10.2.1 Oslo og Akershus

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike på at ein god transportinfrastruktur i og rundt dei store byane er avgjerande både for den enkelte region og landet som eit heile. Godstransport inn mot og gjennom desse områda representerer ein viktig kostnadsfaktor for dei ulike næringar og er dermed eit viktig kostnadselement for den konkurranseutsette næringa. Dette gjeld særleg Osloregionen.

Fleirtalet meiner at det vil vere umogleg å bygge seg ut av denne situasjonen berre ved vidare vegut­byging.

Fleirtalet viser til at det sentrale austlandsområdet er landets mest folkerike og tettast befolka område. Fram til 2015 vert det rekna med at folketalet vil auke med ca. 140 000. Det i seg sjølv fortel om dei enorme utfordringane ein står overfor i regionen samtidig som det med all tydeligheit viser at dei transportløysingar ein må finne ikkje berre kan vere veg. Aukande biltrafikk vil bidra til både bandlegging og forringing av natur- og jordbruksareal som elles kunne bli brukt til byutvikling eller friområde. Allereie i dag er 200 000 personar i Oslo ramma av helseskadeleg luftforureining.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ei meir bevisst satsing på å løyse næringstransportane sine framkomstproblem i Oslo-området er betinga av at det vert satsa både på vegløysingar og ei utbetring av kollektivtilbodet i området samtidig. Det må difor leggast til rette for at kollektivsystemet får ein langt meir sentral plass i avviklinga av persontransporten.

Fleirtalet vil vidare peike på at både næringslivet og befolkninga har behov for ein god og forutsigbar framkomst på vegnettet. I dag vert transportkostnadene for industrien i Noreg rekna til å utgjere ca. 8 pst. av omsettinga. Det er vesentleg høgre enn andre land vi konkurrerer med. Difor vil ei satsing på å fjerne flaskehalsar i transportnettet, både bane og veg, gi eit vesentleg bidrag til verdiskapinga i landet og dermed styrke økonomien vår. Dei viktigaste flaskehalsane ligg rundt dei store byane, og i særleg i Osloområdet.

Fleirtalet vil peike på at eit godt fungerande transportsystem er avgjerande for å sikre funksjonelle og miljøvenlege storbyar og storbyregionar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil be om at det i samband med arbeidet med den hovudstadsmeldinga Stortinget vedtok å be Regjeringa legge fram (jf. Innst. S. nr. 117 (2003-2004)) også legg inn eit eige program for å løyse dei transportproblem på veg og bane som er nødvendige i Osloområdet for å sikre ein god og effektiv framkomst for både befolkning og næringsliv.

Desse medlemene viser elles til merknadene knytt til dei ulike transportkorridorane der det vil gå fram kva prosjekt som vert prioritert i perioden.

Komiteen vil vise til at utbyggingen av E6 i Oslo sør vil generere ytterligere trafikk inn mot Ring 3. I dag er ÅDT i Ryen/Manglerudområdet rundt 64 000, og forventes økt de nærmeste årene. Det innebærer at boområdet er preget av betydelige både støy- og forurensingsplager. Komiteen ber derfor om at planleggingen av en framtidig Manglerud miljøtunnel kan igangsettes.

Oslopakke 1

Komiteen vil peike på at det framleist står att fleire prosjekt som var føresett løyst gjennom Oslopakke 1. Av desse vil komiteen peike på rv 4/Fossumdiagonalen. Ei ytterlegare utsetting av dette prosjektet vil gjere vanskeleg ei betring av trafikkavviklinga i nordaustkorridoren og dermed hindre dei miljøgevinstar ein kunne oppnå i denne delen av Groruddalen. Komiteen ber difor departementet å ta opp att samtalar med Oslo kommune med sikte på eit spleiselag som kan bidra til at prosjektet vert realisert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at kostnadsoverskridelser fører til at flere av prosjektene som opprinnelig lå inne i Oslopakke 1 ikke vil være realisert når Oslopakke 1 skal være avsluttet i 2007. Det vises til korridoromtalene for prioritering av enkeltprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at følgende prosjekter videreføres slik det fremgår av NTP:

• – Fossumdiagonalen

• – Sinsen - Bjørvika (tunnel)

• – Bjørvikatunnelen

• – Mosseveien miljøtunnel

• – Bredtvedtdiagonalen

• – Ullevålsletten med kryss

• – Modernisering av T-banenettet.

