittutgrenda.

  • Det har tidligere vært noe støy i forbindelse med skifting av godstog inne på skiftestasjonen. Skiftevirksomheten har imidlertid på det nærmeste opphørt, slik at denne ikke lenger er noen støykilde. CargoNet AS, som driver containerterminalen, har i samarbeid med Linjegods gjennomført omfattende støytiltak og miljøopprusting mot Tittutgrenda boligområde. I følge CargoNet har dette vært vellykket, slik at de ikke lenger får noen klager på støy fra virksomheten.

  • ii) Dersom Alnabruterminalen blir flyttet, vil dette mest sannsynlig føre til redusert andel godstransport på jernbane og dermed også medføre en vesentlig økning i godstransport på veg i Oslo-området. Dersom godsterminalen flyttes ut av Oslo vil vegkorridorene inn mot Oslo få økt belastning fordi svært mye av godset som i dag fraktes med jernbane, skal til/fra Oslo og omegn. Trafikksituasjonen vil selvsagt avhenge av hvilken modell for flytting man eventuelt ser for seg og den totale terminalstrukturen en får på det sentrale Østlandet etter flytting.

  • Ny aktivitet på Alnabruområdet, dersom godsterminalen skulle bli flyttet, vil også skape trafikk. Får området nye aktiviteter i form av næring og/eller boliger, vil dette gi betydelig nyskapt trafikk. Et scenario med høy arealutnyttelse med en blanding av næring og boliger (18 000 arbeidsplasser og 7 000 boliger) vil selv med høy kollektivandel gi nyskapt trafikk på 35 000 ÅDT, dvs. vesentlig høyere enn trafikken til/fra dagens Alnabruterminal.

  • i) Er konkurranseloven til hinder for at små entreprenører kan samarbeide organisatorisk om arbeids- og prosjektkontrakter på samferdselssektoren?

  • ii) Hvordan kan departementet sikre at små og mellomstore entreprenører ikke mister fotfestet i konkurransen om offentlige kontrakter?

  • i) Den nye konkurranseloven inneholder et generelt forbud mot avtaler og andre former for samordnet opptreden mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen.

  • Dette generelle forbudet går på den ene siden lenger enn de tematisk avgrensede forbudsbestemmelsene som fantes i den gamle konkurranseloven. På den andre siden følger det av forarbeidene til bestemmelsen at samarbeid likevel kan være tillatt dersom det kun i mindre utstrekning påvirker konkurransen (gjerne kalt merkbarhetsvilkåret). Dersom de samarbeidende bedriftene i samme produksjonsledd (horisontalt samarbeid) har under 5 % markedsandel er det grunn til å tro at samarbeidet vil gå klar av forbudet.

  • Loven lister selv opp eksempler på former for samarbeid som typisk vil bli rammet av forbudet. De viktigste i denne sammenhengen antas å være samarbeid om priser og andre forretningsvilkår, begrensning og kontroll av teknisk utvikling eller investeringer, deling av markeder og krav om at samarbeidspartnernes medkontrahenter må godta tilleggsytelser som etter sin art ikke har noen saklig sammenheng med hovedytelsen.

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nylig sendt på høring forslag til forskrifter om såkalte gruppefritak. Gruppefritak innebærer at bestemte former for samarbeid (som er listet opp i forskriftene) ikke rammes av den generelle forbudsregelen som er nevnt innledningsvis. Eksempler på dette er avtaler om gjensidig spesialisering og produksjonssamarbeid, avtaler om teknologioverføring og avtaler om forsknings- og utviklingssamarbeid.

  • Dersom ingen av disse retningslinjene gir noe klart svar, må det foretas en konkret vurdering av det aktuelle samarbeidets konkurransebegrensende virkninger. Ved denne vurderingen vil det aktuelle markedets struktur være av sentral betydning. Det er ikke noe i veien for at både løsere, og fastere samarbeid vil kunne virke konkurransefremmende, og derfor gå klar av forbudsbestemmelsen. Viktige momenter er hvorvidt de samarbeidende er aktuelle eller potensielle konkurrenter og hvilken styrke de øvrige aktørene i det aktuelle markedet har alene, eller sammen.

  • ii) Statens vegvesens egenproduksjon ble utskilt fra Statens vegvesen 1. januar 2003. I løpet av 2006 vil alle arbeider på vegnettet knyttet til investeringer, drift og vedlikehold utføres av entreprenører i markedet. MEF, interesseorganisasjonen til de små og mellomstore entreprenørene, har flere ganger henvendt seg til Samferdselsdepartementet om at det må tas hensyn til denne delen av markedet ved utlysning av kontrakter. Det er bl.a. pekt på kravene som stilles til økonomisk evne (egenkapital) og størrelsen på kontraktene. Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet følge opp saken på bakgrunn av disse henvendelsene, fordi departementet er opptatt av et velfungerende konkurransemarked hvor mange aktører har anledning til å delta. Her kan små og mellomstore entreprenører spille en viktig rolle. Vegdirektoratet har allerede revurdert og senket kravene når det gjelder egenkapital.

  • Samferdselsdepartementet er kjent med at entreprenører i stor utstrekning knytter til seg underentreprenører i gjennomføringen av arbeidet kontrakten regulerer. Dette er også tilfelle innen investeringer, drift og vedlikehold av veger. På denne måten vil også mindre entreprenørselskap bli tatt inn og få fotfeste.

  • Samferdselsdepartementet legger til grunn at Vegdirektoratet utformer funksjonskontraktene med det formål å oppnå effektiviseringsgevinster gjennom reell konkurranse om oppdragene. Departementet vil følge med på utviklingen i markedet, herunder at det oppnås reell konkurranse og at små og mellomstore entreprenører får mulighet til å delta. Innenfor annleggsdriften er det for tiden i størrelsesorden 500 kontrakter under 10 mill kr.

  • I forbindelse med arbeidet med omdanningen av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap, pågår det et omfattende arbeid med å se nærmere på hvordan Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet på en hensiktsmessig måte kan konkurranseutsettes. Et viktig hensyn i dette arbeidet er å gjøre opplegget ved økt konkurranseutsetting forutsigbart for leverandørmarkedet til Jernbaneverket slik at det blir enklere for aktuelle leverandører å planlegge sine egne aktiviteter. Samferdselsdepartementet legger vekt på å legge til rette for økt konkurranseutsetting og at konkurranseutsetting i seg selv legges opp på en slik måte at den stimulerer konkurransen i det private leverandørmarkedet til Jernbaneverket.

Hva ligger det i årlige besparelser på drift, vedlikehold, nyinvesteringer og statlige tilskudd ved en nedleggelse av følgende jernbanestrekninger:

  • – Arendalsbanen: Nelaug - Arendal

  • – Bratsbergbanen: Skien - Nordagutu, Hjuksebø - Notodden

  • – Solørbanen: Kongsvinger - Elverum

  • – Rørosbanen: Støren - Hamar

  • – Raumabanen: Åndalsnes - Dombås

  • – Meråkerbanen: Hell - Storlien

Parallelt med utarbeidelsen av det tverretatlige forslaget til Nasjonal transportplan 2006-2015 ba Samferdselsdepartementet om at Jernbaneverket utredet jernbanenettets standard og omfang, herunder en vurdering av konsekvensene av å legge ned trafikksvake baner. ECON fikk i oppdrag av Jernbaneverket å utføre samfunnsøkonomiske analyser av ni banestrekninger. De seks strekningene nevnt i spørsmålet var alle blant disse. Analysen skulle vise om det er mulig å oppnå en bedre utnyttelse av den samlede ressursinnsatsen i samferdselssektoren, for eksempel ved å erstatte togtilbudet med et annet kollektivt transporttilbud på strekninger med lav togtrafikk. ECON presenterte resultatene i "Rapport 02/03 Trafikksvake jernbanestrekninger - En samfunnsøkonomisk analyse". ECON har forsøkt å sammenlikne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et gitt togtilbud med et tilsvarende tilbud utført med buss og/eller lastebil.

Vi har tolket samferdselskomiteens spørsmål om besparelser til å gjelde kostnadene ved å opprettholde jernbaneinfrastrukturen (drift, vedlikehold og investeringer over Jernbaneverkets budsjett) og Samferdselsdepartementets kjøp av persontransporttjenester på jernbane. Tabellen under viser hvilke årlige besparelser i infrastrukturkostnader som ECON beregnet at innstilling av trafikk på disse strekningene vil kunne medføre. Tallene er altså et uttrykk for sparte kostnader for Jernbaneverket og ikke for samfunnsøkonomiske besparelser. I tillegg viser tabellen bevilgningen til statlig kjøp for 2004 med anslått fordeling på de aktuelle strekningene.

