6. Kvalitet - miljøvennlige og universelt utformede boliger
Regjeringen har som utgangspunkt at de økonomiske virkemidlene i boligpolitikken bør innrettes mot kvaliteter som det er ønskelig av samfunnsmessige grunner å støtte opp om og som ellers ikke blir realisert i boligmarkedet. Regjeringen vil derfor foreslå å rette en spesiell oppmerksomhet mot å øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Da utfordringene på disse områdene er størst i de store byene samtidig som det også er her det finnes flest vanskeligstilte på boligmarkedet, foreslår Regjeringen at tiltakene spesielt innrettes mot disse områdene.
Regjeringen legger ikke opp til å foreta en vesentlig omlegging av hovedtrekkene i det eksisterende kvalitetssystemet som sådan, men vil foreta noen justeringer for å nå målet om å effektivisere bruken av virkemidler.
De negative miljøvirkningene av boligsektoren må reduseres for å oppnå en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Kommunal- og regionaldepartementet vil i løpet av 2004 utarbeide sin andre miljøhandlingsplan, og satsningsområdene vil være:
– Økt arealeffektivitet og økt hensyn til biologisk mangfold.
– Reduksjon i energibruken i bolig- og bygningsmassen.
– Kartlegging og redusert bruk av helse- og miljøfarlige byggematerialer.
– Redusert mengde byggavfall og økt gjenbruk av byggematerialer.
– God kvalitet og byggeskikk.
– Miljøvennlig forvaltning, drift og vedlikehold.
Ett prioritert tiltak vil være å utvikle indikatorer for å kunne måle utviklingen i miljøbelastningene fra bolig- og byggsektoren. Å redusere usikkerheten i kostnads- og lønnsomhetskalkyler for miljøtiltak er viktig. Regjeringen vil derfor prioritere ordninger for risikoavlastning ved forsøksbygging og legge vekt på formidling av erfaringer og gode eksempler.
Regjeringen vil legge til rette for universelt utformede boliger og bomiljøer. Også andre funksjonsnedsettelser enn bevegelseshemning skal fokuseres.
Kostnadene ved universell utforming av boliger ligger hovedsakelig i installasjon av heis og tilrettelegging av inngangsforhold, men også større plassbehov kan fordyre prosjektet. Ved å synliggjøre fordeler ved økt tilgjengelighet vil flere etterspørre slike boliger. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at personer kan bo lenger i sine hjem framfor å måtte ta i bruk en institusjonsplass er betydelig.
Husbanken har de siste årene samarbeidet med flere sentrale aktører, bl.a. byggebransjen, for å stimulere til at det bygges flere tilgjengelige boliger. Universell utforming vil inngå som ett av kriteriene for tildeling av så vel det nye grunnlånet som tilskudd til tilgjengelighet fra Husbanken. Kommunikasjon og kunnskapsutvikling er sentrale virkemidler, herunder strategier for å sikre at universell utforming inngår i utdannelsen for sentrale faggrupper.
Bygningslovutvalget er bl.a. bedt om å vurdere om lovgivningen i tilstrekkelig grad ivaretar tilgjengelighet for funksjonshemmede. Plan- og bygningsloven og byggeforskriftene vil bli vurdert med utgangspunkt i utvalgets tilrådninger.
Byggeskikk er en viktig del av vår kultur og gir et direkte og umiddelbart uttrykk for verdier og prioriteringer både i samtid og fortid. Den preger våre daglige omgivelser og har en signaleffekt overfor andre. Kvaliteter i omgivelsene gir viktige premisser for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet.
God byggeskikk handler mer om bevissthet, god planlegging og kompetanse enn om kostnader. Kompetansen på dette området er varierende i kommunene og blant utbyggere. Fortsatt satsing på kompetansehevende tiltak er derfor viktig. Regjeringen vil at Husbanken også i framtiden skal ha en sentral rolle i arbeidet med å stimulere til god byggeskikk.
Det er i de store byene de boligpolitiske utfordringene er størst, både når det gjelder å få markedene til å fungere tilfredsstillende, når det gjelder vanskeligstilte på boligmarkedet og når det gjelder utfordringer knyttet til boligkvalitet.
Sammenlignet med noen tiår tilbake er det i dag få hele bydeler i storbyene der boligene er preget av manglende vedlikehold og bebos av personer med levekårsproblemer. Men fortsatt finnes det mindre områder med slike utfordringer. Enkelte drabantbyer har tiltakende problemer, og kommunene anbefales derfor å følge utviklingen i disse bydelene nøye.