Disse medlemmer viser til merknader under korridor 6. E18 Oslo-Kristiansand, hvor rv 150 Ulven-Sinsen (Ulvensplitten) og understreker igjen viktigheten av dette prosjekt.

Disse medlemmermener at hovedinnfartsveiene i Oslo og Akershus må bli meget høyt prioritert slik at flaskehalser fjernes og fremkommeligheten bedres vesentlig.

Disse medlemmerunderstreker at hovedveinettet i Oslo og Akershus er blant det mest trafikkbelastede i Norge. Området har også den største befolkningstetthet og største antall skattebetalere og nærings­interesser.

Disse medlemmerviser til det store etterslep i realiseringen av nye veiprosjekter samt nødvendig vedlikehold.

Disse medlemmermener at situasjonen i Oslo-området er uakseptabelt og at staten må ta sitt ansvar for fullfinansiering av samferdselsprosjekter i stedet for å velte byrdene over på brukerne i form av brukerfinansiering.

Disse medlemmerunderstreker også viktigheten av rv 4 fra Hadeland til Kjul/rv 4 Trondheimsveien/Fossumdiagonal i Oslo blir lagt inn og gjennomført i planperioden. Referanser til merknader for dette prosjekt under korridor 6, rv 4 - Oslo - Mjøsbrua.

Disse medlemmer viser til at effekten av utbyggingen E6 Oslo Syd vil her føre til mer trafikk. Dette aktualiserer en Manglerudtunnel i planperioden.

Disse medlemmer minner om at den trafikkfarlige rv 152 i Follo må vurderes oppgradert og sikres.

Disse medlemmer ønsker at rv 120 Spydeberg/Enebakk - Lillestrøm blir bygget til minst motorvei klasse B.

Disse medlemmer viser også til at rv 22 utbygges fra Lillestrøm og videre til Fetsund til 4-felts mo­torvei.

Disse medlemmer viser også til at tilførselsveien rv 167 fra Asker til Bjørnstad (Røyken) ikke er nevnt i Nasjonal transportplan i perioden 2006-2015. Disse medlemmer vil vise til at denne vegen utgjør et viktig element for tilknytning til rv 23 og Drøbaktunnelen til og fra Asker og Bærum. Disse medlemmer påpeker den store avlastning dette vil bety for E18 og ikke minst for den sterkt trafikkbelastede rv 165 (Slemmestadveien).

Disse medlemmer mener at disse fire sist nevnte veistrekninger bør prioriteres med utgangspunkt i de foreslåtte fylkesfordelte rammer i løpet av planperioden.

Disse medlemmer registrerer at transportkapasiteten i kollektivfeltene på hovedinnfartsårene til Oslo og de større byer ikke er utnyttet optimalt.

Disse medlemmerforeslår at Regjeringen legger opp til en prøveperiode for en bestemt veistrekning i Oslo-området hvor alle biler med minst 3 personer (fører + 2 passasjerer) kan benytte kollektivfeltet på samme måte som kollektivtrafikken.