Banestrekning

Infrastrukturkostnader*

Offentlig kjøp**

Arendalsbanen (Nelaug - Arendal)

3

9

Bratsbergbanen (Skien - Nordagutu)

5

8

Bratsbergbanen (Hjuksebø - Notodden)

2

3

Solørbanen (Kongsvinger - Elverum)

10

-

Rørosbanen (Støren - Hamar)

64

69

Raumabanen (Åndalsnes - Dombås)

12

30

Meråkerbanen (Hell - Storlien)

13

8

Sum

109

127

* Årlig gjennomsnitt for drift, vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen. Mill 2001-kr.

** Anslått strekningsvis offentlig kjøp av persontransporttjenester. Mill 2004-kr.

Av tabellen framgår de direkte statlige kostnadene knyttet til opprettholdelse av togtilbudet. Hvorvidt en eventuell endring i transporttilbudet påvirker behovet for offentlig kjøp (for eksempel i form av kjøp av alternative transporttjenester) er ikke vurdert i analysen. Videre er det ikke realistisk å regne med at hele besparelsen kan tas ut umiddelbart ved en evt. nedlegging, da det er knyttet faste kostnader til togdriften (bl.a. materiell- og personalkostnader) som vil måtte avvikles over en noe lengre periode. De aktuelle strekningene trafikkeres i ulik grad av gods og persontrafikk. ECONs analyse tar utgangspunkt i det togtilbudet som var operativt, og det volumet som ble transportert på et gitt tidspunkt. Analysen inkluderer ikke vurderinger av hva endringer i togproduksjonen vil kunne bety for infrastrukturkostnadene eller for det samfunnsøkonomiske resultatet. Tallene i tabellen inkluderer ikke økte kostnader som må påregnes som følge av økt trafikk på annen infrastruktur (i hovedsak veg) dersom jernbanetilbudet bortfaller.

I ECONs analyse er strekningene vurdert isolert fra det øvrige jernbanenettet, noe som medfører at systemvirkninger i nettet ikke fanges opp. En del av togtilbudet på de aktuelle strekningene inngår som forbindelser med destinasjoner utenfor analyseområdet. Bortfall av muligheten for togtrafikk på delstrekninger vil endre utnyttelsen også av det øvrige jernbanenettet.

Det er videre forutsatt at det alternative kollektive transporttilbudet (buss) har samme kvalitet og attraktivitet som togtilbudet. Ringvirkninger for bosetting og næringsliv er ikke vurdert, men vil avhenge av om det etableres et alternativ kollektivtilbud f.eks. med buss. For nærmere utdyping av den samfunnsøkonomiske analysen vises det til ECON rapporten.

Virkningskapitlet i meldingen viser ikke hvordan de planlagte investeringene vil påvirke utslippene av klimagasser fra samferdselssektoren.

- Det bes om en oversikt over dette.

Det vil i hovedsak være andre forhold enn de virkemidlene som inngår i Nasjonal transportplan som påvirker utslippene av klimagasser, og CO2-avgiften vil fortsatt være det viktigste virkemiddelet for å begrense klimagassutslippene fra transportsektoren.

Årsaken til at det ikke er vist virkninger av tiltakene i meldingen på utslipp av klimagasser er at disse virkningene er svært små, jf. St.meld. nr 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 hvor slike beregninger er presentert. Der er det vist at anbefalt strategi fører til en reduksjon av klimagasser på 0,5 pst. i forhold til referansestrategien for 2012. I tillegg til små beregnete virkninger vil det også være stor usikkerhet om de faktiske realiserte verdiene. Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har vurdert det slik at det ikke er forsvarlig å presentere disse beregningene.

Gassferjer er noko dyrare enn dieseldrivne ferjer, og bransjen har peika på at konsesjonsperioden burde utvidast for å gjere ei investering i gassferjer lettare.

- Har departementet vurdert å auke konsesjonstida for gassdrivne ferjer på Vestlandet?

Gjeldande regelverk gjev ikkje rom for lengre konsesjonstid enn det som er vanleg for ruteløyve, nemleg 10 år. Departementet har forholdt seg til dette.

Det er i meldinga gjort greie for at det skal vere midtdelarar på ca. 10 pst. av vegnettet. Dette vil omfatta dei vegstrekningane som etter visse kriterium kjem verst ut. Kriteria tykkjest først og fremst å vere basert på erfaringar.

- Kva system vert nytta ved vurdering av nye vegstrekningar?

Av spørsmålet kan det sjå ut som ein har oppfatta St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, slik at det skal byggjast midtrekkverk på ti prosent av vegnettet. Omtalen på side 107 i meldinga er ikkje slik. Midtrekkverk er nemnt som eitt av fleire ulykkesreduserande tiltak som er aktuelle å gjennomføre innan utgongen av 2009 på den ti-prosentdelen av riksvegnettet der det skjer særleg mange og/eller alvorlege ulykker.

Inntil vidare blir midtrekkverk vurdert som mest aktuelt på eksisterande vegar med mange møteulykker. I praksis betyr dette at bygging av midtrekkverk er mest aktuelt å vurdere på vegar der trafikkmengda tilseier at det burde vere fire felt, men der utbygging ligg langt fram i tid.

Statens vegvesen har allereie godkjent femten prosjekt med midtrekkverk på to- og trefelts vegar som til saman utgjer litt over 60 km. Sju er allereie bygd og ytterlegare sju vil stå ferdig i løpet av 2004.

Regionvegkontora har utarbeidd ein oversikt som viser at vel 500 km av riksvegnettet er aktuelt for vurdering av midtrekkverk med bakgrunn i de retningslinjer som Statens vegvesen har utarbeidd. Utbygging av midtrekkverk i eit slikt omfang er kostnadsrekna til om lag 5-6 mrd. kr. Eit førebels forslag til prioritering av midtrekkverk innanfor denne delen av riksvegnettet har vore lagt fram for regionvegkontora til uttale, og vil bli drøfta mellom Statens vegvesen og departementet. Som grunnlag for prioriteringa vil det bli lagt vekt på kor mange møteulykker som har skjedd, og kostnad for tiltaket. Endeleg omfang og prioritering av dei einskilde strekningane vil skje i samband med utarbeiding og fastlegging av handlingsprogrammet for perioden 2006-2009. I dette arbeidet vil forslaget bli vurdert opp mot andre aktuelle tiltak for betre trafikktryggleik.

Bygging av nye vegar skal utformast i samsvar med vegnormalane. Gjeldande vegnormalar krev bygging av midtrekkverk på to- og trefeltsvegar berre der det er naudsynt med eit særskilt forbikjøringsfelt med lengd over ein kilometer.

Den nye normalen for stamvegar frå 2002 legg opp til bygging av smal firefelts veg m/midtrekkverk når trafikkmengda i prognoseåret (20 år etter at vegen blir teke i bruk) er større enn ÅDT 10 000 på vegar gjennom område med ingen eller få hus (H1-område). Tidlegare har denne grensa vore ÅDT 15 000. Dette betyr at fleire vegar vil bli bygd med eit fysisk skilje mellom kjøreretningane enn ut frå tidlegare normalar.

Ei vurdering av i kva grad og korleis midtrekkverk på to- og trefeltsvegar skal nyttast som normal løysing ved bygging av nye vegar, blir no gjort i samband med ein omfattande revisjon av normalen for veg- og gateutforming som ein ventar ferdig mot slutten av 2005. Også andre tiltak enn midtrekkverk kan vere aktuelle for å redusere faren for møteulykker.

Kva er planstatusen for Eidangertunnelen, og kva er det siste kostnadsoverslaget?

Eidangertunnelen er delt i to parsellar etter fylkesgrensene; parsell 12.1 (Farriseidet - Telemark grense) og parsell 12.2 (Telemark grense - Porsgrunn stasjon).

Detalj- og reguleringsplanarbeidet for parsell 12.1 blei sett i gang i oktober 2001, med sikte på å utarbeide ein felles reguleringsplan med Statens vegvesen. Etter ein innleiande fase blei arbeidet midlertidig stansa. Arbeidet vil bli teke opp att etter at kommunedelplan for ny E18 i Larvik er godkjent. I følgje Statens vegvesen vil dette venteleg kunne skje omkring årsskiftet 2004/2005.