Det er kommunene som har ansvaret for byutvikling innenfor sine grenser. Husbankens rolle er å bistå og legge til rette for kommunenes arbeid, bl.a. gjennom tiltak for å heve kompetansen. Tilskudd fra Husbanken skal kunne benyttes til slike tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det skal være et mål å øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og gode boområder med gode levekår.
Komiteen mener den beste måten å oppnå disse kvalitetene på er ved at kommunen spiller en aktiv rolle både i forhold til utvikling av nye boområder gjennom en aktiv tomtepolitikk, utbyggingsavtaler og gjennom helhetlig offentlig regulering. Tilsvarende må kommunene spille en aktiv rolle i forbindelse med opprusting av eksisterende boområder for å sikre miljøkvaliteter, universell utforming, bomiljø og gode levekår.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Husbankens tilskuddsordninger har vært viktige i denne sammenhengen, og flertallet mener at samtidig som Hus-bankens kompetanserolle styrkes, bør tilskuddsordningene utvides og utvikles.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen ønsker å styrke Husbankens rolle som kompetanseinstitusjon. Disse medlemmer viser også til den foreslåtte omleggingen til et nytt tilskudd for kunnskap og kommunikasjon som Husbanken nettopp kan bruke overfor kommunene for å bidra til en god boligpolitikk lokalt. Dette vil styrke Husbankens rolle overfor kommunene, men også overfor andre aktører i boligbransjen.
Komiteen støtter Regjeringens intensjon om at det skal stilles krav til å få grunnlån, at boligen inneholder kvaliteter samfunnet ønsker hva angår miljø og universell utforming. I tillegg mener komiteen at de krav som stilles gjennom byggeforskrifter også må bli sterkere på disse områdene, men avventer Byggelovutvalgets innstilling for videre drøfting av denne problemstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en kommune med en aktiv reguleringspolitikk har de beste forutsetninger for å sørge for at utbygging av nye boområder gjennom nybygging og transformasjon får de kvaliteter som samfunnet ønsker. Svært mange kommuner nedprioriterer imidlertid dette arbeidet fordi det er kostnadskrevende. Flertallet viser til Boligutvalgets innstilling om et tilskudd per nye bolig og er enig i intensjonen bak forslaget.
Flertallet mener imidlertid at det bør videreutvikles et tilskudd til områdeplanlegging som fordeles fra Husbankens regionkontorer, som både kan gis til kommunene i forkant av utviklingsprosesser for å sikre helhetlig planlegging og til utvikling av infrastruktur. Flertallet viser til at når Husbankens kompetanserolle overfor kommunene styrkes, bør dette følges av tilskuddsmidler som kan brukes av utbyggere, kommune og lokalmiljø i fellesskap for å oppnå slike overordnede kvaliteter inklusiv god byggeskikk og estetikk.
Flertallet viser for øvrig til merknader og forslag under kapittel 7.3.2.
Flertallet mener også at kommunal utvikling av tomter gir kommunene sterkere muligheter til å sikre kvaliteter ved videresalg for utbygging. Flertallet viser til forslag under kapittel 7 om å utvikle en låneordning rettet mot kommunene for å bedre kommunenes mulighet til å spille en aktiv tomtepolitisk rolle.
Flertallet mener at tilskuddsordningene som har vært knyttet opp mot områdeutvikling og byfornyelse har vist seg å fungere godt både for å motarbeide store levekårsforskjeller og for å utvikle gode bomiljøer. Erfaringer fra Oslo indre øst-prosjektet og fra flere av de andre storbyene viser hvordan Husbankens tilskuddsmidler har bidratt til en styrking, ikke bare av den enkeltes bolig, men av hele bomiljøer og bidratt til å unngå forslumming. Erfaringene viser at små tilskudd fra Husbankens side i en startfase har utløst større investeringer både fra kommune og private lokalt, noe som har gitt positiv områdeutvikling en rekke steder.
Flertallet er derfor uenig i at dette tilskuddet de siste årene har vært trappet ned hva angår byfornyelse, og uenig i at det nå foreslås omgjort til et tilskudd til kommunikasjon og kunnskapsutvikling. Flertallet mener vellykkede tilskudd i stedet bør videreutvikles og forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at gjeldende plan- og bygningslovverk snarere fører til flere feil og byggskader i bygge- og anleggsnæringen enn færre. Hovedintensjonen med PBL 97-reformen var å redusere omfanget av antall feil, mangler og skader på nye bygg som skyldes mangelfull prosjektering, slurvete håndverksmessig utførelse eller dårlig kontroll.
