Generelt om verknadsberekningane

For å belyse virkningene av innsatsen i transportsektoren og dermed hvordan transportpolitikken bidrar til å oppfylle ulike politiske mål knyttet til effektivitet, framkommelighet, sikkerhet og miljø gjøres det virkningsberegninger. Virkningsberegninger kan også anvendes for å se effektene av å gjøre andre valg.

Samfunnsøkonomisk netto nytte av investeringer

Samfunnsøkonomisk netto nytte av investeringer er den samlede samfunnsnytten fratrukket kostnadene ved å gjennomføre tiltakene. Netto nytte består av summen av endringer i samfunnets transportkostnader, ulykkeskostnader og miljøkostnader fratrukket investeringskostnaden og kostnader til drift og vedlikehold. I samfunnets transportkostnader inngår både reisetid og kjørekostnader. Det er kun beregnet samfunnsøkonomisk nytte av investeringer. I beregningene av miljøkostnader inngår bare støy og luftforurensing. Øvrige miljøvirkninger omtales separat.

Beregningene av samfunnsøkonomisk netto nytte av investeringer er basert på 16,4 mrd. kroner til jernbaneformål og om lag 40 mrd. kroner til vegformål, inklusive bompenger.

Jernbaneinvesteringene i perioden 2006-2015 er beregnet å gi en positiv netto nytte på 4,6 mrd. kroner.

Veginvesteringene for perioden 2006-2015 anslås i sum å gi en netto nytte på -1,5 mrd. kroner. Netto nytte fordelt på bindinger, føringer og "frie midler" er vist i tabell 11.2 i meldingen. Tabellen viser at med denne tredelingen av investeringsmidler vil prosjekter knyttet til bindinger ha høy negativ netto nytte og prosjekter knyttet til frie midler tilsvarende høy positiv netto nytte. En finere inndeling vil vise at det innenfor alle gruppene vil være prosjekter med positiv og negativ netto nytte. Det er særlig noen store prosjekter som bidrar med stor negativ netto nytte.

Regjeringens prioriteringer medfører bedre resultater på lønnsomhet og sikkerhet enn det som lå i etatenes planforslag fra sommeren 2003.

Innenfor Statens vegvesens ramme foreslås det satt av midler til kollektivtiltak, rassikring, tunnelsikring, turistveger og planlegging. For disse tiltakene foreligger det ikke nytteberegninger.

Det er også beregnet virkninger av økt drift og vedlikeholdsstandard og økt innsats til trafikant- og kjøretøyrettede tiltak. Økningen er beregnet å gi en positiv samfunnsøkonomisk nytte, men inngår ikke i beregningen av "samfunnsøkonomisk netto nytte av investeringer".

Framkomst

Regjeringens prioriteringer reduserer samfunnets transportkostnader i perioden med drøye 50 mrd. kroner, hvorav tiltak på veg bidrar med vel 36,5 mrd. kroner og jernbanen med 15 mrd. kroner.

Tryggleik

Årlig blir om lag 1 500 mennesker drept eller hardt skadd i vegtrafikken. Med de tiltakene som inngår i handlingsprogrammet for planperioden 2002-2005 forventes det at antall drepte eller hardt skadde ved inngangen til planperioden 2006-2015 vil bli redusert til 1 350 pr. år.

Dersom det ikke iverksettes nye tiltak i planperioden 2006-2015 vil tallet stige til rundt 1 450 i 2016. Dersom trafikkveksten blir høyere enn forutsatt i prognosene, vil situasjonen forverres ytterligere. Tiltakene som er foreslått innenfor planrammen forventes å gi til sammen 330 færre drepte eller hardt skadde i 2016. Antall drepte eller hardt skadde vil være om lag 1 120 i 2016.

Miljø

Det benyttes to typer indikatorer for støy. Støyplageindeks (SPI) og antall personer utsatt for mer enn 35 dBA innendørs støy.

Det nasjonale målet for støy er 25 pst. reduksjon innen 2010. Dette vil ikke bli oppnådd i perioden. Støyplageindeksen for transport forventes redusert med om lag 4 pst. i 2010 og om lag 7 pst. i 2015.

Om lag 80 000 personer er bosatt langs riksveg får et støynivå på mer enn 35 dBA inne i boligen. Med de prio­riteringer som foreslås for perioden vil antallet reduseres med om lag 13 000 i perioden 2006-2015.

Det er først og fremst tiltak på boliger og støyskjerming som er effektive tiltak i forhold til innendørs støy. De foreslåtte støytiltakene på boliger langs riksveg og jernbane vil gjøre at svært få er utsatt for innendørs støynivåer over 40 dBA i 2016.

Om lag 15 000 personer vil i 2006 beregningsmessig være utsatt for NO2 over nivået i nasjonalt mål. De fleste er bosatt langs riksveger i de største byene. NO2- nivået ventes å reduseres vesentlig innen 2016, men trolig ikke tilstrekkelig til å innfri nasjonalt mål om lokal luftkvalitet.

Om lag 20 000 personer bosatt langs riksveg ventes i 2006 å være utsatt for svevestøv, PM10, over nivået i nasjonalt mål. Reduksjonen som forventes oppnådd i perioden er vesentlig lavere enn for NO2. Hvor stor reduksjonen vil bli, vil i hovedsak være avhengig av omfanget av bruk av piggdekk.