Det ligg føre godkjent reguleringsplan for parsell 12.2 frå februar 2002. Fram til detaljplan for heile parsell 12 er utarbeida, nyttast kostnadsoverslaget i hovudplanen. Heile prosjektet er i hovudplanen kostnadsrekna til 2053 mill. kr omregna til 2004-prisar.

Det er i meldinga gjort greie for at Rygge flyplass berre kan byggjast dersom dette er foreinleg med ålmenne omsyn (jf. side 132).

- Korleis er saka tenkt handsama av politiske styresmakter?

Lovheimlane styresmakta har å halde seg til i spørsmål om konsesjon er å finne i luftfartslova § 7-5 til § 7-9, og den refererte ordlyden er henta frå luftfartslova § 7-6: "Konsesjonen må bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn. Før avgjørelsen treffes, skal det være innhentet uttalelse fra vedkommende kommunale og andre myndigheter."

Samferdselsdepartementet er styresmakt etter luftfartslova i spørsmål om konsesjon, og departementet har delegert styresmakta si til Luftfartstilsynet på det vilkår at saker av politisk karakter skal leggjast fram for departementet, jf. vedlegg 1. Dette inneber at departementet kan gjere vedtak i saka og at Kongen i statsråd blir klageinstans. Når det gjeld spørsmålet om konsesjon til sivil lufthamn på Rygge flyplass vil Samferdselsministeren/ Samferdselsdepartementet gjere vedtaket om eventuell konsesjon.

Luftfartstilsynet har med heimel i § 7-5 gitt Forskrift om konsesjon til å anlegge, drive eller inneha landingsplasser mv. Forskrifta gjer bl.a. greie for den formelle sakshandsaminga og krav til søknad om konsesjon, jf. vedlegg 2.

Alle saker som gjeld spørsmål om konsesjon til sivil lufthamndrift blir førebudde av Luftfartstilsynet som gir si tilråding til departementet i dei tilfelle Luftfartstilsynet ikkje sjølv gjer konsesjonsvedtaket. Førebuinga omfattar og å innhente uttale frå ulike partar og styresmakter, sjå til at støyutrekningar ligg føre og at reguleringsplan er godkjend. I spørsmål som har med sikker drift av flyplassen å gjere er Luftfartstilsynet styresmakt, såleis både når det gjeld uforminga av flyplassen og teknisk/operative anlegg og driftsopplegg. Krava Luftfartstilsynet set på disse områda er nøye definerte bl.a. i høve til kva slag fly landingsplassen er tenkt brukt til. Når styresmakta gir konsesjon blir det sett vilkår om at definerte krav som førebels ikkje er oppfylte, skal vere oppfylte før landingsplassen kan åpnast for trafikk. Lufthamneigaren kan så investere i samsvar med planane, og med visse om at dei er godkjende.

Kva for struktur ein skal ha i flyplassnettet er ei sak av allmenn interesse. Eg legg til grunn at samfunnsøkonomisk lønsemd er retningsgivande, jf. svar på spørsmål nr. 106 om den nytte/kostnadsanalysen som er gjennomført. Auka samfunnsøkonomisk effektivitet vil kome dei reisande til gode. Verknadene som drifta av flyplassen og flytrafikken vil ha for miljøet og støytilhøva rundt flyplassen, må det også leggjast vekt på i avgjerda.

Konsesjon til å drive allmenn landingsplass gir ikkje berre rett, men og plikt for konsesjonæren til å halde flyplassen åpen til allmenn bruk. Eg reknar med at eventuell konsesjon til sivil drift på Rygge flyplass vil virke inn på konkurransen i luftfartsmarknaden i Oslo-området, og saka må difor og vurderast i høve til konkurranselova.

I samband med gjennomføringa av EØS-avtala er det gitt fleire forskrifter som gjeld for flyselskapa si verksemd, bl.a. Rådsforordning (EØF) 2408/92 som med mindre anna er fastlagt i forordninga gir alle flyselskapa innanfor Fellesskapet rett til ruteflyging på dei lufthamnene dei sjølv ønskjer. Dette skaper uvisse om den trafikale utviklinga og verknadene flyplassen vil gi i nærmiljøet. Ei lufthamn kan berre fungere godt innanfor dei anleggstekniske rammene den er bygd for. Eg vil difor i behandlinga av konsesjonen ta omsyn til kva for formål søkjaren har med lufthamna. Eg reknar med at Luftfartstilsynet vil gi si tilråding i Rygge-saka om kort tid.

  • i) Det ønskes en sammenliknende oversikt over antallet/andel passasjerer per år (så aktuelt år som mulig) for både fly og jernbane på følgende strekninger:

    • - Oslo – Bergen,

    • - Oslo – Haugesund (jernbane ev. via Stavanger/Bergen),

    • - Oslo – Stavanger,

    • - Oslo – Kristiansand,

    • - Oslo – Trondheim,

    • - Oslo – Stockholm,

    • - Oslo - København

  • ii) Kan det også gis tall for passasjermengde per år mellom noen destinasjoner i utlandet, fordelt på jernbane og fly:

    • - London – Paris,

    • - Madrid – Sevilla,

    • - Paris – Lyon

    • - Washington – New York

Samferdselsdepartementet har ikke løpende oversikt over trafikk på utenlandske fly- og togstrekninger. Med bistand fra Jernbaneverket og Avinor har vi likevel klart å framskaffe trafikktallene gjengitt nedenfor. Tabellen viser antall reisende hhv. med tog og fly i 2003 (evt. annet årstall er oppgitt i parentes), samt togets andel av det totale tog-/flymarkedet, på følgende strekninger:

Strekning

Tog

Fly

Togandel

Oslo - Bergen

288 000

1 323 000

18 %

Oslo - Haugesund

265 000

Oslo - Stavanger

87 000

999 000

8 %

Oslo - Kristiansand

174 000

377 000

32 %

Oslo - Trondheim

233 000

1 322 000

15 %

Oslo - Stockholm

185 000

758 000

20 %

Oslo - Gøteborg

90 000 (2002)

88 000

51 %

Oslo - København

1 228 000

London - Paris

11 138 000

7 400 000

60 % (1999)

Madrid - Sevilla

85 % (2000)

Paris - Lyon

>20 000 000

90 %

Washington - New York

1 627 000 (2002)

Underveistrafikk på strekningene inngår ikke i tallene over. For tog inngår kun endepunktstrafikk på strekningene, mens for fly inngår også reisende som skal videre på nye lenker. Dette betyr at trafikktallene for fly og tog ikke er direkte sammenlignbare. Togandelen vil på enkelte strekninger være noe høyere enn det tabellen gir uttrykk for.

For strekningen Washington - New York har det dessverre ikke vært mulig å fremskatte antallet - og dermed andelen togreiser. Det finnes tall for det totale passa­sjerantallet til det enkelte togselskap men ikke fordelt på hver enkelt strekning (de fleste togselskapene transporterte på flere stekninger). Det har heller ikke vært mulig å framskaffe antallet togreiser på strekningen Oslo - København (ikke mulig å isolere endepunktstrafikken), og antallet og tog-/flyreiser på strekningene Madrid - Sevilla og Paris - Lyon.

Det bes om å få bekreftet at også Sannesundbrua over Glomma er prosjektert med utvidelse til firefelt som vegen for øvrig, og at kostnad for utbygging av denne brua er inkludert i det angitte kostnadsoverslaget på 3,0 mrd. kroner for strekningen E6 Riksgrensen-Oslo (jf. svar på spørsmål 40).

Samferdselsdepartementet kan bekrefte at Sannesundbrua over Glomma er prosjektert med utvidelse til fire felt som vegen for øvrig, og at kostnaden ved dette er inkludert i det angitte kostnadsoverslaget på 3 mrd. kr. Kostnadsoverslaget er grovt og har stor usikkerhet.

Det ønskes en totaloversikt over:

  • i) Bevilgninger og økonomiske bidrag ellers til museer/samlinger, samt beslektede samferdselsrelaterte virksomheter som er tilknyttet og naturlig hører hjemme under norsk samferdselshistorie. (Fagområdene til disse museer/samlinger og virksomheter kan f.eks være innenfor jernbane, fly, biler, skipsfart, post og telegraf.)

  • ii) I tillegg til hva som er bevilget de siste år til disse forskjellige fagområder, ønskes også å vite hva som ligger inne av midler i inneværede periode.