Disse medlemmer mener at alt tyder på at PBL 97-reformen på ingen måte har virket etter hensikten slik den var tiltenkt. Kvalitetssikringen er ikke blitt bedre, men snarere dårligere i bransjen. Byggenæringen selv anslår innsparingspotensialet til 13 mrd. kroner årlig dersom ting gjøres riktig første gangen og slik at man unngår feil og byggeskader som må rettes opp i ettertid. Byggefeil er fortsatt et problem på tross av at PBL-lovendringene ble implementert fra 1997 med det mål at feil, mangler og byggskader skulle reduseres i BAE-bransjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens kontrollsystem for kvalitetssikring i byggebransjen basert på dokumentert egenkontroll, skjemavelde og byråkrati synes totalt feilslått.
Disse medlemmer mener derfor at kontrollsystemet slik det var tidligere med systematisk ekstern kontroll ute på byggeplassene, må gjeninnføres for å styrke kvalitetskontrollen i BAE-næringen.
Disse medlemmer viser til at flere aktører i næringen selv etterlyser den direkte byggplasskontrollen slik den var tidligere, fremfor dagens skjemavelde og byråkrati.
Disse medlemmer mener manglende produktivitetsutvikling og kvalitetsutvikling i BAE-næringen skyldes mangel på effektivitetsfremmende konkurranse som en konsekvens av gjeldende Plan- og bygningslovgivning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at byggebransjen alltid har hatt et sterkt innslag av små og mellomstore foretak og av enkeltmannsforetak. Dette har ført til høy grad av konkurranse på pris og kvalitet. Bransjestrukturen er imidlertid blitt gradvis endret etter at plan- og bygningsloven ble endret i 1995 (PBL-97). De mellomstore og store aktørene har fått mer markedsmakt på bekostning av de mindre aktørene fordi de store har administrativ kapasitet og kompetanse til å forholde seg til det svært omfattende skjemaveldet og byråkratiet som PBL-97 medførte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har erfart at flere små selvstendige byggaktører har gitt opp på grunn av innføringen av et omfattende og kompliserende skjemavelde og et utall nye dokumentasjonskrav. PBL-97 medførte også et betydelig økt byråkrati for kommunene med treg saksbehandling som resultat. Dette har medført at flere små aktører enten har sluttet i bransjen eller skaffet seg arbeid hos større byggefirma. Mangfoldet av aktører er blitt mindre.
Disse medlemmer mener frafall av mindre byggforetak og mindre rekruttering av små foretak har svekket konkurransen i byggebransjen merkbart med den følge at prisene stiger og produktiviteten avtar. På samme tid er byggkvaliteten ikke blitt bedret, men snarere blitt dårligere. De store aktørene så seg tjent med PBL-97, mens flere små byggeforetak fikk betydelige problemer, og enkelte av dem gav opp med den følge at boligbyggerne står igjen som taperne i form av mindre konkurranse, høyere priser og dårligere kvalitet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre systemet med ekstern kontroll på byggeplassene og samtidig fjerne systemet med dokumentert egenkontroll i bygge- og anleggsnæringen."
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge det offentlige registeret for sentral godkjenning for bygge- og anleggsnæringen, og i stedet endre den sentrale godkjenningsordningen til å bli en frivillig bransjeordning i bygge- og anleggsnæringens egen regi."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig med Regjeringen i at feil og byggeskader er en vesentlig kostnadsdrivende faktor i BAE-næringen og mener det må vurderes gjeninnført en kontroll av byggeutførelse. En slik byggekontroll kan utføres av uavhengig tredje part i offentlig eller privat regi, rettet mot de punkter hvor flest feil og skader skjer. En slik byggekontroll kan gi utstedelse av et byggesertifikat som kan ligge som grunnlag for utsteding av ferdigattest.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en vurdering av om uavhengig tredjeparts byggekontroll på byggeplassen bør gjeninnføres."
Komiteen vil vise til at dette temaet blir behandlet av Bygningslovutvalget. Komiteen mener at en slik vurdering må foretas som del av et helhetlig opplegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener derfor at det er uhensiktsmessig å gjøre slike endringer nå.
Komiteen er enig i Regjeringens målsetninger som er inkludert i miljøhandlingsplan for boligsektoren.
Komiteen støtter også Regjeringens forslag om å gjøre miljøkvaliteter til ett av kriteriene som utløser grunnlån i Husbanken.
Komiteen vil understreke behovet for å styrke kravene til energieffektivitet i nybygde boliger og til alternative oppvarmingskilder enn elektrisitet. Dette må ikke bare komme til uttrykk gjennom kriterier fra Husbanken, men også gjenspeiles i byggeforskriftene i større grad enn i dag.