Jernbane

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at om lag 40 pst. av all driftsforstyrring og forseinking i togtrafikken skyldast infrastrukturen. Mangel på sporkapasitet i Osloområdet inneber ein alvorlig trussel mot jernbanens mogelegheit til å kunne gi eit godt kollektivtilbod til dei reisande. Difor ser desse medlemene det som avgjerande at bygging av nye dobbeltspor i det sentrale austlandsområdet blir gjennomført. Det vil innebere ein vesentleg større satsing på jernbane enn det som er lagt til grunn i NTP. I dag er trafikkavviklinga i Osloregionen ein flaskehals som fører med seg konsekvensar for hele landet. Det gjeld både gods- og persontransport.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i denne stortingsperioden har fått til kraftige økninger i bevilgningene til jernbane. En viktig del av denne satsingen er byggingen av nytt dobbeltspor på strekningen Asker-Sandvika. Dette er det største utbyggingsprosjektet i Fastlands-Norge og skal etter planen stå ferdig i 2005. Dette vil være et viktig bidrag for å løse jernbanens kapasitetsproblemer i Osloområdet. For å øke kapasiteten ytterligere i Osloområdet legger Regjeringen opp til bygging av nytt dobbeltspor fra Sandvika til Lysaker med ny Lysaker stasjon og nytt dobbeltspor fra Kolbotn til Ski med ny Ski stasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i Oslo. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune nettopp har behandlet en kollektivmelding med ambisiøse målsetninger for et miljøvennlig og moderne transportsystem i byen. Disse medlemmer har spesielt merket seg Oslos trikkevisjon om et "Rullende fortau", som innebærer effektive trikkeruter med meget hyppige avganger. Disse medlemmer mener kollektivmeldingen slik den ble vedtatt av Oslo kommune støtter opp under det nasjonale målet om en mer miljøvennlig transport. Disse medlemmer mener derfor at myndighetene aktivt må støtte opp under denne strategien.

Disse medlemmer viser til at det er tatt nødvendige strategiske grep for å skape en bedre samordning av kollektivtransporten mellom Oslo og Akershus. Disse medlemmer mener denne utviklingen er positiv, og har store forventninger til resultatet av dette arbeidet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil auke jernbaneinvesteringane med 10 mrd. kroner i perioden og føreset at dei ekstra investeringane skal skje i første del av perioden.

Groruddalen

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at behovet for tiltak som reduserer forurensningen fra veitrafikken i Groruddalen er stort. Groruddalen er i dag landets mest forurensede dalføre. Behovet for en miljøsatsing i Groruddalen er på størrelse med satsingen som fant sted i prosjektet "Miljøbyen Gamle Oslo".

Disse medlemmer har merket seg at det bor ca. 120 000 innbyggere i dalen, og hver dag reiser det 156 000 mennesker gjennom Groruddalen. Hver dag reiser det 575 000 mennesker gjennom, til, fra eller internt i dalen. Kollektivandelene i dalen varierer, og potensialet for å redusere biltrafikken i dalen er betydelig.

Disse medlemmer har merket seg at Oslo i sin kollektivmelding har vedtatt å utrede sammenbinding av T-banene i dalen, og forlengelse av T-banen til Lørenskog.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen har opprettet en miljøsone i Groruddalen. Miljøsoner er nærmere bestemte deler av en by som får tilgang på et bredt sett med virkemidler for å bedre luftkvalitet og dempe støybelastningen. Mellom veier og industritomter har engasjerte beboere skapt et levende nærmiljø det er godt å vokse opp i. Groruddalen sliter med store miljøproblemer. Boligområder forringes av helsefarlig luftforurensning og støy fra veitrafikken, trafikkbelastningen gjennom dalen er stor, og motorveiene skaper fysiske barrierer i dalen. De høyeste konsentrasjonene av luftforurensning i landet er målt i Groruddalen. Videre fortrenger næringsvirksomhet boligområder, noe som igjen skaper grunnlaget for trafikkøkninger. Disse medlemmer mener det er viktig å skjerme folk i dalen mot trafikkstøy og forurensning. Disse medlemmer vil derfor at alternative miljøkulverter og eventuelle lokk over E6 utredes, slik at bo- og leveområder skjermes for veitrafikken. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at miljøsonen følges opp med tunge virkemidler fra statens side.