  • (Det kan i denne forbindelse vises til Samferdselsdepartementets brev av 12. november 2003 til samferdselskomiteen; jf. Dokument nr. 8:121 (2002-2003/Innst. S. nr. 61 (2003-2004)

  • i) Under Samferdselsdepartementets ansvarsområde har Norsk Jernbanemuseum og Norsk vegmuseum status som nasjonale etatsmuseum.

  • Driften av Norsk vegmuseum er finansiert over Vegdirektoratets budsjett. I 2004 nytter Vegdirektoratet 18,6 mill. kr til den ordinære driften av Norsk vegmuseum. I dette beløpet ligger lønnskostnader, husleier, arbeidet med faste og temporære utstillinger, annet kulturminnearbeid og tilskudd til bevaring og restaurering av en rekke veger, bruer og bygninger som ikke er i ordinær bruk (1,1 mill kr). I regionene er det nyttet 3 mill kr til regionalt og lokalt kulturminnearbeid i 2003.

  • Disse beløpene er i om lag samme størrelsesorden som i de tidligere årene.

  • Fra 2002 til 2004 er det i tillegg nyttet 20 mill kr til å fullføre Norsk Fjellsprengningsmuseum som en del av Norsk vegmuseum (Se St.prp. nr. 1 (2001-2002) jf. Inst. S. nr. 13 (2001-2002)). Museet åpner 19. juni 2004.

  • Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner som ble godkjent i 2002. Arbeidet med verneplanen gjøres i samarbeid med Riksantikvaren og andre vernemyndigheter. Utgiftene til drift og vedlikehold av de kulturminner som er i bruk (under trafikk) belastes den ordinære drift og vedlikehold.

  • Jernbaneverket har ansvar for driften av Norsk Jernbanemuseum. Museet har i 2004 et driftsbudsjett på 13 mill. kr. For perioden 1996-2003 var de gjennomsnittlige årlige driftsutgiftene 12,2 mill. kr.

  • Av driftsbudsjettet fordeles et årlig beløp på i gjennomsnitt 670 000 kr som støtte til definerte prosjekter i regi av museumsbanene. Rallarmuseet på Finse mottar et årlig driftstilskudd på 250 000 kr.

  • For driftsåret 2003 ble museets budsjett økt med 10 mill. kr utover ordinært driftsbudsjett for avslutning og ferdigstillelse av nytt museumsbygg, jf. svar til Stortinget i brev av 12. november 2003.

  • I 1995-1996 ble det investert 10 mill. kr til sportilknytning for jernbanemuseet. I perioden 2000-2003 ble museets nybygg reist til en samlet kostnad på om lag 70 mill. kr.

  • Norsk Luftfartsmuseum i Bodø er et nasjonalt museum som mottar bevilgninger over Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Avinor Museum inngår som en selvstendig del av Norsk luftfartsmuseum. Avinors bidrag til museets drift har i de siste årene ligget på rundt 2 mill. kr, som det også er lagt opp til i 2004.

  • Det finnes et museum for post (tidligere Postmuseet, lokalisert i Oslo), "De posthistoriske samlinger", lokalisert på Maihaugen på Lillehammer. Museet åpnet i 2003. Posten AS er forpliktet til finansieringen, men det gis ingen bevilgninger til dette over statsbudsjettet.

  • Norsk telemuseum er lokalisert på teknisk museum i Oslo. Museet er fra 2002 drevet av en egen stiftelse eiet av Telenor. Det arbeides imidlertid med å etablere et nytt media- og kommunikasjonsmuseum, bl.a. i samarbeid med NRK, NTB og Norsk Filminstitutt.

  • Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur, ble det understreket at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta vare på kulturminneverdier innen egen sektor. I statsbudsjettet for 2003 ble det opprettet en ny tilskuddsordning for å følge opp arbeid og delansvar for kystkultur og kulturminner. Tilskuddet var på 2 mill. kr (Kap. 1000 post 71 Tilskudd til kystkultur). Innenfor denne bevilgningen var 1 mill. kr øremerket til Norveg-prosjektet – et prosjekt som er etablert som en integrert del av Kystmuseet i Nord-Trøndelag. Fiskerimuseenes Nettverksråd fikk tildelt 450 000 kr, Norsk fyrmuseum fikk tildelt 200 000 kr, Havressurssenteret i Måløy 125 000 kr, mens de resterende midler ble gitt til mindre tiltak.

  • Som det er opplyst i St.prp. nr. 1 (2003-2004) har Kystverket utredet kostnadene ved å etablere et etatsmuseum for Kystverket, med utgangspunkt i et nettverk som er satt sammen av Lindesnes fyr, Tungenes fyr, samlingen i Dalsfjorden og Lofotmuseet. Også for budsjettåret 2004 har Regjeringen funnet det nødvendig å prioritere arbeidet med sjøsikkerhet fremfor å etablere et etatsmuseum. Fiskeridepartementet har derfor etablert en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med etablering av et etatsmuseum for Kystverket.

  • For budsjettåret 2004 har Fiskeridepartementet 1,5 mill. kr til rådighet for tilskudd til kystkultur.

  • ii) For perioden 2006-2009 regner Statens vegvesen med å nytte om lag 20 mill kr. årlig til ordinær drift av Norsk vegmuseum. Økningen skyldes driften av det nye Fjellsprengingsmuseet jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Av investeringer som er nødvendig i perioden er en fornying av vegmuseets faste utstilling som da er 15 år gammel. Stipulert kostnad er om lag 10 mill kr.

  • I neste periode er det ikke foreslått bevilgninger til museumsformål utover de årlige driftsmildlene til Norsk Jernbanemuseum. Disse forventes å ligge på samme nivå som for 2004. Den nasjonale verneplanen for kulturminner i Jernbanen som nå er ute på høring, kan imidlertid medføre kostnader for jernbaneverket i perioden.

  • i) Står avtala om Vegpakke Drammen frå august 2000 som staten (ved Statens vegvesen) er part i, ved lag?

  • ii) Av prosjekt som står att i vegpakka er parsellen rv 319 Tørkop-Eik som er føresett finansiert ved statlege løyvingar. (Jf. departementets svar på spørsmål 37 frå komiteen i samband med statsbudsjettet for 2004 og omtalen der også av prosjekta rv 283 Kreftingsgate og rv 283 Øvre Sund bru.)

  • - Blir det tatt sikte på at denne parsellen og andre prosjekt som ligg inne i pakka blir fullført i perioden fram til 2015?

  • iii) Om det skulle stå att ein restsum frå Kjennstadbommen, kunne det vere ein moglegheit for ”Oslofjordforbindelsen” å ”låne” slike midlar til startkapital til å utvide bomprosjektet til og å gjelde rv 23 Dagslett-Linnes, og få refundert summen til Konnerudnedføringa etter investeringsplanen som ligg i NTP?

  • i) I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2000 ba samferdselskomiteen om at det blei utarbeidd ein oppdatert framdriftsplan for gjennomføring av Vegpakke Drammen. I august 2000 blei det inngått ein avtale mellom Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune og Statens vegvesen Buskerud om vidareføring av pakka. I avtala heiter det at partane vil arbeide for at heile pakka skal gjennomførast innan utgangen av 2008. Det er vidare lagt til grunn at fordelinga mellom statleg finansierte og bompengefinansierte prosjekt i St.prp. nr. 1 (1993-94) skal oppretthaldast. Dette føreset at det blir arbeidd med nye opplegg for tilleggsfinansiering, mellom anna for å kunne gjennomføre den planlagde utbygginga av Konnerudnedføringa.

  • Drammen kommune vedtok i februar 2004 å utsetje Konnerudnedføringa, då det ikkje var mogleg å komme fram til lokal semje om nye opplegg for brukarfinansiering. Samferdselsdepartementet kan derfor ikkje sjå at grunnlaget for den inngåtte avtalen står ved lag, men departementet vurderer det likevel som ønskjeleg å følgje opp den statlege delen av Vegpakke Drammen. Prioriteringa av dei prosjekta som står att, må imidlertid vurderast i forhold til andre prosjekt som er aktuelle å prioritere innafor den fylkesfordelte investeringsramma til Buskerud.

