Komiteen merkar seg at talet på drepne i trafikken er venta å gå ned med tiltaka i St.meld. nr. 24 (2003-2004). Komiteen vil vidare framheve at det er viktig å satse på tiltak for auka trafikktryggleik. Utbetring av trafikkfarlege vegar, bygging av midtdelarar, utbygging av fleire felt på hardt pressa sterkningar, samt regulering av fartsgrenser reduserer talet på trafikkskadde monaleg.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet viser til merknader under kapittel 2.3.2 og vil peike på at diskonteringsrenta brukt for nyttekostnadsberekning av planlagde prosjekt i Nasjonal transportplan er urimeleg høg. Desse medlemene vil vidare peike på at nivået på diskonteringsrenta har verknad både for mengda av lønsame offentlege prosjekt og for investeringsporteføljen sin samansetning. I St.meld. nr. 24 (2003-2004) peiker Regjeringa på at framlagde vegprosjekt i planen har ein samla nettonytte på -1,5 mrd. kroner. Utrekningar frå fagmiljøa viser at ein reduksjon i diskonteringsrenta til fem pst. kan snu dette til ein positiv nettonytte for samfunnet i storleiksorden 12 mrd. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på det er viktig og nødvendig å satse på trafikksikre transportalternativ. Jernbanen er eit trafikksikkert alternativ. Utrekningar viser at dersom vi klarer å få 30 pst. av vegtransporten over på jernbanen, reduserer vi talet på drepne i trafikken med 40 pr. år og trafikkskadde med 1 550.

Desse medlemene har merka seg at det i verknadskapitlet i St.meld. nr. 24 (2003-2004) ikkje er gjort greie for påverknaden av dei innlagte prosjekta på samferdselssektoren sine utslepp av klimagassar.

Desse medlemene har merka seg at departementet på svar på spørsmål frå komiteen viser til at verknadane frå tiltaka i meldinga er svært små, og departementet viser til St.meld. nr. 46 (1999-2000) der slike reknestykke er gjort.

Desse medlemene peiker på at samferdselssektoren står for 1/4 av Noregs samla utslepp av klimagassar. Desse medlemene vil vidare peike på at Regjeringa i St.meld. nr. 15 (2001-2002) slo fast at

"Regjeringen vil føre en samferdselspolitikk som effektivt bidrar til å redusere klimagassutslipp fra sektoren."

Desse medlemene meiner difor det er naturleg at det vert lagt fram slik oversikt over Nasjonal transportplans verknad på utsleppa frå samferdselssektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til merknader om kalkulasjonsrenten og nytte-kostnadsanalyse under kapittel 2.3.2.

Når det gjelder virkningene av investeringene i infrastruktur for transport, vil disse medlemmer vise til departementets svar på spørsmål 121 fra komiteen hvor det heter:

"Det vil i hovedsak være andre forhold enn de virkemidlene som inngår i Nasjonal transportplan som påvirker utslippene av klimagasser, og CO2-avgiften vil fortsatt være det viktigste virkemiddelet for å begrense klimagassutslippene fra transportsektoren.

Årsaken til at det ikke er vist virkninger av tiltakene i meldingen på utslipp av klimagasser er at disse virkningene er svært små, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 hvor slike beregninger er presentert. Der er det vist at anbefalt strategi fører til en reduksjon av klimagasser på 0,5 pst. i forhold til referansestrategien for 2012. I tillegg til små beregnete virkninger vil det også være stor usikkerhet om de faktiske realiserte verdiene. Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har vurdert det slik at det ikke er forsvarlig å presentere disse beregningene."

Disse medlemmer mener at mer gods over til sjø og bane ikke kan være hovedstrategien for å øke sikkerheten innen vegtransport. En vellykket strategi for økt sikkerhet innen vegtrafikk må fokusere på andre virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at måloppnåelsen på luftforurensning er svært lav. Det samme gjelder målet om overgang fra frakt av gods på vei til sjø og bane. I det siste tilfelle går utviklingen i feil retning. Disse medlemmer mener Regjeringen bør vurdere å rapportere om måloppnåelse i forbindelse med hvert statsbudsjett slik at nye virkemidler kan settes inn der prognosene viser at et mål ikke nås.