Disse medlemmer vil peke på at årsakene til miljøproblemene i Groruddalen er sammensatte. Sentrale myndigheter har bidratt til at trafikkbelastningen er stor, og statsbedrifter som NSB og Posten disponerer store arealer i dalen. Disse medlemmer vil påpeke at det er et statlig ansvar til å delta i opprydningen etter forskjellige statlige engasjementer i dalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen legge fram en miljøpakke for Groruddalen, som klargjør statens bidrag til miljøsonearbeidet i Groruddalen.

• 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere å bygge miljøkulverter, eller lokk over E6 gjennom Groruddalen og vurdere teknologier for luftrensing i denne forbindelse."

10.2.2 Bergensområdet

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at Bergen har betydelige utfordringer på trafikksiden som må løses med både et bedre vegnett og bedre kollektivtransport. Bergensprogrammet er et viktig bidrag til å løse disse utfordringene som balanserer hensynet til veg og kollektivtransport på en god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til omtale i meldinga om vegtunnel gjennom Ulriken. Flertallet viser til utredningsarbeidet som er i gang, og ber Regjeringa komme tilbake til saken når dette arbeidet er fullført.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Bergensprogrammet er høgt prioritert av Bergen og Hordaland fylke. Bergensprogrammet vil, i tillegg til auka stamvegsmidlar, gi ei god løysing på mange av dei utfordringane Bergensområdet har.

Desse medlemene vil vise til at Bergen kommune også vil koma inn under ordninga om insentivmidlar i kollektivtrafikken.

Utbygging av kollektivfelt er med på å tilrettelegge for å få fleire reisande over på buss og bane. Desse medlemene er samd i dette, og vil tilkjennegi at ein i størst mogleg grad bør bygge ut kollektivtiltak parallelt med veg for å få full effekt av satsinga.

Desse medlemene viser til at Bergensprogrammet har mange element i seg. Bybane og omlegging av vegtrasear skal føre gjennomgangstrafikken utanom sentrum. Bergen er på Unesco si liste over byar av stor historisk betydning. Det forpliktar, men og i nasjonal samanheng er det ynskjeleg med tilrettelegging for kollektivløysingar, sykkel, gangvegar og miljøtiltak, som i sum gjer byen til ein enda trivelegare plass å vera.

Disse medlemmer registrerer også at veksten i biltrafikken har vært høyere i Bergen enn i resten av landet. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for at Bergensprogrammet innebærer et trendbrudd som vil føre til dempet trafikkvekst, reduserte miljøbelastninger og større kollektivandeler i framtiden.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en moderne, effektiv og skinnegående kollektivtransport i landet nest største by. Med flere byggetrinn vil bybanen sammen med jernbanen utgjøre ryggraden i transportsystemet i Bergen, slik T-banen og jernbanen gjør det i hovedstaden.

Disse medlemmer viser til at Bergensprogrammet inneholder forslag til finansiering av første byggetrinn på bybanen fra sentrum til Nesttun. Disse medlemmer vil understreke at en snarlig videreføring av bybanen til Flesland er ønskelig, og da uten opphold i anleggs- og prosjekteringsvirksomhet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet finn grunn til å merke seg at utfordringane i bykjerna, bruk av privatbil og mangel på kollektivtilbod er ei stor utfordring for byen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at staten opprettholder sine forpliktelser i forhold til realisering av Bergensprogrammet (2002-2011) og at en reduksjon på rundt 400 mill. kroner ikke er akseptabelt med de forutsetninger som ligger til grunn med lokalt bidrag.

Disse medlemmermener at et bussbasert kollektivsystem for hele Bergen by bør gjennomføres og erstattes til fordel for bybaneprosjektet for bydel Fana.

Disse medlemmervil også fokusere på at Eikåstunnel og Nordnestunnel tas inn i planen.

Disse medlemmerer av den oppfatning at en veitunnel gjennom Ulriken er særdeles viktig for byen og forutsettes å komme inn i planen - alternativt basert på en OPS-løsning.