  • ii) Anleggsarbeida på rv 283 Kreftingsgate vil komme i gang i juni 2004, og prosjektet er venta opna for trafikk i 2007. Som det går fram av Samferdselsdepartementet sitt svar på spørsmål 37 frå komiteen i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2004, var det føresett at prosjekta rv 283 Øvre Sund bru og rv 319 Tørkop - Eik skal finansierast med statlege midlar innafor fylkesfordelt ramme til Buskerud. I tillegg har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at forskotteringa av undergangen under jernbanen på Grønland skal refunderast i perioden 2006-2009. Statlege midlar til vidareføring av Vegpakke Drammen vil først bli nærare avklart i samband med utarbeidinga av handlingsprogrammet for perioden 2006-2015. For prosjektet rv 319 Tørkop - Eik ligg det enno ikkje føre planar. Kostnadene er derfor usikre. Det er lagt opp til å utgreie ulike trasealternativ i 2004, og deretter følgjer arbeid med konsekvensutgreiing og kommunedelplan.

  • iii) Det står att om lag 110 mill. kr i ubrukte midlar frå bompengeinnkrejinga i Kjellstadbommen. Desse midlane var føresette å inngå i finansieringa av Konnerudnedføringa, dersom det blei semje om eit nytt opplegg med brukarfinansiering. Derfor er det teke initiativ til ein prosess for å klarleggje kva desse midlane no skal nyttast til. Det er lagt opp til at dette vil bli avklart i samband med utarbeidinga av handlingsprogrammet for perioden 2006-2015.

  • Samferdselsdepartementet har ikkje funne rom for å prioritere statlege midlar til rv 23 Linnes - Dagslett i perioden 2006-2015, jf. svar på spørsmål 71. Med prosjektkostnader på 750-800 mill. kr for firefelts veg er det ikkje midlar til å gjennomføre prosjektet sjølv om det skulle vere lokal tilslutning til eit mellombels lån av ubrukte midlar frå bompengeinnkrevjinga i Kjellstadbommen.

Når kan man forvente at saken om forsert utbygging av E18 i Vestfold blir fremmet for Stortinget?

Som det framgår av St.meld. nr. 24 (2003-2004), er Samferdselsdepartementet positiv til initiativet fra Vestfold og Telemark fylkeskommuner til utforming av et samlet opplegg for å ferdigstille utbyggingen av E18 i Vestfold til firefelts veg innen 2015. Et samlet opplegg medfører imidlertid at både finansieringsløsninger og innkrevingssystem for bompenger må vurderes på nytt. Det må videre igangsettes planlegging for de delstrekninger som mangler planavklaring. Det gjenstår dermed mange avklaringer før et forslag til samlet utbygging av E18 i Vestfold kan fremmes for Stortinget. Dersom utbyggingen skal gjennomføres som ett OPS-prosjekt, må det foreligge godkjente reguleringsplaner for samtlige delstrekninger før saken fremmes.

Samferdselsdepartementet er innstilt på å bidra til rask framdrift i arbeidet, og gitt Stortingets tilslutning til initiativet om forsert utbygging, vil en komme tilbake til framdriftsplanen når opplegg for innkrevingssystem og finansiering er mer avklart.

(Jf. svar på spørsmål 65.)

Hvor mye av investeringsmidlene for jernbane som er foreslått i NTP i de enkelte korridorene er bundet opp i kontrakter?

Per dags dato utgjør bundne kontrakter for perioden 2006-2015 kun et mindre beløp knyttet til avslutning av nytt dobbeltspor på strekningen Sandvika-Asker (på Drammensbanen i korridor 3). Avslutningen innebærer opprydding og istandsetting av eiendommer som er berørt av anleggsarbeidet. I tillegg forutsettes noe midler til å ferdigstille rehabiliteringen/oppgraderingen av Lieråsentunnelen (også på Drammensbanen).

  • i) Når har departementet planlagt å komme med en klargjøring om 3. rullebane på Gardermoen og plasseringen av denne?

  • ii) Er bagasjemottaket på Gardermoen dimensjonert etter dagens trafikk?

  • i) Jeg viser til St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS, side 51, hvor Avinor i sin "§ 10 plan" redegjør for sine synspunkter og bl.a. understreker nødvendigheten av å iverksette preventive tiltak nå, slik at fremtidige interessekonflikter unngås ved at lufthavnen ikke blir innebygd.

  • Som det videre fremgår side 28 i meldingen finner departementet det naturlig at Oslo Lufthavn AS vurderer behovet for framtidig kapasitet og konsekvenser av alternative tiltak, herunder avlastende rullebanekapasitet, uten at det nå tas stilling til realisering av et slikt prosjekt.

  • Jeg legger til grunn at det vil være behov for en nærmere vurdering av det trafikale kapasitetsbehovet for en 3. rullebane, og av de konsekvenser alternativ lokalisering av banen vil medføre, før spørsmålet om eventuell båndlegging av arealet tas opp. Det vil i utredningssammenheng også være vesentlig for selskapet å definere nærmere hvilken del av trafikkmarkedet på Gardermoen en eventuelt 3. rullebane er ment å betjene. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med saken når Avinors nærmere utredninger foreligger, og som nevnt uten at det nå tas stilling til realisering av et slikt prosjekt.

  • ii) Spørsmålet har vært forelagt Avinor. Avinor opplyser at bagasjehåndteringsystemet for ankommende bagasje på Gardermoen er dimensjonert etter dagens trafikk, med tre karuseller for utlands- og tre for innlandstrafikk. Det er videre gjort plass i ankomsthallen for utvidelse med to nye karuseller (en for innland og en for utland).

  • Avinor gjør videre oppmerksom på at det er Oslo Lufthavns ansvar å bygge ut og drive systemet, mens handlingoperatørene har ansvaret for å hente bagasjen fra flyene og plassere den på båndene.

  • i) Det er ønskjeleg med ei oversikt over standard på opningstid og frekvens for ferjene i stamvegnettet og det øvrige riksvegnettet.

  • ii) Kor mange, og kva slags samband, er det som fråvik frå denne standarden?

  • i) I ny standard for ferjesamband, jf. tabell 7.8 i St. meld. nr. 24 (2003-2004), er sambanda delt inn i 10 klassar. Det er to klassar for stamveg og åtte for anna riksveg. Oppdelinga er basert på trafikkvolum.

  • Målsetjinga for stamvegsamband er ein frekvens på 30 - 35 avgangar frå kvar ferjekai og ein opningstid på 18 til 24 timar.

  • For anna riksveg er målsetjinga ein opningstid på 18 timar til lokal tilpassing for strekningar som har årsdøgntrafikk under 100 personbil-einingar. Målsetjinga for frekvens frå kvar ferjekai er på 30 avgangar til lokal tilpassing for strekningar som har årsdøgntrafikk under 100 personbileiningar.

  • ii) Vegdirektoratet har bare oversikt over samband på aggregert nivå. I forhold til ny standard fråvek pr. 2003 4 av 11 av stamvegsamband standarden m.o.t. frekvens, og 5 av 11 m.o.t. opningstid. I tillegg fråvek 22 av 75 andre riksvegsamband standarden m.o.t. frekvens og 1 av 75 m.o.t. opningstid. Oversikt over enkeltsamband vil bli ettersendt tidlig i neste uke.

Det er ønskjeleg med ein status når det gjeld ATC og kva som eventuelt står att, og kostnad, for å få full utbygging.

Vedlagte tabell viser ein samla status for gjenståande strekningar som ikkje har CTC/ATC i togframføringa. Alle andre banestrekningar er bygde ut med CTC/ATC. Oversikten viser både pågåande CTC/ATC-utbyggingar, prosjekt i oppstartfasen, samt strekningar der Jernbaneverket ikkje legg opp til utbygging av ATC.

Dei gjenståande kostnadene, som totalt summerer seg til ca. 1 mrd. kr, er i tabellen oppgitt medrekna avgifter og gitt i 2004-kroner. Kostnadene inkluderer CTC/ATC, med tilhøyrande kabelanlegg og blokktelefonar. Kostnader for togradio er ikkje medrekna då desse anlegga er føresett ivareteke i samband med GSM-R-utbygginga.

Departementet gjer merksam på at det for tida pågår ei omfattande teknisk utvikling innafor signal- og transmisjonsteknikk, både nasjonalt og internasjonalt, som kan påverke tekniske valg, framdrift og kostnader. Mellom anna kan nemnast utviklinga av sikringsanlegg av typen Merkur, akseltellerkonseptet, teknisk utvikling som følgje av krav til interoperabilitet, utvikling og implementering av nye signal- og styringssystem som til dømes ERTMS/ECTS, FATC eller DATC og utvikling av køyrevegrelaterte applikasjonar i GSM-R (herunder bruk av GSM-R som transmisjonsmedium for tryggleikskritisk informasjon i signal-/sikringsanlegg i staden for kablar). Vidare må det i tida framover avklarast om strekningane må ha blokktelefonar i tillegg til GSM-R.