Komiteen mener det er viktig å utvikle mer miljøvennlige standarder i byggebransjen og er enig med Regjeringen i at virkemidler må rettes inn mot forsøks- og nyvinningsprosjekter for på den måten å utvikle nye standarder. Komiteen vil i den anledning peke på byggenæringens (e-bygg)-prosjekt som har som sentral målsetning å gjøre nye standarder tilgjengelig for alle aktører i bransjen gjennom å øke og standardisere tilgjengelig dokumentasjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at det, for å få til slike prosjekter, må finnes tilstrekkelige tilskuddmidler til utviklingsarbeid.
Komiteen vil peke på at nedgangen de senere år i Innovasjon Norges prosjektmidler til slike formål, senest det foreslåtte kuttet i revidert nasjonalbudsjett, utgjør et problem for utvikling av nye standarder, økt produktivitet og oppfølging av Produktivitetsutvalgets arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener på bakgrunn av dette at det er grunn til å være mer ambisiøs enn Regjeringen legger opp til i meldingen.
Disse medlemmer mener dagens avfallshåndteringssystem i bygg- og anleggsvirksomheten ikke er godt. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig med SFTs veiledende ordning som kommunene kan ta i bruk for å sikre håndtering av til dels svært giftig spesialavfall som PCB. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune har et effektivt, kontrollbasert avfallhåndteringssystem som effektivt både har redusert avfallet, økt gjenvinningsgraden og sørget for god kontroll med spesialavfall.
Disse medlemmer mener det bør innføres tilsvarende avfallshåndteringskrav overfor alle landets kommuner.
Komiteen vil påpeke at vi i årene som kommer vil få stadig flere eldre som vil ha behov for boliger tilpasset alderdommen med stor grad av universell utforming.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om å gjøre universell utforming til et av kriteriene som utløser grunnlån i Husbanken.
Komiteen vil vise til partienes respektive merknader og forslag i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det store flertall av boliger som vil finnes om 30 år allerede er bygget. For å skaffe et tilstrekkelig antall boliger med universell utforming er det ikke tilstrekkelig å kun satse på individuelle tilskudd til de som trenger det og bygging av nye boliger med universell utforming.
Flertallet mener derfor det bør gjeninnføres et tilskudd til bygging av heis som også utløser private investeringer til å gi universell utforming til den eksisterende boligmassen, og viser til forslag under 7.2.3.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at heis kan være med å øke tilgjengeligheten til boliger. Disse medlemmer vil også vise til Regjeringens forslag til omlegging av låneordninger i Husbanken som vil bidra til at flere boliger vil bli bygget med universell utforming.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at spørsmålet om å innføre en obligatorisk byggefeilforsikring tidligere har blitt vurdert, men flertallet kan ikke se at dette har vært et tema.
Flertallet viser til at en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunaldepartementet i mai 1990 vurderte spørsmålet og avga sin innstilling i mai 1995. Innstillingen inneholder en bred drøftelse av temaet. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) ble temaet behandlet, men det ble ikke flertall for å gå videre med dette. Flertallet er kjent med at Sverige har innført en slik lov, Lag (1993:320) om byggfelsförsäkring, og andre land har innført tilsvarende lover. Sist gang spørsmålet ble vurdert, ble konklusjonen at en slik forsikring måtte baseres på frivillighet og at initiativ fra og konkurranse mellom forsikringsselskapene sammen med etterspørselen i markedet ville ivareta dette.
Flertallet er ikke kjent med at det er blitt introdusert slike forsikringsprodukter av norske selskaper. Frivillighet medfører også at volumet i en startfase kan bli så lite og usikkert at lønnsomheten i et slikt produkt på kort sikt ikke står i forhold til initialkostnadene ved å utvikle ordningen, og at man ikke får et tilstrekkelig stort antall forsikringstakere å utligne kostnadene på.
Flertallet mener at bruk av svart arbeid er et betydelig problem i byggebransjen. Myndighetene gjør sammen med bransjen mange anstrengelser for å redusere omfanget av dette. Et krav om obligatorisk byggefeilforsikring knyttet til innrapportering med angivelse av foretaksnummer og entreprise-sum til et sentralt register, kan gi skattemyndighetene et viktig redskap i dette arbeidet. Obligatorisk byggefeilforsikring kan bidra til høyere kvalitet på bygg, kan skape mer rettferdig konkurranse mellom aktørene i markedet og større trygghet for byggherrer/forbrukere.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør innføres en ordning med obligatorisk byggefeilforsikring i Norge."