Disse medlemmerviser til at E39 Os-Bergen fremstår i dag som en av de største flaskehalsene med liten trafikksikkerhet og dårlig fremkommelighet (se merknader under korridor 3-E39)

Disse medlemmerviser til parsellen E39 Moberg-Svegatjørn som er startet opp og står ferdig i 2005. Imidlertid er det særdeles viktig at anleggsarbeidet videreføres mot Rådal.

Disse medlemmerforutsetter at prosjektet fullfinansieres i NTP 2006-2015 og at oppstart av parsellen E39 Svegatjørn - Rådal finner sted i første delperiode 2006-2009.

Disse medlemmermener også at denne utbygging er egnet som OPS-prosjekt.

Disse medlemmerfokuserer også på behovet for en ny fastlandsforbindelse til Bergen fra Fjell kommune på Sotra (rv 555) som i utgangspunktet bør fullfinansieres.

Disse medlemmer viser til at forbindelsen Sotra-Bergen via Sotrabroen er sterkt overbelastet og ligger på hele 24 500 ÅDT. Eksisterende Sotrabro har 1 kjørefelt i hver retning og kun 0,5 m fortau på hver side.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at miljø- og transportutfordringene i Bergen er store. Ifølge Statens Forurensningstilsyn (SFT) er luftforurensningsproblemene i Bergen alvorlige. SFTs beregninger viser at hvert år dør 140 bergensere for tidlig som følge av luftforurensning (1718/2000), og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved luftforurensningen i Bergen beløper seg til inntil 1,8 mrd. kroner hvert år.

Disse medlemmer vil understreke behovet av å tenke langsiktig i arbeidet med bybanen. Etablering av bybaner og bybanesystemer er på lang vei bestemmende for bolig og arealutviklingen i store byer, og den store transportkapasiteten banebaserte systemer har muliggjør en fortetting langs linjen. Disse medlemmer vil derfor understreke det ansvar kommunen har for å en bolig- og arealplanlegging som knytter an til etablering av bybanen. En slik bo- og arealpolitikk vil styrke trafikkgrunnlaget til bybanen.

10.2.3 Trondheimsregionen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet,har merka seg at bomringen er planlagt nedlagt i 2005, men at det framleis er behov for investeringar på deler av stamvegnettet i byen for å avlasta sentrum og betra trafikktryggleik og framkomst. Fleirtalet ber om at dette vert vurdert ved neste rullering av NTP.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Fremskrittspartiet, vil peika på at bygging av Gevingåsen tunnel vil gje regionen eit betra transporttilbod på bane, og vil koma tilbake til spørsmål om eit eventuelt bytog når saka er utgreidd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at bompengeinnkrevingen skal avsluttes i 2005.

Disse medlemmer vil vise til St.prp. nr. 62 (2003-2004) hvor kvalitetssikringen av Nordre Avlastningsveg viser til kostnadsoverslaget for dette viktig vegprosjektet for Trondheim kan gjennomføres som forutsatt.

Disse medlemmer viser til korridoromtalene når det gjelder prioritering av øvrige prosjekt.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til forslaget om å auka rammene til vegføremål og har føresett at bygging av ny E6 mellom Nidelv bru og Grilstad skal forserast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de foreslåtte økninger i planrammen for stamveiene i korridor 6 med E6 Oslo-Trondheim med armer til Ålesund og Måløy og korridor 7 E6 Trondheim-Bodø med armer til svenskegrensen samt korridor 4 - E39 Ålesund-Trondheim.

Disse medlemmer viser også til forslaget om å øke de fylkesfordelte rammer i perioden 2006-2015 til Sør-Trøndelag med hele 500 mill. kroner utover Regjeringens forslag på 810 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på over 60 pst. i forhold til forslaget i Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer mener de foreslåtte vesentlige tilleggsbevilgninger utover Regjeringens forslag, vil medføre store ringvirkninger for Trondheimsregionen.