Vidare utbygging av GSM-R vil kunne ha konsekvensar for framdrift og kostnad for tiltaka nemnt over. I tillegg kan endringar i føresegnene for togframføring og signalstyring få konsekvensar for dei tekniske valga og dermed óg for framdrift og kostnadsoverslag.

Nedanfor følgjer ei kort forklaring av dei ulike omgrepa som blir nytta innafor dette området (og som er nemnd i svaret over):

CTC:

Fjernstyring (Centralised Traffic Control)

ATC:

Automatic Train Control

DATC:

Delvis ATC (Overvåker at lokomotivet ikkje passerer stoppsignal)

FATC:

Full ATC (Overvåker óg at lokomotivene ikkje køyrer snøggare enn den farten som er tilleten på dei ulike delane av strekninga)

ERTMS:

European Rail Traffic Management System

ECTS:

European Train Control System

Banestrekning

Utbyggingskostnader

(mill. kr)

Merknader

Pågående utbygging av CTC/ATC

Spikkestadlinjen:

Asker - Spikkestad

ca. 20

Gjenstående kostn. for ferdigstillelse i 2004

Nordlandsbanen:

Grong - Mosjøen

Mosjøen - Bodø

ca. 70

ca. 350

Gjenstående kostn. for ferdigstillelse i 2005

Oppstartsfasen, planlagt ferdigstillelse i 2008

Aktuelle strekninger for utbygging av CTC/ATC

Arendalsbanen:

Nelaug - Arendal

Bratsbergbanen:

Hjuksebø - Notodden

Flåmsbana:

Myrdal - Flåm

Gjøvikbanen:

Roa - Gjøvik

Meråkerbanen:

Hell - Storlien

Størrelsesorden: ca. 600

Raumabanen:

Dombås - Åndalsnes

Rørosbanen:

Røros - Støren

Solørbanen:

Kongsvinger - Elverum

Østfoldbanen:

Østre linje

Ikke aktuelle strekninger for utbygging av CTC/ATC

Numedalsbanen:

Kongsberg - Flesberg

Namsoslinjen:

Grong - Namsos

Valdresbanen:

Eina - Dokka

Brevikbanen:

Eidanger - Brevik

Total sum: ca. 1.040

Det er ønskjeleg med ein status for eigarskap for stasjonsområde/bygningar m.v. og godsterminalar, m.a. sett i samanheng med opplegg frå Regjeringa si side om fleire operatørar på sporet.

Eigarskap og organisering av stasjonar og godsterminalar ved delinga av forvaltningsverksemda NSB blei fastsett ved handsaminga av St.prp. nr. 2 / Innst. S. nr. 31 (1996-97).

Status når det gjeld eigarskap til stasjonsområde og stasjonsbygningar er uendra sidan delinga av NSB i 1996. Med unntak for stasjonar som er bygde etter delinga, eig NSB AS stasjonsbygningane, medan Jernbaneverket eig spor og plattformar. Jernbaneverket leiger og disponerer utvendige og innvendige areal ("offentlege rom") som skal tene som tilgang for trafikantene til stasjonane og omfattar fasilitetar for atkomst, opphald, informasjon og andre servicetilbod. På denne måten er det Jernbaneverket som gjennom ei avtale med NSB fastlegg premissane for bruken av og tilgjenge til fellesareala. Etter Samferdselsdepartementet si vurdering vil dagens organisering av persontrafikkstasjonane ikkje vere til hinder for å konkurranseutsetje persontrafikken med jernbanen.

Jernbaneverket og NSB AS har inngått ei avtale om eigarskap til stasjonar. Samferdselsdepartementet er i dialog med Jernbaneverket og NSB for å utgreie nærare korleis ei evt. endring av eigarskapet til stasjonane kan handterast organisatorisk og økonomisk.

Når det gjeld godsterminalar er eigarskapet delt mellom NSB AS og Jernbaneverket i samsvar med St.prp. nr. 2 / Innst. S. nr. 31 (1996-97), slik at Jernbaneverket disponerar atkomstvegar og eig minst eitt spor og ei lastegate, samt spor og skifteområde til alminnelig bruk på terminalane, medan NSB AS eig det øvrige terminalområdet. Sidan delinga av det tidlegare NSB i 1996 har det skjedd store endringar innafor godstrafikken med jernbane, med m.a. utskilling av NSB Gods i eit eige selskap; CargoNet AS. Vidare har NSB omorganisert sine eigedomsfunksjonar. Samferdselsdepartementet er i dialog med Jernbaneverket, NSB AS og CargoNet AS om handteringa av eigarskap og avtaletilhøve på godsterminalane når det gjeld spørsmålet om sportilgang, terminalkapasitet og kapasitet for framføring av tog i dagens og framtidas godstransportmarked. Eit viktig føremål er å sikre interessane til nye godstransportoperatørar som ønskjer å trafikkere det norske jernbanenettet.

Dersom det blir aktuelt å gjere organisatoriske endringar i eigarskapet til stasjonar og terminalar, vil Samferdselsdepartementet komme attende til dette på egna måte overfor Stortinget.

Kunne departementet gi eit forslag til fordeling på stamvegprosjekt/ruter ved ei auke i ramma på 4,5 mrd. kroner til stamvegar i tiårsperioden?

Vedlagt følgjer ei oversikt over kva stamvegeruter og prosjekt Samferdselsdepartementet meiner er aktuelle å prioritere dersom stamvegramma aukar med 4,5 mrd. kr i perioden 2006-2015. Ved ein eventuell auke av ramma går departementet i hovudsak inn for å styrke satsinga på E6, E18, E39 og korridoren Oslo - Bergen, særleg av omsyn til trafikktryggleiken og næringslivet sine behov. Dette er dei viktigaste hovudtransportårene gjennom landet, med dei største trafikkmengdene og dei største trafikktryggleiksproblema.

I St.meld. nr. 24 er det føresett delvis bompengefinansiering av fleire prosjekt der dette enno ikkje er endeleg avklart; til dømes av E6 Jessheim - Kolomoen, E6 Melhus- Tonstad, E18 gjennom midtre og sørlege del av Vestfold, E39 Svegatjørn - Rådal og E136 Breivika - Lestad. I forslaget til fordeling av ein rammeauke på 4,5 mrd. kr har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at det blir tilslutning til tilleggsfinansiering som skissert i St.meld. nr 24. Det er også lagt til grunn delvis bompengefinansiering av fleire av dei prosjekta som er foreslått prioriterte ved ein evt. rammeauke, jf. merknadsrubrikken i vedlegget.

Samferdselsdepartementet meiner at dei foreslegne prosjekta først er aktuelle å prioritere i siste seksårsperiode. Ved ein evt. rammeauke i første fireårsperiode går departementet inn for å framskunde prosjekt som i St.meld. nr. 24 er vurderte som aktuelle i siste seksårsperiode, til dømes E39 Svegatjørn - Rådal (jf. også svar på spørsmål 80).

Aktuelle prosjekter ved økt stamvegramme

Korridor/rute

Økning (mill. kr)

Merknad

Oslo - Svinesund/Kornsjø

E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo

0

Oslo - Ørje/Magnor

E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo

800

Forsering av Østfoldpakka m/delvis utbygging til firefelts veg. Delvis bompengefinansiering av utbyggingen er vedtatt.

Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta

200

Forsering av utbyggingen av rv 2 mellom Kløfta og Kongsvinger m/delvis utbygging til firefelts veg. Lokalpolitisk tilslutning til prinsippet om delvis bompengefinansiering av utbyggingen foreligger.

Rv 35 Jessheim - Hønefoss - Hokksund

0

Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger

E18 Oslo - Kristiansand

300

Utbygging av E18 til firefelts veg på strekningen Dyreparken - Rona vil sammen med OPS-prosjektet gi sammenhengende firefelts veg fra Grimstad til Kristiansand.

E39 Kristiansand - Bergen

800

Utbygging av E39 vest for Kristiansand, forutsatt tilslutning til forslag om en bompengepakke for Kristiansandsregionen, jf St meld nr 24, side 196.

Rv 23 Lier - Drøbak - Vassum

0

Rv 150 Ulvensplitten - Tjernsmyr

0

Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim

E39 Bergen - Ålesund med tilknytninger

100

Videre utbygging av E39 sør for Romarheimsdalen.

E39 Ålesund - Trondheim

200

Videre utbedring av E39 på strekninger med dårlig standard, bla på strekningen Harangen - Høgkjølen i Sør-Trøndelag.

Rv 13 Jøsendal - Voss

0

Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend

0

Oslo - Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Førde

E134 Drammen - Haugesund

0

E16 Sandvika - Bergen

500

Utbedring av E16 på deler av fjellstrekningen Øye - Borlaug, samt utbygging av parsellen E16 Wøyen - Bjørum til fire felt. *)

Rv 7/52 Hønefoss - Gol - Borlaug

200

Forsert utbygging av rv 7 Sokna - Ørgenvika, forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering.

Rv 36 Seljord - Eidanger

0

Oslo - Trondheim med armer til Ålesund og Måløy

E6 Oslo - Trondheim

700

Forsert utbygging av E6 Gardermoen - Lillehammer - Øye til firefelts veg, forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering.

Rv 15 Otta - Måløy

0

E136 Dombås - Ålesund

200

Videre utbedring av strekninger på E136 gjennom Romsdalen med dårlig standard, bla på strekningen Flatmark - Monge - Marstein.

Rv 3 Kolomoen - Ulsberg

0

Rv 4 Oslo - Mjøsbrua

0

Rv 70 Oppdal - Kristiansund

0

Trondheim - Bodø med armer til svenskegrensen

E6 Trondheim - Bodø med tilknytninger

200

Videre utbedring av strekninger på E6 i Nordland med lav standard.

Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes med armer til Lofoten og riksgrensene

E6 Bodø - Nordkjosbotn med tilknytninger

100

Omlegging av E8 langs Ramfjorden sør for Tromsø. Prosjektet var prioritert i St meld nr 46 (1999-2000) **)

E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger

200

Videre utbedring av E6 vest for Alta.

Sum

4 500

Merknad:

*) I tilegg kommer 70 mill. kr i frigjorte midler dersom det ikke blir flertall for å legge ned anbudsruten på Fagernes lufthavn.

**) I tilegg kommer 50 mill. kr i frigjorte midler dersom det ikke blir flertall for å legge ned Narvik lufthavn.

Kunne departementet gi ei grov skisse/antydning til fordeling på fylke av ei auke i ramme til rassikring på 1 mrd. kroner i tiårsperioden?

I St.meld. nr. 24 er det lagt til grunn ei statleg ramme til post 31 Rassikring på til saman 2 mrd. kr i perioden 2006-2015. Etter Samferdselsdepartementet si vurdering ligg det enno ikkje føre tilstrekkeleg fagleg grunnlag til å foreslå ei fylkesfordeling av denne ramma. Følgjeleg har departementet heller ikkje grunnlag for å foreslå fylkesfordeling av ein rammeauke på 1 mrd. kr.

For mellom anna å få rom for å gjennomføre større rassikringsprosjekt er det ønskjeleg at prioriteringane innafor post 30 Riksveginvesteringar og post 31 Rassikring blir sett i samanheng. På grunnlag av Statens vegvesen sitt arbeid med handlingsprogrammet, tek derfor Samferdselsdepartementet sikte på å leggje fram eit forslag til fylkesfordeling av ramma på post 31 for første fireårsperiode i statsbudsjettet for 2006.

Tabell 7.6 på side 110 i meldingen gir en opplisting over økonomiske rammer for Kystverket fordelt på virksomhetsområde. Under "Maritim infrastruktur" er det listet fire strekpunkter, herunder "Havner".

- Innebærer dette at det bevilges midler til trafikkhavner over statsbudsjettet/Kystverkets budsjett?

Kystverket har en styringsmodell som er basert på virksomhetsområder. Ett av virksomhetsområdene heter "Maritim infrastruktur", og dette omfatter fiskerihavner, farleder og navigasjonsinfrastruktur, jfr. kapittel 7.2.3 Sjøtransport i Stortingsmelding nr. 24 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Fiskeridepartementet. Kystverkets bevilgninger til havner omfatter således kun fiskerihavner og ikke midler til trafikkhavner.

I tillegg til at "Maritim infrastruktur" er navnet på ett av virksomhetsområdene, brukes denne betegnelsen også for budsjettposten Kap 1062, post 30, jfr. tabell 7.7 i stortingsmeldingen om NTP 2006-2015.

Virksomhetsområdet "Maritim infrastruktur" omfatter hele post 30 (dvs. utbygging av fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner), deler av post 01 (den delen som utgjør drift av navigasjonsinstallasjoner), deler av post 45 (den delen som utgjør investeringer i navigasjonsinstallasjoner) og post 60 (tilskudd til fiskerihavneanlegg). Virksomhetsområdet "Maritim infrastruktur" omfatter således et større budsjettområde enn post 30 Maritim infrastruktur.

Fiskeridepartementet ser nytten av at det ryddes opp i begrepene som benyttes for å beskrive Kystverkets virksomhet. Fiskeridepartementet ser også at det kan oppstå uklarhet knyttet til at det både finnes en budsjettpost og et virksomhetsområde i Kystverkets styringsmodell med tittelen "Maritim infrastruktur". I forbindelse med fremleggelsen av St. prp. nr. 1 (2004-2005) vil Fiskeridepartementet derfor gjøre nødvendige endringer på uklare betegnelser.

Kva ferjestrekningar vil bli prioritert for nye ferjer?

Det er ikkje laga nokon plan for ferjestrekningar som vil bli prioritert for nye ferjer. Det kan likevel opplysast at det er kontrahert ei ny ferje som skal setjast inn i sambandet Aukra-Hollingsholm i Møre og Romsdal. I samanheng med fornying av konsesjonane på riksvegferjesambanda på E39 mellom Stavanger og Bergen er det set krav om kontrahering av nye gassferjer. I samanheng med konkurranseutsettinga av sambandet Brattvåg-Dryna-Nordøyane i Møre og Romsdal er det forventa kontrahering av nytt materiell.

Det er meininga at størstedelen av riksvegferjedrifta skal konkurranseutsetjast. I samband med konkurranseutsetjinga vil det bli opp til selskapa sjølve å skaffe passande materiell. I denne samanhengen vil vere naturleg at styresmaktene set krav til tryggleik, kapasitet osb., men utan at det vil vere naudsynt å setje krav om nye ferjer.

Talet på nye ferjer vil elles avhenge av dei langsiktige rammene for kjøp av ferjetenester.

Kan det gis en oversikt som viser restgjeld på bompengeprosjekter, og brukket ned på de enkelte prosjekter/fylker?

Vedlagt følger oversikt over restgjeld for bompengeprosjekter pr 31.12.2002. Oversikten er basert på bompengeselskapenes offisielle regnskaper, som er bearbeidet i hver enkelt region. Alle tall er i 2002-kr.

Regnskapstall pr. 31.12.2003 vil foreligge høsten 2004.

Alle tall er i 2002-kr

1000 kr

Prosjekt

Lånegjeld pr 31.12.02

Hvalertunnellen

73 166

Østfoldpakken

219 538

Hovedvegutbyggingen Oslo/Akershus

1 168 315

Rv 35 Lunner - Gardermoen

151 123

Rv 23 Oslofjordforbindelsen

862 000

E 18 Vestfold

920 000

Gjøvik - Lunner

4 973

E 18 Eidangerhalvøya

2 614

Rv 36 Menstad - Kulltangen

15 986

E 18 Aust - Agder

60 000

E 18 Kristiansand

149 858

Nord-Jæren

134 495

E 39 Rennfast

343 853

Teigen - Bogen

9 316

Rv 562 Askøybrua

349 670

E 39 Trekantsambandet

992 939

E 39 Nordhordlandsbrua

350 000

Rv 551 Folgefonntunnelen

56 700

Rv 566 Osterøybrua

248 539

Fv 207 Bjorøy

10 000

Rv 546 Austevollsbrua

2 462

Rv 5 Fjærland-Sogndal

319 785

Rv 5 Fodnes Mannheller

155 219

Rv 5 Naustdalstunnelen

202 203

Rv 61 Hareid-Sulesund

19 000

Rv 658 Ålesundtunnelene 1)

1 479 113

E 39 Krifast

365 792

Rv 64 Skålavegen

77 075

Rv 653 Eiksundsambandet

11

Sykkylvsbrua

126 813

E 6 Trondheim- Stjørdal

391 355

Hovedvegutbyggingen i Trondheim

197 188

Rv 714 Hitra-Frøya

150 215

Thamshavn - Øysand

60 000

Rv 755 Skarnsundbrua

37 783

E 6 rundt Leirfjorden

63

Rv 17 Helgelandsbrua

52 427

E 10 Nappstraumen

21 318

Hovedvegutbyggingen i Tromsø

13 091

E 69 Kåfjord-Honningsvåg (Fatima)

166 123

-

Samlet gjeld pr 31.12.2002

9 960 121

1) Samferdselsdepartementet har bestemt at bompengeperioden skal vare i 22 år for dette prosjektet. Gjelden vil være stadig økende frem til bompengeperiodens slutt 20. oktober 2009.