Disse medlemmer ser klart at denne nasjonale vitamininnsprøytning i veiinvesteringer vil få en vesentlig betydning, ikke bare for industriens konkurransesituasjon i hele regionen, men også for bosettingen med de mange familier og enkeltpersoner hvor bil og vei er en nødvendighet.

Disse medlemmer poengterer dette store løft over de neste 10 år med fullfinansiering og overhodet uten bruk av bompengefinansiering på stamveinettet i Trondheimsregionen.

Disse medlemmer minner om de betydelige resurser som herved kan frigjøres for næringslivet med ringvirkninger som vil komme vekst i næringsliv og sikring av arbeidsplasser til gode.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Trondheim har store utfordringer når det gjelder å lage et moderne og effektivt kollektivsystem. Disse medlemmer viser til at Trønderbanen effektivt kan ta en større del av innpendlingen til byen. Disse medlemmer mener at ferdigstillingen av bytogplanene i Trondheim må skje raskt. Skal bytoget bli en suksess krever det en aktiv transport- og arealplanlegging fra Trondheim og kommunene rundt.

Disse medlemmer vil understreke at luftforurensningssituasjonen i Trondheim er dårlig, spesielt er støvsituasjonen vanskelig i vinterhalvåret. Disse medlemmer mener det er viktig at bilbegrensende tiltak som veiprising og parkeringsrestriksjoner brukes aktivt i Trondheim.

Forvaltningsorganisering

Komiteen har merka seg at Trondheim frå 2004 har gjennomført forsøk med alternativ forvaltingsorganisering av transportsystemet med bykommunal modell. Dette medfører større fleksibilitet lokalt i prioriteringar til transportføremål, og vil gje både Trondheim og landet ei erfaring når vidare organisering skal vurderast.

Komiteenhar òg merka seg at det er etablert eit eige kollektivfond som vert forvalta som ein del av transportforsøket.

10.2.4 Stavangerregionen

Komiteen viser til at Nord-Jæren er eit sentralt knutepunkt for gods på Vestlandet og ein region med store utfordringar i høve til å vri meir transportarbeid over på gods og bane.

Komiteen har merka seg at Regjeringa peikar på at Risavika har eit stort potensial til sjøverts transport, og er samd i dette.

Komiteen ser at den langsiktige byutviklinga er forankra i ein felles regional arealstrategi i tråd med nasjonale målsettingar. Dette fører til auka behov for eit nytt, kapasitetssterkt kollektivtilbod, og komiteen er svært positiv til at det nå er funne rom for utbygging av dobbeltspor Stavanger-Sandnes for å imøtekoma dette behovet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet er kjent med at ei forlenging av bompengesystemet i Nord-Jærenpakken er under behandling lokalt, og vil avventa å ta stilling til dette til saka vert lagt fram for Stortinget. Desse medlemene har forventningar i denne samanheng og vurderer nærare tiltak som kan sikra drift av kollektivtransporten.

Desse medlemene er kjent med at Nord-Jærenpakken av ulike årsaker har svikt i inntektene, at kostnadsrammene for prosjekta har auka, og at det er lokale ynskje om å ta inn nye prosjekt i pakken.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har merka seg at det innafor stamvegramma vert lagt opp til å fullføra Eiganestunnelen i første del av perioden og at ein ser det som aktuelt å gjennomføra prosjektet E39 Smiene - Dusavik - Harestad i perioden.

Desse medlemene vil peika på at rammene for øvrige riksvegar for Rogaland er foreslått til 1 190 mill. kroner, og at desse medlemene har auka desse rammene med 890 mill. kroner som delvis kan nyttas til statleg medfinansiering i Nord-Jærenpakken dersom fylket prioriterer dette. Desse medlemene har merka seg at Rogaland fylkeskommune prioriterer E39 frå Stavanger og nordover ved auka rammer, og viser til omtale av dette under korridor 4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de foreslåtte økninger i planrammen for stamveiene i korridor 3 med blant annet E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen.

Disse medlemmer poengterer det store løft med fullfinansiering og uten brukerfinansiering som foreslås for E39 Kyststamveien helt fra Kristiansand til Trondheim.