  • – Hva har Jernbanetilsynet uttalt/skrevet når det gjelder sikkerheten på toget ved konkurranseutsetting? Hvis Jernbanetilsynet har skrevet brev til departementet om dette, kan komiteen få det oversendt?

  • – Hvilke erfaringer og kunnskap bygger statsråden på når det slås fast at sikkerheten vil bli godt ivaretatt og at det ikke blir økt risiko for liv og helse når driften av store togstrekninger som Bergensbanen og Sørlandsbanen, med sidespor konkurranseutsettes?

- Statens jernbanetilsyn er utøvende kontroll- og tilsynsmyndighet for jernbanevirksomheten i Norge. Tilsynet skal arbeide for at jernbanevirksomheten utøves på en sikker og hensiktsmessig måte til beste for de reisende, banens personale og publikum i alminnelighet. Tilsynet skal føre tilsyn med at utøvere av jernbanevirksomhet oppfyller de vilkår og krav som er satt til virksomheten i jernbanelovgivningen.

Statens jernbanetilsyn har på spørsmål vedrørende sikkerheten på jernbanen ved konkurranseutsetting uttalt at det vil gjelde de samme krav til nye utøvere av jernbanevirksomhet som til de som driver slik virksomhet i dag. I denne forbindelse er det presisert at virksomheten i tillegg til å vinne en tilbudskonkurranse, må ha tillatelse til å drive jernbanevirksomhet. Det er Statens jernbanetilsyn som gir slik tillatelse. Tillatelse vil ikke bli gitt dersom virksomheten ikke kan vise at vilkårene for å få tillatelse er oppfylt. I disse vilkårene ligger det krav om evne til å drive jernbanevirksomhet på en sikker måte. Statens jernbanetilsyn har i tillegg ansvaret for å godkjenne alt rullende materiell som skal benyttes på det norske jernbanenettet.

Tilsynet følger også arbeidet med konkurranseutsetting tett gjennom deltagelse i referansegruppen "Program konkurranse om sporet".

- Samferdselsdepartementet mottok i april i år et brev fra Hovedverneombudene i NSB AS, der det ble uttrykt bekymring for om jernbanens sikkerhetsnivå vil kunne opprettholdes med den fragmentering som skjer innen jernbanen, både når det gjelder framtidig konkurranseutsetting av persontrafikken med tog og konkurranseutsetting av deler av Jernbaneverkets virksomhet. I denne forbindelse har departementet innhentet skriftlige uttalelser fra Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket som grunnlag for svar på brevet fra Hovedverneombudene i NSB. Statens jernbanetilsyn sin uttalelse i denne anledning av 14. mai 2004 følger på komiteens anmodning vedlagt i kopi.

- Samferdselsdepartementet legger opp til en gradvis innføring av konkurranse om retten til å drive togtrafikk på ulike persontogstrekninger ("trafikkpakker") i Norge. Dette gjør vi nettopp for å høste erfaringer underveis – og ikke minst for å lære av erfaringene fra andre land. I krav og vilkår i det norske transportregimet, vil sikkerhet ha førsteprioritet. Bare selskap som fyller fastsatte krav til sikkerhet vil få mulighet til å utøve jernbanevirksomhet.

Staten kjøper persontransporttjenester fra NSB for om lag 1,4 mrd. kr per år. Ved å ta i bruk konkurranse ønsker departementet å legge til rette for en mer offensiv jernbanepolitikk med klarere fokus på de reisende. All erfaring fra utlandet, bl.a. mange års erfaring fra Sverige, viser at slik konkurranse gir flere passasjerer – samt mer og bedre jernbane for pengene. Ingen kjente erfaringer tilsier at ordningen med å tildele transportoppdrag gjennom konkurranse fører til at sikkerheten blir dårligere.

Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det allerede er flere aktører som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet. Både NSB AS, Flytoget AS og Ofotbanen AS driver i dag rutegående persontrafikk med tog. Det er videre åpnet for konkurranse når det gjelder godstransport, både nasjonalt og internasjonalt, og det har i denne forbindelse kommet flere nye godstransportaktører på det nasjonale jernbanenettet. Jernbanelovgivningens krav til sikker drift gjelder alle aktører som får tillatelse eller sikkerhetssertifikat til å drive jernbanevirksomhet i Norge.

Sikkerheten står i høysetet for all jernbanetrafikk. Dette gjelder også i forhold til det arbeidet som nå pågår med gradvis å tildele oppdrag om offentlige tjenester for persontrafikk på jernbane gjennom konkurranse. Behovet for justeringer og/eller presiseringer av de ulike myndighetenes og aktørenes roller på sikkerhetsområdet i forbindelse med det pågående arbeidet med å modernisere den norske jernbanesektoren, blir løpende vurdert av Samferdselsdepartementet. Videre arbeider Samferdselsdepartementet og Statens jernbanetilsyn kontinuerlig med å videreutvikle regelverket som setter sikkerhetskrav til jernbanevirksomhetene. Samtidig arbeider Jernbaneverket og de enkelte trafikkutøverne med å styrke sikkerheten i egne virksomheter.

Hva er kostnaden ved de to jernbaneprosjektene Haug-Onsøy og Mossetunnelen?

Kostnadsoverslaget for parsellen Haug-Onsøy er beregnet til 942 mill. kr (i 2004-priser). Nettonytte av prosjektet er beregnet til 380 mill. kr. I St.meld. nr. 24 (2003-2004) NTP ( 2006-2015) er prosjektet foreslått fullfinansiert i planperioden. Utbyggingen vil muliggjøre økt toghastighet samtidig med at fleksibiliteten og punktligheten forbedres, bl.a. gjennom fjerning av 12 planoverganger.

Parsellen Sandbukta-Moss-Såstad er kostnadsregnet til 1840 mill. kr (i 2004-priser). Nettonytten av prosjektet er negativ og beregnet til – 10 mill. kr. Delparsellen Sandbukta-Moss st. (Mossetunnelen) er kostnadsregnet til 1360 mill. kr (i 2004-priser). Det er ikke beregnet nettonytte av dette delprosjektet, men den antas å være lavere enn hele parsellen. Byggingen av delprosjektet Sandbukta-Moss st. (Mossetunnelen) gir liten effekt for jernbanedriften i forhold til økt hastighet og muligheter for økt kapasitet. Prosjektet vil legge forholdene bedre til rette for byutvikling i Moss kommune og er arealmessig gunstig for to bedrifter som er etablert i området. En full utbygging av parsellen Sandbukta-Moss-Såstad kan også gi positive effekter for jernbanen, men effekten er vesentlig lavere enn for Haug-Onsøy som har en betydelig høyere nettonytte.

  • i) Det er ønskjeleg med ei oversikt over standard på opningstid og frekvens for ferjene i stamvegnettet og det øvrige riksvegnettet.

  • ii) Kor mange, og kva slags samband, er det som fråvik frå denne standarden?

Det vises til svar oversendt 28. mai 2004. Vedlagt følger oversikt over ferjesamband som ikke tilfredstiller ny standard til riksvegferjedriften.

Tallene er oppdaterte og avviker derfor noe fra tidligere oversendt svar på spørsmål 133. I følge Vegdirektoratet skyldes dette at sambandet Brimnes - Bruravik er omklassifisert til stamvegssamband. Dette medfører at ytterligere et stamvegsamband ikke tilfredstiller kravene mht. frekvens og åpningstid. Omklassifiseringen får ikke konsekvenser for måloppnåelsen på øvrige riksevegsamband, siden kravene til frekvens og åpningstid er lavere for disse sambandene.

Vegdirektoratet har opplyst at det vil være store kostnader forbundet med å tilfredstille denne langsiktige målsettingen. Bl. a. er utvidet åpningstid erfaringsmessig betinget av nye skift og dermed flere mannskaper. Videre er økt frekvens normalt avhengig av flere ferjer. Mao. kan det påregnes en sprangvis økning av kostnadene ved å bedre måloppnåelsen mht. frekvens og åpningstid.