Disse medlemmer understreker viktigheten av et slikt nasjonalt løft og de positive virkninger dette vil få for alle Vestlandsfylkene både for det regionale næringsliv og enkeltmennesket.

Disse medlemmer minner om de betydelige resurser som frigjøres for næringsliv, familier og enkeltmennesker ved nullstilling av brukerfinansiering og ikke for å glemme den store økningen som er foreslått i de fylkesfordelte rammer hvor Rogaland oppnår en tilleggsramme på hele 700 mill. kroner som tilsvarer en økning fra Regjeringens forslag på hele 63 pst.

10.2.5 Kristiansandregionen

Komiteen ser på Kristiansand hamn som eit sentralt knutepunkt i Nordic Link og ser på vidareutvikling av Euroterminalen som interessant. Etter komiteen si vurdering har Kristiansand hamn eit sers godt utgangspunkt for å utvikla intermodale løysingar. Komiteen er positiv til at Kristiansandregionen i sin arealstrategi legg vekt på å fortetta og konsentrera veksten i knutepunkta for kollektivtransporten og på at utviklinga av kollektivtransporten vert bygd på eit bussmetrokonsept.

Komiteen har merka seg at det vert arbeidd vidare lokalt med forslag til ny samferdselspakke innafor den ramma handsamlinga av NTP gir.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen når det gjelder ny samferdselspakke i Kristiansandsområdet.

Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til saken når nødvendige avklaringer foreligger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil for øvrig vise til korridoromtalene når det gjelder prioritering av konkrete prosjekt.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til forsering av E39 Vigeland - Osestad og auka ramme til strekninga Kristiansand-Grimstad, eventuelt til E39 vest for Kristiansand. Desse medlemene finn ikkje rom for ytterlegare auke av stamvegmidlar i regionen i NTP-perioden. Desse medlemene vil samstundes peika på at ramma for øvrige riksvegar på 580 mill. kroner er auka av Arbeidarpartiet til 780 mill. kroner. Desse medlemene vil peike på at det her kan finnast rom for statleg medfinansiering til Kristiansandspakken dersom fylket vil prioritera dette innafor sitt forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet.

10.2.6 Tromsø

Komiteen viser til dei respektive partia sine merknader ved behandlinga av St.prp. nr. 62 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 222 (2003-2004), om vidareføringa av ordninga med innkrevjing av lokalt finansieringsbidrag på omsetning av drivstoff i Tromsø (Tromsøpakke 2).

Medlemene komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peikar på at Tromsø oftast vert rekna som storby etter norske forhold, medan den i samferdselssamanheng berre tidvis vert behandla som det. Til dømes mottek ikkje Tromsø midlar øyremerka storbyane.

Desse medlemene peikar på at riksvegmidlar til finansiering av prosjekt i Tromsøpakke 2 går inn som ein del av løyvingane til riksvegsnettet i Troms fylke.

Desse medlemene legg vekt på at prosjektpakken Tromsøpakke 2 har som mål å sikre trafikktrygging og betre miljøet ved å legge til rette for miljøvenleg transport i Tromsø by, og at den omfattar satsingsområde for mjuke trafikantar, kollektivtransport, miljø og veginvesteringar.

Desse medlemene viser til følgjande merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 222 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 62 (2003-2004), ved­komande omtale av Tromsøpakke 2:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stiller seg positive til det lokale ønsket om videreføring i åtte nye år og mener at dette hadde vært en bedre løsning. Disse medlemmer stiller seg allikevel bak forslaget om videreføring i fire år for å unngå opphold i prosjektene.

Disse medlemmer mener finansieringsbidraget burde vært fritatt for merverdiavgift ut i fra at ordningen må behandles likt med bompengeordninger. Disse medlemmer aksepterer refusjonsforslaget, men peker på at dette er en ordning som skaper unødvendig mye byråkrati og at momsfritak hadde vært en bedre ordning."